Date mann med barn når jeg ikke har barn selv?

[AnonymBruker]

Jeg har datet en mann noen måneder. Liker han veldig godt og begynner å tenke på en fremtid med han, men han har en sønn fra tidligere. Merker at jeg er skeptisk til det for sønnen er oppmerksomhetssyk (lyger, roper høyt når han ikke får viljen sin osv) og jeg føler at jeg må alltid sette meg selv i andre rekke fordi det er et barn involvert. Jeg skjønner at sønnen er prioritet nr en for han, men skulle likevel ønske det kun var oss to uten barn. Vil dette endre seg? Hvordan har det vært for dere andre som har blitt sammen med mann med barn? 

Anonymkode: 71282...f4a

[AnonymBruker]

Nei. Den følelsen vil bare forsterke seg. Det er tøft å være i forhold der partner har barn; spesielt når du ikke har barn selv. 
 

beklager at jeg er negativ. Klart dere kan få en fin fremtid sammen; men det vil være ekstra utfordringer som dere ikke ville hatt i et forhold med kun felles barn

Anonymkode: 06636...d6f

[AnonymBruker]

ALDRI! 

Anonymkode: dc977...17f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har datet en mann noen måneder. Liker han veldig godt og begynner å tenke på en fremtid med han, men han har en sønn fra tidligere. Merker at jeg er skeptisk til det for sønnen er oppmerksomhetssyk (lyger, roper høyt når han ikke får viljen sin osv) og jeg føler at jeg må alltid sette meg selv i andre rekke fordi det er et barn involvert. Jeg skjønner at sønnen er prioritet nr en for han, men skulle likevel ønske det kun var oss to uten barn. Vil dette endre seg? Hvordan har det vært for dere andre som har blitt sammen med mann med barn? 

Anonymkode: 71282...f4a

Barn er syke etter oppmerksomhet. De roper iblant. De er rett og slett ikke voksne ennå. De krever at voksne må sette seg selv til side. Og det må du kunne leve med hvis du skal date en med barn. 

Anonymkode: b2435...011

[AnonymBruker]

Nei det vil ikke endre seg. Har datet en mann med barn før, å aldri mer. 

Anonymkode: d1b45...192

[AnonymBruker]

Aldri i livet! 

Anonymkode: e023e...4c9

[AnonymBruker]

Om det vil endre seg? Om han vil adoptere han boet mener du? Eller om moren vil ha han 100%? Det er normalt at barn blir sjalu når det kommer en ny kjæreste inn i bildet. Akkurat som du er sjalu på barnet. Og du er i tillegg voksen! Husk at situasjonen er enda vanskeligere for et barn, og barnet har ikke valgt det selv. Hverken bruddet eller det nye forholdet. Å plutselig få en ny dame i hus går sjelden knirkefritt. Det betyr ikke at det er noe galt med barnet eller deg, det er nok en naturlig konsekvens av hele situasjonen, og kanskje for tidlig å involvere barnet. Kanskje date mens han er hos mor? Håper ikke dere vurderer overnatting mens han er der! Og samboerskap langt frem i tid isåfall!

Anonymkode: 8b294...fb5

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har datet en mann noen måneder. Liker han veldig godt og begynner å tenke på en fremtid med han, men han har en sønn fra tidligere. Merker at jeg er skeptisk til det for sønnen er oppmerksomhetssyk (lyger, roper høyt når han ikke får viljen sin osv) og jeg føler at jeg må alltid sette meg selv i andre rekke fordi det er et barn involvert. Jeg skjønner at sønnen er prioritet nr en for han, men skulle likevel ønske det kun var oss to uten barn. Vil dette endre seg? Hvordan har det vært for dere andre som har blitt sammen med mann med barn? 

Anonymkode: 71282...f4a

Da bør du heller finne deg en mann uten barn, i alle fall hvis målet er å bo sammen. Et barn bør aldri være uønsket av noen det bor sammen med.

Barn er oppmerksomhetssyke, lyver og roper. (Noen mer enn andre riktig nok.) Det kommer nok også dine barn til å gjøre.

Mannen og barnet kommer som en pakke. Ønsker du ikke pakken bør du droppe mannen.

Anonymkode: b9c96...40d

[TLR]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har datet en mann noen måneder. Liker han veldig godt og begynner å tenke på en fremtid med han, men han har en sønn fra tidligere. Merker at jeg er skeptisk til det for sønnen er oppmerksomhetssyk (lyger, roper høyt når han ikke får viljen sin osv) og jeg føler at jeg må alltid sette meg selv i andre rekke fordi det er et barn involvert. Jeg skjønner at sønnen er prioritet nr en for han, men skulle likevel ønske det kun var oss to uten barn. Vil dette endre seg? Hvordan har det vært for dere andre som har blitt sammen med mann med barn? 

