Planlagt barn med en kompis

[AnonymBruker]

 37 år og planlegger barn med en kompis. Vi har pratet om dette i snart 2 år. Tenker vi skal gjøre dette reelt nå. Hva tenker folk om dette? Er det helt på gjorde? 

Anonymkode: afe57...fd0

[AnonymBruker]

Lurt. Plutselig er det for sent. 

Anonymkode: 7f619...22c

[Blåttvann]

Det kunne jeg helt fint gjort.

 

[Pilga]

Høres hyggelig ut, såfremt dere tenker litt langsiktig! Ofte at lysten på barn er sterkere, enn hva som er planlagt fremover i tid.

Skal dere dele 50\50 ansvar?

Vil uansett si at barn har det best så lenge foreldrene har det bra sammen (enten som venner, eller par). 

[AnonymBruker]

Tror det har vært gjort med hell før. Var det ikke en episode om det på den serien med Else Koss Furuset? Riktignok en homofil kompis, om det har noe å si. 

Anonymkode: a1f0d...ceb

[Dum jente]

Pilga skrev (18 minutter siden):

Høres hyggelig ut, såfremt dere tenker litt langsiktig! Ofte at lysten på barn er sterkere, enn hva som er planlagt fremover i tid.

Skal dere dele 50\50 ansvar?

Vil uansett si at barn har det best så lenge foreldrene har det bra sammen (enten som venner, eller par). 

Tenker at jeg bor hos han di første 6 månedene så Har vi 50/50 etter dette😊 vi begynner jo å bli gamle nå. Og trives best uten forhold. 

[Dum jente]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Tror det har vært gjort med hell før. Var det ikke en episode om det på den serien med Else Koss Furuset? Riktignok en homofil kompis, om det har noe å si. 

Anonymkode: a1f0d...ceb

De må jeg skjekke opp😊

[AnonymBruker]

Jeg ville heller gjort det, enn å bli alenemor med hjelp fra Danmark. 

Under forutsetning at jeg kjente han veldig godt og hadde vært venner i mange år, sånn at jeg vet at det hadde fungert. 

Anonymkode: 4acb4...371

[AnonymBruker]

En venninne av meg har gjort dette. Det har gått fint i 16 år så langt.

Anonymkode: 50a20...6ee

[AnonymBruker]

Dum jente skrev (29 minutter siden):

Tenker at jeg bor hos han di første 6 månedene så Har vi 50/50 etter dette😊 vi begynner jo å bli gamle nå. Og trives best uten forhold. 

50/50 anbefales overhodet ikke fra 6 mnd. 

Anonymkode: 2dcac...84f

[Dum jente]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

50/50 anbefales overhodet ikke fra 6 mnd. 

Anonymkode: 2dcac...84f

Ok. Ja den er vel litt liten enda for 50. Men jeg tenker ivartfall 50 når ting passer seg sånn sett da😊

[AnonymBruker]

Heller alene, enn å planlegge å gå glipp av 50% av livet til barnet. Ville kun gjort noe sånt om dere bodde sammen eller i hverfall i samme hus. Aldri i livet om jeg hadde lagt opp til en løsning uten barnet mitt. Og trist for barnet å bli sendt frem og tilbake også. 

Anonymkode: a6b67...6ea

[AnonymBruker]

Det kunne jeg også gjort med min bestekompis 😁 eneste mennesket jeg stoler helt på ❤

Anonymkode: 41840...477

[AnonymBruker]

 Sorry, men min mening er "egoismen" lenge leve!   Skjønner at barn er et sterkt ønske, men har noen av dere tenkt på barnets oppvekst?  Sånn forklaringsmessig da hen lurer på hvem foreldrene er...Nei, mamma fant egentlig ingen "passende" pappa til deg, så hun lå istedet med en venn og lagde deg på den måten....- Nei, kjærlighet og forhold er ikke så viktig når det skal produseres barn...- bare mamma får ungen sin...   Håper det blir jente...- for menn trengs vel egentlig ikke... ( så lenge de har lagt igjen litt sæd....) 

Anonymkode: d1d17...25e

[AnonymBruker]

Har en venninne som gjorde dette, og det har fungert fint. Bare pass på å ha alt det juridiske på stell i forkant, spesielt med tanke på ny partner. 

Anonymkode: e95f0...d36

[pressplay]

Food for thoughts dette her...

Hvis dere bare er venner og ingen har følelser for den andre, hva med å kjøpe en bolig sammen med hvert sitt soverom og bo sammen som en familie? Hvis ingen har følelser for hverandre så er det ingen som blir sjalu om den andre finner seg en kjæreste eller elsker. På en måte er det beste familieforholdet der hvor foreldrene er genuine venner og det ikke er sjalusi involvert. Lager man barn sammen så har man startet et felles prosjekt og da er det mest praktiske å bo sammen også, ikke minst for barnet/barna.

[AnonymBruker]

Jeg syns dette er litt mer komplekst enn bare «vi stoler 100% på hverandre». Hva skjer når den ene parten får kjæreste? Kanskje barn med denne kjæresten? (Ja, jeg vet dere begynner å bli «voksne», men spesielt for menn er jo ikke akkurat det et problem) Hva med en kjæreste som kanskje har andre barn fra før? Hvis dere skal bo sammen - hvordan løser dere det? Og hva med ansvaret de første leveårene? Alle vet at det er mest jobb for mor i starten, skal han hjelpe deg med hus og hjem og annet praktisk i den tiden, eller blir det som å være alenemor for deg? Jeg sier ikke at jeg er kritisk, for dette barnet kommer sikkert til å vokse opp med foreldre som virkelig ønsket det, men i mitt hode er ikke det nok. 

Anonymkode: eece7...960

[AnonymBruker]

Høres bra ut. Kan i mange tilfeller være tryggere enn med typen. 

Anonymkode: 10dd8...f66

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Heller alene, enn å planlegge å gå glipp av 50% av livet til barnet. Ville kun gjort noe sånt om dere bodde sammen eller i hverfall i samme hus. Aldri i livet om jeg hadde lagt opp til en løsning uten barnet mitt. Og trist for barnet å bli sendt frem og tilbake også. 

Anonymkode: a6b67...6ea

Herlighet, for en innstilling. Å ha foreldre som bor i to ulike husholdninger, men som ellers har et godt forhold og samarbeid er ikke «trist for barnet». Det virker som slikt er mest trist for kjerringer på Internett som mener seg berettiget til å syns og mene - og dømme - andres liv. 

Det er helt normalt å ha foreldre som ikke bor sammen. Men det er jo klart av hvis du som voksen kommuniserer at dette ikke er normalt og at det er synd på barnet, så plukket de opp at det de trodde at var normalt ikke er det likevel. Da er det dog ikke boforholdene i seg selv som er problemet, men derimot dine evner som voksen eller forelder. 

Anonymkode: a9fbe...1e0

[AnonymBruker]

På "gjorde"??

Anonymkode: ff874...91f