Hvordan kan jeg snakke med mannen min om valgene han har tstt?

[AnonymBruker]

Hei. Mannen min og jeg sliter litt. Eller jeg sliter med å takle valgene han gjør fordi det påvirker kjernefamilien negativt. Synes jeg. Han mener det er ingen fare. 

Jeg takler ikke det. 

Hvordan kan jeg få ham til å forstå alvoret på en ikke klandrende måte? Hvordan kan jeg få ham til å forstå at det må han gjøre noe med? 

Det handler om at han har sesongarbeid. Hele sommeren har gått på at han har jobbet naturligvis, men nå når han har fri, velger han å sende eldste i bhg, ligge og sove helt frem til 1430. Bruke 40 min i dusjen før han henter henne.. Så velger han å være ute og jobbe på bilene til familiemedlemmer eller andre egne hobbyer. 

Jeg har sagt at jeg ikke liker det, at vi kan heller bruke tid sammen som familie, og han kan bruke tiden på hobbyene sine mens eldste er i barnehagen. 

Han bryr seg ikke. 

Det er slik dagene går. Når vi alle er hjemme sitter han på mobilen hele tiden. 

Det er dessverre mange ting som jeg sliter med ham på, så kanskje dette ikke er big deal for mange, men for meg et det skikkelig kjipt fordi jeg føler ikke vi har en vanlig hverdag. 

Kunne i prinsippet driti i ham og gjort dagene slik jeg vil, og det gjør jeg jo og, men jeg er inni en skikkelig deppa periode pga ham og blir derfor veldig sliten.. Jeg må jo kunne regne med mannen min når vi først er gift? Og hvis ikke, ser jeg ikke poenget. 

Han er ekstremt vanskelig å snakke med, og begynner å krangle hver gang henger seg opp i hvordan jeg sier ting, vrir gjerne om slik at jeg ender med å si unnskyld og snur samtalen over på noe helt annet. 

Hva kan jeg gjøre? 😕

Anonymkode: 5dc7b...cb1

[AnonymBruker]

Opp

Anonymkode: 5dc7b...cb1

[AnonymBruker]

Hadde vært takk og farvel for min del. 

Anonymkode: f6a01...ab2

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en mann som jobbet hele tiden. Han måtte ditt og datt, mens jeg tok av meg alt med barna og heimen! Jeg fikk nok til slutt. Alt skulle skje på hans premisser, endte opp utslitt og deppa til slutt!

Anonymkode: 8112a...db4

[AnonymBruker]

Terapi. 

Du har forsøkt å snakke med han og han er ikke mottakelig. Da trenger dere en tredjeperson til å hjelpe dere å snakke sammen.

Og hvis det funker og mannen er interessert i Familien A/S så er jo det kjempefint, eller så finner dere ut av at dere ønsker forskjellige ting og går hver til deres. Men dette finner dere sannsynligvis best ut av ved å snakke med en tredjepart. 

Kanskje han ikke er så interessert i familien og helst vil bare dyrke seg selv, men så er han ikke tøff nok til å ta praten om det.

Anonymkode: 97c46...53a

[AnonymBruker]

Han vil ikke ha ansvaret et forhold krever, bare godene fra det når det passer han. Hadde blitt kroken på døra her og

Anonymkode: 301f6...ac2

[AnonymBruker]

Han høres deprimert ut.

Anonymkode: 02532...5cd

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å snakke med han. Han sier han vil det samme som meg, men han "må få lov til" å gjøre greine sine. Samtidig sier han at jeg må bare planlegge og han blir med.. Dvs jeg planlegger tur, pakker, gjør klar og hvis han er ferdig uthvilt blir han med.. Hvis han kan. 

Han mener jeg er vanskelig fordi jeg nekter ham og han aldri får lov. Men han planlegger ekstremt dårlig. Sånn to minutter før han skal ut sier han at han skal ut og blir borte i flere timer. 

