Tvinger NAV en med Asperger ut på arbeidsutprøving før uføretrygd? (langt innlegg)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Barnet mitt er voksen, og har nå i en alder av noen-og-tjue fått diagnosen Asperger. Vært til utredning og undersøkelser hos DPS i noen måneder nå. Går til psykolog og spesialister på autisme i tillegg.

Barnet hadde fast jobb etter studiene i bare to måneder, men fikk sparken i vinter fordi h*n ikke leverte og soset med andre ting. Dette skyldes Asperger og måten h*n håndterer stress på, avlede sin egen oppmerksomhet fra press og stress på jobb. Det holdt altså ikke. NAV anbefalte sykemelding, ikke arbeidsavklaringspenger da de hørte om helsen hans (sterk angst).

H*n har gått til psykolog i noen måneder nå og vært gjennom diverse spørsmål, utfylling av skjemaer og utredning. De siktet seg ganske raskt inn på Asperger, noe jeg ble overrasket over. H*n kom jo dit egentlig for å snakke om angsten sin, men de fant mer, tydeligvis. Som foreldre til barnet har vi alltid tenkt at ja, greit, h*n er jo litt rar og sær, men det var det hele. Det falt oss ikke inn at det kunne være autisme. Barnet er smart nok, og har klart skole og utdannelse, men vært veldig stresset av det, særlig ved tester og prøver.

Angst er veldig vanlig å ha blant mennesker med Asperger og det har også barnet mitt. Medisin for akkurat det brukes, men det hjelper bare noe. Det er jo ingen kur eller medisin mot selve Asperger syndromet. Barnet mitt er på spekteret for autisme med andre ord, men ikke så hardt rammet. Fungerer greit hjemme og i dagliglivet, men altså ikke i jobb. Klarte å ta førerkortet men var fryktelig stresset mens det pågikk. Taklet ikke giring, fikk angst av det, og måtte ta lappen på automat. Like greit.

Barnet sier selv at h*n blir stresset bare av tanken på å jobbe med folk og forholde seg til andre, kanskje mange på en gang. Jeg foreslo nemlig å ikke sikte seg inn på en jobb som h*n er utdannet for, men heller søke en svært enkel jobb uten ansvar, som f.eks. butikkansatt på Kiwi. Men...det er jo vanskelig å jobbe der uten å måtte forholde seg til kunder/mennesker dagen lang, så det forslaget ble nedstemt.

Som mor kan jeg se for meg at dette vil gå mot uføretrygd og det sier psykologen også. Beklageligvis. Det blir et ensomt liv, men h*n synes det høres helt ok ut.

Hva vil vi kunne forvente av NAV når man kommer med en Asperger diagnose? Vil de utsette barnet for en endeløs rekke av utprøvinger og slikt? Eller vil man kunne regne med at uføresøknaden vil kunne godkjennes og gå igjennom uten alt for mye sånt, når man har en diagnose man aldri vil bli frisk fra?

 

Anonymkode: eb641...617

Du blir alltid først sykmeldt ett år før du går over på aap

Anonymkode: 915ef...257

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det vil ikke bli søknad riktig ennå om uføretrygd, men kanskje rundt nyttår. Har fremdeles noen måneder igjen på sykemeldingsperioden på ett år.

Psykologen sa uoppfordret under siste time at hun kunne ha møte med nav. Hun spurte barnet om h*n ville være tilstede da eller ikke. Det var visst ikke nødvendig for pasienten å være tilstede om det føltes vanskelig.

 

ts

Anonymkode: eb641...617

Høres tidlig ut. Først et år med sykmelding , så 3 år på aap før det er aktuelt med uføresøknad. Noen diagnoser er et unntak, men det er veldig få

Anonymkode: 915ef...257

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er det jeg tenker også. Jeg tror ikke h*n er helt klar over hvilket liv med elendig inntekt det vil kunne innebære. Og tenke så langt frem i tid tror jeg ikke h*n klarer. Akkurat her og nå vil h*n bare unngå stress og angstfremkallende omgang med andre mennesker og krav.

Jeg og barnets far lever jo ikke for evig og vil ikke kunne hjelpe bestandig.

ts

Anonymkode: eb641...617

Unnskyld at jeg går litt OT, men det er det jeg tenker også når det gjelder min med autisme. Jeg er redd for fremtiden, for hvis noe skjer med meg så har h*n ingen andre. Det er bare meg h*n stoler på og hvis noe skjer med meg... hvem skal hjelpe da? 

