Hvorfor er enkelte på AAP i årevis uten å bli ferdig avklart?

[AnonymBruker]

Er ikke ute etter å hetse noen, men bare lurer på hvorfor enkelte er i systemet så lenge uten å komme noe videre.

Har to bekjente som begge har vært på AAP i 10 og 12 år. Fra Nav sin side så er ikke ufør noe tema, men de ønsker begge ufør. Såvidt jeg vet (har spurt de) så har de ikke hatt møter med Nav, lege og tiltaksarrangør, men har kun møte med Nav når veileder der ber de komme. 

Er det kanskje sånn at de bare ligger og "svever" i Nav systemet, der de hverken kommer ut i jobb eller får klarsignal fra Nav om å søke ufør? Jeg synes det høres uholdbart ut og gå så lenge uten å komme noe videre - til hverken det ene eller det andre. 

Anonymkode: fb0f3...84b

[AnonymBruker]

Min eksmann var det i 7-8 år. Han var til stadig ny behandling og undersøkelser, så på Sunnås, og MS sentret, samt jobbrestevne. Da tok det sin tid. Det er vel pga aktiv behandling og at man ikke er ferdig utredet. Tok lang tid før han fikk diagnosen MS også. Han ble vel også truet med at aap skulle stoppes, men de ble alltid forlenget. 

Anonymkode: a0082...7aa

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er ikke ute etter å hetse noen, men bare lurer på hvorfor enkelte er i systemet så lenge uten å komme noe videre.

Har to bekjente som begge har vært på AAP i 10 og 12 år. Fra Nav sin side så er ikke ufør noe tema, men de ønsker begge ufør. Såvidt jeg vet (har spurt de) så har de ikke hatt møter med Nav, lege og tiltaksarrangør, men har kun møte med Nav når veileder der ber de komme. 

Er det kanskje sånn at de bare ligger og "svever" i Nav systemet, der de hverken kommer ut i jobb eller får klarsignal fra Nav om å søke ufør? Jeg synes det høres uholdbart ut og gå så lenge uten å komme noe videre - til hverken det ene eller det andre. 

Anonymkode: fb0f3...84b

Tror det kommer an på hvor aktiv en er for å få ting på plass + og hvor raskt en får utredning

[Gjest Adobyen]

Det er mange som går på AAP i 1-3 år før nav åpner for å søke uføretrygd, og så tar det noen måneder før vedtaket kommer, men ofte blir det avslag fra Nav Arbeid og ytelse (NAY) som mener at søkeren burde prøve et rehabiliteringsopphold eller noen andre medisiner, trenger mer utredning, nyere legeerklæringer osv. det er mye som kan gå galt. Kanskje søkeren er bedre av opprinnelig lidelse og fått flere nye diagnoser.  Da kan det virkelig drøye ut. Jeg tror gjennomsnittet er rundt 7 år på AAP.

De sakene som tar lengst tid er ofte muskel- og skjelett, smertesykdommer og mange psykiske lidelser.

Det er også veldig lange ventetider i spesialisthelsetjenesten, og da forsinker det jo mye. Andre hindringer kan være stadig bytte av veiledere som skal sette seg inn i saken, utilgjengelig nav, vanskelige vedtak, osv.

Endret 28. september 2022 av Adobyen

[Bålkaffe]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er ikke ute etter å hetse noen, men bare lurer på hvorfor enkelte er i systemet så lenge uten å komme noe videre.

Har to bekjente som begge har vært på AAP i 10 og 12 år. Fra Nav sin side så er ikke ufør noe tema, men de ønsker begge ufør. Såvidt jeg vet (har spurt de) så har de ikke hatt møter med Nav, lege og tiltaksarrangør, men har kun møte med Nav når veileder der ber de komme. 

Er det kanskje sånn at de bare ligger og "svever" i Nav systemet, der de hverken kommer ut i jobb eller får klarsignal fra Nav om å søke ufør? Jeg synes det høres uholdbart ut og gå så lenge uten å komme noe videre - til hverken det ene eller det andre. 

