Var småbarnstiden/familielivet enklere før? Og er dagens foreldre sutrete?

[AnonymBruker]

Havbris skrev (14 minutter siden):

Tja, dette er litt ugjenkjennelig for meg som fikk barn på 90 tallet. Ingen Toromat hos oss, vi brukte ull og bomull og laget all mat fra bunnen. Jeg vet ikke om du selv vokste opp på 90 tallet eller om dette er noe du tror. Du må nok lenger tilbake for å finne de kontrastene du beskriver.

Toro Jegergryte er selve definisjonen på 90 talls mat. Jeg er vokst opp på 90 tallet ja. Bevernylon var mye det det gikk i i klær. 

Anonymkode: f19c4...826

[Havbris]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Toro Jegergryte er selve definisjonen på 90 talls mat. Jeg er vokst opp på 90 tallet ja. Bevernylon var mye det det gikk i i klær. 

Anonymkode: f19c4...826

OK - da vokste nok du opp et annet sted enn der vi levde. 

Endret 28. september 2022 av Havbris

[Sofakona]

Jeg er født i 84 og vokste opp i 90 tallet og jeg må innrømme at vi kanskje hadde det litt bedre da...vi hadde ikke internett,data, mobilen el. Men jeg var heldig for vi var 3 gater med masse barn og vi lekte hele dagen . Når vi fikk internett og data fikk jeg bare sitte 1 time på den. Telefon fikk jeg når jeg var 15 år og da kunne man bare ring og sende text. 

Når det kommer til maten fikk vi helt vanlig og sunn mat.

Men..så føler jeg at vi kan ikke sammenligne oss som barn på 50-90 tallet..det funker ikke. Idag har alle data, telefon, internett etc. Barn bor kanske ikke like tett som før.. nå må foreldre jobbe mye mer, før gikk flere mødre hjemme. 

Mat idag er kanskje mer spennende en på 90 tallet da vi hele tiden får nyheter og mat fra andre kulturer som indisk og sushie.

Føler ikke at jeg som mor og vi som foreldre er mer sutrete idag en det mine foreldre var. 

Det å sammenligne nå og 50-90 blir litt feil da ting er anderledes både i samfunnet, familie, skole,jobb etc 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg vokste opp på 70-80-tallet og det var mye Toro og pølser. Hadde to foreldre som jobbet, og det hadde de fleste andre jeg kjente også. Toro gryteretter var til og med vanlig å servere i bursdag. Dette var høyt utdannende familier som hadde andre ting å bruke tiden sin på enn mat.

Anonymkode: f081e...d89

Hadde også to foreldre i full jobb, men mat var heldigvis en prioritet, siden mine høyt utdannede foreldre ikke anså mat/næring som noe det ikke var verdt å bruke tiden sin på. Aldri noengang i mitt over 40 år gamle liv fått servert toro gryterett i bursdag. Mine høyt utdannede foreldre likte gourmet-mat.

Alle i vårt miljø og vår gate gikk i barnehage og hadde to fulltarbeidede foreldre. 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette er jo på ingen måte sosialt akseptert, kanskje med unntak av klemmeposer. Barnehagene har regler om 5 ukers ferie og 9 timers dager maks, og veldig mange har barna sine der mye kortere. Lurer på om observasjonene dine er fra 1999, og så har du glemt å følge med i tiden?  Eller bor du et sted med lave boligpriser og høy andel kommunale boliger? 

Anonymkode: 33cb4...284

Når man leser i tråder på KG er det jo veldig tydelig - pleier å være noen få med gode holdninger, som kaller mammapoliti av ulvekoret og flertallet hyler om at man ikke skal ha dårlig samvittighet for alle disse tingene.
Og neida slapp helt av, ingen kommunale boliger der jeg bor. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tull, det er stort fokus på sunn mat fra bunnen i dag, er det noen som vokste opp på Toro så er det 90 talls barna. ingen var opptatt av materialet klærne var laget av, i dag er fokuset veldig der.

