Hvordan er det å være i et dårlig forhold?

[AnonymBruker]

Kan noen forklare hvordan det er å være i et dårlig forhold?

Er man sur på hverandre hele tiden, men later som om alt er bra? Eller hvordan fungerer det praktisk med tanke på humør og å gjøre ting sammen?

Anonymkode: ced0e...ec5

[AnonymBruker]

I mitt dårlige forhold gikk det i faser. Perioder hvor alt var fryd og gammen, følelse av å være nyforelsket og sterk kjærlighet, til en fase på noen uker der han ble amper og anderledes så jeg var konstant på vakt, gikk på tå, underkuet meg for å ikke eskalere det dårlige humøret hans, så kom kranglefasen med grusom krangling og nedrakking og vold. Den fasen gikk over etter noen dager og vi var tilbake til å ha det kjempefint igjen der jeg fortrengte hvor ille ting var og fikk undertrykt mitt behov for å snakke om og bearbeide ting. Dette var en sirkel som fortsatte akuratt sånn, også kalt voldssirkelen. 

Anonymkode: b8113...2c1

[AnonymBruker]

Opp og ned. Meget ustabilt. Du vet ikke om dere fortsatt er sammen om 2 dager. 

Anonymkode: fa274...8a5

[Blåjojo]

Det gikk i faser i mitt forhold også. Men der kom gjerne alle fasene i løpet av en uke. I tillegg foretrakk han å sove i godstolen fra kl 19.00 - 04.00/05.00. Etter det såg han på tv hele døgnet og med volumet kjempehøyt, slik at jeg også våknet. Men han ble irritert om jeg lagde såpass med lyd på kveldene etter at han var sovnet at han våknet av det.
Ellers kritiserte han meg for alt jeg gjorde. Mens alt han gjorde forventet han skryt av. 

[AnonymBruker]

Det kommer vel an på akkurat hva som gjør at forholdet er dårlig, eller på hvilken måte det er dårlig. Noen kan for eksempel krangle ekstremt mye, men likevel ha veldig lidenskapelig sex og dermed en form for nærhet likevel. Hvor dårlig et slikt forhold er kan sikkert svinge veldig fra dag til dag.

Det jeg forbinder med dårlig forhold er komplett fravær av kjærlige ord og handlinger, slik at man bare blir gående rundt som bekjente eller kollegaer. Og når man ikke har noe kjærlighet, er det plutselig mye vanskelig å se gjennom fingrene på irritasjonsmomenter. Så det blir mye hakking og hoderisting i det daglige, og man vil heller være i fred alene enn å måtte omgås partneren.

 

Anonymkode: 85248...c24

[AnonymBruker]

Det finnes nok mange ulike typer forhold som er dårlige. Mitt dårlige forhold var ikke som de over her.

Vi gled sakte , men sikkert fra hverandre. Vi passert egentlig ikke godt sammen fra starten, men jeg lurte meg til å tro det i forelskelsens rus (var også veldig ung). Årene gikk og vi fikk barn og ting ble mer "låst".  Etterhvert kom ulikheten mer og mer fram og vi var begge misfornøyde med tingenes tilstand. Jeg mistet alt av følelser for ham, han skjønte ikke hvorfor jeg ikke tok initiativ til sex lenger osv osv. Vi ble begge nedstemt og det var dårlig stemning mellom oss. Vi kranglet sjelden, men var ikke kjærester. Vi sluttet å kysse. Til slutt var vi bare en del av "Familien AS". Utad virket nok det meste bra.

Anonymkode: 96ab2...5dc

[Akkar]

Følte at livet var en evig kamp. Å bli mistrodd, ikke bli tatt på alvor, at det jeg sa ikke betydde noe. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Det kommer vel an på akkurat hva som gjør at forholdet er dårlig, eller på hvilken måte det er dårlig. Noen kan for eksempel krangle ekstremt mye, men likevel ha veldig lidenskapelig sex og dermed en form for nærhet likevel. Hvor dårlig et slikt forhold er kan sikkert svinge veldig fra dag til dag.

Det jeg forbinder med dårlig forhold er komplett fravær av kjærlige ord og handlinger, slik at man bare blir gående rundt som bekjente eller kollegaer. Og når man ikke har noe kjærlighet, er det plutselig mye vanskelig å se gjennom fingrene på irritasjonsmomenter. Så det blir mye hakking og hoderisting i det daglige, og man vil heller være i fred alene enn å måtte omgås partneren.

 

Anonymkode: 85248...c24

Enig. For meg mye krangling betyr IKKE dårlig forhold. 

