Er det bare vi som er uenig angående kontantstøtte?

[AnonymBruker]

Min datter på 13 mnd. begynte i bhg. da hun var 12 mnd. Permisjonen min (+ litt ubetalt) var ferdig da hun var 8,5 mnd. Jeg ønsket egentlig at vi skulle ta imot kontantstøtte og være hjemme med henne til hun var to år. Hadde nok blitt jeg som hadde tatt ubetalt permisjon. Imidlertid var far sterkt i mot dette, og ettersom vi ikke er rike, ga jeg meg etterhvert på det. Jeg følte jeg måtte "legge ballen død" for å ta vare på den korte permisjonen jeg fikk. Nå kjenner jeg imidlertid på at det er veldig synd at hun går i bhg. og ikke er sammen med meg/oss alle hverdager. Jeg jobber 60% og med kontantstøtte, utgifter til barnehage og busskort for å komme til jobb, sparer vi bare 9000 kroner i mnd. Bruker tre timer hver dag i reise. 

Er det bare hos oss det er uenighet om dette? Får inntrykk av at andre bare kan bestemme selv hva de vil, og at partneren er enig.

Vi hadde hatt penger til det, men sparekontoen som bygges opp til oppussing og etterhvert ny bil ville jo blitt en del slankere. (Huset har ikke vært pusset opp, annet enn litt maling, på 30 år).

Kan legge til at vi har to eldre barn i barneskolealder som også skal betales for.

Anonymkode: 7eb81...6d1

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke akseptert  å sende barnet mitt i barnehage før tidligst 18 måneder. 

Anonymkode: 597e5...c82

[AnonymBruker]

Det er vanlig å snakke sammen og bli enige i et forhold, ikke bare at en overkjører alt. Hvis du har inntrykk av at noen kvinner bestemmer alt og å gjør som de vil i forhold så er jeg spent på hvor lenge de forholdene varer...

Det hadde vært uaktuelt for meg å være hjemme i ulønnet permisjon 100%. Jeg har valgt å jobbe redusert nå som vi har to små barn, så jeg jobber 80%. Mannen min jobbet også 80% en periode for å bytte litt på. Vi har begge helt vanlige, kommunale jobber og selv om vi har grei økonomi er det ikke rom for å klare seg på bare en lønn og kontantstøtte. 

Jeg hadde stusset om mannen min ville ta ulønnet permisjon ett år også, det går jo begge veier. Et kompromiss mellom å ta ulønnet permisjon og å jobbe fullt vil jo være å jobbe redusert, og det høres ut som det er det dere har landet på.

Hvis du bare jobber 60% (og mannen har kanskje fleksibel jobb og kan levere sent/hente tidlig?) har dere jo gode muligheter å få til korte dager i barnehagen. Det er jo mye kjekt som skjer i barnehagen, begge våre koste seg masse og lærte mye i barnehagen da de var ettåringer. Vi jobbet slik at det ble flest korte dager det første året. 

Hvis det er lang reisevei som er problemet må du enten bytte jobb eller flytte

 

Anonymkode: a54fd...c6c

[AnonymBruker]

Synd dere ikke pratet om dette i forkant. Jeg har vært ærlig på det at jeg IKKE vil være hjemme i 2 år, spesielt ikke ta ut ulønnet permisjon mtp rettigheter til sykemelding, forsikring osv. Dette er vi enig om. Eneste vi har snakket om er om vi skal velge 80% eller 100% dekningsgrad. Vi velger 100% fordi vi taper såpass mye penger på det og kan spare opp for i løpet av 3 mnd før det er rent tap, samt jeg kan jobbe ekstra som er sykepleier frem til evnt bhg plass. 

Men som sagt det viktigste er vel at dere prater om det, for jeg har stor forståelse for at ikke alle vil sende en 10-12 mnd gammelt barn i bhg. 

Anonymkode: 86685...e06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er vanlig å snakke sammen og bli enige i et forhold, ikke bare at en overkjører alt. Hvis du har inntrykk av at noen kvinner bestemmer alt og å gjør som de vil i forhold så er jeg spent på hvor lenge de forholdene varer...

Det hadde vært uaktuelt for meg å være hjemme i ulønnet permisjon 100%. Jeg har valgt å jobbe redusert nå som vi har to små barn, så jeg jobber 80%. Mannen min jobbet også 80% en periode for å bytte litt på. Vi har begge helt vanlige, kommunale jobber og selv om vi har grei økonomi er det ikke rom for å klare seg på bare en lønn og kontantstøtte. 