 

Kravene til en god barneoppdragelse er mye høyere i dag. Alle leser seg opp, hører på podcast. På 90 tallet var det bare å sende ungene ut og gi beskjed om å komme hjem når gatelysene ble tent. Har du sett nek serien «mordene i akebakken?» sånn var barndom på 90 tallet, helt akseptabelt at 4 ig 5 åringer var helt alene ute i en akebakke og lekte uten voksentilsyn. I dag er det utenkelig. 
 

Anonymkode: f19c4...826

Nei, vi ser ikke på TV, så det har jeg ikke sett. Men jeg nevnte jo også at det å ikke være alene uten tilsyn er noe som nå til dags er ansett som viktig.

Du må ha vokst opp et helt annet sted enn meg i hvert fall, og ingen barn i min barndom hadde så mye og så rælete klær som nå, siden hvert enkelt plagg stort sett kostet det samme som nå, med en betraktelig dårligere årslønn.

Havbris skrev (31 minutter siden):

Tja, dette er litt ugjenkjennelig for meg som fikk barn på 90 tallet. Ingen Toromat hos oss, vi brukte ull og bomull og laget all mat fra bunnen. Jeg vet ikke om du selv vokste opp på 90 tallet eller om dette er noe du tror. Du må nok lenger tilbake for å finne de kontrastene du beskriver.

Enig med deg, bortsett fra at jeg var barn/ungdom på 90-tallet. 

Anonymkode: 84877...3be

[AnonymBruker]

Fra mitt ståsted så var det lettere før ja. For det første hadde vi ikke hysteriske bedrevitere på SoMe som satt og shama de som gjorde noe annet enn den store flokken. Jeg er meget tilfreds med å ha oppfostret barn før skjermene kom og satte pris på livet vårt. 

Både jeg og mine barn er oppvokst med  å følge klokka og komme hjem når den avtalte tida var der og det  å slippe å måle seg med hele verden var sunt. Internett er den aller største forskjellen  for det er der folk tar fasiten fra i stedet for å bruke sunn fornuft. 

Anonymkode: ae565...c7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hadde også to foreldre i full jobb, men mat var heldigvis en prioritet, siden mine høyt utdannede foreldre ikke anså mat/næring som noe det ikke var verdt å bruke tiden sin på. Aldri noengang i mitt over 40 år gamle liv fått servert toro gryterett i bursdag. Mine høyt utdannede foreldre likte gourmet-mat.

Alle i vårt miljø og vår gate gikk i barnehage og hadde to fulltarbeidede foreldre. 

Når man leser i tråder på KG er det jo veldig tydelig - pleier å være noen få med gode holdninger, som kaller mammapoliti av ulvekoret og flertallet hyler om at man ikke skal ha dårlig samvittighet for alle disse tingene.
Og neida slapp helt av, ingen kommunale boliger der jeg bor. 

Nei, vi ser ikke på TV, så det har jeg ikke sett. Men jeg nevnte jo også at det å ikke være alene uten tilsyn er noe som nå til dags er ansett som viktig.

Du må ha vokst opp et helt annet sted enn meg i hvert fall, og ingen barn i min barndom hadde så mye og så rælete klær som nå, siden hvert enkelt plagg stort sett kostet det samme som nå, med en betraktelig dårligere årslønn.

Enig med deg, bortsett fra at jeg var barn/ungdom på 90-tallet. 

Anonymkode: 84877...3be

Du bodde nok et meget spesielt sted på 1980-tallet. Barnehagedekningen den gangen var mye lavere enn nå, i 1985 hadde bare 38 % av barna mellom 3 og 5 år barnehageplass, og enda færre av barna under 3. 

