Pessimistisk og negativ kjæreste

[AnonymBruker]

Hvordan kan jeg takle det? 

Han er som et utgangspunkt negativ til alt. Så kan ting snu og han kan bli positiv, men hans utgangspunkt er alltid å se alle problemer. 

Jeg kan ikke forandre han. Så hvordan kan jeg takle det bedre? For akkurat nå tenker jeg at jeg orker ikke å forholde meg mer til et menneske som jeg alltid må overbevise.

Misforstå rett, han kan ha tanker og ønsker som han er positiv og entusiastisk til. Hvis han får tenke og gruble kan det bli bra og han er en fryd. Men, det er så tungt og slitsomt at alt som jeg kommer med får en negativ reaksjon. 

Eksempelet nå er at han nylig foreslo en sykkeltur vi kunne ta. Forslaget kom for 2 uker siden. 

Jeg har nå forslått å ta denne sykkelturen denne uken eller neste uke. Før det blir veldig kaldt. Det er ikke voldsomt langt, i nærområdet, men det kan jo kanskje ta 2 timer. Kanskje.. 

Men nei det passer ikke. For på på en arbeidsdag så kommer man hjem etter jobb, man må spise også er det sikkert blitt  mørkt når det skjer (hjemme mellom 15-16). Så da er det ikke kos. Nei vi kan ikke spise middag på kvelden. Det går visst ikke. Må ha middag etter jobb. Og han bare antar da at det er mørkt når vi er ferdig med middag. Vi bor i sør. Dessuten er det ikke sol og fint vær nå, og det kommer sikkert til å regne hver dag, både denne og neste uke. Dessuten må det bli en lørdag eller søndag. Og det går ikke denne helgen, fordi vi har en avtale som gjør at vi er opptatt mellom lørdag i 13 tiden til søndag i 15 tiden. 

Så noe sykkeltur det gidder vi ikke. Det må bli til våren igjen. Da går det an. 

Spurt om han kunne passe hunden min noen dager. Nja tja, mye om og men. Han var jo på jobb på dagtid så det var jo litt vanskelig. Også regner det jo sikkert da, så det blir ikke tur på hunden uansett. Og da må han være hjemme hele tiden så da var han veldig bundet.  Altså jeg ble så matt og lei meg. Hunden er jo hjemme alene 2-3 dager i uken uansett når jeg ikke har hjemmekontor. Etter jeg pushe litt så sa han ja altså. Men ble fryktelig lei meg.

Vi skal reise til mine foreldre. Jeg har hjemmekontor og ønsker å reise litt i forveien. Han kommer etter. Han vil ikke at vi skal ta to biler, det er dyrt og dumt. Han vil ikke kjøre sammen, fordi han synes jeg må dra noen dager før og få alenetid med familien. Han vil ikke ta kollektiv fordi det er stress.  Han må komme seg til stasjonen eller bussplass osv. Han vil ikke kjøre meg til nærmeste by hvor jeg kan ta kollektivt med hund uten å måtte gjøre flere bytter. Når jeg spør hva han foreslår så mener han at jeg kan ta kollektiv herfra, og dermed bytte transportmiddel 3 ganger, med hund.... jobbpc og noe lite jobb ting og hundeting.. og egen bag. Det er en fin løsning. At han kan ta kollektivt med maks ett bytte, alene, er stress......... 

Hvis jeg forslår ut å spise, så har vi ikke rå, akkurat vært ute å spist osv.  Han spøker om jeg skal spandere så blir han med. Men han har ikke penger nå.Men han kan komme ganske kort tid etterpå å forslå ut å spise. Eller noe annet som koster penger. Hvis jeg drar opp at vi har ikke penger til det, såå er det ikke så dyrt å ut å spise likevel. 

Jeg blir klin kokos. Jeg er veldig motsatt, og er ganske optimistisk av meg. Prøver å være positiv og se mulighetene, mens han bare ser utfordringene. Hvis vi skal gå en tur eller gjøre noe, så skal han inn på Google mars for å se i detalj Hvor vi skal og ha kontroll på alt på forhånd. Aldri noe spontant. Hvis jeg prøver å tøyse, tulle eller spøke så blir han bare sur. 

Hvis jeg forslår noe så er det alltid så komplisert. Hvem kommer, hva koster det, hvordan er været meldt. Det kan bli avlyst, prisene blir sikkert dyrere, og vi skal tenke gjennom alt det verste som kan skje......... hele familien hans er sånn faktisk. 