For familien stiller han opp på sekundet. Han har vært taxi for dem i to uker fordi de er tafatt... 

Terapi vil han ihvertfall ikke.. Så ja. Idk. Er kanskje enden på visa.. 😢

Anonymkode: 5dc7b...cb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han høres deprimert ut.

Anonymkode: 02532...5cd

Ja stakkar. Hva mener du jeg bør gjøre for ham

Anonymkode: 5dc7b...cb1

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei. Mannen min og jeg sliter litt. Eller jeg sliter med å takle valgene han gjør fordi det påvirker kjernefamilien negativt. Synes jeg. Han mener det er ingen fare. 

Jeg takler ikke det. 

Hvordan kan jeg få ham til å forstå alvoret på en ikke klandrende måte? Hvordan kan jeg få ham til å forstå at det må han gjøre noe med? 

Det handler om at han har sesongarbeid. Hele sommeren har gått på at han har jobbet naturligvis, men nå når han har fri, velger han å sende eldste i bhg, ligge og sove helt frem til 1430. Bruke 40 min i dusjen før han henter henne.. Så velger han å være ute og jobbe på bilene til familiemedlemmer eller andre egne hobbyer. 

Jeg har sagt at jeg ikke liker det, at vi kan heller bruke tid sammen som familie, og han kan bruke tiden på hobbyene sine mens eldste er i barnehagen. 

Han bryr seg ikke. 

Det er slik dagene går. Når vi alle er hjemme sitter han på mobilen hele tiden. 

Det er dessverre mange ting som jeg sliter med ham på, så kanskje dette ikke er big deal for mange, men for meg et det skikkelig kjipt fordi jeg føler ikke vi har en vanlig hverdag. 

Kunne i prinsippet driti i ham og gjort dagene slik jeg vil, og det gjør jeg jo og, men jeg er inni en skikkelig deppa periode pga ham og blir derfor veldig sliten.. Jeg må jo kunne regne med mannen min når vi først er gift? Og hvis ikke, ser jeg ikke poenget. 

Han er ekstremt vanskelig å snakke med, og begynner å krangle hver gang henger seg opp i hvordan jeg sier ting, vrir gjerne om slik at jeg ender med å si unnskyld og snur samtalen over på noe helt annet. 

Hva kan jeg gjøre? 😕

Anonymkode: 5dc7b...cb1

Han tenker jeg vel som så at du fikser alt helt flott når han er på sesongarbeid. Du er jo så innarbeidet at det burde gå helt fint. Mannen min er litt det samme. Han synes det er mer meningsfullt å hjelpe andre enn å investere krefter på vårt eget hjem. Jeg er ikke den som har som vane å anbefale parterapi. Men kan kanskje være på sin plass for dere. Men da må han selvfølgelig ville være med på det han også.

Anonymkode: 4de29...d48

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Han tenker vel som så at du fikser alt helt flott når han er på sesongarbeid. Du er jo så innarbeidet at det burde gå helt fint. Mannen min er litt det samme. Han synes det er mer meningsfullt å hjelpe andre enn å investere krefter på vårt eget hjem. Jeg er ikke den som har som vane å anbefale parterapi. Men kan kanskje være på sin plass for dere. Men da må han selvfølgelig ville være med på det han også.

Anonymkode: 4de29...d48

 

Anonymkode: 4de29...d48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har prøvd å snakke med han. Han sier han vil det samme som meg, men han "må få lov til" å gjøre greine sine. Samtidig sier han at jeg må bare planlegge og han blir med.. Dvs jeg planlegger tur, pakker, gjør klar og hvis han er ferdig uthvilt blir han med.. Hvis han kan. 

Han mener jeg er vanskelig fordi jeg nekter ham og han aldri får lov. Men han planlegger ekstremt dårlig. Sånn to minutter før han skal ut sier han at han skal ut og blir borte i flere timer. 

For familien stiller han opp på sekundet. Han har vært taxi for dem i to uker fordi de er tafatt... 

