Gravid og en krevende jobbsituasjon. Tips?

[AnonymBruker]

Jeg er gravid i uke 18. Vi er omorganisert og ny leder er veldig lite organisert, noe som gjør det vanskelig å planlegge uken. I dag kl 10 ble jeg kalt inn til viktige møter i innspurten før hans høstferie. Det er kunder, og jeg kan ikke svare nei. Jeg var dum nok til å be om nye utfordringer rett før jeg ble gravid, og dette har ikke medført faglig utvikling, men en stor kunde ekstra hvor vår admin direktør er mye inne i bildet. Han har sagt jeg må vise meg mer frem og gi mer av meg selv, så skal han tilrettelegge. En strålende mulighet som oppleves som en pest og en plage akkurat nå.

På grunn av ny organisering jobbes det med mye corporate bs samtidig, og det er allmøter, prosjektteam og gud vet vel hva mer. Jeg har også en del fokuskrevende arbeid. Vi jobber så mye på kryss og tvers at fokustid må skje etter kl 16. 

Jeg føler på et enormt press. Jeg revurderer å skulle opp og frem, for dette stresset gjør meg dårlig. Jeg blir handlingslammet. Jeg har en rekke oppgaver jeg blir målt på som står i min instruks, og den nye utfordringen kom på toppen uten å være nedfelt i noe instruks. Samtidig vil jeg ikke ødelegge sjansen og tilliten jeg fikk.

Jeg har bevisst blitt værende i bedriften og i det kjedelige og forutsigbare fordi jeg er " gammel og gravid" med spontanaborter bak meg. Vi har også mulugheter for en del hjemmekontor, men ny leder forventer oppmøte på kort varsel. Jeg trodde ikke lederen min tok meg på alvor da jeg ba om utviklende oppgaver før graviditeten. Jeg har ca. 20 timer møter og 4 presentasjoner denne uken som skal planlegges. Jeg har snakket med en kollega som kjenner leder godt, og hun sa han er typen til å sende mail kl 20.00 på en mandag med frist dagen etter og at han har et varierende humør. Han tar lite hensyn til de syke, så det er best å være sykemeldt. 

Jeg skal endelig på ul i morgen og må gi beskjed om svangerskapet asap. Jeg tror dessverre ikke det medfører tilrettelegging.

Jeg vil jo jobbe, men merker at jeg ikke tåler denne typen stress fordi jeg aldri vet hvordan uken blir, omfang, arbeidstid. 

Tips? Trenger ikke høre at andre får det til helt fint. Jeg gjør ikke det, så hva bør jeg gjøre for å redde både helse og karrieren?

Hilsen trett og sliten dame 

Anonymkode: 25046...ebc

[Sofakona]

Om de ikke kan tilrettelegge..be om sykemelding 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg er gravid i uke 18. Vi er omorganisert og ny leder er veldig lite organisert, noe som gjør det vanskelig å planlegge uken. I dag kl 10 ble jeg kalt inn til viktige møter i innspurten før hans høstferie. Det er kunder, og jeg kan ikke svare nei. Jeg var dum nok til å be om nye utfordringer rett før jeg ble gravid, og dette har ikke medført faglig utvikling, men en stor kunde ekstra hvor vår admin direktør er mye inne i bildet. Han har sagt jeg må vise meg mer frem og gi mer av meg selv, så skal han tilrettelegge. En strålende mulighet som oppleves som en pest og en plage akkurat nå.

På grunn av ny organisering jobbes det med mye corporate bs samtidig, og det er allmøter, prosjektteam og gud vet vel hva mer. Jeg har også en del fokuskrevende arbeid. Vi jobber så mye på kryss og tvers at fokustid må skje etter kl 16. 

Jeg føler på et enormt press. Jeg revurderer å skulle opp og frem, for dette stresset gjør meg dårlig. Jeg blir handlingslammet. Jeg har en rekke oppgaver jeg blir målt på som står i min instruks, og den nye utfordringen kom på toppen uten å være nedfelt i noe instruks. Samtidig vil jeg ikke ødelegge sjansen og tilliten jeg fikk.

Jeg har bevisst blitt værende i bedriften og i det kjedelige og forutsigbare fordi jeg er " gammel og gravid" med spontanaborter bak meg. Vi har også mulugheter for en del hjemmekontor, men ny leder forventer oppmøte på kort varsel. Jeg trodde ikke lederen min tok meg på alvor da jeg ba om utviklende oppgaver før graviditeten. Jeg har ca. 20 timer møter og 4 presentasjoner denne uken som skal planlegges. Jeg har snakket med en kollega som kjenner leder godt, og hun sa han er typen til å sende mail kl 20.00 på en mandag med frist dagen etter og at han har et varierende humør. Han tar lite hensyn til de syke, så det er best å være sykemeldt. 

Jeg skal endelig på ul i morgen og må gi beskjed om svangerskapet asap. Jeg tror dessverre ikke det medfører tilrettelegging.

Jeg vil jo jobbe, men merker at jeg ikke tåler denne typen stress fordi jeg aldri vet hvordan uken blir, omfang, arbeidstid. 

Tips? Trenger ikke høre at andre får det til helt fint. Jeg gjør ikke det, så hva bør jeg gjøre for å redde både helse og karrieren?