Ellers er han veldig positiv og fin. Utrolig mange gode egenskaper og jeg trives så godt med han. Men han har en negativ del av personligheten som jeg sliter med. Jeg føler det tråkker meg ned. F.eks er han veldig kjapp til å se alt som kan forbedres, og blant annet ting jeg gjør. Han kritiserer ikke meg som person men ting jeg gjør altså. Ber meg slenge klærne hans i tørketrommelen, også fikk jeg i går kritikk for at jeg slang alt i trommelen. Skjorter, gensere og skjorter pleide han jo selvsagt å henge opp etter å hatt de en kort runde i trommelen.......

Han synes magen jeg spiser for usunt, mener jeg har godt av ditten og datten, jeg lader mobilen min feil, lager eggerøre for tørr, pannekaker for tykke og har rar smak i tv serier. Forteller meg alt jeg gjør feil og ikke hva han setter pris på med meg. Kun alt som kan forbedres.

Jeg blir så klin kokos av denne negative, pessimistiske og dømmende menneske at jeg føler jeg klikker og blir ei sur kjerring fordi jeg blir kritisert hele tiden og er omgitt av såååå mye negativitet.

Noen tips?

Må bare si, at dette til side er han verdens skjønneste menneske. Han er kjempe god med hunden min, positiv og inkluderende i familien sin og min, han finner en kaffekopp til meg hver morgen, tar sin del av husarbeid, han kjøper slå overraskelser til meg innimellom, kysser meg god natt, klemmer og koser og stryker på meg hele tiden. Ukentlig massasje. Han lager deilig middag til meg, med lys og vin. Han er positiv til at jeg skal være med venner. Han er et generøst menneske som kan til tider og i visse situasjoner være det mest positive menneske jeg kjenner. Familiekjær, glad i kvelder hjemme alene, sosiale hytteturer, ut å spise ellerreise. Han har økonomi på plass, tenker på meg, er ryddig og renslig.

Altså, brikkene faller på plass. Men så forbaska negativ altså!? 

 

Anonymkode: 731b3...f85

[AnonymBruker]

Ta bilen opp til foreldre dine. Hvis han ikke vil ta buss eller en ekstra bil, så får han og negativiteten hans kose seg sammen hjemme. Poenget mitt er at du ikke må la det begrense DEG! Dra på sykkeltur, dropp middag og hiv niste i tursekken! Kanskje han henger seg på etterhvert?

Anonymkode: 8942b...edf

[AnonymBruker]

Han høres ut som mr. Puddleglum i Chronicles of Narnia. 😆

 

Jeg regner med du har prøvd å snakke med ham om det? Hva sier han evt til det?

Anonymkode: 8f229...ec5

[AnonymBruker]

Du må si fra til ham på hvilken måte det går utover deg. Begynn med det som er bra først.

Anonymkode: ab04d...6a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Ta bilen opp til foreldre dine. Hvis han ikke vil ta buss eller en ekstra bil, så får han og negativiteten hans kose seg sammen hjemme. Poenget mitt er at du ikke må la det begrense DEG! Dra på sykkeltur, dropp middag og hiv niste i tursekken! Kanskje han henger seg på etterhvert?

Anonymkode: 8942b...edf

Ja, det er sant. Jeg burde kanskje jobbe litt med å gi f.....i hans reaksjon i gjøre som jeg vil. 

For faktum er at han egentlig synes jeg er helt topp og alt er bra med meg selv om han pirker på områder han mener jeg gjør feil, eller områder han mener ting virde gjort bedre eller annerledes. 

Og når han jeg blir irritert eller sur fordi han er negativ og pessimistisk til alt, så etter litt tid så blir han ofte positivt og grei. Men det et bare å alltid gå inn i enhver situasjon og kun skulle se utfordringer og problemer.

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han høres ut som mr. Puddleglum i Chronicles of Narnia. 😆

 

Jeg regner med du har prøvd å snakke med ham om det? Hva sier han evt til det?

Anonymkode: 8f229...ec5

Ja, absolutt. Vi prater en del om det. Han er klar over utfordringen og hele familien hans er også slik. Han sier det er sånn han er, og det må jeg akseptere. Han vil nok ikke forandre seg. 

Han går inn i enhver situasjon med å identifisere utfordringer og problemer. Alt det negative og alle mulige vanskeligheter får full fokus. Og kun når det er tenkt gjennom og funnet en løsning på så kan han fokusere på å kanskje kunne glede seg eller tenke at det er greit. Hans egne ord.

Anonymkode: 731b3...f85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det er sant. Jeg burde kanskje jobbe litt med å gi f.....i hans reaksjon i gjøre som jeg vil. 