Anonymkode: fa274...8a5

[AnonymBruker]

Akkar skrev (34 minutter siden):

Følte at livet var en evig kamp. Å bli mistrodd, ikke bli tatt på alvor, at det jeg sa ikke betydde noe. 

Å bli mistrodd helt uten grunn? 

Eksen min ville også sagt at jeg er sjalu, ikke tror på han, ikke stoler på han...men han ville glemt å nevne at det er basert på hans MANGE løgner og rare ting han sier 

Anonymkode: fa274...8a5

[AnonymBruker]

Man tar bare en dag av gangen.

Sliter veldig psykisk og med selvtilliten og tror ikke jeg kan få bedre. Mannen har bedre økonomi og jeg kan hvertfall bo bra selv om jeg ikke har det bra.

Vi er nesten ikke sammen uansett, så det funker. Vi har på en måte fått hver vår etasje. Når vi er sammen noen ganger i uka for å lage middag så ender det bare opp med at han blir sur eller jeg blir lei meg. Vi spiser aldri sammen, mannen tar med maten til sin etasje for å se på TV og sove middag i sofaen der.

Vi har prøvd parterapi, men det er bare jeg som holder meg til avtalene vi gjør der. Jeg gir og gir men får ikke noe tilbake. Blir ikke respektert men brukt som vaskehjelp. Har heldigvis også ulike soverom og slipper mye mas om sex. Jeg tror han vet at jeg ikke har lyst på han uansett, så han ordner seg vel selv... jeg gjør hvertfall det.

Dagene går uten at vi har så mye med hverandre å gjøre, så det går greit.

Men jeg dagdrømmer hele tiden at jeg har et bedre forhold, der man ser hverandre og at begge vil den andre godt og ofrer seg for å gjøre den andre glad. F eks hadde det vært fint om noen andre enn meg tok ut av oppvaskmaskinen en gang i året. Ingen liker den jobben, men nettopp derfor betyr det så mye at begge tar den slik at man gjør hverandre glade.

Jeg blir absolutt sliten av å ha det sånn, men jeg blir også sliten av å bo i leilighet med naboer som bråker hele døgnet og forstyrrer søvnen osv. Har hatt det sånn tidligere og det er mer grusomt å aldri ha fred og ro. Nå har jeg mer fred, men bor med en jeg egentlig ikke liker engang og som jeg jo føler jeg må passe meg litt for.

Pest eller kolera.

Anonymkode: 3613b...111

[AnonymBruker]

Mitt dårlige forhold var stabilt,lite kramgel, men jeg fant meg i mye jeg ikke skulle ha funnet meg i. 

Anonymkode: c1371...008

[Akkar]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Å bli mistrodd helt uten grunn? 

Eksen min ville også sagt at jeg er sjalu, ikke tror på han, ikke stoler på han...men han ville glemt å nevne at det er basert på hans MANGE løgner og rare ting han sier 

Anonymkode: fa274...8a5

Ikke utroskap, men hvis jeg sa jeg var sliten en dag så trodde han ikke på meg. Evt. brydde seg ikke.

[AnonymBruker]

Akkar skrev (29 minutter siden):

Ikke utroskap, men hvis jeg sa jeg var sliten en dag så trodde han ikke på meg. Evt. brydde seg ikke.

Å ja, da skjønner jeg. For en tulling! 

Anonymkode: fa274...8a5

[AnonymBruker]

Akkar skrev (35 minutter siden):

Ikke utroskap, men hvis jeg sa jeg var sliten en dag så trodde han ikke på meg. Evt. brydde seg ikke.

Vent litt, jeg husket nå at min eks gjorde akkurat det samme et par ganger. Jeg husker jeg sa til han at jeg ikke følte meg bra, vi dro og kjøpte paracet og hostemedisin. Jeg la meg uten å ta medisiner og da jeg våknet, sa han "Du lyver, du er ikke syk! Se, du har ikke tatt noen medisiner!". Så for noen uker siden tok jeg paracet, selv om hodepine ikke var så sterk lenger, bare så at han ikke skulle si at jeg lyver 

Anonymkode: fa274...8a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mitt dårlige forhold var stabilt,lite kramgel, men jeg fant meg i mye jeg ikke skulle ha funnet meg i. 

Anonymkode: c1371...008

Hva, for eksempel? 