Terapi vil han ihvertfall ikke.. Så ja. Idk. Er kanskje enden på visa.. 😢

Anonymkode: 5dc7b...cb1

Som en annen sa; han vil bare ha godene (sex og hushjelp, varm mat på bordet osv) og ikke pliktene det medfører.

Han er ikke interessert uansett om han sier det. Det spiller ingen rolle hva han sier, når handlingene hans sier noe heltannet. Han stiller opp på to minutter om det er ut av huset, men han kan ikek ta seg av datteren sin og dere som han faktisk bor sammen med. 

Det er en "nei" fra meg. 

Anonymkode: 97c46...53a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja stakkar. Hva mener du jeg bør gjøre for ham

Anonymkode: 5dc7b...cb1

Han bør gjøre noe for seg selv.

Anonymkode: 308e5...41e

[AnonymBruker]

Høres ut som at han ikke er så interessert i å være sammen med dere. 

Anonymkode: 2292e...899

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. Mannen min og jeg sliter litt. Eller jeg sliter med å takle valgene han gjør fordi det påvirker kjernefamilien negativt. Synes jeg. Han mener det er ingen fare. 

Jeg takler ikke det. 

Hvordan kan jeg få ham til å forstå alvoret på en ikke klandrende måte? Hvordan kan jeg få ham til å forstå at det må han gjøre noe med? 

Det handler om at han har sesongarbeid. Hele sommeren har gått på at han har jobbet naturligvis, men nå når han har fri, velger han å sende eldste i bhg, ligge og sove helt frem til 1430. Bruke 40 min i dusjen før han henter henne.. Så velger han å være ute og jobbe på bilene til familiemedlemmer eller andre egne hobbyer. 

Jeg har sagt at jeg ikke liker det, at vi kan heller bruke tid sammen som familie, og han kan bruke tiden på hobbyene sine mens eldste er i barnehagen. 

Han bryr seg ikke. 

Det er slik dagene går. Når vi alle er hjemme sitter han på mobilen hele tiden. 

Det er dessverre mange ting som jeg sliter med ham på, så kanskje dette ikke er big deal for mange, men for meg et det skikkelig kjipt fordi jeg føler ikke vi har en vanlig hverdag. 

Kunne i prinsippet driti i ham og gjort dagene slik jeg vil, og det gjør jeg jo og, men jeg er inni en skikkelig deppa periode pga ham og blir derfor veldig sliten.. Jeg må jo kunne regne med mannen min når vi først er gift? Og hvis ikke, ser jeg ikke poenget. 

Han er ekstremt vanskelig å snakke med, og begynner å krangle hver gang henger seg opp i hvordan jeg sier ting, vrir gjerne om slik at jeg ender med å si unnskyld og snur samtalen over på noe helt annet. 

Hva kan jeg gjøre? 😕

Anonymkode: 5dc7b...cb1

Jeg ser det sånn at det er lov en måneds tid. Han har nok jobbet lenge nok i sommer til å få lov til å ha litt fri. I hvert fall mens barnehagen er åpen. 

Anonymkode: 0036e...83f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg ser det sånn at det er lov en måneds tid. Han har nok jobbet lenge nok i sommer til å få lov til å ha litt fri. I hvert fall mens barnehagen er åpen. 

Anonymkode: 0036e...83f

Fri fra oss mener du? I sommer dro han hjemmefra kl 13 og kom hjem rundt 2230. Lenge etter barnas leggetid. Før han dro på jobb sov han lenge og slappet av fordi han skulle jo jobbe. Han var meldt seg helt ut. 

Helt innafor at han skal få slappe av. Selvfølgelig, det fortjener han siden han forsørger oss. Men er det slit å være med familien lkksom... 😒

Anonymkode: 5dc7b...cb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg ser det sånn at det er lov en måneds tid. Han har nok jobbet lenge nok i sommer til å få lov til å ha litt fri. I hvert fall mens barnehagen er åpen. 