Mat var relativt dyrere enn nå, og ettersom mange av mødrene (enten de ville eller ikke) ikke jobbet eller jobbet deltid hadde man ikke så mye å bruke på dyre råvarer. Så det var vanlig og sosialt akseptert med pølser, posesupper, pannekaker og så videre til middag. 

Om klærne var "rælete" vet jeg ikke, men yttertøyet var gjerne av bevernylon (uslitelig, men ikke vanntett) og inneklærne av bomull og polyester. Ulltøy var synonymt med hjemmestrikk, det var det en del av. 

Jeg tror mye var vanskeligere for våre foreldre, særlig økonomisk. Boliger var billigere, men alt annet (f.eks. mat og klær) var relativt dyrere, så der måtte de spare og tenke økonomisk hele tida.

Derimot var det mindre krav til perfeksjon. Ingen tenkte noe negativt om deg om du hadde forrige tiårs interiør, ferietur til Legoland var en once-in-a lifetime-opplevelse og barna kunne (og måtte) leke fritt ute uten tilsyn fra de var ganske små.

Anonymkode: e8380...d01

[Pås]

Synes mange her beskriver forrige generasjon som generasjon før det igjen, det vil si da dagens besteforeldre var barn (60/70-tallet). Jeg fikk barn på 90-tallet og har nå barnebarn, jeg synes ikke det er så forskjellig overhodet. Kravene til pedagogisk oppdragelse med sunn mat, tørr og varme klær, ull inntil kroppen osv. er jo akkurat det samme! Og at vi på 90-tallet slapp ut barna om morgenen for å ta dem inn igjen til middag... nei, det gjorde vi ikke, i hvert fall ikke vi som ikke bodde på landet! Klistremerkebaby og samsoving var definitiv begrep på 90-tallet også!

Utfordringer med skjermtid dukket opp med vhs-spiller, så definitivt tilstede på 90-tallet.

Tror jeg har skrevet dette før, men for meg er den største forskjellen sikring av barn i bil. På 90-tallet holdt det med "bilsete for baby" (lite sete bakovervendt) og "bilsete for barn" (større sete fremovervendt når det passet den enkelte). I dag er dette med sikring av barn i bil en nesten en vitenskap, og bra er det!

[AnonymBruker]

Havbris skrev (2 timer siden):

Tja, dette er litt ugjenkjennelig for meg som fikk barn på 90 tallet. Ingen Toromat hos oss, vi brukte ull og bomull og laget all mat fra bunnen. Jeg vet ikke om du selv vokste opp på 90 tallet eller om dette er noe du tror. Du må nok lenger tilbake for å finne de kontrastene du beskriver.

Jeg vokste opp på 90-tallet og det var mye Toro og ferdigmat hjemme. Og varmdisken i butikken! 

Har inntrykk av at det er mye mer fokus på mat fra bunnen nå i dag, at ting skal være økologisk og sunt osv. 

Anonymkode: 3a63b...6f7

[AnonymBruker]

Noen ting var bedre før, andre verre. Sånn vil det alltid være. Samfunnet er i stadig endring. 

Anonymkode: f9ddc...47f

[AnonymBruker]

Pås skrev (6 minutter siden):

Synes mange her beskriver forrige generasjon som generasjon før det igjen, det vil si da dagens besteforeldre var barn (60/70-tallet). Jeg fikk barn på 90-tallet og har nå barnebarn, jeg synes ikke det er så forskjellig overhodet. Kravene til pedagogisk oppdragelse med sunn mat, tørr og varme klær, ull inntil kroppen osv. er jo akkurat det samme! Og at vi på 90-tallet slapp ut barna om morgenen for å ta dem inn igjen til middag... nei, det gjorde vi ikke, i hvert fall ikke vi som ikke bodde på landet! Klistremerkebaby og samsoving var definitiv begrep på 90-tallet også!

Utfordringer med skjermtid dukket opp med vhs-spiller, så definitivt tilstede på 90-tallet.

