Er det normalt å sammenligne egne barn/halvsøsken? Er frustrert på eksen..

[AnonymBruker]

Vi har et barn sammen på 16 år, og far har fått to nye barn med ny kone. De barna er 11 og 8 år. 

Saken er at datter sliter, hun har gjort det i endel år. Det har vært endel konflikter mellom far og meg fordi han mener jeg skjemmer henne bort, og jeg syns han er altfor streng og har for mye forventninger til henne. Vi har tidligere hatt 50/50, deretter gått til 70/30, og nå er hun kun her, hun  nekter å dra til far. Hun vil ikke en gang snakke med han. Vi har vært på fvk flere ganger oppigjennom årene, og hver gang er konklusjonen at stemor må trekke seg litt unna og la mor og far bestemme, men som vanlig er det nytteløst.

Hun har aldri følt seg hjemme hos far, hun blir forvist til rommet store deler av tiden, hun må hoppe med en gang småsøsken ønsker at hun skal leke med dem. Stemor kjefter mye på henne, og prøver hun å snakke med far får hun beskjed om å ta det med stemor. Når de var yngre kom hun hjem med blåmerker over hele kroppen fordi søsken kastet ting på henne og slo henne med ting. De andre får "alt de peker på", mens datter ikke får noe mer enn høyst nødvendig. Skal hun til far, så må hun pakke med seg alt av klær og utstyr, feks skulle de på ferie i sommer og de hadde ikke kjøpt en shorts en gang, ikke badetøy og ikke noe annet. Men, har hun med seg noe derfra hit, så blir de sint, hun hadde bla fått gjennomgå fordi hun hadde tatt med en tights derfra en gang. Hun får ikke sitte med telefon eller ipad i stuen (med ørepropper), men det får de andre. Hun må slukke lyset kl 21.30 for ellers blir det urettferdig for de yngre søskene. Jeg kan skrive masse..

Her har hun oppgaver, hun må delta i familien, hun får være med å bestemme div og hun er helt inkludert i familien. Far mener derimot at jeg er for ettergivende og at hun bare manipulerer meg. 

Hun er nå på bup og skal utredes for bla adhd og angst. Hun har fått diagnosen sosial angst. Og iflg bup kommer mange av problemene hennes av hvordan hun har det hos far, men far nekter å innse det. Han nekter å lytte til hva både jeg forteller, og hva datter prøver å formidle. Han mener han har rett, og at hennes følelser er feil. 

Han syns det er utrolig rart at hun er som hun er, siden de andre barna hans ikke er slik. Han skjønner ikke at hun sliter siden de andre ikke gjør det, og mener at enten er hun slik pga meg, eller at hun manipulerer både meg og bup.

Dette er rotete og kort fortalt, men jeg blir så fortvilet over at han er så uimotakelig for alt som blir sagt til han og han skjønner ikke at han bare dytter datter enda lengre bort. Hvordan skal jeg nå inn til han?

Anonymkode: 4d69b...724

[AnonymBruker]

Tror det er dødfødt å prøve å nå inn til ham. La barnet få være hos deg og la far seile sin egen sjø

Anonymkode: 9a238...821

[AnonymBruker]

Enig med brukeren over. La henne bo hos deg, det er to år til hun er myndig. Hvis han ikke har innsett dette etter 16 år så vil han aldri innse det. La henne selv bestemme om hun vil ha kontakt med far, det er hun gammel nok til.

Anonymkode: 27070...469

[Endorfin]

Hjerteskjærende og lese om en far som forskjellsbehandler ett barn på den måten, er ikke noe bra for din datter og være hos han, har opplevd lignende selv og det er sårende..

Enig med de andre, ha henne hos deg og drit i faren

[AnonymBruker]

La jenta være hos deg og ignorer far mest mulig. Det viktigste nå er at du validerer hennes følelser som sinne og sorg og utenforskap osv, og hjelper henne å bearbeide dette. Kan være lurt med terapi, både for diagnosene og for situasjonen. Men la henne slippe å forholde seg til faren og gjør det krystallklart for henne at det kun er han som er problemet, ikke hun!

Anonymkode: db17f...ba8

[AnonymBruker]

Takker for svar!

Hun er her, og kommer til å bli her. Nå når vi/hun har falt på denne beslutningen så virker hun så mye lettere og bedre på mange måter, det er fint å se henne slik. Nå er det ca 1,5mnd siden hun så faren sist, og dessverre ser det ut til at det gjør henne godt..