Anonymkode: fb0f3...84b

Man kan sveve rundt i NAV-systemet i mange, mange år.

Spesielt hvis veileder dropper ballen på deg, og enten glemmer å sende deg til tiltak, eller hvis NAV forvaltning mener at du ikke er sendt på nok arbeidstiltak eller andre lignende greier. Veit om endel som har blitt sendt på alt fra fem til ti sånne avklaringer, til forskjellige steder, uten at NAV forvaltning mener at det er nok. Og når man er på så mange tiltak i år etter år etter år og NAV fremdeles sender deg videre på nye tiltak fordi de mener at man ikke er godt nok avklart, så blir man svevende der, til noen innen NAV bestemmer at det er nok.

[Gjest Adobyen]

Så vanskelig kan det være. Det er heldigvis unntakene, men denne mannen hadde en lang og vanskelig sak.

https://aap-aksjonen.no/kjempet-mot-nav-i-19-ar/

[Maestro]

Var selv på aap i 4 år, fikk nylig innvilget ung ufør. Søkte i Mai og fikk svar i starten av september 😊 Og her er det adhd faktisk som spiller mye inn, angst, stress, sårbar for ny psykose som jeg ble sykemeldt for i første omgang da jeg ble utbrent. Er heldigvis fungerende på mine premisser. Skal ikke ha ansvar, for mye på ei uke eller dag, ingen forpliktelser enn jobben som fritidskontakt, ikke være med folk og gjøre ting der det er forventninger eller krav. Skal kunne gjøre ting med venner og bare være, må ikke være noen eller stresse med ting.

Endelig fungerende til og gå tur som jeg ble hemmet til i 5 år, så deilig og være smått i gang igjen. Svømmer gjør jeg og. Holder leiligheten vedlike, men i kortere perioder blir det nedprioritert men prøver og rydde, sette inn i oppvaskmaskinen og sånn hver dag. 

Jeg og møtte ei gammal bekjent her i helgen, hun har vært på aap i 8 år. Bare svever i systemet. Og to av venninnene mine fikk ufør ganske raskt etter søknad var sendt inn, der er det og psykisk. 

Har man bla PTSD(?) så har man grunnlag for ufør. Og innen autismedpekteret. 

Foreldrene mine fikk og ufør ganske raskt og de har virkelig prøvd og holde seg i arbeid. Stefaren min har problemer med knær, men for ung til operasjon 🤦 mamma har slitasje i skuldre og rygg, og betennelse under føttene så bare av og gå tur i skogen ligger hun med smerter etterpå. Nav krevde ikke noe mer enn det som sto i søknaden og ikke masse MR, og sånn. Men kanskje alder spiller inn, de er 56 og 61 år 🤔

[Blåjojo]

Jeg tror dette skjer når folk har litt diffuse symptomer eller diagnoser. Om man ikke selv er litt "på" for å få en avklaring, så går det nok fort noen år. Mange saksbehandlere er også utrolig sløv.

[AnonymBruker]

Jeg gikk til legen når jeg var ca.16 år for min IBS problemer. Ca midt på 80 tallet. Da hadde jeg skjønt at noe var galt noen år allerede og fungerte dårlig og nå begynte jo "arbeidsalder"

 

Ca 2014, da var jeg ca 45 år, måtte jeg innse at nok var nok for min helse og kom inn i nav "systemet"

Det blir altså ganske mange år man risikerer å måtte bruke på å finne ut av ting, og så skal NAV finne ut av det en gang til, og da bruker de sinne fulle 4 år på AAP okke som det var på min tid. Ble ufør helt på tampen og de truet selvfølgelig med at de kunne stoppe utbetalinger osv hele veien i prosessen

Anonymkode: 1aab7...a0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Min eksmann var det i 7-8 år. Han var til stadig ny behandling og undersøkelser, så på Sunnås, og MS sentret, samt jobbrestevne. Da tok det sin tid. Det er vel pga aktiv behandling og at man ikke er ferdig utredet. Tok lang tid før han fikk diagnosen MS også. Han ble vel også truet med at aap skulle stoppes, men de ble alltid forlenget. 

