Jeg er sliten…snakke med barna om det? Ganske store barn og jeg er alenemor.

[AnonymBruker]

Jeg bor sammen med mine barn på 20,17 og 13 år. Jobber 100% og er sliten. Kjenner at hverdagen er et ork og humøret mitt svinger.

kjenner meg skyldig for at der blir dårlig stemning. Kjenner meg skyldig fordi jeg er en sliten og sikkert kjedelig mamma. 
 

mottar bidrag, og har bruk for det for å betale lån, strøm og andre regninger, barna mangler absolutt ingenting og vi har alltid mat og fod middag hver dag. 
 

Min eks, altså pappa til barna «mater» de to yngste om sin økonomi og at jeg burde gitt dem bidraget i hånda deres og ikke i min egen økonomi som omhandler alle deres behov som et hjem, mat, klær, hobbyer lommepenger osv. Dette blir jeg også sliten og ikke minst trist av å høre… 

Snakke med dem? Eller holde det for meg selv? Pappen er umulig å snakke med, han vil verken høre eller ordne opp. 

Anonymkode: 0f8a4...f1a

[Blåttvann]

Hadde tatt en myk prat med dem ja, ikke få de til å føle skyld eller skam men bare forklare hvordan jeg hadde det fysisk og psykisk. Den enkle og lettere utgaven, trenger ikke si alt.

[AnonymBruker]

Snakk med dem og Fortell dem hva pengene går til. Vis hvor mye du får av far og hvor mye det koster å forsørge familien. De to eldste burde klare å sette seg inn i din økonomiske situasjon. 

Anonymkode: 0a080...3cc

[AnonymBruker]

Absolutt, ta en prat. Bor barnet på 20 hjemme enda? 

Barnet på 17 bør ha forståelse, og den på 13 bør du kanskje velge ord med omhu. Er du sliten i form av lite hjelp hjemme kan de begge bidra mer. 

 

Anonymkode: 24f77...16f

[sommermor]

Bare husk at når barna bikker 18 så mister du bidrag og barnetrygd. Det bør du ha med i budsjettet ditt.

[AnonymBruker]

20 åringen bor hjemme ja. 
selvsagt vet jeg at bidrag stopper ved 18…. Har tross alt en 20 åring også.

Anonymkode: 0f8a4...f1a

[AnonymBruker]

Du kan fint snakke med barna, men viktig dine ord rundt hva du sier om barnefar. De trenger ikke høre noe negativt om han, det fortjener de ikke.

Anonymkode: 9aed2...da4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

 

Min eks, altså pappa til barna «mater» de to yngste om sin økonomi og at jeg burde gitt dem bidraget i hånda deres og ikke i min egen økonomi som omhandler alle deres behov som et hjem, mat, klær, hobbyer lommepenger osv. Dette blir jeg også sliten og ikke minst trist av å høre… 

Snakke med dem? Eller holde det for meg selv? Pappen er umulig å snakke med, han vil verken høre eller ordne opp. 

Anonymkode: 0f8a4...f1a

Har han lov å gi barna bidrag direkte og ikke via deg? Hva med en avtale via NAV? Klarer en på 17 og 13 å bruke pengene fornuftig? 

Anonymkode: 24f77...16f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har han lov å gi barna bidrag direkte og ikke via deg? Hva med en avtale via NAV? Klarer en på 17 og 13 å bruke pengene fornuftig? 

Anonymkode: 24f77...16f

Leste feil, du får kanskje bidrag inn på din konto, men han mener at du burde gi de direkte til barna? 

Anonymkode: 24f77...16f

[AnonymBruker]

Jeg ville forklart, ja. Vist dem hva jeg hadde inn, av lønn og bidrag, og hva som går ut. Ikke for å gi dem skyldfølelse eller noe, men mer en sånn "jeg skjønner at det blir knotete for dere når pappa sier en ting og jeg sier en annen, og jeg synes det er trist om det skal bli dårlig stemning, så istedenfor å late som ingenting så tenkte jeg at jeg skulle vise dere hvordan det henger sammen, så har dere bedre grunnlag for å tenke selv" eller noe sånt.

I tillegg er det utrolig dumt å gi tenåringer bidraget rett i hånda til eget bruk, de kan legge seg til et forbruk de overhodet ikke har råd til senere. Det kan du også godt fortelle dem, det gjorde vi i tilsvarende situasjon da bidraget gikk rett til tenåringene som gikk på vgs etter at de fylte 18. Og de sa, da de flyttet for å studere feks, at de var glade for at vi hadde påpekt det, for det merket de godt, at da var det trangt.

I tillegg kan du godt si at du selv merker at du av og til er kjip og sur, og at du ikke ønsker det, men at du rett og slett er sliten. Hvor mye bidrar de hjemme? Gjør de sin del, så er det vel ikke så mye å. gjøre med det, men gjør de minimalt, så spør dem hva de kan tenke seg å bidra med. Det vil frigjøre tid for deg til å gjøre mer med dem, bedre humøret osv.

Så store barn har ikke vondt av å få vite hvordan hverdagen går rundt! Man skal selvfølgelig ikke gjøre dem unødig bekymret og man skal ikke gi dem skyldfølelse, men en forklaring på hvorfor ting er som de er kan de fint ta imot!

Anonymkode: d6da1...b64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg bor sammen med mine barn på 20,17 og 13 år. Jobber 100% og er sliten. Kjenner at hverdagen er et ork og humøret mitt svinger.

kjenner meg skyldig for at der blir dårlig stemning. Kjenner meg skyldig fordi jeg er en sliten og sikkert kjedelig mamma. 
 

mottar bidrag, og har bruk for det for å betale lån, strøm og andre regninger, barna mangler absolutt ingenting og vi har alltid mat og fod middag hver dag. 
 

