Når én vil flytte og den andre ikke!

[AnonymBruker]

Må bare få ut litt frustrasjon! Har vært sammen i 10 år, to barn i barnehagealder. Vi bor i en middels stor by i sør. Samboer har familie og nettverk her, jeg svært lite. Jeg hater livet her. Jeg liker ikke byen, miljøet, og ønsker med nordover, til natur, fjell, et roligere liv. (trenger ikke tenke på jobbmuligheter, de har vi). Samboer liker heller ikke stedet vi bor, og det eneste som holder han her, er egentlig at han ikke orker å flytte / ikke liker forandring 😖  Jeg er motsatt. Absolutt ikke rett for det ukjente, ta en sjanse. Syns dette er så vanskelig. Tenker at skal vi flytte, så må vi gjøre det før barna begynner på skolen. Noen som har hatt samme problem? En vil flytte et helt annet sted/begynne på nytt, og den andre ikke? Vet ikke hva jeg ute etter her, noen å snakke med, kanskje...

Anonymkode: fba32...931

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

det eneste som holder han her, er egentlig at han ikke orker å flytte / ikke liker forandring

Tenker dette kan bearbeides og løses. 

 

Anonymkode: fb737...db5

[Gjest ti10]

Men dette burde vel egentlig ikke være noe problem når samboeren din heller ikke trives der dere bor nå? Da jeg leste overskriften, tenkte jeg det dreide seg om at den ene av dere ikke ville forlate et sted han eller hun liker veldig godt.

Du får rett og slett motivere og friste, velg deg et sted eller to der du kan tenke deg å bo, så hinter du, nevner, viser bilder, finner jobbmuligheter osv. Du kan ikke regne med at han tar så mye initiativ i begynnelsen, så det blir nok din jobb å ta initiativ og sette prosessen i gang. Hva med å reise på ferie eller ta en helgetur til stedet du velger?

Du har sikkert ikke så god tid heller, når ungene har begynt på skolen blir det mye verre å få det til.

[Gjest theTitanic]

Å ikke flytte fra et sted han ikke liker fordi han ikke liker forandringer og styr, er en veldig dårlig grunn. En person som har stagnert fullstendig og som har lukket døren for nye muligheter. 

Likevel så får du ikke tvunget ham. At dere begge blir på et sted ingen trives er hinsides all fornuft. 

Se aktivt på boligannonser, vis ham dem, vær entusiastisk og fortell hvor koselig det ville blitt i det nye huset. Sjekk ut ting han liker i nærmiljøet. " vi kunne sittet på verandaen og sett solnedgangen over havet, og så er det tennisbane rett i nærheten og en koselig liten pub. Og tenk deg oss i de flotte turløypene i helgene." Osv osv. Sørg for at boligannonsene inneholder ting i huset han liker og se bilder på Google av ting han liker i nærmiljøet. Ikke press den første måneden, kun vis entusiasme og glede over funnene dine. 

[AnonymBruker]

Ingen hadde fått meg til nord Norge, selv ikke mine mann og barn. Flytt heller til Oslo 

Anonymkode: 1b03e...673

[AnonymBruker]

1 hour ago, ti10 said:

Du får rett og slett motivere og friste, velg deg et sted eller to der du kan tenke deg å bo, så hinter du, nevner, viser bilder, finner jobbmuligheter osv. Du kan ikke regne med at han tar så mye initiativ i begynnelsen, så det blir nok din jobb å ta initiativ og sette prosessen i gang. Hva med å reise på ferie eller ta en helgetur til stedet du velger?

 

1 hour ago, theTitanic said:

Se aktivt på boligannonser, vis ham dem, vær entusiastisk og fortell hvor koselig det ville blitt i det nye huset. Sjekk ut ting han liker i nærmiljøet. " vi kunne sittet på verandaen og sett solnedgangen over havet, og så er det tennisbane rett i nærheten og en koselig liten pub. Og tenk deg oss i de flotte turløypene i helgene." Osv osv. Sørg for at boligannonsene inneholder ting i huset han liker og se bilder på Google av ting han liker i nærmiljøet. Ikke press den første måneden, kun vis entusiasme og glede over funnene dine. 

Vi var i akkurat samme situasjon (bortsett fra at jeg ønsket å flytte fra bygda og bo mer sentralt), og jeg gjorde akkurat dette. Passet på å være tålmodig, komme med saklige argumenter og ikke bli sur når jeg møtte motstand. Ca et halvt år etter at jeg nevnte flytting første gang så var det bestemt, og 3 måneder senere flyttet vi.

Et par måneder etter at vi flyttet sa mannen at det var den beste avgjørelsen jeg noen gang hadde tatt. Vi har bodd her i 10 år nå, trives kjempegodt og kommer nok til å bli boende til vi blir gamle. Det er jo en del flaks da, man vet jo aldri sikkert hvordan det blir på et nytt sted. Men om ingen av deres trives så har dere jo ikke så mye å tape.