Anonymkode: a0082...7aa

Det skjer med meg. Er i aktiv behandling, men for dårlig til å prøves i jobb for å få oversikt over arbeidsevne. Da blir aap forlenget igjen og igjen 

Anonymkode: 64746...fdd

[AnonymBruker]

Jeg var på AAP i syv år (skulle vært minst ett år mindre, men hadde en saksbehandler som virkelig var ubrukelig og bare vaste bort tid år 5-6). Jeg fikk nye sykdommer i løpet av de årene, og dermed måtte ny medisinsk utredning og ny arbeidsutredning til hver gang.

Anonymkode: dacfe...50e

[AnonymBruker]

Er en så uheldig å få en sykdom som ikke tilhører en enkelt spesialitet, eller har et pakkeforløp, så tar runddansen i helsevesenet fort mange år.

For min del tok det 5 år å få satt diagnose.

Når ingenting er samkjørt, en må innom flere spesialiteter, ulike undersøkelser osv så triller månedene forbi. Bare å vente på MR er jo 6-8 måneder. Minst like lang ventetid for hver spesialist en må til, helst lengre.

’Heldigvis’ for min del var jeg så syk at det var åpenbart for alle at arbeidsutprøving hadde ingen hensikt, og ingen behandling finnes. Så uføretrygd ble innvilget nokså raskt etter at diagnosen var på plass.

Hadde jeg måttet gjennom behandlinger, rehabiliteringsopphold og arbeidsutprøving ville det raskt blitt enda flere år.

Helsevesenet er først og fremst den store proppen, er min erfaring.

Anonymkode: bf312...64a

[AnonymBruker]

NAV er et surr uten like.

Mange kan bruke 10-15år før de får en uføretrygd.

Samfunnsøkonomisk er NAV helt på trynet, bruker over en 1 milliard i året på tiltak. Kjøper tjenester fra firmaer med bare tull.

Dette synes jeg er så tragisk, nye veiledere heletiden. Umulig å få kontakt med NAV.

Avslag uten riktig grunnlag.

Er du syk kan dette blir så håpløst å forholde seg til.

 

Anonymkode: 23cc7...3da

[AnonymBruker]

Adobyen skrev (12 timer siden):

Det er mange som går på AAP i 1-3 år før nav åpner for å søke uføretrygd, og så tar det noen måneder før vedtaket kommer, men ofte blir det avslag fra Nav Arbeid og ytelse (NAY) som mener at søkeren burde prøve et rehabiliteringsopphold eller noen andre medisiner, trenger mer utredning, nyere legeerklæringer osv. det er mye som kan gå galt. Kanskje søkeren er bedre av opprinnelig lidelse og fått flere nye diagnoser.  Da kan det virkelig drøye ut. Jeg tror gjennomsnittet er rundt 7 år på AAP.

De sakene som tar lengst tid er ofte muskel- og skjelett, smertesykdommer og mange psykiske lidelser.

Det er også veldig lange ventetider i spesialisthelsetjenesten, og da forsinker det jo mye. Andre hindringer kan være stadig bytte av veiledere som skal sette seg inn i saken, utilgjengelig nav, vanskelige vedtak, osv.

Det er faktisk kun et fåtall prosentvis av søknadene som avslås når saksbehandler har åpnet for å søke. 

Men ellers er alt riktig oppsummert ja. 
 

Ifølge AAPaksjonen er vel snittet for avklaring ca 7,5 år. 

Anonymkode: 1d4d1...5a1

[AnonymBruker]

Jeg har vært på AAP i 2 år, fulltidssykemeldt i 1.

Jeg opplever selv at INGEN tar tak utenom NAV. De har sine faste frister og krav til aktivitetsplan osv.

Jeg har selv vært veldig aktiv i å få utredninger og brukt MYE tid på å forsøke å finne relevant informasjon.

Dette har jeg alltid fått av andre pasienter i FBgrupper - aldri på sykehusene/leger. 
 

Mine ventetider har vært slik:

- Noen måneder sykemeldt fom juli måned, lege henviste til 3 steder. Tre ulike ØNHpraksiser.

