Er så glad i hunden min..

[AnonymBruker]

For 5 år siden måtte jeg avlive hunden min etter 10 år. Det var helt forferdelig, fikk henne som 15åring og hun var en viktig del av livet mitt. Tok lang tid å komme meg, og jeg brukte lang tid på å vurdere ny hund, og rase. 

Nå sitter jeg her med verdens søteste 4,5mnd gamle valp. Og jeg er så glad i henne at det gjør vondt. Jeg kan gråte av tanken på at hun skal dø en dag. Og jeg er så redd det skal skje henne noe. Noe som påvirker meg mer enn jeg trodde. 

Vil dette roe seg litt etterhvert? Jeg føler meg litt overemosjonell og teit kanskje? Opplever ikke at de andre jeg kjenner med hund er lik. 

Anonymkode: f20ce...a94

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte med min hund på 1,5 år. Kan ikke se for meg et liv uten henne, og hun er virkelig alt for meg♥️

Vi mistet den forrige hunden vår brått i fjor, det ble ganske traumatisk for meg - så jeg tror det kan være en årsak til at jeg er veldig redd og engstelig for at noe skal skje med hunden vi har nå. Lar det ikke stoppe henne i å få utfolde seg og være aktiv eller noe, da hunden her er laget for aktivitet - men jeg kommer nok ikke til å slutte å uroe meg for henne noen gang.

Anonymkode: 8b544...d33

[AnonymBruker]

er en hund liksom 😵

Anonymkode: f3631...5b7

[AnonymBruker]

Det skjønner jeg veldig godt! Man blir veldig glad i dem, de er så utrolig gode og snille og hengivne! Det er ikke uten grunn de kalles menneskets beste venn.

Anonymkode: c009f...763

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

er en hund liksom 😵

Anonymkode: f3631...5b7

Ja? Har du en annen venn som alltid blir med å gå tur, alltid vil kose, og som er overlykkelig av begeistring og steller i stand velkomstsenteret  for at akkurat DU er kommet hjem fra jobb!🥳😍

Anonymkode: c009f...763

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

er en hund liksom 😵

Anonymkode: f3631...5b7

Da kommer du til å få hakeslepp over at jeg føler det på akkurat samme måte med kattene mine. 
 

 

TS, senest bare for et par timer siden satt jeg å fulgte med på pusten til katten min 😂 og jeg tenker ofte på hvor jævlig det blir når jeg mister de. Når min forrige katt døde så hadde jeg så enorm sorg at det var verre enn alt jeg har opplevd før, av menneskelige begravelser, utroskap og det som måtte være. Roe seg etterhvert? Aner ikke, tror ikke det. 

Anonymkode: 36e90...cf8

[AnonymBruker]

Ikke det at det hjelper å tenke på det, men jeg tror vi møter dem igjen. For noen år siden leste jeg en bok av Penelope Smith som heter Animals in Spirit. Hun er telepatisk dyrekommunikatør, og forteller så mange historier der om dyr hun har snakket med etter de er døde at det er vanskelig å avfeie det. Jeg har også selv kommunisert med døde dyr som har fortalt meg detaljer fra livet deres som jeg umulig kunne ha gjettet meg til. Jeg har opplevd at min egen hund har kontaktet meg også, så for meg er det ingen tvil om at de ikke dør, og vi ser dem igjen. Men, det hjelper faktisk ikke noe særlig for smerten man føler der og da når dyret dør, det er bare  helt ubeskrivelig forferdelig. Jeg har tre katter nå som jeg ikke orker tanken på at skal være borte en dag.. Men boka er bra i alle fall, og vi ser dem igjen. Mediumet Matt Fraser har også fått inn dyr noen ganger: 

 

Anonymkode: a8343...8d1

[AnonymBruker]

Jeg var også sånn før. Men når den tid kommer, så er det gjerne en grunn til at hunden blir avlivet, og da vil du se på det på en annen måte. Derfor er mitt beste tips å kose deg med hunden akkurat NÅ, og levde i nuet sammen med den. Hunden går jo ikke rundt og tenker på disse tingene.

