Hvilke forbilde bør foreldre vera for barns oppvekst ?

[AnonymBruker]

Våre 5 barn har forlengst flyttet utav barneromet, og som foreldre flest føler vi at ein stod  ved eit slag veiskille den dagen barna  flyttet utav barneromet .  Som foreldre føler vi det har vert en givnad å følge barna fra   de tråkket  i sine barnesko,,og på vegen   inn i voksenalderen.  Vi som foreldre har også vert barn, og ungdomer  engang, og mye av våre grunnleggende holdniinger ifra vår oppvekst har følgt oss  på vår veg  inn i  voskenalderen.  Vi hadde stor repekt for våre foreldre,og  dei verdiene de stod for som var  preget av skildringer, og   krigsminner,og fattigdom.  Oppryddingen etter krigsårene  var godt synleg under min oppvekts på 50 -60 talet, og vår levestandard bar fortsatt preg av en levestandard som våre barn oppvekst ikkje kan identifisere seg med.

Som foreldre flest er ein spent på korleis det skal gå med borna inn i voksenalderen , og foreldre opplever at det kan oppstå interne  "genrasjonskløft-konfrontasjoner".  Våre barn vokste m.a. opp med data som valgfag på skolen medan  data medan det var  eit ukjent begrep hos foreldrene.  Som foreldre følte vi oss presset til å gji våre barn både økonomisk / praktisk støtte under førerkort- oppleringen, medan mine / våre foreldre hadde hverken bil eller førerkort.  Vår foreldregenrasjon stilte ikkje opp  økonomisk  til vår foreldre-genrasjon  på 70-80 talet i motsettning til det mange born opplever idag. 

Det hevdes at foreldre skal vera eit forbilde for barnas oppvekst, men det  er delte meninge  om hvordan dette "bilde"  bør sjå ut.      

Anonymkode: 21cb3...70c

[AnonymBruker]

Kva lurer du på? Tenker du på kor mykje økonomisk stønad ein skal gi borna? Eg trur dei aller fleste er så gode forbilde som dei klarar, og dei ønskjer at borna skal få ein best mogleg start på livet og vidare inn i vaksenlivet. Samstundes har tidene endra seg.

Det viktigaste ein kan gjere er å gi borna tryggleik om at dei er gode nok, og eit godt verdisett. Det kan ein ha med seg som kompass vidare i livet sjølv om alt det ytre endrar seg.

Anonymkode: 4f803...5dd

[AnonymBruker]

Det er vel å ikkje berre seie korleis borna skal leve, men også å visa det i praksis. Leve det. At ærligheit varar lengst og respektere andre menneske og samfunn. 

Anonymkode: 44b87...e79

[AnonymBruker]

Skjønte ikke helt hva du spør om her, men er de voksne så har dere jo gjort deres jobb, spør de etter penger, er de rotete økonomisk? Generasjoner endrer seg jo hele tiden. Når dere var småbarnsforeldre kan jo ikke sammenlignes med hvordan det er i dag. 

Når det er sagt syns jeg vi oppdrar en gjeng med drittunger vi stiller lite krav til som er vant med å få alt servert på gullfat. 

Jeg er 40 og fikk meg jobb da jeg var 13 i min stemors blomsterbutikk. Jeg jobber hver lørdag. Pappa drev selskapsgård så jeg serverte fra jeg var 17-18 til jeg var 25. Jeg gikk helsefag og ble utdannet hjelpepleier d jeg var 19, og startet å jobbe som 17 åring som ung arbeidstaker på sykehjem. Nå er det ikke spesielt lett for så unge mennesker å få verken sommerjobb eller jobb. Min jente på 10 er ikke vant med å ta ut av oppvaskemaskinen en gang, noe je må ta på egen kappe. Men hun rydder rommet og jeg krever at hun rydder opp etter seg om hun lager mat. Egentlig burde jeg bare stille mye mer krav. Jeg kjører til skolen, enda det vare er ca 1 km å gå i snarveien. Jeg er vel en slik curlingforeldre.

Anonymkode: 6ed9c...01f

[Bacteria]

Det siste du sier har du jammen rett i. 

De av mine barn som har fått sertifikatet har selv finansiert mesteparten ved å jobbe for penga. For å ta et eksempel. 
Data, mobil og slikt er blitt en selvfølge, dette har vi skaffet til veie. 
Jeg er også oppdratt av en kvinne som hørte til «the greatest generation», utrolig nok har jeg fortsatt skolebarn, og utflyttede barn. 
Så føler av og til at jeg hører til «feil» generasjon 😅

Det jeg lærte av henne var vel først og fremst arbeidsmoral. Blir derfor skrekkslagen av å høre om de som driver med «quiet quitting» som visstnok er in nå 😅

Lærte å ta ansvar for meg selv og andre. 
Og oppføre meg slik mot andre som jeg vil at andre skal oppføre seg mot meg. 
 

Er jeg et forbilde for mine barn? Tja… tviler på at de vil innrømme det. Men har alltid oppført meg skikkelig og alltid hatt høy arbeidsmoral. Men ikke mye penger. Mine barn jobber ekstra ved siden av skole og studier. 

Har ikke mulighet til å bidra med store pengesummer til de, da vi har mange barn og vanlig inntekt. Men litt småsummer blir det jo.