Anonymkode: 5ba2c...f1d

[AnonymBruker]

Arbeidsrådgivningskontoret/NAV arbeidsrådgivning forkortet til ARK er en god start når man har slike utfordringer. Der får man en bred kartlegging med helt klare punkter på hva som er personens tilretteleggingsbehov. Det er altså kun samtaler og det er psykologer eller spesialpedagoger som holder tiltaket. Med en slik rapport har man fått kartlagt hva som skal til også kan man ev prøve ut dette via en jobbspesialist eller annet tiltak som AFT el. Alt etter som hva som er utfordringene. Det er utrolig hva man kan få til og mange arbeidsgivere er svært villig til å strekke seg langt for å få den riktige arbeidstakeren.

Et annet godt tips er å være positiv. Når helsepersonell nevner ufør er det nesten umulig for Nav å snu vedkommende og det vil oppleves som en kamp mot Nav, helt unødvendig. Helsepersonell vet veldig sjelden hva man faktisk kan hjelpe til med. Nav har faktisk mange verktøy i verktøykassa si. Helsepersonell burde derfor ikke si noe om ufør så tidlig i løpet. 

Anonymkode: 25c1e...6be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Arbeidsrådgivningskontoret/NAV arbeidsrådgivning forkortet til ARK er en god start når man har slike utfordringer. Der får man en bred kartlegging med helt klare punkter på hva som er personens tilretteleggingsbehov. Det er altså kun samtaler og det er psykologer eller spesialpedagoger som holder tiltaket. Med en slik rapport har man fått kartlagt hva som skal til også kan man ev prøve ut dette via en jobbspesialist eller annet tiltak som AFT el. Alt etter som hva som er utfordringene. Det er utrolig hva man kan få til og mange arbeidsgivere er svært villig til å strekke seg langt for å få den riktige arbeidstakeren.

Et annet godt tips er å være positiv. Når helsepersonell nevner ufør er det nesten umulig for Nav å snu vedkommende og det vil oppleves som en kamp mot Nav, helt unødvendig. Helsepersonell vet veldig sjelden hva man faktisk kan hjelpe til med. Nav har faktisk mange verktøy i verktøykassa si. Helsepersonell burde derfor ikke si noe om ufør så tidlig i løpet. 

Anonymkode: 25c1e...6be

Må si meg enig. Å ta opp uføretrygd så tidlig i løpet kan fremstille sønnen til ts som ung og lat. Da blir man sendt på all slags tiltak for motivasjon og trening i stede for å fokusere på det man trenger; arbeidsavklaring og evt tilrettelegging.

Selv om det kan stemme at han skal på uføretrygd etter hvert, så får nav en annen holdning om det tas opp så tidlig hos unge mennesker. 

Anonymkode: c0bdb...bcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Barnet mitt er voksen, og har nå i en alder av noen-og-tjue fått diagnosen Asperger. Vært til utredning og undersøkelser hos DPS i noen måneder nå. Går til psykolog og spesialister på autisme i tillegg.

Barnet hadde fast jobb etter studiene i bare to måneder, men fikk sparken i vinter fordi h*n ikke leverte og soset med andre ting. Dette skyldes Asperger og måten h*n håndterer stress på, avlede sin egen oppmerksomhet fra press og stress på jobb. Det holdt altså ikke. NAV anbefalte sykemelding, ikke arbeidsavklaringspenger da de hørte om helsen hans (sterk angst).

H*n har gått til psykolog i noen måneder nå og vært gjennom diverse spørsmål, utfylling av skjemaer og utredning. De siktet seg ganske raskt inn på Asperger, noe jeg ble overrasket over. H*n kom jo dit egentlig for å snakke om angsten sin, men de fant mer, tydeligvis. Som foreldre til barnet har vi alltid tenkt at ja, greit, h*n er jo litt rar og sær, men det var det hele. Det falt oss ikke inn at det kunne være autisme. Barnet er smart nok, og har klart skole og utdannelse, men vært veldig stresset av det, særlig ved tester og prøver.