Anonymkode: 794ce...a14

[AnonymBruker]

Jeg har vert redd for å miste hunden hele livet hans, bekymret meg for at han skal bli syk, skadet eller noe skal skje han. Nå er han skart 13 så er jo klar over at det på et tidspunkt er uunngåelig 

Anonymkode: d493a...042

[AnonymBruker]

Samme her. Føler det også sånn med mine hunder. Men, det jeg vet etter å ha hatt hund hele livet er at man blir like glad i dem alle sammen. Selv om alle er unike og ingen kan erstatte hverandre, så har jeg funnet ut at når en går bort og man får en ny, så blir man så glad i den nye at den fyller tomrommet etter den forrige. Jeg vet at det ikke er anbefalt å få nye dyr før man er ordentlig over de gamle, men jeg kommer til å ville ha hund resten av livet. Så hvorfor skal jeg da sitte å sture og være lei meg lengre enn jeg må, når jeg vet at jeg blir akkurat like glad i den neste hunden jeg skaffer meg. Så mitt tips er: nyt tiden dere får sammen og når den er over, så åpner du hjertet ditt for en ny bestevenn, da blir sorgen mye lettere ♥️

Anonymkode: 1eff6...10d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Samme her. Føler det også sånn med mine hunder. Men, det jeg vet etter å ha hatt hund hele livet er at man blir like glad i dem alle sammen. Selv om alle er unike og ingen kan erstatte hverandre, så har jeg funnet ut at når en går bort og man får en ny, så blir man så glad i den nye at den fyller tomrommet etter den forrige. Jeg vet at det ikke er anbefalt å få nye dyr før man er ordentlig over de gamle, men jeg kommer til å ville ha hund resten av livet. Så hvorfor skal jeg da sitte å sture og være lei meg lengre enn jeg må, når jeg vet at jeg blir akkurat like glad i den neste hunden jeg skaffer meg. Så mitt tips er: nyt tiden dere får sammen og når den er over, så åpner du hjertet ditt for en ny bestevenn, da blir sorgen mye lettere ♥️

Anonymkode: 1eff6...10d

Enig!! 
 
Skulle aldri ha flere dyr etter jeg mistet katten min, for jeg ville aldri oppleve den sorgen igjen og ingen kunne bli så spesiell som han.

Tok mange år før jeg fikk katt igjen, nå har jeg to, men de er like spesielle og jeg er like glad i de, bare på helt ulike vis. Jeg tenker det fortsatt nå, hvis de dør kommer jeg aldri til å finne noen så spesielle katter igjen, men jeg vet jo at det ikke er slik.  
Jeg finner mye trøst i at jeg gir kattene et godt hjem, og jeg vet at hvis de dør, om de så er 2 år eller 20 år, så har jeg gitt de det beste livet de kunne hatt og det finnes så mange hjemløse katter der ute at noen må ta vare på de og hvem bedre til det enn meg! 

Anonymkode: 36e90...cf8

[AnonymBruker]

Så heldige dyrene deres er som har et liv med kjærlighet  ❤️ Jeg og føler det sånn med min hund. Derfor skal jeg sørge for å gi henne det beste hundelivet hun kunne få med masse tur, kjærlighet og trygghet ❤️

Anonymkode: fb2b1...235

[Valkyrja]

Min hund er 8, og dobbelt så gammel som den forrige hunden ble. Det var forferdelig trist å måtte avlive, men det var best for han som var så plaget, og for meg. Da han døde trodde jeg at ingen kunne måle seg med han, men den fantastiske hunden jeg har nå er nydelig på alle måter. Jeg tenker jo litt på at hun jeg har nå ikke er unghund mer, og ser at hun begynner å bli litt grå i pelsen. 

De lever dessverre ikke evig, og den dagen hun ikke er mer, så vet jeg at hun døde lykkelig.

Vi må kose oss med dem, og gi den det beste livet vi kan så lenge vi får ha dem hos oss.

Når de er borte er det vondt, men da har vi fine minner å se tilbake på.