Anonymkode: da968...852

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ingen hadde fått meg til nord Norge, selv ikke mine mann og barn. Flytt heller til Oslo 

Anonymkode: 1b03e...673

Det er dessverre ikke en mulighet, ønsker mer fritid, ikke mer boliglån 😄 Og vil ikke bo utenfor Oslo, da bor jeg heller et helt annet sted.

Anonymkode: fba32...931

[AnonymBruker]

ti10 skrev (1 time siden):

Men dette burde vel egentlig ikke være noe problem når samboeren din heller ikke trives der dere bor nå? Da jeg leste overskriften, tenkte jeg det dreide seg om at den ene av dere ikke ville forlate et sted han eller hun liker veldig godt.

Du får rett og slett motivere og friste, velg deg et sted eller to der du kan tenke deg å bo, så hinter du, nevner, viser bilder, finner jobbmuligheter osv. Du kan ikke regne med at han tar så mye initiativ i begynnelsen, så det blir nok din jobb å ta initiativ og sette prosessen i gang. Hva med å reise på ferie eller ta en helgetur til stedet du velger?

Du har sikkert ikke så god tid heller, når ungene har begynt på skolen blir det mye verre å få det til.

Jepp, jeg drover med dette nå! Fant til og med drømmehuset, han måtte jo innrømme at det var fint 😢 Men er selve det å flytte, til et sted vi ikke kjenner, ikke kjenner noen, det er mørkt og kaldt... Men jeg fortsetter med den taktikken du beskriver der.Og vi legger sommerferien dit neste år... 

Anonymkode: fba32...931

[AnonymBruker]

theTitanic skrev (1 time siden):

Å ikke flytte fra et sted han ikke liker fordi han ikke liker forandringer og styr, er en veldig dårlig grunn. En person som har stagnert fullstendig og som har lukket døren for nye muligheter. 

Likevel så får du ikke tvunget ham. At dere begge blir på et sted ingen trives er hinsides all fornuft. 

Se aktivt på boligannonser, vis ham dem, vær entusiastisk og fortell hvor koselig det ville blitt i det nye huset. Sjekk ut ting han liker i nærmiljøet. " vi kunne sittet på verandaen og sett solnedgangen over havet, og så er det tennisbane rett i nærheten og en koselig liten pub. Og tenk deg oss i de flotte turløypene i helgene." Osv osv. Sørg for at boligannonsene inneholder ting i huset han liker og se bilder på Google av ting han liker i nærmiljøet. Ikke press den første måneden, kun vis entusiasme og glede over funnene dine. 

Veldig gode råd, som jeg har begynt med. Begynte for et par uker siden. Men han blir rimelig irritert når han skjønner hva jeg driver med, mener jeg må "komme meg ned på jorda igjen" 😑SÅ trist. Han har absolutt stagnert ja. Han er utslitt av jobben han har nå. Så sliten at han ikke orker å sette seg inn i flytteprosess osv. Det er en ond sirkel. Men jeg har begynt med stille manipulasjons, som bare vi kvinner kan (nei da😆) men her mener jeg at jeg jobber for alles beste! Skjønner at lange vintre og mørketid kan være litt vanskelig, men... Slik vi har det nå, er ikke godt nok, rett og slett. Og det handler ikke bare om oss, men om fremtiden til våre barn. 

Anonymkode: fba32...931

[AnonymBruker]

Tror det er mange menn som ikke liker forandringer. De liker «den samme gamle rytmen». Min x samboer var også sånn. Og vi skulle flytte innenfor samme by! Vi gikk på mange visninger og han var aldri fornøyd. Vi brukte 4 år på å flytte.

Anonymkode: 7c59b...cdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

 

Vi var i akkurat samme situasjon (bortsett fra at jeg ønsket å flytte fra bygda og bo mer sentralt), og jeg gjorde akkurat dette. Passet på å være tålmodig, komme med saklige argumenter og ikke bli sur når jeg møtte motstand. Ca et halvt år etter at jeg nevnte flytting første gang så var det bestemt, og 3 måneder senere flyttet vi.

Et par måneder etter at vi flyttet sa mannen at det var den beste avgjørelsen jeg noen gang hadde tatt. Vi har bodd her i 10 år nå, trives kjempegodt og kommer nok til å bli boende til vi blir gamle. Det er jo en del flaks da, man vet jo aldri sikkert hvordan det blir på et nytt sted. Men om ingen av deres trives så har dere jo ikke så mye å tape.

Anonymkode: da968...852

AKKURAT slik tenker jeg. Jeg har backet litt av nå, han trenger tid. Men det kommer små drypp her og der. Jeg forventer at dette kommer til å ta minst ett år, men han trenger tid. Og jeg er så sikker på at han kommer til å være sjeleglad for at vi flyttet, når det først er overstått. Bare så synd han ikke greier å innse det nå, han er bare ikke på et godt sted. I små øyeblikk er han enig, men så blir han tatt av tidsklemma igjen, og mister all motivasjon... Og helt enig, vi har ingenting å tape. Kun noe å vinne. Så hva er det egentlig å tenke på?! Aaah.

Anonymkode: fba32...931