Jeg er usynlig i helsevesenet

[AnonymBruker]

Føler meg som en liten jente som ikke rekker opp til disken i iskiosken og alle de voksne går foran i køen. 
Når jeg leser her inne høres det ut som andre får så mye omsorg støtte og hjelp i helsevesenet. Folk får masse diagnoser. Haha ikke misforstå, jeg vil ikke ha masse diagnoser. Men jeg har mange problemer, psykisk og fysisk. Jeg sliter veldig med å greie livet. Nå har jeg omsider fått diagnosen utbrenthet og da var jeg totalt utbrent!! Jeg prøvde å si fra hos legen flere år før men ble ikke hørt. Jeg får ingenting av hjelp nå, er bare hjemme. Jeg unner alle å få god hjelp men jeg lurer på hva det er med meg som ikke blir sett. Legen og nav sier jeg ikke får psykolog, det er så vanskelig og lenge og vente på. Jeg har ikke gått i detalj, jeg må holde meg sterk og kan ikke begynne å åpne meg om masse vanskelig når jeg kanskje blir etterlatt alene med dette etterpå. Jeg har liksom et skall som beskytter meg. Er uansett redd for å bli avvist. 

Anonymkode: 2c72a...bb7

[Purple_Pixiedust]

Forstår dette er tøft for deg. 

Jeg fikk selv avslag på psykolog fra DPS i 2016 da jeg knakk sammen pga de mente det var livskrise. Senere viste det seg å bli alvorlig og det trigget mye hjelp. I dag er jeg svært heldig med all hjelpen. Og ja, jeg har 4-5 diagnoser. 

Jeg skjønner at dette er kjempevindt å lese om. Jeg har også lært at det kan provosere noen. 

Men du, om problemene dine ikke gir seg (er det ikke hvile som trengs ved utbrenthet? Jeg spør av uvitenhet!), så kan du få legen til å sende ny henvisning. Og da må du være brutalt ærlig. Dessverre er det slik at de av oss som klarer å være brutalt ærlig lettere får hjelp. Dere som bare sier at ting er vanskelig, får kanskje ikke rett hjelp? Jeg fikk i hvertfall ikke det da jeg bare ble henvist uten å orke å si noe selv i 2016. Med tiden lærte jeg å si akkurat hvordan ting var. Men jeg har også Dessverre en problemstilling som tydeligvis har utløst mye hjelp.

Det betyr ikke at du fortjener å bli forbigått. Du fortjener all hjelp du trenger. Jeg hadde pårørende som kjempet da jeg ikke kunne det selv. Kanskje må du ta opp kampen helt selv. 

[AnonymBruker]

Høres ut som meg. Jeg blir trenert overalt, og når det endelig er noen som foretar seg noe så blir jeg avvist av noen andre. 

Får heller ingen støtte til noe fra noen. 

Så har endt opp alene og forlatt. Høres dystert ut, men det er rene ord for penga. 

Det sagt så prøver jeg mitt beste på å klare meg selv og lykkes med små ting hele veien. 

Anonymkode: 608a4...dcf

[AnonymBruker]

Purple_Pixiedust skrev (8 minutter siden):

Forstår dette er tøft for deg. 

Jeg fikk selv avslag på psykolog fra DPS i 2016 da jeg knakk sammen pga de mente det var livskrise. Senere viste det seg å bli alvorlig og det trigget mye hjelp. I dag er jeg svært heldig med all hjelpen. Og ja, jeg har 4-5 diagnoser. 

Jeg skjønner at dette er kjempevindt å lese om. Jeg har også lært at det kan provosere noen. 

Men du, om problemene dine ikke gir seg (er det ikke hvile som trengs ved utbrenthet? Jeg spør av uvitenhet!), så kan du få legen til å sende ny henvisning. Og da må du være brutalt ærlig. Dessverre er det slik at de av oss som klarer å være brutalt ærlig lettere får hjelp. Dere som bare sier at ting er vanskelig, får kanskje ikke rett hjelp? Jeg fikk i hvertfall ikke det da jeg bare ble henvist uten å orke å si noe selv i 2016. Med tiden lærte jeg å si akkurat hvordan ting var. Men jeg har også Dessverre en problemstilling som tydeligvis har utløst mye hjelp.