Jeg støtter henne på alle måter, vi prater om ting og hun har begynt å åpne opp og forteller mer om hvordan det var hos far. Og hjertet mitt blør for henne. Hun har vært veldig lukket, fordi hun har fått grei beskjed om at jeg/stefar ikke har noe med hvordan det er hos far/stemor, så det er så innebygget i henne at hun ikke skal snakke om ting.

Jeg har tidligere ikke fortalt så mye om hva far, og stemor, har sagt og gjort, men nå tenker jeg hun er stor nok til å få vite mer. Og jeg ser at det gjør inntrykk på henne. Jeg forteller ikke alt, og jeg forteller ikke alle detaljer, men nok til at hun skal få et bilde av hele greien.

Hun er som sagt under utredning, og har foreløpig fått angstdiagnosen, så nå er det adhd-utredningen som holder på. Hun skal fortsette der med behandling, men først må evt diagnoser på plass. De har også begynt å tenke på et opplegg/behandling/samtale mtp far og den saken, og jeg er takknemlig for at det er på gang. 

Anonymkode: 4d69b...724

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Takker for svar!

Hun er her, og kommer til å bli her. Nå når vi/hun har falt på denne beslutningen så virker hun så mye lettere og bedre på mange måter, det er fint å se henne slik. Nå er det ca 1,5mnd siden hun så faren sist, og dessverre ser det ut til at det gjør henne godt..

Jeg støtter henne på alle måter, vi prater om ting og hun har begynt å åpne opp og forteller mer om hvordan det var hos far. Og hjertet mitt blør for henne. Hun har vært veldig lukket, fordi hun har fått grei beskjed om at jeg/stefar ikke har noe med hvordan det er hos far/stemor, så det er så innebygget i henne at hun ikke skal snakke om ting.

Jeg har tidligere ikke fortalt så mye om hva far, og stemor, har sagt og gjort, men nå tenker jeg hun er stor nok til å få vite mer. Og jeg ser at det gjør inntrykk på henne. Jeg forteller ikke alt, og jeg forteller ikke alle detaljer, men nok til at hun skal få et bilde av hele greien.

Hun er som sagt under utredning, og har foreløpig fått angstdiagnosen, så nå er det adhd-utredningen som holder på. Hun skal fortsette der med behandling, men først må evt diagnoser på plass. De har også begynt å tenke på et opplegg/behandling/samtale mtp far og den saken, og jeg er takknemlig for at det er på gang. 

Anonymkode: 4d69b...724

Veldig bra at ting er blitt bedre nå som hun får litt mer ro rundt seg.

Men du bør IKKE nevne hva far/stemor har sagt - gjort, som hun ikke vet. 

Anonymkode: d60c3...43d

[AnonymBruker]

Vil bare si at man skal være forsiktige med å gi barn som har blitt utsatt for omsorgssvikt diagnoser for det kan slå feil ut. Ha det litt i bakhodet for din datter er faktisk blitt utsatt for dette hos sin far. Regner dog med at helsepersonell er informert over hvordan ting er blitt gjort hos far.

Anonymkode: fc58d...597

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Veldig bra at ting er blitt bedre nå som hun får litt mer ro rundt seg.

Men du bør IKKE nevne hva far/stemor har sagt - gjort, som hun ikke vet. 

Anonymkode: d60c3...43d

Jeg har hele tiden valgt å ikke fortelle henne ting, jeg har ville skåne henne mot disse tingene for jeg har tenkt at det er ikke alt hun trenger å vite og at dette er oss voksne som skal ordne opp. Samt at jeg vil at hun skal ha et så godt forhold som mulig med faren sin, og jeg vil jo ikke at hun skal tenke dårlig om faren sin. Men det er dem på bup, og helsesøster, som har sagt at det kan være lurt, og på tide, å fortelle litt om hvordan det er. Og når de forklarte det, så så jeg logikken i det. Hun vet jo at det er og har vært konflikter, og når hun vet mer, så har hun mindre å fundere på. Det er også for at hun skal vite hvor mye jeg har jobbet og "kjempet" for henne, hun skal vite at hun alltid har meg på sin side og at jeg gjør det jeg må for at hun skal ha det best mulig. Jeg har spurt henne om hun vil vite og om jeg skal fortelle, så hun har fått velge selv, også har jeg tilpasset det jeg forteller utifra hva jeg tenker er hensiktsmessig, hva hun har nytte av å vite og hva hun "tåler" å høre.