Min eks, altså pappa til barna «mater» de to yngste om sin økonomi og at jeg burde gitt dem bidraget i hånda deres og ikke i min egen økonomi som omhandler alle deres behov som et hjem, mat, klær, hobbyer lommepenger osv. Dette blir jeg også sliten og ikke minst trist av å høre… 

Snakke med dem? Eller holde det for meg selv? Pappen er umulig å snakke med, han vil verken høre eller ordne opp. 

Anonymkode: 0f8a4...f1a

hadde latt det være, jeg er også alenemor og sliten, det er ikke noe barna/unge voksne barn trenger og være redd over

Anonymkode: 6e74e...d58

[AnonymBruker]

Virker som tanken på blant annet økonomi gjør deg sliten/mer sliten?

jeg tenker at det er en fin anledning til å lære barna om økonomi, slik at de forstår mer. spesielt de to store.
Sette opp et enkelt budsjett for familien, inntekter og utgifter. De kan lære mye av det og det er nyttig for de. 

Anonymkode: f2acc...696

[Hippogriff]

Er du sliten med så store «barn», så kan du fint ta grep. Her i huset hjelper ungdommene til. Det bidras til handling, middagslaging, tømme oppvaskmaskin, gå ut med søppel, dekkskift (sammen med meg) og mye mer.

Økonomi og hva bidrag går til kan du ganske enkelt forklare dem. Si det rett ut og helt enkelt.

Og sett av tid til deg selv så du får hentet deg inn. Det takler så store ungdommer helt fint at mor gjør. 

[AnonymBruker]

Man kan bli fysisk sliten av psykisk belastning, og da er det ikke "bare å ta grep" selv om man har store barn. Tenk før dere svarer, har dere ikke noe fint å si bør dere kanskje heller gå en runde til før dere trykker "send inn svar" tenker jeg.. 

Til TS, ja du kan snakke med barna dine om hvordan du har det - bedre du er 100% ærlig enn at de tror du er en grinete kjærring.. ❤️ 

Anonymkode: 85427...dd5

[AnonymBruker]

Jeg synes også du bør si ifra til barna hvordan du har det. De er store nok til å få vite alt det omhandler deres husholdning. De bør vite hva penger går til og at ingen barn får bidraget i sitt lomme. Det er penger som går til husholdning. Pappa betaler ikke for barnas godteri men til strøm, vann,mat og det har du ansvaret for. Du betaler igså for det barnet som er eldre enn 18. Hold felleskap i huset!

Anonymkode: 08fc0...9a3

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange fine svar. Ja, økonomien gjør at jeg bekymrer meg mye og tankene surrer mye rundt i hodet. Nå har jeg søkt ennå en jobb (helg)  slik at jeg kan «slappe av» med litt av de økonomiske tankene. 
 

Jeg har ikke vert flink å krevd at barna er med å gjør oppgaver hjemme så når de nå får oppgaver blir det ofte dårlig stemning i tillegg. Gjerne lurt da å si fra hvordan jeg har det, så blir der enklere å hjelpe. Barna er snille og gode, men også litt bortskjemte med en altfor snill mamma som gjerne vil gjøre opp for far som ikke er så interessert i de, men samtidig er veldig bitter for å bli «tvunget» til å betale bidrag for sine barn. 

Jeg skal snakke forsiktig med de om det    
 

HI 

Anonymkode: 0f8a4...f1a

[PM75]

Du kan være direkte, det er på tide at de lærer seg hva det koster å drive en husholdning. Så lenge du holder deg til økonomi og fakta kan du være helt åpen, du behøver ikke si noe som helst om deres far. 

[sommermor]

20 åringen din kan fint ha en jobb ved siden av eventuelle studier. Det er helt vanlig blant ungdommer/unge voksne. Det er vel heller ikke lenge til han/hun flytter hjemmefra.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg bor sammen med mine barn på 20,17 og 13 år. Jobber 100% og er sliten. Kjenner at hverdagen er et ork og humøret mitt svinger.

kjenner meg skyldig for at der blir dårlig stemning. Kjenner meg skyldig fordi jeg er en sliten og sikkert kjedelig mamma. 
 

mottar bidrag, og har bruk for det for å betale lån, strøm og andre regninger, barna mangler absolutt ingenting og vi har alltid mat og fod middag hver dag. 
 

Min eks, altså pappa til barna «mater» de to yngste om sin økonomi og at jeg burde gitt dem bidraget i hånda deres og ikke i min egen økonomi som omhandler alle deres behov som et hjem, mat, klær, hobbyer lommepenger osv. Dette blir jeg også sliten og ikke minst trist av å høre… 

Snakke med dem? Eller holde det for meg selv? Pappen er umulig å snakke med, han vil verken høre eller ordne opp. 

Anonymkode: 0f8a4...f1a

Har ikke far samvær i det hele tatt?

Anonymkode: c89d3...f65

[Hippogriff]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Man kan bli fysisk sliten av psykisk belastning, og da er det ikke "bare å ta grep" selv om man har store barn. Tenk før dere svarer, har dere ikke noe fint å si bør dere kanskje heller gå en runde til før dere trykker "send inn svar" tenker jeg.. 

Til TS, ja du kan snakke med barna dine om hvordan du har det - bedre du er 100% ærlig enn at de tror du er en grinete kjærring.. ❤️ 

Anonymkode: 85427...dd5

Usikker på hvordan du greier å tolke svarene som noe negativt for ts. Hun får gode og velmente råd om hvordan hun kan få det bedre.

Når jeg skrev at hun fint kan ta grep når hun har så store barn, så er det ikke ment som noe ufint, men mer en betrygging om at det nok vil gå helt fint for barna hennes å få høre både hva pengene går til, og at det er behov for at de hjelper til hjemme.