- ØNHlege 1 hadde 4 mnd ventetid, stod på ringeliste og hadde første time september. Utredet meg uten utstyr og kompetanse, henviste til Ullevål som avviste. Her ble alt feil vurdert (utenom hos Ullevål). 
 

- ØNHlege 2 og 3 med spesialkompetanse på vestibulære lidelser hadde 6-8 mnd ventetid. Var der i desember og mars. Altså etter sykemelding som startet i juli. 
 

- Nå søkte jeg av eget initiativ om henvisning til nevrolog som er anbefalt av andre pasienter på en spesiell sykdom. 7 mnd ventetid. 
 

- Fikk utover dette en annen henvisning to gynekolog for en annen sykdom jeg har (men som ikke gjør meg ufør): 7 mnd ventetid. 
 

Min erfaring så langt: hadde jeg fått hjelp raskt hadde jeg sannsynligvis vært tilbake i full jobb.

Nå har jeg 0% arbeidsevne/omsorgsevne for barn. 
 

Fordi helsevesenet ikke er så utbygget som vi tror.

Jeg kjenner meg VELDIG igjen i historiene til disse som har vært i media med ekstreme smerter som betaler enorme summer for å dra til USA.

Her i Norge trekker sykehusene på skuldrene og ber pasientene leve med det - mens sykdommen bare kalles for «selvmordssykdom». 

Anonymkode: 1d4d1...5a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har vært på AAP i 2 år, fulltidssykemeldt i 1.

Jeg opplever selv at INGEN tar tak utenom NAV. De har sine faste frister og krav til aktivitetsplan osv.

Jeg har selv vært veldig aktiv i å få utredninger og brukt MYE tid på å forsøke å finne relevant informasjon.

Dette har jeg alltid fått av andre pasienter i FBgrupper - aldri på sykehusene/leger. 
 

Mine ventetider har vært slik:

- Noen måneder sykemeldt fom juli måned, lege henviste til 3 steder. Tre ulike ØNHpraksiser.

- ØNHlege 1 hadde 4 mnd ventetid, stod på ringeliste og hadde første time september. Utredet meg uten utstyr og kompetanse, henviste til Ullevål som avviste. Her ble alt feil vurdert (utenom hos Ullevål). 
 

- ØNHlege 2 og 3 med spesialkompetanse på vestibulære lidelser hadde 6-8 mnd ventetid. Var der i desember og mars. Altså etter sykemelding som startet i juli. 
 

- Nå søkte jeg av eget initiativ om henvisning til nevrolog som er anbefalt av andre pasienter på en spesiell sykdom. 7 mnd ventetid. 
 

- Fikk utover dette en annen henvisning to gynekolog for en annen sykdom jeg har (men som ikke gjør meg ufør): 7 mnd ventetid. 
 

Min erfaring så langt: hadde jeg fått hjelp raskt hadde jeg sannsynligvis vært tilbake i full jobb.

Nå har jeg 0% arbeidsevne/omsorgsevne for barn. 
 

Fordi helsevesenet ikke er så utbygget som vi tror.

Jeg kjenner meg VELDIG igjen i historiene til disse som har vært i media med ekstreme smerter som betaler enorme summer for å dra til USA.

Her i Norge trekker sykehusene på skuldrene og ber pasientene leve med det - mens sykdommen bare kalles for «selvmordssykdom». 

Anonymkode: 1d4d1...5a1

Stemmer det, i norge går det mage hundretusen rundt med lidelser. Sliter hver dag, såvidt de orker å leve. Pga vi har et helsevesen som ikke fungerer, tar ikke til seg ny lære og kunnskap på mange områder.

I norge tar ca 2 om dagen selvmord, mange av de har et forhold til nav eller helsevesenet.

Anonymkode: 23cc7...3da

[AnonymBruker]

Fordi de er late eller har et dårlig forhold til dt å skulle bli bedre. De venter bare på at systemet (NAV, lege etc) Skal ordne opp.