For faktum er at han egentlig synes jeg er helt topp og alt er bra med meg selv om han pirker på områder han mener jeg gjør feil, eller områder han mener ting virde gjort bedre eller annerledes. 

Og når han jeg blir irritert eller sur fordi han er negativ og pessimistisk til alt, så etter litt tid så blir han ofte positivt og grei. Men det et bare å alltid gå inn i enhver situasjon og kun skulle se utfordringer og problemer.

Ja, absolutt. Vi prater en del om det. Han er klar over utfordringen og hele familien hans er også slik. Han sier det er sånn han er, og det må jeg akseptere. Han vil nok ikke forandre seg. 

Han går inn i enhver situasjon med å identifisere utfordringer og problemer. Alt det negative og alle mulige vanskeligheter får full fokus. Og kun når det er tenkt gjennom og funnet en løsning på så kan han fokusere på å kanskje kunne glede seg eller tenke at det er greit. Hans egne ord.

Anonymkode: 731b3...f85

Høres ut som min kjære. Han er bare sånn. Det fine er at han ikke gjør så mye dumme ting. Og han kan identifisere problemer for meg også. 

Anonymkode: 3b452...fba

[BobbySocks]

"Ok, du er nå i gang med en negativ sirkel igjen. La oss heller snakke om det når du er ferdig med den og klarer dra hodet opp av navlen. Gi meg et tegn når du er mer positivt innstilt." Og så diskuterer du ikke en dritt før han klarer å være nøytral i det minste. 

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (2 minutter siden):

"Ok, du er nå i gang med en negativ sirkel igjen. La oss heller snakke om det når du er ferdig med den og klarer dra hodet opp av navlen. Gi meg et tegn når du er mer positivt innstilt." Og så diskuterer du ikke en dritt før han klarer å være nøytral i det minste. 

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Høres ut som min kjære. Han er bare sånn. Det fine er at han ikke gjør så mye dumme ting. Og han kan identifisere problemer for meg også. 

Anonymkode: 3b452...fba

Takk for innspill.

Ja jeg må prøve å ikke la det ødelegge for mim egen del. 

Det er bare utrolig vanskelig. For det smitter voldsomt. Negativitet og pessimisme er høyst smittsomt og jeg hater når det ødelegger mitt humør.

Skulle ønske han kunne være positiv og se muligheter og bli glad når jeg forslår ting. Det er vanskelig å foreslå eller ha tanker når man bare møter motstand først, da blir det til at man gir opp og ikke gidder ofte. 

Mens jeg er helt motsatt. Han synes det er så gøy at jeg blir såååå glad for at han f.eks laget eggerøre til frokost. Det gleder meg stort. Jeg blir så glad.

Mens han er lunken og negativ, så det kræsjer 😅 

Ikke så gøy å forslå noe kjekt til noen, eller gi en gave til noen, eller skulle gjøre noe sammen med noen som ikke kan være glad eller positivt før alt det som kan være et problem må tenkes ut.

F.eks når vi skulle reise med colorline kl 08 en dag, og hadde 1t til båten, så tok vi inn på hotell kvelden før i tilfelle det var trøbbel langs veien, snø storm eller lignende, sånn at vi helt sikkert skulle rekke ferja. Vi reiste ikke hjemmefra sånn i 06 tiden sånn som vi gjør på sommeren f.eks. for på vinteren kan det skje så mye galt og uforutsett.....

Anonymkode: 731b3...f85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

F.eks når vi skulle reise med colorline kl 08 en dag, og hadde 1t til båten, så tok vi inn på hotell kvelden før i tilfelle det var trøbbel langs veien, snø storm eller lignende, sånn at vi helt sikkert skulle rekke ferja. Vi reiste ikke hjemmefra sånn i 06 tiden sånn som vi gjør på sommeren f.eks. for på vinteren kan det skje så mye galt og uforutsett.....

Anonymkode: 731b3...f85

Det høres jo bare lurt ut.

Anonymkode: 3b452...fba

[AnonymBruker]

Jeg har vært gift med en som ligner i tjue år. Vi kan begge sjekke værvarslet på yr og for meg ser det helt greit ut og for ham skal det være et jævla drittvær HELE dagen. Jeg kan foreslå en aktivitet han sier straks nei og når det går en halvtime ja, så kan vi gjøre det likevel. Da har jeg allerede blitt dratt ned og mistet lysten på hele greia. Jeg sier bare: Tenk deg om, vil du ha det slik? Det er veldig tungt å være sammen med noen som plages av dårlig humør og negativitet. 

Anonymkode: b7552...831