Jeg hadde stusset om mannen min ville ta ulønnet permisjon ett år også, det går jo begge veier. Et kompromiss mellom å ta ulønnet permisjon og å jobbe fullt vil jo være å jobbe redusert, og det høres ut som det er det dere har landet på.

Hvis du bare jobber 60% (og mannen har kanskje fleksibel jobb og kan levere sent/hente tidlig?) har dere jo gode muligheter å få til korte dager i barnehagen. Det er jo mye kjekt som skjer i barnehagen, begge våre koste seg masse og lærte mye i barnehagen da de var ettåringer. Vi jobbet slik at det ble flest korte dager det første året. 

Hvis det er lang reisevei som er problemet må du enten bytte jobb eller flytte

 

Anonymkode: a54fd...c6c

Takk for tilbakemelding. Hvorfor hadde du stusset om mannen ville ha ulønnet permisjon i et år? Er det ikke veldig positivt om han vil ta det ansvaret for barnet og gi barnet en god start?

Ja, 60% er jo en slags mellomløsning, men jeg kjenner nå veldig på at det går mot mine verdier å ha henne i bhg. uten at vi virkelig må. Far mener at vi trenger pengene til oppussing, men vi kunne jo klart oss uten. 

Far har hjemmekontor to av dagene jeg jobber. Da er hun i bhg. 8 timer. Den tredje dagen må han på kontoret, så da blir det fort 8,5 timer.

Anonymkode: 7eb81...6d1

[Regnbuefisk]

Jeg er enig med deg ts, om at det er kjipt å prioritere sparing til ny bil og oppussing fremfor tid med barnet. Særlig når du har barn fra før, og faktisk vet godt hva du evt hadde gått til! Men jeg tror det er en helt vanlig tankegang både hos menn og damer. Man følger helst samme løype som  andre, og da blir det bhg så fort man får plass.

Hos oss blir det en mellomting -  bhg start ved 19 mnd. Vi deler på den ulønnede biten, og var heldigvis enige om å prioritere det. Kunne godt ha tenkt meg to år til sammen hjemme. Men det var denne bhg plassen da 🙄

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Min datter på 13 mnd. begynte i bhg. da hun var 12 mnd. Permisjonen min (+ litt ubetalt) var ferdig da hun var 8,5 mnd. Jeg ønsket egentlig at vi skulle ta imot kontantstøtte og være hjemme med henne til hun var to år. Hadde nok blitt jeg som hadde tatt ubetalt permisjon. Imidlertid var far sterkt i mot dette, og ettersom vi ikke er rike, ga jeg meg etterhvert på det. Jeg følte jeg måtte "legge ballen død" for å ta vare på den korte permisjonen jeg fikk. Nå kjenner jeg imidlertid på at det er veldig synd at hun går i bhg. og ikke er sammen med meg/oss alle hverdager. Jeg jobber 60% og med kontantstøtte, utgifter til barnehage og busskort for å komme til jobb, sparer vi bare 9000 kroner i mnd. Bruker tre timer hver dag i reise. 

Er det bare hos oss det er uenighet om dette? Får inntrykk av at andre bare kan bestemme selv hva de vil, og at partneren er enig.

Vi hadde hatt penger til det, men sparekontoen som bygges opp til oppussing og etterhvert ny bil ville jo blitt en del slankere. (Huset har ikke vært pusset opp, annet enn litt maling, på 30 år).

Kan legge til at vi har to eldre barn i barneskolealder som også skal betales for.

Anonymkode: 7eb81...6d1

barnet har ikke noe vondt i og være i bhg, den kan du legge vekk

Anonymkode: aa1a3...1ef

[AnonymBruker]

Vi har ikke felles økonomi. Vi betaler avtalt beløp inn til konto hvor felles utgifter går fra, men disponerer resten fritt, eier huset 50/50 og har hver vår bil. Om en av oss hadde ønsket å være hjemme, så hadde så klart den fått kontantstøtten og «barnehagebeløp» fra felleskontoen. Men ingen av oss hadde nok vært interessert i å betale inn ekstra til regningskonto for at den andre skulle gått hjemme. Vi gjør isteden hva vi kan for å hente så tidlig som mulig. Men om en av oss hadde insistert, så kunne vi jo ha dekket tapet selv, og den andre ville jo ikke tapt på det.

