Korrigere små barn som krever for mye oppmerksomhet fra gjester og besøkende?

[AnonymBruker]

Hei!

jeg har en glad og livlig 3 åring som er ganske ALT for glad i oppmerksomhet som jeg må ha korrigert henne når jeg har fått besøk av venner eller kjæreste.

Hun kan bli litt mye av og til, jeg har selv vært på besøk med barn som er veldig glad i oppmerksomhet som kan bli litt mye  som jeg vet litt forstyrrende og irriterende. Så jeg korrigerer datteren min når hun begynner å bli og si litt for mye «SEEE PÅ MEG!» «see på meg!» da sier jeg «Emilie nå må du roe deg litt ned og la «navn» få litt fred», «vil du ikke perle, tegne litt?»   Hvordan kan jeg korrigere henne på en bedre måte eller å si fra?  jeg vet at hun er liten enda men ganske greit å lære henne og ikke forstyrre eller plage gjester for mye  

Anonymkode: 211dd...0d9

[AnonymBruker]

 

Hei!

jeg har en glad og livlig 3 åring som er ganske ALT for glad i oppmerksomhet som jeg må ha korrigert henne når jeg har fått besøk av venner eller kjæreste.

Hun kan bli litt mye av og til, jeg har selv vært på besøk med barn som er veldig glad i oppmerksomhet som kan bli litt mye  som jeg vet litt forstyrrende og irriterende. Så jeg korrigerer datteren min når hun begynner å bli og si litt for mye «SEEE PÅ MEG!» «see på meg!» da sier jeg «Emilie nå må du roe deg litt ned og la «navn» få litt fred», «vil du ikke perle, tegne litt?»   Hvordan kan jeg korrigere henne på en bedre måte eller å si fra?  jeg vet at hun er liten enda men ganske greit å lære henne og ikke forstyrre eller plage gjester for mye  

Anonymkode: ef3b6...395

[AnonymBruker]

Du gjør det helt riktig. Har en 8 åring som er helt lik i familien. Bortsett fra at ingen har sakt noe. Det er bare flaut å se på.

Anonymkode: 1cc89...e50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Du gjør det helt riktig. Har en 8 åring som er helt lik i familien. Bortsett fra at ingen har sakt noe. Det er bare flaut å se på.

Anonymkode: 1cc89...e50

Tenker er greit og si fra da barn fort kan bli litt mye, selv vært på besøk med folk med barn som bare lar barna irriterte og plage gjester som jeg ikke synes er greit og synes ikke er greit at min 3 åring holder på med sånt uansett om hun bare er et lite barn, lite hyggelig for besøkende og gjester

Anonymkode: ef3b6...395

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei!

jeg har en glad og livlig 3 åring som er ganske ALT for glad i oppmerksomhet som jeg må ha korrigert henne når jeg har fått besøk av venner eller kjæreste.

Hun kan bli litt mye av og til, jeg har selv vært på besøk med barn som er veldig glad i oppmerksomhet som kan bli litt mye  som jeg vet litt forstyrrende og irriterende. Så jeg korrigerer datteren min når hun begynner å bli og si litt for mye «SEEE PÅ MEG!» «see på meg!» da sier jeg «Emilie nå må du roe deg litt ned og la «navn» få litt fred», «vil du ikke perle, tegne litt?»   Hvordan kan jeg korrigere henne på en bedre måte eller å si fra?  jeg vet at hun er liten enda men ganske greit å lære henne og ikke forstyrre eller plage gjester for mye  

Anonymkode: 211dd...0d9

Jeg sier heller "Jeg ser at du har lyst til å vise frem xxxx/det du kan, men Frode er også her for å snakke litt med mamma/pappa. Så da kan du vise frem en gang, og så kan du leke videre med xxx."

Prøver også å "trene" på å vente på tur. Feks. når barna sier mamma eller navnet til noen andre, så stopper jeg helt opp, ser på barnet og sier "Nå ser du at jeg og xxx snakker sammen, så da må du vente til vi er ferdige, så skal jeg lytte til deg". Og så snakker jeg bare superkjapt i sånn 2-3 sekunder til før jeg snur meg mot barnet og sier "Nå er det din tur!". 

Man kan jo da øke disse sekundene etterhvert som barnet blir eldre. 

Anonymkode: 9ea79...dcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg sier heller "Jeg ser at du har lyst til å vise frem xxxx/det du kan, men Frode er også her for å snakke litt med mamma/pappa. Så da kan du vise frem en gang, og så kan du leke videre med xxx."

Prøver også å "trene" på å vente på tur. Feks. når barna sier mamma eller navnet til noen andre, så stopper jeg helt opp, ser på barnet og sier "Nå ser du at jeg og xxx snakker sammen, så da må du vente til vi er ferdige, så skal jeg lytte til deg". Og så snakker jeg bare superkjapt i sånn 2-3 sekunder til før jeg snur meg mot barnet og sier "Nå er det din tur!". 