Anonymkode: 0036e...83f

En hel måned? Han kunne fått to dager her og så måtte han også tilbake til virkeligheten og familielivet. Han er en voksen mann og har bare med å ta ansvar. Hva med TS som må gå hele sommeren alene? 

Anonymkode: 7e938...ac7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei. Mannen min og jeg sliter litt. Eller jeg sliter med å takle valgene han gjør fordi det påvirker kjernefamilien negativt. Synes jeg. Han mener det er ingen fare. 

Jeg takler ikke det. 

Hvordan kan jeg få ham til å forstå alvoret på en ikke klandrende måte? Hvordan kan jeg få ham til å forstå at det må han gjøre noe med? 

Det handler om at han har sesongarbeid. Hele sommeren har gått på at han har jobbet naturligvis, men nå når han har fri, velger han å sende eldste i bhg, ligge og sove helt frem til 1430. Bruke 40 min i dusjen før han henter henne.. Så velger han å være ute og jobbe på bilene til familiemedlemmer eller andre egne hobbyer. 

Jeg har sagt at jeg ikke liker det, at vi kan heller bruke tid sammen som familie, og han kan bruke tiden på hobbyene sine mens eldste er i barnehagen. 

Han bryr seg ikke. 

Det er slik dagene går. Når vi alle er hjemme sitter han på mobilen hele tiden. 

Det er dessverre mange ting som jeg sliter med ham på, så kanskje dette ikke er big deal for mange, men for meg et det skikkelig kjipt fordi jeg føler ikke vi har en vanlig hverdag. 

Kunne i prinsippet driti i ham og gjort dagene slik jeg vil, og det gjør jeg jo og, men jeg er inni en skikkelig deppa periode pga ham og blir derfor veldig sliten.. Jeg må jo kunne regne med mannen min når vi først er gift? Og hvis ikke, ser jeg ikke poenget. 

Han er ekstremt vanskelig å snakke med, og begynner å krangle hver gang henger seg opp i hvordan jeg sier ting, vrir gjerne om slik at jeg ender med å si unnskyld og snur samtalen over på noe helt annet. 

Hva kan jeg gjøre? 😕

Anonymkode: 5dc7b...cb1

Du er nødt til å sette grenser. Det er ikke din oppgave å oppdra mannen. Du må slutte å pakke inn hva du ønsker. Menn trenger tydelige, klare beskjeder. Det er mange samlivsbrudd som skjer pga det du beskriver. Konen prøver å kommunisere hva hun trenger og mannen ignorerer hennes behov. Etter bruddet forstår ikke mannen noe og så ikke bruddet komme selv om konen har prøvd å kommunisere i åresvis.

 

Anonymkode: 7e938...ac7

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

En hel måned? Han kunne fått to dager her og så måtte han også tilbake til virkeligheten og familielivet. Han er en voksen mann og har bare med å ta ansvar. Hva med TS som må gå hele sommeren alene? 

Anonymkode: 7e938...ac7

Du har en tøff lederstil. 

Anonymkode: 4de29...d48

[AnonymBruker]

Han er så lite grei. I dag stod han ikke opp før kl 14. Jeg hadde vært i åpen bhg med yngste, kommet hjem, lagt ham og begynte å rydde. Han stod opp etterhvert og tok det han skulle av rydding. Så dro han for å hente eldste. 

Plutselig skulle han ut på bilen og jeg stod igjen med alt. Jeg hadde vondt i magen pga eggløsning. Jeg hadde middagsplaner, men da hadde han kjøpt kebab til eldste. Jeg droppet derfor å lage ny middag, men tok opp frossen Grønnsakssuppe jeg lagde for en stund siden akkurst nok til meg og yngste. Så ble han sur for at jeg ikke hadde laget middag til ham.. Selvom han var opptatt. 

Han kom hjem rett før barnas leggetid. Gikk midt i leggingen og står nå og lager middag til hans familie (svigerbror etc)... 

 

Anonymkode: 5dc7b...cb1