Angst er veldig vanlig å ha blant mennesker med Asperger og det har også barnet mitt. Medisin for akkurat det brukes, men det hjelper bare noe. Det er jo ingen kur eller medisin mot selve Asperger syndromet. Barnet mitt er på spekteret for autisme med andre ord, men ikke så hardt rammet. Fungerer greit hjemme og i dagliglivet, men altså ikke i jobb. Klarte å ta førerkortet men var fryktelig stresset mens det pågikk. Taklet ikke giring, fikk angst av det, og måtte ta lappen på automat. Like greit.

Barnet sier selv at h*n blir stresset bare av tanken på å jobbe med folk og forholde seg til andre, kanskje mange på en gang. Jeg foreslo nemlig å ikke sikte seg inn på en jobb som h*n er utdannet for, men heller søke en svært enkel jobb uten ansvar, som f.eks. butikkansatt på Kiwi. Men...det er jo vanskelig å jobbe der uten å måtte forholde seg til kunder/mennesker dagen lang, så det forslaget ble nedstemt.

Som mor kan jeg se for meg at dette vil gå mot uføretrygd og det sier psykologen også. Beklageligvis. Det blir et ensomt liv, men h*n synes det høres helt ok ut.

Hva vil vi kunne forvente av NAV når man kommer med en Asperger diagnose? Vil de utsette barnet for en endeløs rekke av utprøvinger og slikt? Eller vil man kunne regne med at uføresøknaden vil kunne godkjennes og gå igjennom uten alt for mye sånt, når man har en diagnose man aldri vil bli frisk fra?

 

Anonymkode: eb641...617

Hvorfor skulle han ikke klare å jobbe når han klarte utdanning helt fint? 

Anonymkode: cfaba...e4b

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Arbeidsrådgivningskontoret/NAV arbeidsrådgivning forkortet til ARK er en god start når man har slike utfordringer. Der får man en bred kartlegging med helt klare punkter på hva som er personens tilretteleggingsbehov. Det er altså kun samtaler og det er psykologer eller spesialpedagoger som holder tiltaket. Med en slik rapport har man fått kartlagt hva som skal til også kan man ev prøve ut dette via en jobbspesialist eller annet tiltak som AFT el. Alt etter som hva som er utfordringene. Det er utrolig hva man kan få til og mange arbeidsgivere er svært villig til å strekke seg langt for å få den riktige arbeidstakeren.

Et annet godt tips er å være positiv. Når helsepersonell nevner ufør er det nesten umulig for Nav å snu vedkommende og det vil oppleves som en kamp mot Nav, helt unødvendig. Helsepersonell vet veldig sjelden hva man faktisk kan hjelpe til med. Nav har faktisk mange verktøy i verktøykassa si. Helsepersonell burde derfor ikke si noe om ufør så tidlig i løpet. 

Anonymkode: 25c1e...6be

Enig. Jeg har selv asperger og mine psykologer sa mye rart angående arbeidsmuligheter. Hun ene psykologen min sa nok kun hva hun trodde jeg ville høre. Vil si det samme gjelder NAV, er en del der som lover ting de ikke har lov til. Så gjelder å få ting skriftlig før man regner det som sikkert. 

Anonymkode: 86024...5c0

[Maskinfører]

Sånt er ikke noe fint å gjøre mot mennesker ☹️ 

[Gjest fransine]

Slettet

Endret 28. september 2022 av fransine

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hva mente du nå? Jeg har i alle fall ikke tenkt å gi opp. Hva som enn er best for mitt barn, selv om h*n er voksen, så vil jeg støtte alt jeg kan.

Slik det ser ut nå, har h*n bitt seg litt fast i det psykologen sa om uføretrygd, og ser ut til å ville ha det pga dårlig erfaring med arbeidslivet og fordi h*n føler seg så mye bedre nå som h*n har vært hjemme i noen måneder i fred og ro uten påvirkning utenfra og fra andre folk som forventer ting osv. 

ts

Anonymkode: eb641...617

Men tenker du ikke på at barnet ditt mest sannsynlig da med uføretrygden kommer til å forfalle? Har hen venner? Bare tenk hvordan livet hens kommer til å bli. Skal de neste 60årene av hens liv bare dreie seg om å sitte hjemme alene å glo i veggen dagen lang? Om vedkommende fungerer dårlig nå så kommer hen ihvertfall til å bli dårligere med trygda. 