Anonymkode: 4dbb8...142

[Vaffelhunden]

Jeg har inntrykk av at avklart ofte er kodeord for "enten skal jeg ha en jobb jeg liker, eller så skal jeg ha uføretrygd"

Når NAV prøver å presse folk til å ta drittjobber, så frister det mer å spille opp sykdommen man evt. har.

[AnonymBruker]

Jeg var på AAP i nærmere ti år. Det var mange grunner til det. Delvis skyldtes det masse trenering fra NAVs side, med perioder på flere måneder der jeg bare satt og ventet, enten på å komme inn på tiltak, eller bare få til et møte med saksbehandler. Ellers var det flere runder med sykdom som kom og gikk, behandling (som jeg også ofte måtte vente på), kurs og utdanning, og arbeidsutprøving.

Det kan godt være mye av grunnen til at det tok så lang tid, var at jeg faktisk ville tilbake til jobb. Opplegget til NAV var, for å være brutalt ærlig, ikke bra. De sa stadig nei til utdanning og mente jeg heller måtte på CV-kurs og arbeidspraksis, men deres løsninger førte jo aldri til jobb. Som regel var svaret fra bedriften at de var veldig fornøyde, men de hadde ikke lønnsmidler akkurat nå. Så var det en ny periode med venting, kanskje et nytt motivasjonskurs, hundrevis av jobb- og praksissøknader som ikke førte noe sted, og iblant en ny praksisplass med samme resultat. Til slutt mistet et av tiltakene jeg gikk på et anbud, alle de ansatte fikk sparken, og jeg ble sendt hjem. Omtrent samtidig fikk jeg en ny saksbehandler, som fortalte meg at de ikke hadde noe mer å tilby, og at jeg burde søke uføretrygd. Jeg gjorde det, og fikk innvilget etter et halvt års tid.

Kan godt være jeg hadde vært gjennom alt dette her på 3-4 år om jeg faktisk gikk inn for å bli ufør, men det ville jeg altså ikke. Jeg vil fortsatt ikke, men det er tross alt bedre enn sosialhjelp.

Anonymkode: dae10...728

[AnonymBruker]

Det er flere grunner. En av de største er at utredning og behandling tar lang tid i helsevesenet. Ikke sjelden kommer det nye diagnoser frem som også må behandles. Alt som kan påvirke arbeidsevnen må være ferdig behandlet før man kan tenke på ufør. 

Diffuse diagnoser er også en grunn. Vanskelig å få god behandling, da det kanskje ikke finnes noe særlig behandling. Og da blir Nav skeptiske og krever at mye er forsøkt. 

Man må igjennom tiltak. Om første tiltaket (ofte avklaring) ikke er helt sikre på hva man kan jobbe med eller i hvor stor grad, må man videre i et nytt tiltak. Og sånn fortsetter det. Tiltak kan gjøres i kombinasjon med behandling, men hvis man tenker at behandling kan forbedre arbeidsevnen, så kan det være lurt å vente. Og nå kan det ha gått mange år allerede.

Store porteføljer er et problem. Veileder har alt for mange i porteføljen sin. Man har ikke tid til å gå innom alle, men tar de som roper høyest. Man må prioritere hardt og kan ikke delta på møter eller samarbeidsmøter. Særlig samarbeidsmøter tar mye tid og man må uansett ha alt skriftlig fra legen. Legg til mye fravær hos kolleger slik at man må være vikar og kanskje ha 250 personer i flere uker. Da får man såvidt brannslukket. I tillegg til oppfølging har man saksbehandling. Nye saker kommer inn og skal behandles. 

Så en brannfakkel. Folk tar ikke ansvar selv. Er bare glade til når Nav ikke tar kontakt, men roper høyt når man nærmer seg maksdato og man ikke er ferdig avklart. Dette er da særlig de som tenker ufør. Det er et problem at folk mener de er ufør i det de søker om AAP. Man ser problemer og sykdom, men ikke løsninger. Jeg forstår at når man kjenner på smerter og plager er det lett å være negativ og bare tenke sykdom, men å gå inn i AAP perioden med en slik tanke gjør det vanskelig å få til noe. Nav blir bare noe negativt og den store stygge ulven. 

Anonymkode: 98c25...336