Tror jeg har skrevet dette før, men for meg er den største forskjellen sikring av barn i bil. På 90-tallet holdt det med "bilsete for baby" (lite sete bakovervendt) og "bilsete for barn" (større sete fremovervendt når det passet den enkelte). I dag er dette med sikring av barn i bil en nesten en vitenskap, og bra er det!

Jeg ble født på 70-tallet, men er temmelig langt fra å være bestemor altså. 

Anonymkode: e8380...d01

[Pås]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg ble født på 70-tallet, men er temmelig langt fra å være bestemor altså. 

Anonymkode: e8380...d01

Og jeg er født på 60-tallet og er bestemor til to! 😉

[AnonymBruker]

Kall oss gjerne sutrete, men realiteten er at det er krevende å ha barn i dagens samfunn. Da jeg var liten levde familien min på en lønning i seks år (foreldrene mine byttet på å være hjemme med oss barn). Tror det at folk får færre barn sier noe om at folk ikke føler de har kapasitet eller økonomi til å ha store barneflokker. Kanskje noe av det er selvpålagt stress, men samtidig krever samfunnet helt andre ting fra oss en det gjorde fra mine foreldres generasjon. Hadde gitt mye for en roligere tilværelse med familien. 

Anonymkode: 7636c...114

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Denne påstanden er jeg uenig i. 

Det var andre krav til å være en god forelder enn det er i dag, men at kravene var meget lave stemmer ikke.  

Det var for eksempel langt større krav til høflighet og språkbruk hos barna for bare 25-30 år siden enn jeg opplever at det er i dag. 

 

Anonymkode: 7b754...896

Og måten man dekket dette kravet var gjerne med trusler, en ørefik eller dask på baken. Min mor synes mine barn er såååå lite oppdratte, men jeg svarte tilbake at det ikke var noe rart, for jeg må gå den lange veien om pedagogisk tilnærming, hun kunne ganske enkelt klappe til oss en gang, og så true med det til evig tid etterpå. 

Havbris skrev (2 timer siden):

OK - da vokste nok du opp et annet sted enn der vi levde. 

Jeg har også vokst opp med Torogryte. Tomatsuppe var kun Toro. Maten hadde ALDRI grønnsaker som tilbehør (det var feks. kjøttpølser, potet og makaroni med smelta smør og ketsjup), men til fine dager som juleaften og nyttåraften dro mamma til med en pose amerikansk blanding 😅

Vi hadde ellers veldig lite regler annet enn oppførsel. Ikke uvanlig at vi var ute hele dager uten at mamma sjekket hvor vi var. Mye snøhuler langs veien (livsfarlig)! 

Vi hadde aldri ull, frøs mye. 

Pås skrev (28 minutter siden):

Synes mange her beskriver forrige generasjon som generasjon før det igjen, det vil si da dagens besteforeldre var barn (60/70-tallet). Jeg fikk barn på 90-tallet og har nå barnebarn, jeg synes ikke det er så forskjellig overhodet. Kravene til pedagogisk oppdragelse med sunn mat, tørr og varme klær, ull inntil kroppen osv. er jo akkurat det samme! Og at vi på 90-tallet slapp ut barna om morgenen for å ta dem inn igjen til middag... nei, det gjorde vi ikke, i hvert fall ikke vi som ikke bodde på landet! Klistremerkebaby og samsoving var definitiv begrep på 90-tallet også!

Utfordringer med skjermtid dukket opp med vhs-spiller, så definitivt tilstede på 90-tallet.

Tror jeg har skrevet dette før, men for meg er den største forskjellen sikring av barn i bil. På 90-tallet holdt det med "bilsete for baby" (lite sete bakovervendt) og "bilsete for barn" (større sete fremovervendt når det passet den enkelte). I dag er dette med sikring av barn i bil en nesten en vitenskap, og bra er det!