Må legge til at med alvorligere autisme er det klart at trygd er beste løsning, men nå fungerer åpenbart denne personen ganske bra i og med at hen først fikk diagnosen i voksen alder og har klart å ta utdanning osv. 

Anonymkode: cfaba...e4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Må si meg enig. Å ta opp uføretrygd så tidlig i løpet kan fremstille sønnen til ts som ung og lat. Da blir man sendt på all slags tiltak for motivasjon og trening i stede for å fokusere på det man trenger; arbeidsavklaring og evt tilrettelegging.

Selv om det kan stemme at han skal på uføretrygd etter hvert, så får nav en annen holdning om det tas opp så tidlig hos unge mennesker. 

Anonymkode: c0bdb...bcd

Det som er viktig, er vel å passe på aldersgrensen for å søke «ung ufør». Dersom man får innvilget uføretrygd før en viss alder (vet ikke når), får man et tillegg i trygden. Siden uføretrygd baseres på arbeidsinntekt, skal ungdomstillegget veie opp for at ungdommene blir uføre før de har rukket å tjene noe. Dette har jeg faktisk lest om her inne, og det er veldig kjedelig for de som akkurat «kommer for sent» til ung ufør.

Det er jo ingen andre måter å heve trygda på senere enn å arbeide.

 

Anonymkode: 11d07...70f

[AnonymBruker]

Ts, du røpet at det var en sønn allerede i hovedinnlegget, så jeg tror du kan droppe stjernene.

Jeg skjønner veldig godt bekymringen din for framtida. Det er sånt jeg ofte tenker når folk f eks blir opprørt over abort av fostre med Downs syndrom. De ser bare barn og tenåringer. De ser ikke skilte Anne på 82 som bekymrer seg for sønnen på 58, svær og røslig, men med et sinn som en femåring… Ikke fordi det er lignende diagnoser, men det handler om omsorgsbehov og tilknytning.

Derfor er det viktig at det finnes boliger til voksne med omsorgsbehov, selv om de er «lette» som asperger. Ikke alle familier har kapasitet til å stille opp heller, foreldre går bort osv.

Heldigvis finnes det tilbud, men det varierer sikkert etter hvor man bor..

Anonymkode: 11d07...70f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det som er viktig, er vel å passe på aldersgrensen for å søke «ung ufør». Dersom man får innvilget uføretrygd før en viss alder (vet ikke når), får man et tillegg i trygden. Siden uføretrygd baseres på arbeidsinntekt, skal ungdomstillegget veie opp for at ungdommene blir uføre før de har rukket å tjene noe. Dette har jeg faktisk lest om her inne, og det er veldig kjedelig for de som akkurat «kommer for sent» til ung ufør.

Det er jo ingen andre måter å heve trygda på senere enn å arbeide.

 

Anonymkode: 11d07...70f

Ja, jeg vil råde dere til å lese om ung ufør! Jobber han for mye nå, så mister han flere tusen i måneden i uføretrygd.

Anonymkode: 8cda8...681

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvorfor skulle han ikke klare å jobbe når han klarte utdanning helt fint? 

Anonymkode: cfaba...e4b

Det at h*n besto med et nødskrik er ikke "helt fint". Jeg satt med barnet hver dag etter skoletid i årevis og hjalp med hjemmearbeid, oppgaver, lekser, alt. Det var like mye arbeid for meg som for barnet under de årene.  

Samme med førerkortet. Satt med spørsmålsbok og Veien til Førerkortet boka og passet på at h*n leste daglig, og at det som sto der ble oppfattet riktig. Hvis ikke jeg pushet på det, ble ingenting gjort eller lest.

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det som er viktig, er vel å passe på aldersgrensen for å søke «ung ufør». Dersom man får innvilget uføretrygd før en viss alder (vet ikke når), får man et tillegg i trygden. Siden uføretrygd baseres på arbeidsinntekt, skal ungdomstillegget veie opp for at ungdommene blir uføre før de har rukket å tjene noe. Dette har jeg faktisk lest om her inne, og det er veldig kjedelig for de som akkurat «kommer for sent» til ung ufør.

Det er jo ingen andre måter å heve trygda på senere enn å arbeide.