Man kan jo da øke disse sekundene etterhvert som barnet blir eldre. 

Anonymkode: 9ea79...dcc

Her prøver jeg også å lære at hun skal vente på tur når mamma snakker feks «Nå Emile snakker mamma med «navn» så du må vente litt så kommer jeg til deg». 
Da hun måååååå haaaa oppmerksomhet fra gjester hele tiden at jeg synes hun blir litt slitsom selv og ber henne perle eller finne på noe annet  

Anonymkode: ef3b6...395

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.9.2022 den 16.32):

Hei!

jeg har en glad og livlig 3 åring som er ganske ALT for glad i oppmerksomhet som jeg må ha korrigert henne når jeg har fått besøk av venner eller kjæreste.

Hun kan bli litt mye av og til, jeg har selv vært på besøk med barn som er veldig glad i oppmerksomhet som kan bli litt mye  som jeg vet litt forstyrrende og irriterende. Så jeg korrigerer datteren min når hun begynner å bli og si litt for mye «SEEE PÅ MEG!» «see på meg!» da sier jeg «Emilie nå må du roe deg litt ned og la «navn» få litt fred», «vil du ikke perle, tegne litt?»   Hvordan kan jeg korrigere henne på en bedre måte eller å si fra?  jeg vet at hun er liten enda men ganske greit å lære henne og ikke forstyrre eller plage gjester for mye  

Anonymkode: 211dd...0d9

Gi klar beskjed at det er ikke gøy. 

Anonymkode: f4062...c11

[AnonymBruker]

Veldig bra at du er oppmerksom på dette. Jeg har alltid gitt mine barn beskjed om om at nå har jeg besøk, og vi voksne må få lov til å prate sammen, "så nå må du finne på noe annet ", om det har blitt mye. Det har de tatt fint. En venninne av meg har en 13 åring som aldri får slike beskjeder, og som fremdeles bryter av samtaler voksne mellom for å få oppmerksomheten. Det er forferdelig plagsomt, og årsaken til at jeg besøker min venninne når datteren er på trening eller hos venner. I sommer var vi imidlertid på en helgetur sammen, og da sa jeg fra når 13- åringen gikk opp i ansiktet på oss dersom vi prøvde å overse henne litt, fordi vi var midt i en setning når hun ville ha oppmerksomhet. Da tok hun meldingen uten å bli sur heldigvis, men det virker ikke som hennes mor tenker over at det er svært ufint, og noe hun bør oppdra jenta fra å gjøre. 

Anonymkode: a3579...4e4

[skruf]

Jeg synes det er kjempeflott at du tar tak i dette allerede nå, og jeg synes du korrigerer henne på en fin måte  ikke alle foreldre som har like mye selvinnsikt i at egne barn kan oppfattes som slitsomme, og du gjør barnet ditt en stor tjeneste. Ikke bare når det gjelder besøk, men også mtp skolestart der hun må sitte stille, rekke opp hånda og venter på tur. Barn som fra tidlig alder blir korrigert, lærer seg sosiale koder og rett og slett å oppføre seg er barn som ender opp med å bli godt likt 

Nettopp pga foreldre som ikke er som deg og som ser på sitt eget barn som ett av verdens underverker og lar barnet styre showet så har det vært enkelte barn jeg har kvier meg å ha besøk av. Eller dra på besøk til foreldrene. De jabber og shower i ett, skal vise frem leker, avbryter og lar ikke andre komme til orde

Men det er viktig å huske å ikke bare korrigere negativ oppførsel men samtidig rose god oppførsel  Ros når barnet hører etter bygger selvfølelsen til barnet og forsterker korrigeringen. Sånn som eksempelet med å be barnet gå å perle; når hun har perlet ferdig så be om å få se hva hun har perlet og samtidig gi henne ros for både kunstverket og for at hun hørte etter. Eller når du ber barnet slutte å avbryte og barnet hører etter; gi ros for det. 

Yngste jenta vår var veldig utadvendt, skravlete og showete (kontra storesøster som var mere beskjeden og sjenert og måtte nesten mere pushes til å ta sin plass og ta ordet) og vi gjorde det samme med henne. Typ; nå har du vist frem den nye leken din, så kanskje du kan gå å tegne ei fin tegning som tante kan få med seg hjem? Og det med å avbryte når andre snakker har jeg vært nøye på, men samtidig også på å ikke glemme at barnet også hadde noe på hjertet, sånn at hun også følte seg hørt og sett. Til dømes; «nå har vi snakket ferdig med det vi holdt på å snakke om; hva var det du lurte på i sted?» 