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vil bare si at man skal være forsiktige med å gi barn som har blitt utsatt for omsorgssvikt diagnoser for det kan slå feil ut. Ha det litt i bakhodet for din datter er faktisk blitt utsatt for dette hos sin far. Regner dog med at helsepersonell er informert over hvordan ting er blitt gjort hos far.

Anonymkode: fc58d...597

Jeg skjønner litt hva du mener, men angstdiagnosen er jeg helt enig i. Adhd'en er det jeg som har mistanke om, fordi jeg har den selv og jeg kjenner meg godt igjen i henne. Jeg har tenkt siden hun var liten at hun kan ha det. Allerede i bhg var det tegn, det så også dem som jobbet der og satte inn tiltak. Det har fortsatt på barne- og ungdomsskolen, der lærerne mistenkte det og også der hadde de tiltak. Og bup er enig med meg etter hva de har hørt fra meg, og utifra dokumentasjon fra skolene. 

Anonymkode: 4d69b...724

[AnonymBruker]

Så godt at hun har deg. Og om hun skulle ha ADHD så har jo hun en mor som er ekspert på området og som lettere kan relatere til hvordan hun har det ❤️ Bra hun ikke presses til å dra til far. Med den behandlingen hun har fått hos far, så er det gjerne grunnen til angsten?

Anonymkode: 2dcc6...d42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så godt at hun har deg. Og om hun skulle ha ADHD så har jo hun en mor som er ekspert på området og som lettere kan relatere til hvordan hun har det ❤️ Bra hun ikke presses til å dra til far. Med den behandlingen hun har fått hos far, så er det gjerne grunnen til angsten?

Anonymkode: 2dcc6...d42

Ja, hun er nok preget av far og fars hjem, og jeg har prøvd alt jeg kan for at han skal forstå, men det har vært helt umulig. Jeg fatter ikke at det går an å være så blind.. Men han er utrolig sta, og konen er noe for seg selv, og status og sånt er veldig viktig for dem. Hun har alltid hatt noe i mot meg, men jeg vet ikke hva, kanskje hun  kjenner på vi var gift når de traff hverandre?🤷‍♀️ Hun har et stort behov for å markere seg, og far er blitt verdens største tøffel.. Hun har også ment at datter skal bo fast hos dem, dette var når datter var 2 år, fordi jeg ikke var en god nok mor. Det verste er at hun er pedagog og jobber med barn. Dette ble litt på siden, men jeg har endel tanker for tiden. 

Ang adhd'en, så har jeg alltid tenkt det, og har hatt forståelse for at hun feks vimser, glemmer, bruker mye tid på ting osv, også ang angsten har jeg hatt i bakhodet og "tilrettelegger" for at hun skal fungere best mulig. Det jeg er redd for er at de ikke skal ta hensyn til det, men fortsette å presse henne og ha for høye forventninger og krav til henne. Jeg håper at han tar til seg noe av det som blir sagt på bup.

Anonymkode: 4d69b...724

[AnonymBruker]

Får lyst til å gråte når jeg leste dette. 

Du er en super mamma og er så glad for at datteren din har noen som deg i livet sitt. 

Anonymkode: 81292...06f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Takker for svar!

Hun er her, og kommer til å bli her. Nå når vi/hun har falt på denne beslutningen så virker hun så mye lettere og bedre på mange måter, det er fint å se henne slik. Nå er det ca 1,5mnd siden hun så faren sist, og dessverre ser det ut til at det gjør henne godt..

Jeg støtter henne på alle måter, vi prater om ting og hun har begynt å åpne opp og forteller mer om hvordan det var hos far. Og hjertet mitt blør for henne. Hun har vært veldig lukket, fordi hun har fått grei beskjed om at jeg/stefar ikke har noe med hvordan det er hos far/stemor, så det er så innebygget i henne at hun ikke skal snakke om ting.

Jeg har tidligere ikke fortalt så mye om hva far, og stemor, har sagt og gjort, men nå tenker jeg hun er stor nok til å få vite mer. Og jeg ser at det gjør inntrykk på henne. Jeg forteller ikke alt, og jeg forteller ikke alle detaljer, men nok til at hun skal få et bilde av hele greien.