[AnonymBruker]

♥️

Anonymkode: 227bc...1b8

[Mardina]

Har det på samme måte. Jeg tok det veldig tungt, når jeg måtte avlive min forrige hund i 2008. Hun var virkelig min once-in-a-lifetime hund... ❤️ 

Nå har jeg en hund på 12 år og jeg er så glad i han. Gruer meg skikkelig til den dagen jeg må avlive han.... Det kommer til å bli så tungt.... Og jeg vet jo ikke når det kommer til å skje heller... Og det er noe som stresser meg litt... 😐 Så her tar vi 1 dag om gangen. Merker at hunden min viser symptomer på alderen sin. Men han har fortsatt livsglede og det håper jeg han har en stund til.

Og til dere som sier at det bare er en hund.... Dere kan umulig ha hatt dyr og kjent på hva de kan bety for folk 🤔 Så ta dere en bolle! 😄

[AnonymBruker]

Jeg mistet hunden min bare tre år gammel. Savnet er så stort, at jeg virkelig har gått noen runder med meg selv om jeg orker å gå gjennom det samme flere ganger. Det er så forferdelig å se hunden sin i hjelpesløs tilstand, med et blikk som sier: - Jeg trenger din hjelp, ellers dør jeg.... (jeg griner bare jeg tenker på det😭) Nå har jeg bestemt meg for at jeg skal ha ny valp neste år. Jeg både gleder og gruer meg, men for meg er det en lykkepille uten like. 

Anonymkode: 78554...517

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.9.2022 den 0.25):

Jeg var også sånn før. Men når den tid kommer, så er det gjerne en grunn til at hunden blir avlivet, og da vil du se på det på en annen måte. Derfor er mitt beste tips å kose deg med hunden akkurat NÅ, og levde i nuet sammen med den. Hunden går jo ikke rundt og tenker på disse tingene.

Anonymkode: 794ce...a14

Og det er det som gjør hundelivet så vidunderlig

No worries ❤️ 

Anonymkode: 70187...65b

[Maskinfører]

Koselig med hunder og katter  

[Gjest TSN]

AnonymBruker skrev (På 26.9.2022 den 21.32):

For 5 år siden måtte jeg avlive hunden min etter 10 år. Det var helt forferdelig, fikk henne som 15åring og hun var en viktig del av livet mitt. Tok lang tid å komme meg, og jeg brukte lang tid på å vurdere ny hund, og rase. 

Nå sitter jeg her med verdens søteste 4,5mnd gamle valp. Og jeg er så glad i henne at det gjør vondt. Jeg kan gråte av tanken på at hun skal dø en dag. Og jeg er så redd det skal skje henne noe. Noe som påvirker meg mer enn jeg trodde. 

Vil dette roe seg litt etterhvert? Jeg føler meg litt overemosjonell og teit kanskje? Opplever ikke at de andre jeg kjenner med hund er lik. 

Anonymkode: f20ce...a94

Jeg vil si til deg at jeg følte det samme. Noenganger satt jeg bare hjemme og gråt fordi jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre uten hunden min . Sleit mye med å la han være alene hjemme f eks 

Det hjalp mye da jeg flyttet med en som også hadde hund - slik at han ikke var alene osv , men det var alikevel tungt fordi jeg viste han ikke ville være tilstede for evig. 

Anbefaler deg å tilbringe hvert ledig minutt med hunden din , samt å ta masse bilder underveis 🥰🥰🥰

[AnonymBruker]

TSN skrev (1 time siden):

Jeg vil si til deg at jeg følte det samme. Noenganger satt jeg bare hjemme og gråt fordi jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre uten hunden min . Sleit mye med å la han være alene hjemme f eks 

Det hjalp mye da jeg flyttet med en som også hadde hund - slik at han ikke var alene osv , men det var alikevel tungt fordi jeg viste han ikke ville være tilstede for evig. 

Anbefaler deg å tilbringe hvert ledig minutt med hunden din , samt å ta masse bilder underveis 🥰🥰🥰

Bilder er viktig! Har nesten ingen av mine gamle katter og det er litt trist synes jeg. De jeg har nå har jeg sikkert 1 million av 😂

Anonymkode: 36e90...cf8