 

Anonymkode: 11d07...70f

Jeg skal lese meg opp litt på det der, men jeg tror det er tidspunktet for første sykemelding som gjelder? Ikke søknadstidspunktet for uføretrygden, altså? Det er sykemeldingstidspunktet som fastsetter når sykdommen "startet" på papiret (selv om den startet før i virkeligheten). Noen som vet om det stemmer?

Huff, kjenner det er så mye jeg ikke vet om dette. Har mye jeg må lese.

ts

Anonymkode: eb641...617

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ts, du røpet at det var en sønn allerede i hovedinnlegget, så jeg tror du kan droppe stjernene.

Jeg skjønner veldig godt bekymringen din for framtida. Det er sånt jeg ofte tenker når folk f eks blir opprørt over abort av fostre med Downs syndrom. De ser bare barn og tenåringer. De ser ikke skilte Anne på 82 som bekymrer seg for sønnen på 58, svær og røslig, men med et sinn som en femåring… Ikke fordi det er lignende diagnoser, men det handler om omsorgsbehov og tilknytning.

Derfor er det viktig at det finnes boliger til voksne med omsorgsbehov, selv om de er «lette» som asperger. Ikke alle familier har kapasitet til å stille opp heller, foreldre går bort osv.

Heldigvis finnes det tilbud, men det varierer sikkert etter hvor man bor..

Anonymkode: 11d07...70f

👍 Da dropper vi stjernene.

Jeg er veldig, veldig bekymret for han, ja. Fordi det er mye enklere for han når jeg og faren hans lever, men hvordan vil det bli når jeg og faren dør? Vi håper jo også å bli gamle, men det vet man jo aldri.

Jeg har snakket med han om dette, hvor ensomt det vil bli og dårlig inntekt hele livet osv. Men det ser ikke ut til at han forstår det, klarer ikke se langt frem i tid.

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, jeg vil råde dere til å lese om ung ufør! Jobber han for mye nå, så mister han flere tusen i måneden i uføretrygd.

Anonymkode: 8cda8...681

Hva mener du her? Hvordan kan man "miste" flere tusen i mnd i uføretrygd pga jobb? Det er jo sykdommens start og behandlings/sykemeldingstidspunkt som teller for ung ufør statusen, er det ikke? Mulig jeg har misforstått?

Uansett, han det gjelder jobber ikke nå, han er sykmeldt 100%.

ts

Anonymkode: eb641...617

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

👍 Da dropper vi stjernene.

Jeg er veldig, veldig bekymret for han, ja. Fordi det er mye enklere for han når jeg og faren hans lever, men hvordan vil det bli når jeg og faren dør? Vi håper jo også å bli gamle, men det vet man jo aldri.

Jeg har snakket med han om dette, hvor ensomt det vil bli og dårlig inntekt hele livet osv. Men det ser ikke ut til at han forstår det, klarer ikke se langt frem i tid.

 

Hva mener du her? Hvordan kan man "miste" flere tusen i mnd i uføretrygd pga jobb? Det er jo sykdommens start og behandlings/sykemeldingstidspunkt som teller for ung ufør statusen, er det ikke? Mulig jeg har misforstått?

Uansett, han det gjelder jobber ikke nå, han er sykmeldt 100%.

ts

Anonymkode: eb641...617

Ung ufør utgjør flere tusen hver måned, så det er fint å ha med seg.😊

Han kvalifiserer nå vil jeg tro😊👍

Man må ofte anke med advokat, men det er verdt det!

Anonymkode: 8cda8...681

[AnonymBruker]

Det er forresten mange fine grupper på Facebook om autisme, om du ikke allerede er medlem i de😊

Spør en autist 

Asperger og Autismespekteret 

Autisme, ADHD, Tourettes, -spekter 

Forum for nevromangfold. Bli kjent med nevrodiversitetsbevegelsen 

ADHD og Autisme. Råd, Hjelp, Spørsmål og Svar 

Asperger Norge

 

Anonymkode: 8cda8...681

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ung ufør utgjør flere tusen hver måned, så det er fint å ha med seg.😊

Han kvalifiserer nå vil jeg tro😊👍

Man må ofte anke med advokat, men det er verdt det!

Anonymkode: 8cda8...681

Jeg kan skjønne at man må anke i blant i saker der det er tvil om når sykdommen oppsto. Men autisme er et nevrologisk syndrom man er født med, det vet jo alle, inkl nav. 