Her tror jeg cluet er. Jeg vokste opp på landet, og her var det null sunn mat (nugatti hver dag på brødskiva helt ok). Ingen hadde ull (jeg visste ikke hva ullundertøy var før jeg fikk barn selv, som tenåring). Håper og tror det var bedre i mer sentrale strøk! Jeg ble fiket til og dratt i ørene og truet med ris på baken jevnlig. 

Ser jo fortsatt at hjembygda henger laaaaangt etter på likestilling og måten de snakker til barna sine på. 

Anonymkode: d28f8...19b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det var mye enklere før. Flere mødre var hjemmeværende, barna lekte ute for seg selv. Kravene til å være en god nok forelder var meget lave. 

Anonymkode: f19c4...826

Når var før? Hva var enklere? Hvem sutrer nå? Hvem sutra da? For 50 år siden da jeg var småbarn, var ikke normen at man var hjemmeværende, og de som var det, hadde enda dårligere råd enn oss andre. Min mor jobbet, og begge foreldre kunne ikke bruke all sin tid på perfekte matpakker eller treukers innkjøring i barnehage, hvis man var så heldig å få plass et sted. Permisjon var på noen uker. De plukket bær og saftet og syltet og spinket og sparte, lappet og sydde klærne våre (barnetøy var rådyrt!). Moren min har dårlig samvittighet den dag i dag at jeg ikke fikk pianoundervisning og ballettimer, men de meldte oss på mye annet, og bidro som speiderledere og fotballtrenere. Maten var enkel, det handlet om tid og om penger. Mye sukker.  Foreldrene mine var gode foreldre, men de bekymret seg mye for sparing og mat og ferier og vår oppdragelse. Som i dag, bare at nå har man mye mer tid (lengre permisjoner, SFO, enklere å handle, lage mat, gjøre husarbeid (tenk robotstøvsuger, oppvaskmaskin, Oda og penger til vaskebyrå). 

Overskriften din henger ikke på greip. Hvis det var enklere før, sutrer vel ikke de som sutrer nå uten grunn? Var det vanskeligere før, kan vel de som syns det er vanskelig nå få sutre så mye de vil, de var da ikke hjemmeværende på 70-tallet, hvorfor er det relevant for deres opplevelse og hverdag i dag hvordan det var før?

Folk i Ukraina har det ille nå, det var enklere før krigen, men det var verre der under hungersnøden 1932. Sutrer de?  

Anonymkode: 2f834...784

[AnonymBruker]

Mine foreldre tok iallefall lettere på det. De hadde mye mer fritid enn hva vi som småbarnsforeldre har.

Jeg vokste opp på 80/90 tallet. Min mor var hjemmeværende når vi var små og familien levde på en lønning. På denne lønningen hadde vi stort hus (mye større enn jeg kan drømme om) og 2 biler. Jeg leverte meg selv i barnehagen når jeg var 5 og 6 år gammel. Det var 1 km å gå. Dette ville vært uhørt i dag. Når vi var hjemme ble vi ofte sendt ut for å leke fra ung alder. Jeg husker jeg gikk til venner ganske langt unna før skolealder. Foreldrene mine lekte aldri med oss og jeg gjorde heller aldri noen fritidsaktiviteter før ca 10-11 års alderen. Ingen andre rundt oss gikk på noe heller. Hvis mine foreldre skulle på møter eller noe på kvelden så satt mitt eldre søsken som var 8 år eldre enn meg barnevakt. Gjerne fra jeg var veldig liten (type 2 år).

Når jeg tenker over barndommen min og barndommen til vennene mine så hadde ikke dette gått i dagens samfunn uten å ha blitt meldt til barnevernet. Mulig foreldre følgte bedre med i storbyene, vi vokste opp på et tettsted.

 

Anonymkode: 82e75...646

[AnonymBruker]

Da jeg var barn, på 70-tallet, var begge mine foreldre godt utdannet og begge i jobb. Vi hadde ikke barnehage, vi ble passet av andre. De andre ungene i nabolaget hadde det omtrent sånn også. De fleste av foreldrene var begge i jobb. 

