Mageproblemer og angst (Obs litt ekkelt)

[AnonymBruker]

Hei!
Jeg er en jente på 24 som har slitt med mageproblemer siden starten av 2020. Med mageproblemer så mener jeg i hovedsak at jeg har hatt diare eller generelt løs avføring hver dag, som regel om morgningen, men kan komme når som helst ellers også. Magen min bråker generelt en del, og bobler en del. Sliter ikke med mye luft, og har egentlig ikke noe særlig smerter. Hvis jeg har smerter, er det litt diffusse smerter nederst på venstre side av navlen.

Hadde aldri problemer med fordøyelsessystemet mitt før 2020 og det funket som en klokke. Nå føler jeg at alt med det har blitt helt rotet til. I starten trodde jeg at det skulle gå over, jeg hadde spist en jævlig sterk nuddelpakke og den kom ut som lava dagen etter, så jeg tenkte ikke mer over det. Men så fortsatte det med å være rennende diare hver morgen i flere uker. Og så ble jeg egentlig vant til det, og vant til angsten rundt det. Jeg fikk også mollusker på denne tiden (vet ikke om dette er relevant, men tror jeg enten fikk det fra svømmebasseng eller en fyr jeg holdt på med da, som var fra Asia-området, vet ikke om det er relevant heller). Fikk i tillegg til et ekstremt kløende utslett ved albuen som lignet veldig på dermatitis herpetiformis, som er relatert til cøliaki. Jeg kjøpte en hjemmetest for cøliaki, og den viste negativt. Så bygde helseangsten seg videre opp etterhvert, jeg begynte å tilpasse livet rundt mageproblemene, mye av tankene gikk til å bekymre meg rundt det og jeg er en hypokonder med legeskrekk så jeg dro innom Dr. Google istedenfor, som selvfølgelig bare øker spørsmålene og tvilen og angsten. Jeg endte opp med svar om at det kunne være matallergier, crohns, ulcerøs kolitt, tykktarmskreft, endetarmskreft, eller om det bare var noe uskyldig parasitter eller bendelorm, og også om det var jeg selv som skapte det ved at jeg hadde så mye angst rundt dette. Jeg begynte å få tvangshandlinger rundt mat, kuttet først ut visse matvarer og sluttet til slutt å spise helt i overkant av en uke for å føle på noe som helst kontroll. Fikk hjelp av psykologen min til å innse at det ikke var en intelligent løsning.

Jeg dro til slutt til legen i slutten av august 2022. Legen trodde først at det var sannsynlig at jeg hadde laktoseintoleranse, så jeg ble testet for laktoseintoleranse og cøliaki, begge testene viste negativt og at jeg ikke var genetisk anlagt til noe av det. Tok også avføringsprøve for de vanligste parasittene, og kalprotektin for å sjekke betennelsestilstand i kroppen (mtp Crohns osv) og alt viste negativt. Tok generelle blodprøver også, nivåene var normale, unntatt litt lavt jernnivå (som jeg alltid har hatt). Legen anbefalte meg derfor jerntabletter, og det var konklusjonen av legebesøket. Jeg aksepterte først dette, og ble litt lettet over at det bare var det og at det mest sannsynlig var angstrelatert, og at siden jeg nå kunne slippe den angsten rundt magen så ville det bli bra igjen.

Det ble litt bedre den første uken, det ble mindre løst men det var fortsatt ikke normalt, og så kom angsten tilbake og jeg begynte å stille spørsmål om legen sjekket nok, om det fortsatt kan være kreft, om det kunne være bendelorm eller andre type ormparasitter siden det ikke ble sjekket for det. Jeg har i tillegg sett at når avføringen min ikke er så veldig løs, så har den som regel en god del hvite prikker i seg, til tross for at jeg ikke har spist frø eller lignende, og det ligner veldig på det som kommer opp når man søker etter tapeworm segments på google. Generelt så virker det som at fordøyelsen ikke tar opp maten særlig godt da jeg kan se ufordøyde matrester i avføringen ofte. Fargen på den er også ofte litt grønnaktig, og den ser liksom rett og slett litt syk ut. Jeg har også gått ned 5 kilo det siste halve året, jeg har alltid vært normal/undervektig og har ikke veid så lite som jeg veier nå siden jeg var barn, og BMIen min er på 16,4, til tross for at jeg spiser som jeg alltid har gjort. På den andre siden så er jeg klar over hvor ekstremt sjeldent det er med bendelorm i Norge... Så jeg sitter igjen med bare angst og redsel for å bli en hypokonder som roper ulv ulv til legen, og en redsel for at det er noe fryktelig gærent med meg som legen ikke fikk sett på prøvene.

Jeg har veldig problemer med å være til bry for helsevesenet og jeg synes det er ekstremt vanskelig å få bestilt meg en legetime. Jeg føler også at for å få ordentlig hjelp hos legen, så må man nesten ha en god del kunnskap selv. Så jeg kommer derfor hit på kvinneguiden i litt desperasjon, og håper at noen av dere kan komme med noe svar til om hva dere tenker om problemstillingen, om noen av dere har erfaring med noe lignende, og hva dere synes at jeg skal gjøre 🥺

Anonymkode: 70e1f...b68

[AnonymBruker]

Kjære deg, du må fortelle alt det her til legen. Du er jo skikkelig syk, og må få ordentlig hjelp! Du er ikke hypokonder! 