Det er jo ikke noe spørsmål eller tvil om at barnet har hatt autisme bestandig (bare at vi ikke skjønte det), det er litt annerledes med Asperger enn andre typer sykdom som kan oppstå brått, sent eller senere i livet. Autisme gjør ikke det. Det er et syndrom, og ikke noe man "plutselig" får eller oppstår brått, så det er ikke noe NAV kan være i tvil om har vært der hele tiden. NAV vet hva autisme og Asperger er og at det er medfødt. Så sånt sett kan de jo ikke nekte for tidspunktet.

Jeg har bekymret meg enormt de siste ukene, og jeg har forsøkt å forklare han at han bør PRØVE å satse på og arbeide, ikke bare uføretrygde seg. Men han vil ikke høre, han skygger unna alle ting som kan stresse han, og jobb og forventninger og krav stresser han veldig.

 ts

Anonymkode: eb641...617

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg kan skjønne at man må anke i blant i saker der det er tvil om når sykdommen oppsto. Men autisme er et nevrologisk syndrom man er født med, det vet jo alle, inkl nav. 

Det er jo ikke noe spørsmål eller tvil om at barnet har hatt autisme bestandig (bare at vi ikke skjønte det), det er litt annerledes med Asperger enn andre typer sykdom som kan oppstå brått, sent eller senere i livet. Autisme gjør ikke det. Det er et syndrom, og ikke noe man "plutselig" får eller oppstår brått, så det er ikke noe NAV kan være i tvil om har vært der hele tiden. NAV vet hva autisme og Asperger er og at det er medfødt. Så sånt sett kan de jo ikke nekte for tidspunktet.

Jeg har bekymret meg enormt de siste ukene, og jeg har forsøkt å forklare han at han bør PRØVE å satse på og arbeide, ikke bare uføretrygde seg. Men han vil ikke høre, han skygger unna alle ting som kan stresse han, og jobb og forventninger og krav stresser han veldig.

 ts

Anonymkode: eb641...617

Problemet er bare at ung ufør kun skal gis til de som aldri klarer å stå i arbeidslivet. (Noen måneder teller ikke)

Anonymkode: 8cda8...681

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er til hjelp, men jeg vil gjerne dele hva jeg sliter med som autist. Så du kan være obs på om han kanskje sliter med noe av det samme.

Noen av mine utfordringer er:
Jeg overveldes av inntrykk, stress, forventninger og muligheter, slik at jeg blir handlingslammet og ikke vet hva jeg skal gjøre.
Kroppen låser seg og jeg klarer ikke å gjøre noe.
Heftig angst.
Veldig forvirret og stresset i uforutsette situasjoner.
Jeg kan ikke kjøre bil, for det er for mange sanseinntrykk og jeg hadde ikke taklet noe uforutsett. Da låser hjernen seg.
Mageproblemer fordi kroppen er i fight or fight så ofte, så ressursene går til kroppens store muskler for å kunne flykte.
Søvnproblemer.
Tvangstanker og OCD.
Avhengighet av rutiner.
Takler ikke endringer.
Takler ikke overraskelser, jeg må ha kontroll.
Takler ikke stress.
Takler ikke forventninger.
Klarer ikke å lese mennesker, så jeg er redd for de og isolerer meg.
Jeg sier feil ting, deler for mye etc.
Alle sansene mine er veldig forsterket.
Jeg blir veldig sliten av å fange opp alle lyder, lys, bevegelser og lukter rundt meg hele tiden.
Jeg er konstant stresset.
Jeg har et evig tankekjør.
Jeg er klumsete, så jeg må konsentrere meg veldig når jeg gjør ting.
Jeg blir lett overveldet og må hvile mye.
Jeg får dilla på ting, og da er det nesten alt jeg er opptatt av.
Jeg har store konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer fordi jeg er i fight or flight så ofte.
Jeg har dårlig eksekutiv funksjon;
(Problemer med å gjennomføre oppgaver).

Jeg tømmes for energi av ting som vanligvis ikke ville gjort det. Susing i det elektriske anlegget, gruing til en avtale om fem dager, ubehagelige klær, magesmerter osv 

Hvis han sliter med ømfintlighet til lyd og lys så finner mange autister hjelp i støydempende hodetelefoner og solbriller.

 

Anonymkode: 8cda8...681