Det betyr ikke at du fortjener å bli forbigått. Du fortjener all hjelp du trenger. Jeg hadde pårørende som kjempet da jeg ikke kunne det selv. Kanskje må du ta opp kampen helt selv. 

Takk for svar det betyr mye. Jeg ble ikke møtt på følelser hjemmefra, og opplevde å være syk uten å bli trodd og nå føler jeg at jeg opplever det samme på nytt. Det er nok derfor det er ekstra sårt. Du har rett i at utbrenthet krever mye hvile. Jeg er flink til å ta vare på meg selv og har en god balanse mellom å hvile og forsøke litt aktivitet som kroppen tillater. Men det jeg er redd skjer er at hvis jeg ikke får skikkelig psykisk helsehjelp så vil jeg bare gå mot en ny smell.

Anonymkode: 2c72a...bb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Føler meg som en liten jente som ikke rekker opp til disken i iskiosken og alle de voksne går foran i køen. 
Når jeg leser her inne høres det ut som andre får så mye omsorg støtte og hjelp i helsevesenet. Folk får masse diagnoser. Haha ikke misforstå, jeg vil ikke ha masse diagnoser. Men jeg har mange problemer, psykisk og fysisk. Jeg sliter veldig med å greie livet. Nå har jeg omsider fått diagnosen utbrenthet og da var jeg totalt utbrent!! Jeg prøvde å si fra hos legen flere år før men ble ikke hørt. Jeg får ingenting av hjelp nå, er bare hjemme. Jeg unner alle å få god hjelp men jeg lurer på hva det er med meg som ikke blir sett. Legen og nav sier jeg ikke får psykolog, det er så vanskelig og lenge og vente på. Jeg har ikke gått i detalj, jeg må holde meg sterk og kan ikke begynne å åpne meg om masse vanskelig når jeg kanskje blir etterlatt alene med dette etterpå. Jeg har liksom et skall som beskytter meg. Er uansett redd for å bli avvist. 

Anonymkode: 2c72a...bb7

Folk får diagnoser fordi de oppfyller kriteriene til de spesifikke diagnosene. Man får ikke bare slengt «masse» diagnoser etter seg fordi man er heldig.

Anonymkode: eb98b...079

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for svar det betyr mye. Jeg ble ikke møtt på følelser hjemmefra, og opplevde å være syk uten å bli trodd og nå føler jeg at jeg opplever det samme på nytt. Det er nok derfor det er ekstra sårt. Du har rett i at utbrenthet krever mye hvile. Jeg er flink til å ta vare på meg selv og har en god balanse mellom å hvile og forsøke litt aktivitet som kroppen tillater. Men det jeg er redd skjer er at hvis jeg ikke får skikkelig psykisk helsehjelp så vil jeg bare gå mot en ny smell.

Anonymkode: 2c72a...bb7

Jeg var utbrent og sykmeldt, men ikke syk nok for psykolog i det offentlig. Så jeg gikk privat. Skjønner at ikke alle har mulighet til det, men for min del så forkortet det nok sykdomsforløpet ganske mye. I tillegg til at jeg generelt sett har det bedre på flere områder nå enn tidligere som følge av hjelp fra psykolog. 

Anonymkode: d4a80...90a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Høres ut som meg. Jeg blir trenert overalt, og når det endelig er noen som foretar seg noe så blir jeg avvist av noen andre. 

Får heller ingen støtte til noe fra noen. 

Så har endt opp alene og forlatt. Høres dystert ut, men det er rene ord for penga. 

Det sagt så prøver jeg mitt beste på å klare meg selv og lykkes med små ting hele veien. 

Anonymkode: 608a4...dcf

Jeg unner deg alt godt av hjelp du trenger. ❤️ Du er sterk

Anonymkode: 2c72a...bb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Folk får diagnoser fordi de oppfyller kriteriene til de spesifikke diagnosene. Man får ikke bare slengt «masse» diagnoser etter seg fordi man er heldig.

Anonymkode: eb98b...079

Det forstår jeg men når man ikke blir vurdert engang så får man jo ikke diagnose. Hvis det betydde at alt var fint så hadde det vært topp, men jeg sliter med masse greier.

Anonymkode: 2c72a...bb7

[AnonymBruker]

Ikke ta det personlig. Det siste nye i helsevesenet er nå å normalisere absolutt alt folk sliter med. Trolig bare for å få ned køene i psykiatrien og ikke fordi utbrenthet, grenseløs og ugunstig oppførsel, selvskading, selvmordstanker osv er noe "alle" sliter med. Helsevesenet i Norge blir på alle måter bare verre og verre. 