Likevel lærte jeg mye om matlaging og baking av min mor. Da jeg var seks år lagde jeg min første sjokoladekake, og jeg fikk god opplæring i baking og husarbeid fra den alderen. Jeg likte baking, men ikke vasking, husker jeg. Fra vi var omtrent 8-10 år måtte vi begge søstrene bidra i huset, med matlaging, oppvask og husvask hver uke. 

Vi hadde mye Toro i oppveksten. Foreldre hadde mye med jobb, og alle i familien kom hjem til middagslaging. Som regel var det mamma som lagde middag, men jeg og søsteren min hadde en dag hver i uka, da vi skulle lage middag. Og da fikk vi velge hva vi skulle lage. Vi hadde fast oppgave med å vaske opp, annenhver dag for meg og min søster. Dette var fra vi var rundt 10 år.

Vi var MYE ute og lekte, gjerne flere timer! Vi hadde venner i samme gate, og var mye ute med dem. Vi var også inne hos hverandre, men da var vi mest på rommet deres. Aldri på stua. Og vi lekte stille inne.

Dette var ei lita gate, så alle kjente alle der, så det var veldig trygt å slippe unger ut. Man så barna hele tiden, og visste hvem vi var sammen med.

Så ble vi eldre og tenåringer, og fikk nye og flere venner. Da var det ikke så lett å holde styr på oss. Da fikk vi innetider, altså at vi måtte komme hjem til en bestemt tid, og det ble holdt veldig hardt. Jeg forstår det nå, men den gang var det et skikkelig press å være hjemme til ei bestemt tid, når man helst ville være med venner.

Det var tidlig 80-tall. Da jeg ble gammel nok til å gå på bygdefest med Åge Aleksandersen, Stage Dolls, Five Units, osv, så var det litt skrekk hos foreldre. Der møtte man opp med en "halvliter på lomma" og vel så det. Pappa hentet meg etter hver fest, og jeg måtte IKKE drikke. Det varte til jeg ble 18, da måtte de gi litt slipp på meg. 

Så fikk jeg barn selv, da jeg var 21, med han jeg ble forelsket i da jeg var 16. Vi hadde jo ingen utdannelse, og barnet kom litt plutselig på oss. Men vi hadde begge gått vgs, så jeg begynte på sykepleien da baby var 6 mnd, og han jobbet. 

Senere, etter at jeg var ferdig utdannet, bygde vi hus. Null egenkapital, men rente på 13% Mannen fortsatt uten utdannelse, men hadde jobb.

Vi fikk et barn til, og vi flyttet etter noen år, for det var ikke nok jobber der vi bodde. Vi kunne ikke ha huset med den lave inntekten vi hadde.

Dette var i 1996. Jeg fikk ny jobb, han også. Og han tok utdanning ved siden av jobb, så han fikk både fagbrev og mesterbrev. I dag er han leder i en av Norges største innen anleggsvirksomhet, og har veldig godt betalt. Det er godt gjort, for han startet voksenlivet uten utdanning. 

 

 

Anonymkode: ec579...1a0

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt denne generasjonskampen mellom mødre og bestemødre om hvem som gjorde de rette tingene, hvem som hadde det verst og hvem som sutrer mest. 

Min mor tar alt som jeg gjør annerledes enn henne som en kritikk på hennes oppdragelse, og det er fryktelig slitsomt. 

Når jeg plukket opp min 3 uker gamle datter da hun gråt, mens jeg snakket med min mor i telefonen, så lurte hun på hvorfor i all verden jeg gjorde det, og hun kunne jo høre gjennom telefonen at babyen presset fram gråten med vilje. Og når jeg da "sutrer" over at jeg ikke får tid til å holde huset i tipp topp stand hele tiden, så får jeg beskjed om at det min egen skyld som ikke kan la ungene ligge å skrike litt. Og når jeg sier at jeg mener at barn blir tryggere av å få dekt sine behov når de gråter får jeg til svar: "Jeg gjorde ikke det slik, og det blei jo folk ut av dere og. Eller mener du at jeg gjorde det galt?". 