Hun er som sagt under utredning, og har foreløpig fått angstdiagnosen, så nå er det adhd-utredningen som holder på. Hun skal fortsette der med behandling, men først må evt diagnoser på plass. De har også begynt å tenke på et opplegg/behandling/samtale mtp far og den saken, og jeg er takknemlig for at det er på gang. 

Anonymkode: 4d69b...724

Håper de ikke mener med far? For far her er jo idiot og kommer aldri til å innse noenting. Best dere bare forsøker å fortrenge at han finnes når han er sånn. 

Anonymkode: e404c...167

[AnonymBruker]

Folk som kommenterer her tenker lite fra den andre partens sunspunkt. Datteren er 16 år og nesten voksen. Hadde en venninne som flyttet hjemmefra som 16 åring og klarte seg selv. Datter virker litt bortskjemt og overbeskyttet fra mor. Datter er så voksen at hun må lære seg å ta ansvar og å vise hensyn til yngre søsken og andre ikke bare forvente å få alt på sølvfat hele livet. Mor virker bitter og overfører sin bitterhet og misnøye over på datter slik at forholdet mellom mellom far og datter brytes.  Istedet for å se situasjonen fra flere sider. Dette kan også være sannheten.

Anonymkode: 693af...c80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Folk som kommenterer her tenker lite fra den andre partens sunspunkt. Datteren er 16 år og nesten voksen. Hadde en venninne som flyttet hjemmefra som 16 åring og klarte seg selv. Datter virker litt bortskjemt og overbeskyttet fra mor. Datter er så voksen at hun må lære seg å ta ansvar og å vise hensyn til yngre søsken og andre ikke bare forvente å få alt på sølvfat hele livet. Mor virker bitter og overfører sin bitterhet og misnøye over på datter slik at forholdet mellom mellom far og datter brytes.  Istedet for å se situasjonen fra flere sider. Dette kan også være sannheten.

Anonymkode: 693af...c80

Du svarer jo helt borti natta her. Bitter far som har opplevd det samme og nekter å se på seg selv som ansvarlig voksen? Lettere å skylde på mor? Gå tilbake til steinen du kom fra. 

Anonymkode: e404c...167

[AnonymBruker]

Adhd kan  gi angst og depresjon  symptomer  viss ikke adhd er oppdaget.  Gikk i mange år hos psykolog  pga dette . Men fikk tilslutt adhd diagnosen.   Har jo forsatt adhd men siden jeg vet hvorfor jeg  gjør  litt rare ting og ikke føler meg som man lissom skal.  Er depresjon  omtrent borte . Angst er der men den  har jeg lært å jobbe med. 

La datter beste . Men vær ærlig med henne viss hun spørr om far.  Du trenger ikke være kronisk positiv  om han heller.  

Anonymkode: 86275...3c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Håper de ikke mener med far? For far her er jo idiot og kommer aldri til å innse noenting. Best dere bare forsøker å fortrenge at han finnes når han er sånn. 

Anonymkode: e404c...167

Nei, ikke med far. Men at hun skal få snakke og bearbeide alt som har vært. Jeg vil jo at de skal ha et slags forhold etterhvert, men det blir på hennes premisser og når hun er klar for det.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Folk som kommenterer her tenker lite fra den andre partens sunspunkt. Datteren er 16 år og nesten voksen. Hadde en venninne som flyttet hjemmefra som 16 åring og klarte seg selv. Datter virker litt bortskjemt og overbeskyttet fra mor. Datter er så voksen at hun må lære seg å ta ansvar og å vise hensyn til yngre søsken og andre ikke bare forvente å få alt på sølvfat hele livet. Mor virker bitter og overfører sin bitterhet og misnøye over på datter slik at forholdet mellom mellom far og datter brytes.  Istedet for å se situasjonen fra flere sider. Dette kan også være sannheten.

Anonymkode: 693af...c80

Trist at du leser det på den måten, men det er helt feil alt du skriver.

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Adhd kan  gi angst og depresjon  symptomer  viss ikke adhd er oppdaget.  Gikk i mange år hos psykolog  pga dette . Men fikk tilslutt adhd diagnosen.   Har jo forsatt adhd men siden jeg vet hvorfor jeg  gjør  litt rare ting og ikke føler meg som man lissom skal.  Er depresjon  omtrent borte . Angst er der men den  har jeg lært å jobbe med. 