Anonymkode: fa39f...f4b

[Meadow]

Gå tilbake til legen din og fortell dette her! Be om å bli henvist til spesialist. 

[Bimle]

Jeg ble syk i fjor sommer og gikk ned 25 kg på fire måneder. Legen ble både sint og oppgitt da jeg endelig fikk dratt meg avgårde til henne. 
 

Be om en gastroskopi først av alt, den kan finne ut om det er noe galt med magesekken/overgangen til tynntarmen din. 
om ikke de finner noe der er koloskopi og endoskopi neste du må gjøre. Både gastroskopi og koloskopi kan gjøres under anestesi, så det er ikke ubehagelig i det hele tatt. 
 

Lykke til og god bedring. 

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hei!
Jeg er en jente på 24 som har slitt med mageproblemer siden starten av 2020. Med mageproblemer så mener jeg i hovedsak at jeg har hatt diare eller generelt løs avføring hver dag, som regel om morgningen, men kan komme når som helst ellers også. Magen min bråker generelt en del, og bobler en del. Sliter ikke med mye luft, og har egentlig ikke noe særlig smerter. Hvis jeg har smerter, er det litt diffusse smerter nederst på venstre side av navlen.

Hadde aldri problemer med fordøyelsessystemet mitt før 2020 og det funket som en klokke. Nå føler jeg at alt med det har blitt helt rotet til. I starten trodde jeg at det skulle gå over, jeg hadde spist en jævlig sterk nuddelpakke og den kom ut som lava dagen etter, så jeg tenkte ikke mer over det. Men så fortsatte det med å være rennende diare hver morgen i flere uker. Og så ble jeg egentlig vant til det, og vant til angsten rundt det. Jeg fikk også mollusker på denne tiden (vet ikke om dette er relevant, men tror jeg enten fikk det fra svømmebasseng eller en fyr jeg holdt på med da, som var fra Asia-området, vet ikke om det er relevant heller). Fikk i tillegg til et ekstremt kløende utslett ved albuen som lignet veldig på dermatitis herpetiformis, som er relatert til cøliaki. Jeg kjøpte en hjemmetest for cøliaki, og den viste negativt. Så bygde helseangsten seg videre opp etterhvert, jeg begynte å tilpasse livet rundt mageproblemene, mye av tankene gikk til å bekymre meg rundt det og jeg er en hypokonder med legeskrekk så jeg dro innom Dr. Google istedenfor, som selvfølgelig bare øker spørsmålene og tvilen og angsten. Jeg endte opp med svar om at det kunne være matallergier, crohns, ulcerøs kolitt, tykktarmskreft, endetarmskreft, eller om det bare var noe uskyldig parasitter eller bendelorm, og også om det var jeg selv som skapte det ved at jeg hadde så mye angst rundt dette. Jeg begynte å få tvangshandlinger rundt mat, kuttet først ut visse matvarer og sluttet til slutt å spise helt i overkant av en uke for å føle på noe som helst kontroll. Fikk hjelp av psykologen min til å innse at det ikke var en intelligent løsning.

Jeg dro til slutt til legen i slutten av august 2022. Legen trodde først at det var sannsynlig at jeg hadde laktoseintoleranse, så jeg ble testet for laktoseintoleranse og cøliaki, begge testene viste negativt og at jeg ikke var genetisk anlagt til noe av det. Tok også avføringsprøve for de vanligste parasittene, og kalprotektin for å sjekke betennelsestilstand i kroppen (mtp Crohns osv) og alt viste negativt. Tok generelle blodprøver også, nivåene var normale, unntatt litt lavt jernnivå (som jeg alltid har hatt). Legen anbefalte meg derfor jerntabletter, og det var konklusjonen av legebesøket. Jeg aksepterte først dette, og ble litt lettet over at det bare var det og at det mest sannsynlig var angstrelatert, og at siden jeg nå kunne slippe den angsten rundt magen så ville det bli bra igjen.

Det ble litt bedre den første uken, det ble mindre løst men det var fortsatt ikke normalt, og så kom angsten tilbake og jeg begynte å stille spørsmål om legen sjekket nok, om det fortsatt kan være kreft, om det kunne være bendelorm eller andre type ormparasitter siden det ikke ble sjekket for det. Jeg har i tillegg sett at når avføringen min ikke er så veldig løs, så har den som regel en god del hvite prikker i seg, til tross for at jeg ikke har spist frø eller lignende, og det ligner veldig på det som kommer opp når man søker etter tapeworm segments på google. Generelt så virker det som at fordøyelsen ikke tar opp maten særlig godt da jeg kan se ufordøyde matrester i avføringen ofte. Fargen på den er også ofte litt grønnaktig, og den ser liksom rett og slett litt syk ut. Jeg har også gått ned 5 kilo det siste halve året, jeg har alltid vært normal/undervektig og har ikke veid så lite som jeg veier nå siden jeg var barn, og BMIen min er på 16,4, til tross for at jeg spiser som jeg alltid har gjort. På den andre siden så er jeg klar over hvor ekstremt sjeldent det er med bendelorm i Norge... Så jeg sitter igjen med bare angst og redsel for å bli en hypokonder som roper ulv ulv til legen, og en redsel for at det er noe fryktelig gærent med meg som legen ikke fikk sett på prøvene.