Hva svarer man til slikt uten at det blir galt?

Hun også snakker om "sunn fornuft", som en annen bringer opp her. Det er bare det at sunn fornuft varierer veldig. Jeg vil si det er sunn fornuft at barna slipper å spise opp mat som de ikke har forsynt seg med selv, mens min mor mente det var sunn fornuft og "folkeskikk" å spise opp maten - om det så tok tre timer alene ved bordet. 

Men, om jeg har det noe verre eller bedre enn generasjonen før oss? Jeg tror vel vi alle har gjort det beste utifra samtiden vi lever i, og de forutsetningene det gir oss. 

Anonymkode: f3736...9ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Da jeg var barn, på 70-tallet, var begge mine foreldre godt utdannet og begge i jobb. Vi hadde ikke barnehage, vi ble passet av andre. De andre ungene i nabolaget hadde det omtrent sånn også. De fleste av foreldrene var begge i jobb. 

Likevel lærte jeg mye om matlaging og baking av min mor. Da jeg var seks år lagde jeg min første sjokoladekake, og jeg fikk god opplæring i baking og husarbeid fra den alderen. Jeg likte baking, men ikke vasking, husker jeg. Fra vi var omtrent 8-10 år måtte vi begge søstrene bidra i huset, med matlaging, oppvask og husvask hver uke. 

Vi hadde mye Toro i oppveksten. Foreldre hadde mye med jobb, og alle i familien kom hjem til middagslaging. Som regel var det mamma som lagde middag, men jeg og søsteren min hadde en dag hver i uka, da vi skulle lage middag. Og da fikk vi velge hva vi skulle lage. Vi hadde fast oppgave med å vaske opp, annenhver dag for meg og min søster. Dette var fra vi var rundt 10 år.

Vi var MYE ute og lekte, gjerne flere timer! Vi hadde venner i samme gate, og var mye ute med dem. Vi var også inne hos hverandre, men da var vi mest på rommet deres. Aldri på stua. Og vi lekte stille inne.

Dette var ei lita gate, så alle kjente alle der, så det var veldig trygt å slippe unger ut. Man så barna hele tiden, og visste hvem vi var sammen med.

Så ble vi eldre og tenåringer, og fikk nye og flere venner. Da var det ikke så lett å holde styr på oss. Da fikk vi innetider, altså at vi måtte komme hjem til en bestemt tid, og det ble holdt veldig hardt. Jeg forstår det nå, men den gang var det et skikkelig press å være hjemme til ei bestemt tid, når man helst ville være med venner.

Det var tidlig 80-tall. Da jeg ble gammel nok til å gå på bygdefest med Åge Aleksandersen, Stage Dolls, Five Units, osv, så var det litt skrekk hos foreldre. Der møtte man opp med en "halvliter på lomma" og vel så det. Pappa hentet meg etter hver fest, og jeg måtte IKKE drikke. Det varte til jeg ble 18, da måtte de gi litt slipp på meg. 

Så fikk jeg barn selv, da jeg var 21, med han jeg ble forelsket i da jeg var 16. Vi hadde jo ingen utdannelse, og barnet kom litt plutselig på oss. Men vi hadde begge gått vgs, så jeg begynte på sykepleien da baby var 6 mnd, og han jobbet. 

Senere, etter at jeg var ferdig utdannet, bygde vi hus. Null egenkapital, men rente på 13% Mannen fortsatt uten utdannelse, men hadde jobb.

Vi fikk et barn til, og vi flyttet etter noen år, for det var ikke nok jobber der vi bodde. Vi kunne ikke ha huset med den lave inntekten vi hadde.

