Sigrid (22) studerte sosialt arbeid på skjerm. Nå har hun fått jobb i barnevernet

[Lenelarsen]

Sjokkerende, ikke rart barnevernet får kritikk.

Link: https://frifagbevegelse.no/fontene/sigrid-22-studerte-sosialt-arbeid-pa-skjerm-na-har-hun-fatt-jobb-i-barnevernet-6.469.902438.632686adfb

 

Det fremstår som uforståelig at en 22-åring skal kunne ta beslutninger med de konsekvenser barnevernets oppdrag gir opphav til. Jeg ser i artikkelen at hennes leder viser til at det er han som har ansvaret for hennes beslutninger - men dette er jo et rent prosessuelt syn, og har liten betydning for den tyngde beslutningene rent faktisk har. Hennes mentor har jobbet i tjenesten i tre år, og er selv en ung person.

Mens debatten rundt barnevern endelig er i ferd med å fokusere på behovet for faglig bredde og dybde, i form at av barnevernpedagogutdanning og sosionomutdanning alene ikke dekker kunnskapsbehovet i barnevernets arbeid, så har vi ennå ikke våget å nærme oss behovet for faglig modning.

Mens man i andre yrker har en systematisk oppfølging av fagutøvere i overgangen mellom studier og selvstendig arbeid (leger, advokater) og/eller en strukturert oppfølging av kompetansen også gjennom arbeidslivet, sendes altså nyudannede barnevernsarbeidere rett ut i førstelinjen, men ansvar for å vurdere "barns beste".

Hos advokater og i helsevesen har man en organisatorisk struktur som sørger for at tung kompetanse til enhver tid er tilgjengelig - og at delegering av ansvar og myndighet fortsatt er forankret - med mulighet for sanksjoner - i de med tyngst kompetanse. I barnevernet mangler dette.

Uerfarenheten til lederne vises i denne artikkelen på flere måter: I kommunikasjon med nyansatte hva gjelder ansvar. Men ikke minst i det faktum at man i denne organisasjonen åpenbart ikke forholder seg til søkeres reelle faglige bakgrunn, og forsøker å tilpasse arbeidsoppgavene deretter. Det virker som om man får den samme jobben - uansett hva man kan og har erfaring med. Ledere sier; Du har utdanningen og du er egnet. Jaha. Jeg kan jo legge til grunn at journalisten er litt omtrentlig her - det er jo ikke så sjelden at journalister er det. Men barnevernet fremstår jo svært uprofesjonelt i slike artikler som dette. Det er vanskelig å ikke tenke; Våre barn er ikke i de trygge, erfarne hendene til modne fagfolk når de skal få hjelp hos barnevernet. Og da er kanskje ikke barnevernet vesentlig bedre enn selv litt svake foreldre?

 

[Christina82]

Et sted må man jo begynne, det er aldri noen fordel å være nyutdannet og være i begynnelsen av 20 årene. Jeg var selv sykepleier i en alder av 23, fikk ikke akkurat mye tillit av pasienter. Hadde jeg med eldre kollegaer henvendte de seg alltid til de. Men det betyr jo ikke at man ikke kan gjøre en god jobb. 

Endret 3. oktober 2022 av Christina82

[Gjest DislayName]

Det er ikke alle saker som krever grundig kompetanse og innsyn,  da. Og da tipper jeg hun får veileding. 

[Guppy88]

Min erfaring er at de yngste i arbeidslivet er de med best moral og etikk, med best tro på mennesker, med pågangsmot og arbeidskapasitet. De er også de mest oppdaterte på faglig kunnskap og forskning.

Alder i seg selv er på ingen måte skremmende. 

Kompetansedeling skjer i stor skala på kontorene.

[Ulven]

Hun er ung, men hun har den store fordelen at hun ikke er blitt kynisk og desillusjonert enda. For det er noe som kan oppstå/oppstår etter noen år når man arbeider i BVT. Det er en råtøff jobb med hinsides mange saker som man kun klarer å dekke delvis. Man føler stort sett aldri at man gjør en god nok jobb eller at man kan legge igjen jobben på kontoret. Sakene, les barna, kverner og går i hodet både dag og natt og gjør livet ganske tøft for mange. 

Så vi skal være glad for at noen orker å gå inn i dette belastede yrket. Selv om de kun er 22. Hun vil uansett ha med seg en annen ansatt som saksbehandler 2 fram til hun har nok erfaring. Denne vil sjekke at sakene blir behandlet slik de skal. 

[hjärterdam]

Man må starte et sted, og å kalle noe prosessuelt uten å være tilstede i de faglige diskusjonene som gjøres rundt hver enkelt sak i barnevernstjenesten er i beste fall uvitenhet.

I en beslutning om å overta omsorg er det mange inne, saksbehandler(e), fagleder(e), barnevernleder, kommuneadvokat, ofte sakkyndig, da fylkesnemnda har (selvfølgelig) en høy terskel for omsorgsovertakelse, og dermed ønsker belyst også fra uavhengige, legg til opplysninger fra andre instanser, kanskje opphold på familiesenter osv. Det er ikke EN person som beslutter noe som helst.

 

Til TS : enten har du direkte kopiert kommentaren din fra Facebook, eller så er du veldig lett å kjenne igjen siden du (den på Facebook) er veldig synlig for oss som frekventerer sider som tar opp tema innenfor fagfeltet.

[parmanoia]

Faen, jeg er så lei av devaluering av unge kvinner i arbeidslivet! Som flere over her skriver, så må må man begynne et sted, og man er ikke alene om beslutninger. 

[AnnePåLande]

Alle må begynne et sted og regner med at ts har vært ung og uerfaren arbeidstaker en gang. Det har vi alle vært.

[AnnePåLande]

hjärterdam skrev (2 timer siden):

Man må starte et sted, og å kalle noe prosessuelt uten å være tilstede i de faglige diskusjonene som gjøres rundt hver enkelt sak i barnevernstjenesten er i beste fall uvitenhet.

I en beslutning om å overta omsorg er det mange inne, saksbehandler(e), fagleder(e), barnevernleder, kommuneadvokat, ofte sakkyndig, da fylkesnemnda har (selvfølgelig) en høy terskel for omsorgsovertakelse, og dermed ønsker belyst også fra uavhengige, legg til opplysninger fra andre instanser, kanskje opphold på familiesenter osv. Det er ikke EN person som beslutter noe som helst.

 

Til TS : enten har du direkte kopiert kommentaren din fra Facebook, eller så er du veldig lett å kjenne igjen siden du (den på Facebook) er veldig synlig for oss som frekventerer sider som tar opp tema innenfor fagfeltet.

Direkte kopi ja. 

[Sandie]

Så lenge man er ydmyk og erkjenner at man ikke kan/vet alt, reflekterer godt over ting og er flink til å søke veiledning og innspill fra andre, så ser jeg ikke nødvendigvis alderen og uerfarenheten som en show-stopper.

Det farlige er hvis man er uerfaren OG samtidig arrogant, med en «know-it-all» innstilling. Jeg var en stund pasient pga en sykdom relatert til graviditet og traff da endel utrolig arrogante nyutdannede leger på sykehuset. De legene som viste mest forståelse og omtanke var de med lang erfaring, som hadde sett forskjellige caser opp igjennom årene og visste hva som kunne gå galt.