Anonymkode: bb342...c6e

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det forstår jeg men når man ikke blir vurdert engang så får man jo ikke diagnose. Hvis det betydde at alt var fint så hadde det vært topp, men jeg sliter med masse greier.

Anonymkode: 2c72a...bb7

Du kan klage. Etter tre-fire uker gjorde min terapeut på familievernkontoret det (jeg knakk etter jeg gikk fra min eks), og da fikk jeg innpass på DPS. Men ble dessverre verre og havnet på sykehus etterhvert da, men tenk om hjelp nå kan hindre forverring. Klag!

Endret 26. september 2022 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Føler meg som en liten jente som ikke rekker opp til disken i iskiosken og alle de voksne går foran i køen. 
Når jeg leser her inne høres det ut som andre får så mye omsorg støtte og hjelp i helsevesenet. Folk får masse diagnoser. Haha ikke misforstå, jeg vil ikke ha masse diagnoser. Men jeg har mange problemer, psykisk og fysisk. Jeg sliter veldig med å greie livet. Nå har jeg omsider fått diagnosen utbrenthet og da var jeg totalt utbrent!! Jeg prøvde å si fra hos legen flere år før men ble ikke hørt. Jeg får ingenting av hjelp nå, er bare hjemme. Jeg unner alle å få god hjelp men jeg lurer på hva det er med meg som ikke blir sett. Legen og nav sier jeg ikke får psykolog, det er så vanskelig og lenge og vente på. Jeg har ikke gått i detalj, jeg må holde meg sterk og kan ikke begynne å åpne meg om masse vanskelig når jeg kanskje blir etterlatt alene med dette etterpå. Jeg har liksom et skall som beskytter meg. Er uansett redd for å bli avvist. 

Anonymkode: 2c72a...bb7

Er utbrenthet virkelig en diagnose? 

Men uansett, hva slags problemer vil du ha hjelp med da? Er det kun at du er sliten? Isåfall kanskje en deltidsjobb hadde vært noe? 

Anonymkode: 79a19...ad9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Det forstår jeg men når man ikke blir vurdert engang så får man jo ikke diagnose. Hvis det betydde at alt var fint så hadde det vært topp, men jeg sliter med masse greier.

Anonymkode: 2c72a...bb7

Men du har jo fått en diagnose…. Og man kan også slite med seg selv og med ting i livet uten å en diagnose 

Anonymkode: eb98b...079

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men du har jo fått en diagnose…. Og man kan også slite med seg selv og med ting i livet uten å en diagnose 

Anonymkode: eb98b...079

Ja men det er jo ikke sånn at problemene startet idet jeg ble utbrent. Jeg skulle ønske jeg fikk hjelp med det bakenforliggende. Det er ikke første gang jeg har gått på en smell, det har skjedd mange ganger. Så jeg skulle ønske jeg fikk litt grundigere oppfølging slik at jeg kanskje unngå å fortsette i dette sporet. 

Anonymkode: 2c72a...bb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Er utbrenthet virkelig en diagnose? 

Men uansett, hva slags problemer vil du ha hjelp med da? Er det kun at du er sliten? Isåfall kanskje en deltidsjobb hadde vært noe? 

Anonymkode: 79a19...ad9

Jada: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/sykmelderveileder/diagnosespesifikke-anbefalinger-for-sykmelding/psykisk-p/utbrenthet-p29-psykiske-symptomerplager

Anonymkode: 2c72a...bb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er utbrenthet virkelig en diagnose? 

Men uansett, hva slags problemer vil du ha hjelp med da? Er det kun at du er sliten? Isåfall kanskje en deltidsjobb hadde vært noe? 

Anonymkode: 79a19...ad9

Første gang jeg ble psykisk syk fikk jeg diagnose slitenhet. 7 år senere var diagnosen bipolar. Og det var selvsagt etter utredning. Så, som TS sier må man jo først komme dit at man blir vurdert før det kan settes diagnose. Og noen ganger tar det uhorvelig lang tid.