9000 kr i måneden, blir jo over 100 000 i året, dette er jo litt penger. Så om dere har felles økonomi, så er jo dette noe dere må drøfte sammen. Og om mannen din ikke er enig, så kan jo ikke du bare trumfe igjennom alene «å bruke kr 100 000». Du jobber allerede redusert, men har lang reisevei. Som en annen sier, så er jo å bytte jobb/flytte en muligens bedre, og mer langsiktig løsning. 1,5 time er jo mye mtp om barnet slår seg/blir sykt, og dette er jo et issue mange år frem i tid.

Anonymkode: 414ea...836

[Gjest fransine]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Min datter på 13 mnd. begynte i bhg. da hun var 12 mnd. Permisjonen min (+ litt ubetalt) var ferdig da hun var 8,5 mnd. Jeg ønsket egentlig at vi skulle ta imot kontantstøtte og være hjemme med henne til hun var to år. Hadde nok blitt jeg som hadde tatt ubetalt permisjon. Imidlertid var far sterkt i mot dette, og ettersom vi ikke er rike, ga jeg meg etterhvert på det. Jeg følte jeg måtte "legge ballen død" for å ta vare på den korte permisjonen jeg fikk. Nå kjenner jeg imidlertid på at det er veldig synd at hun går i bhg. og ikke er sammen med meg/oss alle hverdager. Jeg jobber 60% og med kontantstøtte, utgifter til barnehage og busskort for å komme til jobb, sparer vi bare 9000 kroner i mnd. Bruker tre timer hver dag i reise. 

Er det bare hos oss det er uenighet om dette? Får inntrykk av at andre bare kan bestemme selv hva de vil, og at partneren er enig.

Vi hadde hatt penger til det, men sparekontoen som bygges opp til oppussing og etterhvert ny bil ville jo blitt en del slankere. (Huset har ikke vært pusset opp, annet enn litt maling, på 30 år).

Kan legge til at vi har to eldre barn i barneskolealder som også skal betales for.

Anonymkode: 7eb81...6d1

Vi har ikke hatt uenighet rundt dette tema. Mine meninger rundt dette har alltid vært veldig tydelig kommunisert da, jeg som kvinne er sterkt imot kontantstøtte da jeg mener at dette er en stønad for å holde kvinner utenfor arbeidslivet (krf sin ide for å få innført gammeldagse kjønnsrollemønster), og fører til et økonomisk tap for kvinner både når det gjelder lønn og opparbeiding av pensjonsrettigheter.

[AnonymBruker]

fransine skrev (3 minutter siden):

Vi har ikke hatt uenighet rundt dette tema. Mine meninger rundt dette har alltid vært veldig tydelig kommunisert da, jeg som kvinne er sterkt imot kontantstøtte da jeg mener at dette er en stønad for å holde kvinner utenfor arbeidslivet (krf sin ide for å få innført gammeldagse kjønnsrollemønster), og fører til et økonomisk tap for kvinner både når det gjelder lønn og opparbeiding av pensjonsrettigheter.

Her er jeg enig.

Med dagens ordning om når man har rett på barnehageplass så må vi ha en form for kontantstøtte, men ikke den vi har i dag.

Desemberbarn har f.eks. ikke rett på plass før de er 18-20 måneder gamle, mens permisjonen til foreldrene er lik som alle andre. Det betyr jo at de "ufrivillig" går hjemme 6-8 måneder med kontantstøtte, og det er jo ikke store summen de får. Det er her jeg mener kontantstøtten skulle vært brukt, og kun her. De som velger å gå hjemme må jo gjerne gjøre det, men det må de gjøre uten støtte. Støtten de får må gå til å gi foreldre full permisjon til barnet har rett på barnehageplass.

 

Anonymkode: cd89d...92e

[Gjest fransine]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Her er jeg enig.

Med dagens ordning om når man har rett på barnehageplass så må vi ha en form for kontantstøtte, men ikke den vi har i dag.

Desemberbarn har f.eks. ikke rett på plass før de er 18-20 måneder gamle, mens permisjonen til foreldrene er lik som alle andre. Det betyr jo at de "ufrivillig" går hjemme 6-8 måneder med kontantstøtte, og det er jo ikke store summen de får. Det er her jeg mener kontantstøtten skulle vært brukt, og kun her. De som velger å gå hjemme må jo gjerne gjøre det, men det må de gjøre uten støtte. Støtten de får må gå til å gi foreldre full permisjon til barnet har rett på barnehageplass.