La datter beste . Men vær ærlig med henne viss hun spørr om far.  Du trenger ikke være kronisk positiv  om han heller.  

Anonymkode: 86275...3c7

Ja, jeg vet det, jeg har som sagt adhd selv, fikk diagnosen i voksen alder. Jeg hadde tidligere slitt med angst og en følelse av å ikke være som alle andre, men når jeg fikk diagnosen falt mye på plass. Jeg har feks ikke hatt angstanfall siden. Og dette snakket behandler og jeg om sist når angstdiagnosen ble satt, at ting kan endre seg når en evt adhd-diagnose er på plass. Så hun skal ikke i behandling for noe før etter at hun er ferdig med all utredning. 

Jeg har sluttet å være rent positiv om han, jeg er kun realistisk og forteller henne som det er. Tilpasset henne. Jeg føler jeg har gjort noe galt ved å være positiv om far, som at jeg ikke virkelig har sett og lyttet til henne, og jeg har så dårlig samvittighet for det. Jeg har gjort alt for å glatte over, prøvd å være positiv og har samtidig overkompensert for far. Alt det er det slutt på. 

Anonymkode: 4d69b...724

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Folk som kommenterer her tenker lite fra den andre partens sunspunkt. Datteren er 16 år og nesten voksen. Hadde en venninne som flyttet hjemmefra som 16 åring og klarte seg selv. Datter virker litt bortskjemt og overbeskyttet fra mor. Datter er så voksen at hun må lære seg å ta ansvar og å vise hensyn til yngre søsken og andre ikke bare forvente å få alt på sølvfat hele livet. Mor virker bitter og overfører sin bitterhet og misnøye over på datter slik at forholdet mellom mellom far og datter brytes.  Istedet for å se situasjonen fra flere sider. Dette kan også være sannheten.

Anonymkode: 693af...c80

Oj snakk om å dikte opp ting da

Anonymkode: 9a238...821

[AnonymBruker]

Her er det en veldig lik situasjon bare at datteren vår nå er blitt 19 år og har ikke hatt kontakt med far på over ett år.

Hun valgte å kutte kontakten med han.

Det er ikke så mye man får gjort dessverre når den andre foreldren nekter å forholde seg til barnet sine følelser.

Anonymkode: 8256a...b61

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Folk som kommenterer her tenker lite fra den andre partens sunspunkt. Datteren er 16 år og nesten voksen. Hadde en venninne som flyttet hjemmefra som 16 åring og klarte seg selv. Datter virker litt bortskjemt og overbeskyttet fra mor. Datter er så voksen at hun må lære seg å ta ansvar og å vise hensyn til yngre søsken og andre ikke bare forvente å få alt på sølvfat hele livet. Mor virker bitter og overfører sin bitterhet og misnøye over på datter slik at forholdet mellom mellom far og datter brytes.  Istedet for å se situasjonen fra flere sider. Dette kan også være sannheten.

Anonymkode: 693af...c80

Barn som flytter når de er 16 må enten pga. skole, og/eller de trives ikke hjemme (jeg var den tenåringen, hatet mammas samboer, flyttet så raskt jeg kunne), de aller færreste gjør det bare fordi de har lyst. Jeg har selv en 16 åring, og hun er fortsatt litt barn, litt voksen. Hun fikser det meste, men på kvelden kommer hun likevel opp i sofaen og trenger kos og nærhet, akkurat som lillesøster på 11. Hun hadde klart seg fint alene rent praktisk, men emosjonelt trenger tenåringer fortsatt foreldrene, uansett hvor sterkt de opposjonerer, kasnkej enda mer da ("Kids need to be adored" hørte jeg en eller annen tilknytningsterapaut si, og jeg er enig).

Selvfølgelig skal de ta hensyn til nye småsøsken, men de skal behandles på lik linje, ikke som første- og annenrangs unger. Jeg håper jeg kommer til å ha et nært forhold til barna mine hele livet. Ikke slik jeg har med min mor, greit nok forhold, men hun er ingen vesentlig person i livet mitt (kan f.eks. ikke huske å noen gang ha spurt henne til råds etter at jeg ble 16). Ser min lillesøster har et likt forhold til min far, der er det vel egentlig barn fra kull to (hun er min halvsøster) som har blitt litt glemt av og til, han var litt for gammel da han fikk henne.

Anonymkode: 47c9b...29c