Anonymkode: 71282...f4a

Nei 

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg. Vært sammen med en mann med 2 barn et års tid. Og har ingen selv og skal heller ikke ha det. Var i utgangspunktet veldig skeptisk til å bli sammen med en med barn. Trives generelt sett ikke rundt barn. Men siden de var såpass store og han og ville holde forhold og barn adskilt så tenkte jeg at det var verdt ett forsøk. 
Mulig kjæresten min sine barn er eldre (VGS på begge to, har det ene barne 50% og det andre 100%). Men gud så mye styr det er, konflikter med exen, tenåringssønn som pusher grenser i forhold til skole, festing osv og hormonell datter med ADHD, skolevegring m.m. Gjør ar våre avtaler stadig blir endret, flyttet eller avlyst. 
Heldigvis trives jeg godt både med å bo og være alene og bare bestemte meg for at alt som har med barna bare må ha første prioritet. Og at det er lov å bli skuffet om planene endres, men det er bare sånn det er. Kjæresten min vil gjerne ha meg der hele tiden, men jeg er opptatt av dette er hjemmet til barna og. Og de har ikke bedt om å få meg inn i hjemmet sitt. Så sover der i snittt en gang i uken, også er kjæresten mer hos meg i helgene. Det funker greit og jeg har en fin connection med barna og de gir utrykk for at de synes det er hyggelig når jeg er på besøk. 
 

Samtidig har jeg innsett at samboerskap ikke er aktuelt før de har flyttet ut. Kjæresten min vil gjerne og sier barna også vil. Men jeg kjenner på meg selv at det hadde ikke gått. 
 

Og selv om det stort sett funker greit nå, er jeg usikker på om jeg hadde gjort det igjen om jeg hadde visst alt jeg vet nå..

Anonymkode: 84b9e...fec

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du ha andres rester? Alenefedre eller sånne med barn fra før av er uaktuelt.

Viser hvor lite ansvarlige de er når de får barn med hvem som helst.

Anonymkode: f5203...536

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor skal du ha andres rester? 

Anonymkode: f5203...536

Prater du til mora di med den munnen? 

Anonymkode: b2435...011

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Da bør du heller finne deg en mann uten barn, i alle fall hvis målet er å bo sammen. Et barn bør aldri være uønsket av noen det bor sammen med.

Barn er oppmerksomhetssyke, lyver og roper. (Noen mer enn andre riktig nok.) Det kommer nok også dine barn til å gjøre.

Mannen og barnet kommer som en pakke. Ønsker du ikke pakken bør du droppe mannen.

Anonymkode: b9c96...40d

Jeg har barn, og nei, ikke alle barn er sånn, virkelig ikke.

Men til ts, nei, jeg hadde ALDRI flyttet sammen med noen som hadde barn. Stefamilie virker som et mareritt, du får alle ulempene men ingen av fordelene.

Anonymkode: 7ef85...5f2

[GammelKaktus]

Du virker ikke som typen som vil kunne date en mann med barn fra før så for barnets del så tenker jeg at du skal gå videre. 

Dessuten så vil det skape mer styr og stress i et forhold der den ene parten har barn fra før enn om dere begge er barnløse. Og er denne mannen litt oppegående så vil du aldri kunne bli nummer 1, barna først, alltid.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor skal du ha andres rester? Alenefedre eller sånne med barn fra før av er uaktuelt.

Viser hvor lite ansvarlige de er når de får barn med hvem som helst.

Anonymkode: f5203...536

Usj for et menneskesyn 

Anonymkode: d1b45...192

[AnonymBruker]

Hold deg borte fra menn med barn når du ikke har selv. Dette blir et stort problem for deg etter en stund. Snakker av erfaring! Er ikke bare barnet du må forholde deg til, men hans x, x familie mm… jeg hadde ikke gjort dette en gang til! Jeg har prøvd to ganger😰

Anonymkode: 0c925...608

[AnonymBruker]

Er gift og har barn. Selvfølgelig blir våre planer og avtaler forskjøvet eller endret dersom det er problemer med barna ( tenåringer). Vi er alltid klar for å rykke ut i helgene, og de er hormonelle. Det er slitsomt å ha barn, det blir ofte ikke bedre når de er tenåringer, tvert imot. De brøler, er frekke, dramatiske og krevende, men foreldrene elsker dem likevel. Flytter du sammen med en aleneforelder, må du regne med at dette følger med. Barna er førsteansvar inntil de er voksne, og gjerne førsteprioritet lenge etter det også. 

Anonymkode: 07b3a...083

[AnonymBruker]

Kommer ikke til å endre seg nei. Dette er en av mange grunner til at jeg ikke vil date noen med barn. Hadde jeg ønsket barn selv så hadde det sikkert vært anderledes men jeg vil ikke ha egne barn og heller ikke være stemamma og andreprioritet 

Anonymkode: 337e6...650

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Nei. Den følelsen vil bare forsterke seg. Det er tøft å være i forhold der partner har barn; spesielt når du ikke har barn selv. 
 

beklager at jeg er negativ. Klart dere kan få en fin fremtid sammen; men det vil være ekstra utfordringer som dere ikke ville hatt i et forhold med kun felles barn

Anonymkode: 06636...d6f

100% enig. Gå mens du har sjansen. 

Anonymkode: ca650...7f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har datet en mann noen måneder. Liker han veldig godt og begynner å tenke på en fremtid med han, men han har en sønn fra tidligere. Merker at jeg er skeptisk til det for sønnen er oppmerksomhetssyk (lyger, roper høyt når han ikke får viljen sin osv) og jeg føler at jeg må alltid sette meg selv i andre rekke fordi det er et barn involvert. Jeg skjønner at sønnen er prioritet nr en for han, men skulle likevel ønske det kun var oss to uten barn. Vil dette endre seg? Hvordan har det vært for dere andre som har blitt sammen med mann med barn? 

Anonymkode: 71282...f4a

Jeg håper dette er tull. Du framstår ekstremt umoden som er sjalu på et barn. Dersom det er seriøst ment, håper jeg du dropper denne mannen og finner deg en barnløs. 

Anonymkode: 63d06...f76