Hilsen trett og sliten dame 

Anonymkode: 25046...ebc

Søk svangerskapspenger. Jordmor eller lege kan hjelpe deg med det. 

Anonymkode: 5310e...78f

[sommerfuglen93]

Er det nå man skal råde deg til å følge den nye trenden - quiet quitting? Altså å bare jobbe 37,5 t (eller hva enn du har i kontrakt)? 

Neida. 

Uavhengig av om du er gravid eller ei høres jo ikke dette ut som en god situasjon. Du får all sympati herfra! 

Når det kommer til å sende epost om kvelden og forvente svar så er det vel ganske rett frem - ikke les epost før du er på jobb dagen etter. Eventuelt ha på autosvar mellom f.eks kl 17 og 08 med at epost vil bli lest og besvart i normal arbeidstid. Vær flink til å sette grenser. Reagerer leder negativt på dette kan du søke opp noen relevante paragrafer fra arbeidsmiljøloven, eventuelt noen artikler som sier hvor negativt det er for psyken og produktiviteten å alltid være tilgjengelig - skal ikke mer enn et kjapt google-søk til. 

At leder forventer oppmøte på kort varsel når du har hjemmekontor er ganske urimelig. Blokker av hjemmekontor i kalenderen og si at du innenfor disse dagene er tilgjengelig digitalt. 

Gjør det også tydelig at du trenger mer forutsigbarhet i din arbeidsdag for å trives. 

Siden dere er i en prosess som krever mye ekstra møter osv, er det mulig å komme med noen reflekterende spørsmål til ledelsen om det er forventet av alle ansatte å prestere like mye selv om mye arbeidstid pr uke blir borte pga slike aktiviteter? Eventuelt å prioritere egne arbeidsoppgaver som du i hovedsak blir vurdert på, og ikke møte opp på disse møtene (eventuelt ikke forberede deg så mye som du ellers ville gjort)? 

Har dere en HR-avdeling eller tillitsvalgt/andre kolleger det går an å ta en prat med?

Endret 26. september 2022 av sommerfuglen93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Søk svangerskapspenger. Jordmor eller lege kan hjelpe deg med det. 

Anonymkode: 5310e...78f

Svangerskapspenger er jo bare for jobben er fysisk farlig for mor/foster, feks arbeid med utagerende pasienter. Stress kvalifiserer ikke der.

Anonymkode: 750a3...0d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Svangerskapspenger er jo bare for jobben er fysisk farlig for mor/foster, feks arbeid med utagerende pasienter. Stress kvalifiserer ikke der.

Anonymkode: 750a3...0d5

Er ikke det litt rart når stress så absolutt er farlig for fosteret?

Anonymkode: 349dc...0bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er ikke det litt rart når stress så absolutt er farlig for fosteret?

Anonymkode: 349dc...0bc

Det skal ENORME mengder stress til for at det kan være farlig for fosteret, og det er fortsatt mor som er syk da, ikke jobben som er farlig. 

Anonymkode: 051dc...1f3

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler deg å ikke lese mail etter arbeidstid. Får du en mail klokka 20 med en frist tidlig dagen etter, så må det være mulig å gi tilbakemelding om at det blir vanskelig når du kommer på jobb. 
 

Jeg jobba massevis av overtid i 20-åra og starten av 30-åra, og hadde overskudd til å jobbe på kveldstid og i helger og være tilgjengelig uten at jeg opplevde det som et problem. Men etter hvert så merka jeg at det bare tappet meg for overskudd, og at jeg rent fysisk måtte koble ut. Jeg er fortsatt ikke en som teller timer og jobber jevnlig overtid, men for egen helses del så har jeg bare blitt oppmerksom på at jeg må være mer bevisst når jeg er av og når jeg er på. Og nå er jeg så gammel at jeg forteller min sjef og mine kollegas at hvis de må ha tak i meg utenom arbeidstid så må de sende sms, jeg leser ikke mail på kveldstid og i helgene. Er helt åpen for å bli kontakta, og det vet de, men i den jobben jeg har akkurat nå så er det lite sannsynlig at noe brenner så mye. 
 

Jeg er også «gammel gravid» akkurat nå, og til tross for at jeg føler meg flink å sette grenser ref avsnittet ovenfor, så klarte jeg likevel ikke å begrense meg nok da jeg ble gravid. For min del så måtte jeg delvis sykmeldes, mot mitt ønske/min vilje, fordi jeg fikk fysiske sykdomstegn som kunne være farlig for fosteret som følge av stress (ønsker ikke å utbrodere). Det var først med en ytre begrensning i hånd (fra legen) at jeg ordentlig klarte å si nei til oppgaver, for til tross for at jeg kjenner meg selv godt og normalt sett klarer å håndtere jobben uten problemer, så har jeg også vanskelig for å si nei til oppgaver/forespørsler/bestillinger. Selv om jeg har en meget forståelsesfull sjef, så var det først med sykmelding i hånd at jeg følte jeg fikk fullt ut gehør for å gjøre noen tøffe prioriteringer. Sier ikke at du må gå dit, først må du prøve dialog med sjefen. I mitt tilfelle så hadde det vært offisielt at jeg var gravid en god stund før den sykmeldingen kom. 

Anonymkode: bb93b...b0d