Kutter ut mamma fordi hun aldri vil hjelpe

[AnonymBruker]

Litt dramatisk overskrift men her er greia; min mor er typen som alltid har mast om barnebarn, gledet seg SÅ masse da jeg gikk gravid. Da førstemann ble født ble det plutselig helt stille. Hun bor 10 minutter unna oss, men har aldri tid til oss. Hun har aldri stilt opp som barnevakt og har ikke et forhold til hennes eneste barnebarn. Skuffende, men, sånn er det. Svigers bor dessverre 7 timer unna, men er helt fantastiske❤️ 
 

vi ventet vårt barn nr. 2. vi fortalte min mor at svigers skulle komme ned 2 uker før og bo hos oss, men da ble mamma sur og lurte på hvorfor hun ikke ble spurt. Jeg  var nok litt hormonell og sa at vi kan jo ikke la barnet vårt være hos en «fremmed». Hun ble dritsur og sa at selvfølgelig skulle hun stille opp, og det var frekt av meg å antyde at hun ikke kunne passe. 
 

så startet fødselen da og gjett hvem som    hadde glemt hele greia og var på jobbtur (40 minutter unna, men god i gassen). Jeg endte opp med å dra alene til sykehuset, måtte gjennomgå halve fødselen alene (før vi fikk en barnehagevenn av eldste til å passe). 
 

Jeg har nå 0 lyst til å fortsette et forhold til min mor. Ikke bare er hun en dritdårlig mor og mormor, men hun er helt ustabil! Jeg kommer aldri til å stole på henne igjen😢

Anonymkode: 9934b...99e

[AnonymBruker]

Hvorfor må det være enten eller? Du trenger jo ikke kutte henne ut, men slutt å ha forventninger til henne. Du vet jo hvordan hun er, så slutt å tro at det vil forandre seg. 

Anonymkode: ab7ed...6e8

[AnonymBruker]

Synes det er litt dramatisk og kutte hun helt ut. Men slutt og ha noe som helst forventninger til henne, og kutt heller ned på kontakten.

Anonymkode: df763...6d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor må det være enten eller? Du trenger jo ikke kutte henne ut, men slutt å ha forventninger til henne. Du vet jo hvordan hun er, så slutt å tro at det vil forandre seg. 

Anonymkode: ab7ed...6e8

Det hadde jeg bare blitt sur og bitter av. Jeg orker ikke omgås noen som har sviktet meg sånn! Hvis jeg skal behandle henne på samme forventningsnivå som en komplett fremmed, så ser jeg ikke poenget. 
 

ts

Anonymkode: 9934b...99e

[AnonymBruker]

De som sier at du ikke trenger å kutte henne ut, har tydeligvis veldig gode foreldre & forstår ikke hvilken promblemstilling du er i. Hun klagde på at hun ikke ble spurt, så fikk hun sjansen og dret seg skikkelig ut. Tror ikke hun kommer til å innse hva som er problemet før dere gjør noe så drastisk som å kutte henne ut. 

Anonymkode: cfee5...911

[Bjørga]

Jeg støtter deg 100%. Føler man behov for å kutte ut sin mor så er det nok en god grunn for det, og sviket flere lag enn dette med barnepass osv. Dette er nok bare dråpen for ts.

[AnonymBruker]

Jeg forstår at du er utrolig skuffa.❤️

Anonymkode: 0e74a...83a

[Handful]

Hvordan glemmer man noe sånt! Stakkars deg TS

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det hadde jeg bare blitt sur og bitter av. Jeg orker ikke omgås noen som har sviktet meg sånn! Hvis jeg skal behandle henne på samme forventningsnivå som en komplett fremmed, så ser jeg ikke poenget. 
 

ts

Anonymkode: 9934b...99e

Holder med deg, Ts. 

Anonymkode: 21f5a...c33

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg forstår at du er utrolig skuffa.❤️

Anonymkode: 0e74a...83a

Ja, men bare skuffa, er det nok til å kutte ut sin mor?

Anonymkode: ae46a...4c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

De som sier at du ikke trenger å kutte henne ut, har tydeligvis veldig gode foreldre & forstår ikke hvilken promblemstilling du er i. Hun klagde på at hun ikke ble spurt, så fikk hun sjansen og dret seg skikkelig ut. Tror ikke hun kommer til å innse hva som er problemet før dere gjør noe så drastisk som å kutte henne ut. 

Anonymkode: cfee5...911

HAH! Ja det kan du jo tro. Jeg har ikke hatt kontakt med min far på herrens mange år, så vet godt hva det vil si å ha en dårlig forelder 

Anonymkode: ab7ed...6e8

[Gjest ti10]

Må innrømme at jeg også synes det er drastisk å kutte ut sin egen mor. Det kan være ting TS ikke nevner her, men har du prøvd å inkludere moren din på hennes premisser? Det er ikke alle som er veldig komfortable med så små barn, kanskje hun blir en skikkelig superbestemor når ungene er eldre? 

Kanskje hun synes det blir for voldsomt og for mye ansvar i baby-/småbarnsperioden?

[AnonymBruker]

Det høres ut som min mor. Men i tillegg til å ikke stille opp så lyver hun. Kan aldri binde seg til så mye som en halv time med å hjelpe oss når det er krise. Hun setter ALDRI egne barn foran noe annet. Lyver om at hun skal reise bort for å slippe å komme i barnets bursdag osv. 