Dette var i 1996. Jeg fikk ny jobb, han også. Og han tok utdanning ved siden av jobb, så han fikk både fagbrev og mesterbrev. I dag er han leder i en av Norges største innen anleggsvirksomhet, og har veldig godt betalt. Det er godt gjort, for han startet voksenlivet uten utdanning. 

 

 

Anonymkode: ec579...1a0

Nå er begge mine døtre voksne, og jeg ser hvordan de sliter mye mer enn jeg og vi gjorde da vi var på samme alder.

Begge døtre har god utdanning, jobber mye, og de tar stadig nye studier for å kunne nå opp til en bedre jobb. Dette i tillegg til 100% jobb og små barn. Det er noe som forventes nå. De er hele tiden slitne, og strever for å få hverdagen til å gå sammen.

Så jeg ser forskjeller fra da jeg var yngre og til nå. Nå forventes det mer, men de betales ikke mer. Det forventes at de skal være i jobb mer enn 37,5 timer om de er så heldige å få en lederjobb, det forventes at de er der hele tiden, og at de jobber på kvelden. Og om du ikke har en lederjobb, så er begge foreldre på jobb, og de har noen få ettermiddagstimer med barna.

Samtidig skal de følge opp barna. De kan nesten ikke slippes ut i hverdagen, for det er få sikre steder. Og det er lekser, fritidsaktiviteter, som barna nesten MÅ være med på for å ha en plass i vennegjengen. Det er cuper nesten hver helg, det er dugnader og innsamlinger. Når skal foreldre få litt egentid? Tid til bare å slappe av? 

Det skjer fra kl 22 på kvelden, og da er man jo nødt til å sove for å klare neste dag!

Det var litt mer avslappet da jeg hadde småbarn, selv om både mannen og jeg jobbet fullt. Vi hadde ikke så mange krav til oss, hverken på jobb eller når det gjaldt barn. De var ute og lekte, eller inne med oss, det var få ting man MÅTTE stille opp på.

Anonymkode: ec579...1a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Denne påstanden er jeg uenig i. 

Det var andre krav til å være en god forelder enn det er i dag, men at kravene var meget lave stemmer ikke.  

Det var for eksempel langt større krav til høflighet og språkbruk hos barna for bare 25-30 år siden enn jeg opplever at det er i dag. 

 

Anonymkode: 7b754...896

Mye grandi og toro gryter før. Straffe barna om de ikke hørte etter. Strenge ( altfor strenge). De sendte barna ut alene altfor tidlig og hele dagen. Selv satt de å så på tv. I besøk skulle de være stille så de voksne fikk snakke. 

Barna syklet og gikk til trening selv. Ikke dugnad på mange ting som idag er dugnad, og i så tilfelle var det barna selv som gjorde det. Ikke foreldrene som det er no!

Idag får du ikke snakke til barna engang, da kommer bv!

De skal følges opp og forledre må google seg til leksene for å lære barna det for de har ikke lært det på skolen..

Før kunne de gå med hullete samme buksen 2uker i strekk. Og samme klær. Men no skal det være 50plagg minst. Regntøyet før var gjennomvått, på vei ut døren. No er det mye dyrere og krever mer. Av alt. Oppfølging, klær osv.

No lever vi for barna.

Mye bedre no enn før på mange ting. Men en del besteforeldre før var flinkere til å passe barnebarna men no er en del av de mest opptatt av seg selv og blåse vekk arven.

 

Anonymkode: c56c9...9d8

[AnonymBruker]

Er vokst opp på 90-tallet. Ingen barn der jeg bodde gikk i barnehage og de aller fleste mødre var hjemme imens mannen arbeidet. Vi var ute etter frokost og i mange timer uten at foreldrene våre ante hvor vi var. Å bli fiket til på kinnet, tatt i øret eller lignende var helt normalt for de fleste av oss barna. 

Anonymkode: 37f8b...a9c