Anonymkode: 52d81...f68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Første gang jeg ble psykisk syk fikk jeg diagnose slitenhet. 7 år senere var diagnosen bipolar. Og det var selvsagt etter utredning. Så, som TS sier må man jo først komme dit at man blir vurdert før det kan settes diagnose. Og noen ganger tar det uhorvelig lang tid.

Anonymkode: 52d81...f68

Det er det jeg går og lurer på, om jeg har en diagnose som gjør at jeg stadig går på en smell. Fordi man leser jo om de som går inn og ut hos legen og tilslutt ender med en diagnose som forklarer alt, typisk sånn bipolar, adhd, ptsd. Disse har gått og fått «plaster» omigjen og omigjen på sitt brukne ben før de tilslutt får gipsen de trengte.

Anonymkode: 2c72a...bb7

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Føler meg som en liten jente som ikke rekker opp til disken i iskiosken og alle de voksne går foran i køen. 
Når jeg leser her inne høres det ut som andre får så mye omsorg støtte og hjelp i helsevesenet. Folk får masse diagnoser. Haha ikke misforstå, jeg vil ikke ha masse diagnoser. Men jeg har mange problemer, psykisk og fysisk. Jeg sliter veldig med å greie livet. Nå har jeg omsider fått diagnosen utbrenthet og da var jeg totalt utbrent!! Jeg prøvde å si fra hos legen flere år før men ble ikke hørt. Jeg får ingenting av hjelp nå, er bare hjemme. Jeg unner alle å få god hjelp men jeg lurer på hva det er med meg som ikke blir sett. Legen og nav sier jeg ikke får psykolog, det er så vanskelig og lenge og vente på. Jeg har ikke gått i detalj, jeg må holde meg sterk og kan ikke begynne å åpne meg om masse vanskelig når jeg kanskje blir etterlatt alene med dette etterpå. Jeg har liksom et skall som beskytter meg. Er uansett redd for å bli avvist. 

Anonymkode: 2c72a...bb7

❤️❤️
 

Har du prøvd de tilbudene, som kommunen har for psykisk helse? Tenkt på å bytte lege? 
 

Ikke gi deg!❤️

Anonymkode: 43b15...f08

[AnonymBruker]

Du må ta en alvorsprat med legen din og si hva du bærer på. Mange får depresjon og utbrenthet i starten og det tar år før de endelig får en riktig diagnose. Det tok meg mange år og når jeg til slutt ble hørt var det fordi jeg ikke taklet noen jobber og var passert 40 år. Jeg får ikke behandling for diagnosen, må klare meg selv. Men, nå vet jeg hvorfor ting er som det er og jeg kan tilrettelegge livet mitt deretter. Vær åpen og ærlig med legen, det er det eneste som nytter.

Anonymkode: e2203...9f4

[AnonymBruker]

Psykologer kan ikke gjøre noe for deg likevel, du må selv ta tak i deg. 
du må komme deg på beina og du trenger ikke psykolog for det. 
alle tror de trenger dps når livet butter. 
Dere trenger frisk luft, søvn og sosialt nettverk

Anonymkode: f77ad...105

[Fru2020]

Jeg startet også opp med utbrenthet stempelet. Da fikk jeg tilbud gjennom Rask psykisk helsehjelp i kommunen. Har du undersøkt om de har et tilbud? Jeg syntes det var veldig nyttig. 

Samtidig var ikke det nok for meg så jeg betalte for privat psykolog. Etter fem/seks ganger sa han tydelig at du er for syk til å ta behandlingen privat. Jeg skal hjelpe deg inn i det offentlige. Han skrev en grundig rapport til fastlegen som hun la ved søknaden til DPS og jeg fikk plass. Fastlegen har mange ganger unnskyldt seg for at hun ikke så hvor alvorlig det var den gangen.

Hvis du ikke skulle hatt råd til å betale for en privat utredning så kan du jo prøve kommunehelsetjenesten. Kanskje få prate med en psykiatrisk sykepleier? Her hos oss har de ofte stressmestringskurs, yoga og mindfulness. Gode ting for utbrenthet. 

Det som hjalp meg da jeg ventet på hjelp var å gå på den lokale Starbucksen og drikke en diger kopp kaffe. Jeg gjorde det nesten hver dag. Det ble et fast holdepunkt. Jeg hadde et mål for dagen, kom meg ut, så folk uten å måtte snakke med dem. Og så var det å ligge i sengen med lyset av resten av døgnet.