Jeg har veldig problemer med å være til bry for helsevesenet og jeg synes det er ekstremt vanskelig å få bestilt meg en legetime. Jeg føler også at for å få ordentlig hjelp hos legen, så må man nesten ha en god del kunnskap selv. Så jeg kommer derfor hit på kvinneguiden i litt desperasjon, og håper at noen av dere kan komme med noe svar til om hva dere tenker om problemstillingen, om noen av dere har erfaring med noe lignende, og hva dere synes at jeg skal gjøre 🥺

Anonymkode: 70e1f...b68

Hei har du lest om irritabel tarm syndrom? også kalt IBS

https://www.helsenorge.no/sykdom/mage-og-tarm/irritabel-tarm/

Mange har hjelp av melkesyrebakterier som feks denne:

https://iherb.co/fSvayQV

 

[AnonymBruker]

Du er nok ikke skikkelig utredet før du har tatt som noen over her nevner koloskopi og gastroskopi. Jeg var på Aleris hos gastroenterolog og de har greie på hva de snakker om evt så kommer de med forlag om hav fastlege skal følge opp senere. Hvite prikker i avføringen din kan eks være slim og ikke nødvendigvis parasitter. Cøliaki kan kun utelukkes 100% sikkert via vevsprøve av tolvfingertarmen som de tar under gastroskopi.. 

Anonymkode: c00a9...853

[AnonymBruker]

Angst påvirker magen og kan gi både smerter og diaré.

Be om en skikkelig utredning.

Anonymkode: 9ea22...258

[AnonymBruker]

Hei TS her.
Dere nevner gastroskopi og endoskopi, og sier at det er mulig å få gjort under anestesi. Er det enkel prosedyre å få lov å ta det under anestesi, eller må man ha særskilt grunn til å få det?
Gastroskopi og endoskopi var hovedgrunnen til at jeg ventet så lenge med å dra til legen i første omgang, men så var jo ikke det første steget de gjør når man kommer med mageproblemer, som var grunnen til at jeg klarte å komme meg til legen.
Det er ikke det at jeg frykter det litt som man vanligvis ville gjort siden det åpenbart er ubehagelig, men jeg frykter det helt ekstremt og føler virkelig ikke det er noe jeg kunne klart å gjennomføre. Stivner helt til og tårene renner bare av tanken, og vil i utgangspunktet egentlig ikke gjøre noen handling som kan føre til at jeg ender opp der... Føler meg så stusselig og hjelpesløs i hva kroppen min holder på med og hvordan jeg prøver å mestre det. Er bare så sinnsykt sliten og redd. 

Anonymkode: feae7...c3f

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei TS her.
Dere nevner gastroskopi og endoskopi, og sier at det er mulig å få gjort under anestesi. Er det enkel prosedyre å få lov å ta det under anestesi, eller må man ha særskilt grunn til å få det?
Gastroskopi og endoskopi var hovedgrunnen til at jeg ventet så lenge med å dra til legen i første omgang, men så var jo ikke det første steget de gjør når man kommer med mageproblemer, som var grunnen til at jeg klarte å komme meg til legen.
Det er ikke det at jeg frykter det litt som man vanligvis ville gjort siden det åpenbart er ubehagelig, men jeg frykter det helt ekstremt og føler virkelig ikke det er noe jeg kunne klart å gjennomføre. Stivner helt til og tårene renner bare av tanken, og vil i utgangspunktet egentlig ikke gjøre noen handling som kan føre til at jeg ender opp der... Føler meg så stusselig og hjelpesløs i hva kroppen min holder på med og hvordan jeg prøver å mestre det. Er bare så sinnsykt sliten og redd. 

Anonymkode: feae7...c3f

Du kan søke om dette via narkose ja. Men det må begrunnes med at du har sterk angst. 

Du kan også få Valium eller Sobril på forhånd. 
 

Vær tydelig på at du får sterke anfall av panikk bare av å tenke på å spørre om henvisning til gastroskopi.

Jeg har tatt det 2 ganger uten noe hjelp. Varer kort tid, og er ikke smertefullt. Men det er ganske ubehagelig, og man brekker seg jo. De er vant med at folk gruer seg voldsomt. 
 

Så om du vil forsøke uten narkose: ta valium eller Sobril, og klyp deg hardt i låret for å fokusere på noe annet. 
Om du tenker det er tusen prosent uaktuelt, spør om lett narkose. Da må du følges hjem av noen etterpå. Uten narkose er det helt smertefritt i etterkant. 
 

Tenkte også litt på IBS. 

Endret 28. september 2022 av DundreMilfin