Men jeg tror hun feiler noe da, en eller annen personlighetsforstyrrelse må hun ha. Har kuttet kontakten til et minimum og spør henne aldri om noe. Har null forventinger til henne. Det er en livssorg jeg må bære på for alltid, det å ha en så likegyldig mor. Men jeg vet hva slags mor jeg vil være for mine barn, også når jeg er voksen. 
 

varme tanker til deg, ts

Anonymkode: 5dbe7...937

[AnonymBruker]

Jeg skjønner det godt TS.

Har selv en mor som ikke vier meg noe positiv oppmerksomhet, glemmer (les: har avtale med meg, men avtaler senere med venner, og da faller jo avtalen med meg bort) avtaler og bursdager, men om hun får høre at jeg har kost meg med svigers eller fått en bursdagsgave av dem, da blir hun sur som bare det og lurer på om jeg bare skal glemme mine egne foreldre til fordel for mannens. Livet mitt forsures og stresses av relasjonen min til henne, så jeg har flere ganger vurdert å kutte kontakten selv.

Anonymkode: 6bcc4...a2e

[AnonymBruker]

Bare å kutte ut mennesker - også familie - som bidrar med mer smerte enn glede. Er du ofte trist og skuffet vil både mann og barn oppfatte dette og kanskje til og med bli påvirket av det på en negativ måte. Man lever kun en gang, la kun gode personer som gir deg kjærlighet og glede ta del i ditt liv. 

Anonymkode: a412f...721

[AnonymBruker]

Dumt å kutte henne helt ut, av hensyn til ungene. Hva med å holde forholdet på et helt platonisk og overfladisk nivå? Inviter på kaffe, dukker hun opp er jo det flott. For ungene. Dra på besøk, synes ungene det er gøy, bra for de! Har slikt forhold med mine foreldre, og selv om det er litt sårt, så er det mye sunnere for ungene mine. Trasigere for de å måtte forholde seg til å ikke ha kontakt med besteforeldre, kontra å se de av og til. Om du skjønner? 

Anonymkode: e73cc...5e2

[AnonymBruker]

ti10 skrev (29 minutter siden):

Må innrømme at jeg også synes det er drastisk å kutte ut sin egen mor. Det kan være ting TS ikke nevner her, men har du prøvd å inkludere moren din på hennes premisser? Det er ikke alle som er veldig komfortable med så små barn, kanskje hun blir en skikkelig superbestemor når ungene er eldre? 

Kanskje hun synes det blir for voldsomt og for mye ansvar i baby-/småbarnsperioden?

Jeg føler jeg er i overlevelsesmodus. Hvis hun hadde vært et positivt bidrag for oss s kunne jeg hatt energi til det, men å strekke oss ekstra langt for å møte henne på hennes premisser  etter at hun har sveket oss har jeg ikke energi til. 
 

Hvis hun mot all formodning finner på at hun har lyst til å bli en «superbestemor» når hun blir eldre, så har hun dype arr hun må rette opp i (for min del) og må starte helt på nytt med å opprette en relasjon med sine barnebarn. 
 

ts

Anonymkode: 9934b...99e

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg føler jeg er i overlevelsesmodus. Hvis hun hadde vært et positivt bidrag for oss s kunne jeg hatt energi til det, men å strekke oss ekstra langt for å møte henne på hennes premisser  etter at hun har sveket oss har jeg ikke energi til. 
 

Hvis hun mot all formodning finner på at hun har lyst til å bli en «superbestemor» når hun blir eldre, så har hun dype arr hun må rette opp i (for min del) og må starte helt på nytt med å opprette en relasjon med sine barnebarn. 
 

ts

Anonymkode: 9934b...99e

Er det sånn bokstavelig talt at hun ikke har vært omtrent noe på besøk? Med førstemann? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Bare å kutte ut mennesker - også familie - som bidrar med mer smerte enn glede. Er du ofte trist og skuffet vil både mann og barn oppfatte dette og kanskje til og med bli påvirket av det på en negativ måte. Man lever kun en gang, la kun gode personer som gir deg kjærlighet og glede ta del i ditt liv. 

Anonymkode: a412f...721

Ja, er dette jeg føler på. Hun er en eneste stor skuffelse! Jeg er skuffet som mor, og jeg er skuffet på mine barns vegne. 
 

Det toppet seg liksom når hun visste då utrolig godt at vi var HELT avhengig av henne rundt fødselen (svigers kunne ikke komme tidsnok). Jeg prøvde å forsikre meg om at jeg kunne stole på henne, men selvsagt sviktet hun meg  da deg gjaldt som mest😭

 

 

ts

Anonymkode: 9934b...99e

[AnonymBruker]

DundreMilfin skrev (4 minutter siden):

Er det sånn bokstavelig talt at hun ikke har vært omtrent noe på besøk? Med førstemann? 

Hun har vært mindre på besøk enn mine perifere venninner for å si det sånn. Hun har vært på besøk (forventer oppvartning og voksenprat/blir sur om vi ikke involverer oss nok i hennes liv). Hun har flere ganger avtalt at hun kunne sitte barnevakt, men så oppstår en «uventet krise» hver gang. 

ts

Anonymkode: 9934b...99e