Gå til innhold

Ensom på studiet. Hvordan komme seg ut av det?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg går nå siste året på et toårig masterløp. Er i slutten av 20årene, og vil derfor estimere at jeg i snitt er 4-5 år eldre enn de fleste andre. Jeg trives svært godt faglig og har gjort det bra på eksamener osv.

Det som derimot ikke er så bra er det sosiale. Vi på master har et eget lokale som vi oppholder oss på, med lunsjrom og egne leseplasser. Jeg har ikke greid å finne noen nære venner på master frem til nå, og av den grunn gruer jeg meg til å gå på skolen. Jeg opplever at alle de andre er godt kjent med hverandre (dette stemmer sikkert ikke i virkeligheten, og bare jeg som svartmaler litt her) og at jeg er den eneste som er litt utenfor. Samtidig så er det en "gjeng" der som jeg litt ufrivillig har blitt en del av. De inviterer meg på fester/bursdager og jeg har prøvd å gi de sjanser. Det er særlig ei på studiet som har vært veldig "på" helt siden vi startet, men som jeg har følt har hatt en svært negativ effekt på mitt velvære. Jeg har støttet henne masse mtp personlige utfordringer, og jeg har hjulpet henne masse faglig. Når vi to er alene er hun sårbar og veldig åpen. Når vi har de andre på studiet rundt oss blir hun ekstremt kul, tøff osv, og kan gjerne ta dette ut over meg. Jeg opplever at hun klager veldig mye over det aller meste, og jeg har trøstet henne. Jeg får sjeldet støtte i retur. Det viser seg tydligvis også at hun har fått hjelp av meg med fag og så løpt rundt til andre på studiet for å hjelpe dem igjen, og tatt æren for at hun er så flink. En del av de andre i denne "gjengen" skryter utrolig mye av henne når vi er på skolen, og jeg syns det er ubehagelig å høre på det, for jeg syns ikke at det stemmer. Én ting er at hun godt kan være flink, men når jeg vet hvordan hun egentlig har det på privaten og at hun ikke har kontroll på pensum foruten når jeg hjelper henne, så blir det bare hel absurd for meg å høre på det. Jeg har prøvd å fase henne litt ut, men det har kanskje gjort meg enda mer alene enn hva jeg var i utgangspunktet. Og det hjelper ikke at alle andre tilsynelatende elsker henne når jeg ikke kan kjenne meg igjen av deres bedømmelse av henne. Noe som forsterker ensomheten. Jeg merker også at aldersforskjellen er såpass stor at det er litt slitsom og uinteressant for meg å være sammen med de i "gjengen". De tror de vet og kan "alt" (det gjorde også jeg da jeg var i starten av 20årene), de tar ekstremt stor plass og snakker om ting jeg ikke finner veldig givende. Jeg er rett og slett på et litt annet sted i livet enn det de er. Jeg har prøvd å by på meg selv, fortelle om livet mitt, interessene mine osv, men det er ikke mulig å knytte en meningsfull kontakt når de ikke viser veldig interesse tilbake. At denne "gjengen" også tilsynelatende forguder hun "venninnen" min gjør også at jeg kjenner ekstra mye at de og jeg er på ulike bølgelengder. 

Jeg vet ikke hva jeg bør gjøre for å komme meg ut av denne situasjonen. Jeg skulle gjerne hatt positive venner på studiet, og om ikke annet slippe å forholde meg til den rare dynamikken i "gjengen". Jeg føler at siden "gjengen" alltid okkuperer meg på skolen så er det vanskelig å bli kjent med de andre, pluss at miljøet på masteren virker allerede ganske satt i sine klikker. 

Jeg har gode venner utenom studiet, og jeg har samboer, så helt lost er jeg ikke. Men det er virkelig en sår strek i regninga at jeg skulle oppleve å føle meg så utenfor på studiet mitt. Skulle tro at jeg skulle greie å finne meg noen likesinnede når jeg liker fagene så godt. Men tvert i mot opplever jeg at de i "gjengen" ikke er i nærheten av så engasjert i fagene som det jeg er, og ønsker bare minste motstands vei til gode resultater, og klager enormt mye når det er mye pensum å lese på. Jeg blitt lei av det, for min filosofi er at man må jobbe for å få gode resultater. 

Dette ble litt langt og rotete, men håper det er noen som leser igjennom og som kan dele egne erfaringer. Det hadde jeg satt stor pris på. 

Anonymkode: 14a85...c4e

  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kjenner meg igjen. Jeg er på siste året på studiet, og har ikke fått venner. Jeg har mye på hjerte og ingen å prate om dette. Du skrev akkurat det jeg føler. Bare at du er norsk og det er jeg ikke. Sikkert en av tusen grunner jeg ikke har fått ordentlige venner på skolen.

Skrevet

Du er ferdig neste år, betyr det egentlig så mye?

Jeg ville bare jattet med og brukt tiden mest mulig effektivt for egen del. Det er litt sent å lete etter nye venner når det er såpass kort tid igjen, nå er vel de fleste ganske etablert i sin gruppe.

Hvis du synes at du hjelper denne venninnen din mye, så kan du velge å trappe ned på hva du lærer henne. Skjønner egentlig ikke at det er et så stort problem, hun vil bli sterkere faglig, og det er ikke negativt. Du lærer også av å undervise andre. Du mener at hun tar fra deg anerkjennelse, men hvor viktig er det at de gir deg æren? De mest oppegående av dem har sikkert fått med seg at hun henter mye kunnskap fra deg.

Det er selvsagt en mulighet for at du kan invitere noen andre du liker på en kaffe, høre om de kan tenke seg å finne på noe til helgen eller lignende, bare være åpen for å bli kjent. Vet bare ikke om det vil være så stor interesse når dere snart drar til hver deres kant.

Anonymkode: 21204...01c

  • Liker 1
Skrevet

Er enig med AB over. Du er ferdig neste år - spiller det noen rolle?

Skrevet

På starten, ja. Men ikke nå lenger. Jeg har lært gjennom de tre årene å bare gi f*n. Jeg bryr meg ikke så mye nå, men kan godt si at jeg jobbet hardt for å bli bedre… til meg selv. Jeg var veldig lei meg på starten.

Skrevet
Naomie skrev (4 minutter siden):

På starten, ja. Men ikke nå lenger. Jeg har lært gjennom de tre årene å bare gi f*n. Jeg bryr meg ikke så mye nå, men kan godt si at jeg jobbet hardt for å bli bedre… til meg selv. Jeg var veldig lei meg på starten.

Nå venter snart arbeidslivet, Naomie. Da havner du blant kolleger som er voksne, og forhåpentligvis får du grei kontakt med dem. Mye sosialt på en del arbeidsplasser, blir litt som du ønsker selv.

Håper at det blir mye bedre for deg da, enn det har vært under utdannelsen.

 

Anonymkode: 21204...01c

  • Hjerte 1
Skrevet

Bare å jatte med 

Anonymkode: ea432...f73

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...