Anonymkode: fa274...8a5

[AnonymBruker]

Det er veldig trist! Vi har nettopp kjøpt hus, men ser at det var nok en bommert. 
Det er vondt og ikke bli verken sett, hørt eller møtt da det gjelder følelser. Dårlig/ingen konstruktiv kommunikasjon, alt skal bare feies under teppet og utad er alt i skjønneste orden. 
Jeg har egentlig bare kapitulert, klistrer på meg et smil og later som alt er bra. Inni meg er jeg lei meg. 
Vi prater om vær og vind og da er han fornøyd. 

Anonymkode: 51a95...fba

[AnonymBruker]

Har vært i ett forhold som er dårlig, og nå ett som er bra

Forskjellen er at min nåværende samboer tar hensyn, jeg er den viktigste i hans liv og mine følelser er gjensidig. Vi har ikke et skjevbalansert forhold hvor den ene føler mer, gir meg etc. Vi kan snakke om alt, og jeg lurer ikke på om han elsker meg. 
 

I det dårlige forholde måtte jeg konstant få bekreftelse, følte meg plagsom om jeg ønsket å gjøre ting sammen da han helst ville gå på fylla 2-3 dager i uka. Gråt ca 2-3 ganger i uka om ikke mer. Ting føltes aldri riktig. En av grunnene til at det ble slutt var at han savnet å sovne på nach, så det sier jo litt om typen. 
 

Når jeg ser på min samboer og tenker «ville han vært en god far for mine barn», er jeg hundre prosent sikker på at det vil han. Den følelsen hadde jeg aldri med min eks. 

Anonymkode: 8c635...d9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kan noen forklare hvordan det er å være i et dårlig forhold?

Er man sur på hverandre hele tiden, men later som om alt er bra? Eller hvordan fungerer det praktisk med tanke på humør og å gjøre ting sammen?

Anonymkode: ced0e...ec5

Jeg og eksen hadde ikke noe øyekontakt eller fine samtaler. Vi hadde det dårlig i flere år, og han prioriterte tid med kompiser, og mente at tid hjemme var bortkastet fordi han ikke tjente penger når han hadde fri med oss. 

Var kjempetungt, men vi kranglet ikke. Jeg hadde gitt opp og han hadde gitt opp. Vi bare eksisterte i samme bolig, med helst minimal kontakt. ingen hei, har du hatt en fin dag, hadet, og godnatt. 

Jeg gikk også ofte på eggeskall fordi han var i så dårlig humør.

En annen eks pleide å bli misunnelig på meg for mine talenter, og ristet meg når jeg tegnet feks. Det var også ille. Har vært uheldig med mange av forholdene mine i voksen alder..

Anonymkode: 70e0b...e08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Har vært i ett forhold som er dårlig, og nå ett som er bra

Forskjellen er at min nåværende samboer tar hensyn, jeg er den viktigste i hans liv og mine følelser er gjensidig. Vi har ikke et skjevbalansert forhold hvor den ene føler mer, gir meg etc. Vi kan snakke om alt, og jeg lurer ikke på om han elsker meg. 
 

I det dårlige forholde måtte jeg konstant få bekreftelse, følte meg plagsom om jeg ønsket å gjøre ting sammen da han helst ville gå på fylla 2-3 dager i uka. Gråt ca 2-3 ganger i uka om ikke mer. Ting føltes aldri riktig. En av grunnene til at det ble slutt var at han savnet å sovne på nach, så det sier jo litt om typen. 
 

Når jeg ser på min samboer og tenker «ville han vært en god far for mine barn», er jeg hundre prosent sikker på at det vil han. Den følelsen hadde jeg aldri med min eks. 

Anonymkode: 8c635...d9a

Oi oi oi...kjenner meg igjen. Og da stilte jeg alltid spørsmålet til meg selv: "Hva er galt med meg? Er jeg ikke bra nok?" 

Anonymkode: fa274...8a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg og eksen hadde ikke noe øyekontakt eller fine samtaler. Vi hadde det dårlig i flere år, og han prioriterte tid med kompiser, og mente at tid hjemme var bortkastet fordi han ikke tjente penger når han hadde fri med oss. 

Var kjempetungt, men vi kranglet ikke. Jeg hadde gitt opp og han hadde gitt opp. Vi bare eksisterte i samme bolig, med helst minimal kontakt. ingen hei, har du hatt en fin dag, hadet, og godnatt. 

Jeg gikk også ofte på eggeskall fordi han var i så dårlig humør.

En annen eks pleide å bli misunnelig på meg for mine talenter, og ristet meg når jeg tegnet feks. Det var også ille. Har vært uheldig med mange av forholdene mine i voksen alder..

Anonymkode: 70e0b...e08

Hvorfor bruke ÅR på det? 

Anonymkode: fa274...8a5