Gå til innhold

Hvordan lære å takle at jeg ser full ut...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg ser innimellom rett og slett dritings ut på grunn av sykdom. Sjangler, snøvler, snubler og er ustø. Jeg synes det er utrolig vanskelig når dette skjer ute i offentligheten, for folk tror jo jeg er full midt på lyse dagen og det er langt fra alle som skjuler forakten for det. 

Hvordan lære å bli mer tykkhudet rundt dette? Jeg lar meg ikke stoppe fra å gå ut selv om jeg kan ende med å se full ut, og mens det skjer er det ikke så ille siden jeg har mer enn nok med å håndtere kroppen til å tenke så mye over det. Men etterpå synes jeg det er veldig, veldig vondt...

Anonymkode: a1daa...178

  • Hjerte 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet

:klem:

Skjønner du synes dette er vanskelig. Jeg håper vel egentlig at folk er litt mer opplyst i dag om at det finnes sykdommer som kan forårsake diverse symptomer som kan minne om noe annet, men jeg kan ikke si jeg er overrasket over at du møter forakt. Under pandemien måtte min mor få seg en tskjorte å trekke over jakka på butikken med "nei jeg har ikke korona!" for hun har kronisk hoste av noe som ikke er smittsomt. Folk var helt koko ei vending!

Jeg vet ikke om det er så mye til råd, men jeg forsøker; folk som dømmer deg uten å kjenne deg, det forteller deg egentlig alt du trenger å vite om dem. Hvorfor skal du bry deg om hva slike mennesker tenker om deg? Du har langt mer grunnlag for å dømme dem for deres oppførsel enn de har for å dømme deg, om du skjønner?

Anonymkode: 9ebe0...4bc

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Skrevet

Hva med å ta med en stokk eller noe?

  • Liker 1
Skrevet

Stokk eller krykke

Anonymkode: 215d0...310

  • Liker 1
Skrevet

En venninne gikk med logoen til organisasjonen for hennes sykdom og hadde et slikt kort der det sto hva hun feilte som hun leverte fra seg når folk begynte å stirre å glo. Sleit jo med å komme seg inn på klubb siden folk trodde hun var ravende full.

Anonymkode: 1637d...1e4

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg ser innimellom rett og slett dritings ut på grunn av sykdom. Sjangler, snøvler, snubler og er ustø. Jeg synes det er utrolig vanskelig når dette skjer ute i offentligheten, for folk tror jo jeg er full midt på lyse dagen og det er langt fra alle som skjuler forakten for det. 

Hvordan lære å bli mer tykkhudet rundt dette? Jeg lar meg ikke stoppe fra å gå ut selv om jeg kan ende med å se full ut, og mens det skjer er det ikke så ille siden jeg har mer enn nok med å håndtere kroppen til å tenke så mye over det. Men etterpå synes jeg det er veldig, veldig vondt...

Anonymkode: a1daa...178

Jeg har konstant skjelving i hendene så mange tror at jeg er nervøs eller har angst hele tiden. Jeg syns det er flaut. 

I blant får jeg sagt noe om det, andre ganger jobber jeg hardt med å skjule det og noen ganger ser jeg humoren i det. 

Anonymkode: 1b057...414

  • Hjerte 3
Skrevet

Jeg er i din situasjon, og jeg synes også det er pinlig. Jeg har mest lyst til å synke ned i et sort hull etterpå. Så om mitt innspill hjelper, og det håper jeg jo, så er vi i hvert fall flere i samme båt. :klem: Det hjelper kanskje litt?

Anonymkode: f21a2...d71

  • Hjerte 5
Skrevet

Jeg har hatt MS siden jeg var 16–17. Syntes også det var litt flaut i begynnelsen. Men tenker egentlig at det er folks problem dersom de tenker at jeg er full når jeg går rundt på Kiwi kl. 1630 en vanlig tirsdag. Tenker det sier mye mer om dem enn om meg. 
Jo eldre jeg blir, jo mer driter jeg i hva folk måtte tenke. Eneste som fortsatt gjør litt vondt er måten faren min stadig kommer med uvitende og feilaktige antagelser, og aldri gidder å lese seg opp på MS. Håper det også blir lettere å takle med tiden. 

Anonymkode: aab7d...31c

  • Liker 1
  • Hjerte 3
Skrevet

Drit i hva folk måtte mene.

  • Nyttig 1
  • 1 måned senere...
Skrevet
On 9/26/2022 at 10:39 PM, AnonymBruker said:

Jeg ser innimellom rett og slett dritings ut på grunn av sykdom. Sjangler, snøvler, snubler og er ustø. Jeg synes det er utrolig vanskelig når dette skjer ute i offentligheten, for folk tror jo jeg er full midt på lyse dagen og det er langt fra alle som skjuler forakten for det.

Kanskje en mager trøst, men jeg har en nevrodegenerativ sykdom. Så jeg er på vei dit òg. :hug:

Anonymkode: 8a231...35a

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...