Barn behøver korrigering for å lære seg sosiale regler og samspill med andre, om det enten er å ikke styre heie showet, eller å oppmuntres til å ta litt plass hvis det er ett veldig beskjedent barn. Foreldre som lar barna kjøre på med «se på meg» gjør barnet en bjørnetjeneste og barnet kan fort bli oppfattet som uspiselig og bortskjemt. Det er vår oppgave som foreldre å guide barna til å bli veltilpassete mennesker som forstår sosiale koder og samspill med andre 

(med dette tar jeg utgangspunkt i barn som ikke har diagnoser innen autisme-spekteret, der er det andre verktøy og profesjonell hjelp inne i bildet) 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.9.2022 den 16.32):

Hvordan kan jeg korrigere henne på en bedre måte eller å si fra?  jeg vet at hun er liten enda men ganske greit å lære henne og ikke forstyrre eller plage gjester for mye  

 

Anonymkode: 211dd...0d9

Jeg fant det nyttig å forberede de små på forhånd:

"Snart kommer Kari på besøk.  Når hun kommer kan dere si hei, og snakke med henne i noen minutter mens jeg koker kaffe, men så vil jeg at dere *sett inn ønsket aktivitet* så vi får snakket litt i fred"

Når de glemte seg, og det skjedde jo rett som det var, fikk de litt oppmerksomhet ("veldig fin tegning!  Jeg likte godt den blå båten), og en påminnelse om at vi ville snakke voksenprat.

 

Anonymkode: 8498e...cc9

[Luckiness]

Se det fra barnets perspektiv. Plutselig blir du/dere voksne opptatt av hverandre og ikke barnet. Snakket gjerne om ting barnet ikke forstår eller kan delta i. Får kanskje ikke med deg at hun allerede har søkt oppmerksomhet en stund på mer diskre måte. Og så kommer selvsagt denne «se på meg». Hun vil jo delta. Føle seg sett. 
 

Istedenfor at hun gjerne føler seg avvist med å si at «x må få fred» og lede vekk, så tror jeg det er bedre å forberede henne. Fortelle hva som skal skje. Hvem kommer på besøk. Skal dere voksne prate om «voksenting» som er kjedelig for henne? Fortell at dere trenger tid til å prate og spør henne om hun har forslag til hva hun kan gjøre imens. Sett i gang lek/aktivitet fra start. Kanskje finnes det en mer «konsentrert» aktivitet dere kan sørge for å gjøre sjeldent når dere er alene slik det blir ekstra gøy å gjøre når du først finner frem det som trengs. Perling, plastelina, magnetklosser, puslespill feks.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.9.2022 den 16.32):

Hei!

jeg har en glad og livlig 3 åring som er ganske ALT for glad i oppmerksomhet som jeg må ha korrigert henne når jeg har fått besøk av venner eller kjæreste.

Hun kan bli litt mye av og til, jeg har selv vært på besøk med barn som er veldig glad i oppmerksomhet som kan bli litt mye  som jeg vet litt forstyrrende og irriterende. Så jeg korrigerer datteren min når hun begynner å bli og si litt for mye «SEEE PÅ MEG!» «see på meg!» da sier jeg «Emilie nå må du roe deg litt ned og la «navn» få litt fred», «vil du ikke perle, tegne litt?»   Hvordan kan jeg korrigere henne på en bedre måte eller å si fra?  jeg vet at hun er liten enda men ganske greit å lære henne og ikke forstyrre eller plage gjester for mye  

Anonymkode: 211dd...0d9

Jeg stopper barnet mitt å sier at nå prater de voksne, når vi er ferdig så skal du få prate. Så når vi er ferdige med et tema eller setningen så stopper vi voksne å lar barnet få prate. Når barnet er ferdig med sin sak så er det vår tur igjen. Så lenge barn er tilstedet så vil de ta plass, men vi øver på at barna skal vente på tur. 

Anonymkode: d3015...a74

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (På 26.9.2022 den 16.32):

Hei!

jeg har en glad og livlig 3 åring som er ganske ALT for glad i oppmerksomhet som jeg må ha korrigert henne når jeg har fått besøk av venner eller kjæreste.

Hun kan bli litt mye av og til, jeg har selv vært på besøk med barn som er veldig glad i oppmerksomhet som kan bli litt mye  som jeg vet litt forstyrrende og irriterende. Så jeg korrigerer datteren min når hun begynner å bli og si litt for mye «SEEE PÅ MEG!» «see på meg!» da sier jeg «Emilie nå må du roe deg litt ned og la «navn» få litt fred», «vil du ikke perle, tegne litt?»   Hvordan kan jeg korrigere henne på en bedre måte eller å si fra?  jeg vet at hun er liten enda men ganske greit å lære henne og ikke forstyrre eller plage gjester for mye  

Anonymkode: 211dd...0d9

Om hun fortsetter når hun er 25 år er det ansett som svært uheldig oppførsel. 

En treårings verden kretser rundt seg selv og sin person, og sånn skal det være i barneårene. Sunn narsissisme👍

La henne få mye oppmerksomhet og legg venninnetid utenom barnetid.  I disse årene er tiden med barnet prioritet 1.

Også lærer hun etterhvert at hun må vente på tur, og ikke alltid kan få full oppmerksomhet.