 

Anonymkode: cd89d...92e

Ja det blir litt feil at man ikke kan få den plassen tidligere. Da mitt desemberbarn (for snart 30 år siden) begynte i barnehage var hen 8 måneder gammel, og jeg student.

[AnonymBruker]

Det er vel vanlig å bli enige om slikt i forkant, ja. 

Jeg er gravid nå og kommer til å ta noe ubetalt permisjon, og mannen er helt med på det. Hvordan vi i fellesskap klarer å spare er jo en annen sak, siden han har et ganske høyt forbruk...

Anonymkode: 80f70...27d

[AnonymBruker]

fransine skrev (23 minutter siden):

Ja det blir litt feil at man ikke kan få den plassen tidligere. Da mitt desemberbarn (for snart 30 år siden) begynte i barnehage var hen 8 måneder gammel, og jeg student.

Vi fikk heldigvis plass til vårt desemberbarn i november, men det var takket være flere nyåpnede barnehager i kommunen den høsten. Ellers har det vært mangel på barnehageplasser i vår kommune og de rundt, og man har da ikke fått plass før man har krav om plass, og det kan være en barnehage langt unna.

Anonymkode: cd89d...92e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg hadde ikke akseptert  å sende barnet mitt i barnehage før tidligst 18 måneder. 

Anonymkode: 597e5...c82

Dette tror jeg varierer veldig. Min datter begynte i barnehagen når hun var 12 mnd og stortrives. Jeg har både merket mye utvikling språklig og motorisk siden hun startet og føler at jeg har mye mer energi til å gjøre hverdagen vår fin når vi først er sammen. Jeg syntes det var skikkelig tungt på slutten å skulle aktivisere henne en hel dag og følte ikke at jeg stakk til. 

Anonymkode: f51bf...bb9

[Sunshineyellow]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Her er jeg enig.

Med dagens ordning om når man har rett på barnehageplass så må vi ha en form for kontantstøtte, men ikke den vi har i dag.

Desemberbarn har f.eks. ikke rett på plass før de er 18-20 måneder gamle, mens permisjonen til foreldrene er lik som alle andre. Det betyr jo at de "ufrivillig" går hjemme 6-8 måneder med kontantstøtte, og det er jo ikke store summen de får. Det er her jeg mener kontantstøtten skulle vært brukt, og kun her. De som velger å gå hjemme må jo gjerne gjøre det, men det må de gjøre uten støtte. Støtten de får må gå til å gi foreldre full permisjon til barnet har rett på barnehageplass.

 

Anonymkode: cd89d...92e

Det koster staten mer å betale for den barnehageplasser enn å gi foreldre kontantstøtte. 

[AnonymBruker]

Jeg reagerer aller mest på reisetiden din til og fra jobb, og tenker først og fremst at dere ville hatt mye mer tid sammen med barna OG spart mye penger i reisekostnader dersom du hadde hatt en halvtimes reise hver vei istedenfor halvannen time. 

Hvor usentralt bor dere egentlig? Eller hvor spesiell kompetanse har du? 

Anonymkode: ebbb3...5e3

[Sofakona]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg reagerer aller mest på reisetiden din til og fra jobb, og tenker først og fremst at dere ville hatt mye mer tid sammen med barna OG spart mye penger i reisekostnader dersom du hadde hatt en halvtimes reise hver vei istedenfor halvannen time. 

Hvor usentralt bor dere egentlig? Eller hvor spesiell kompetanse har du? 

Anonymkode: ebbb3...5e3

Det er ikke bare å bytte jobb...og selv om hun jobber nermere sp kan det hende at lønnen også går ned ..

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (Akkurat nå):

Det er ikke bare å bytte jobb...og selv om hun jobber nermere sp kan det hende at lønnen også går ned ..

Det var derfor jeg spurte hvor spesiell kompetanse TS egentlig har. Det er jo ingen regel som sier at jo nærmere hjemmet du jobber jo lavere lønn har du. Her bare finner du opp argumenter verken du eller jeg kjenner forutsetningene for. 

Anonymkode: ebbb3...5e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Dette tror jeg varierer veldig. Min datter begynte i barnehagen når hun var 12 mnd og stortrives. Jeg har både merket mye utvikling språklig og motorisk siden hun startet og føler at jeg har mye mer energi til å gjøre hverdagen vår fin når vi først er sammen. Jeg syntes det var skikkelig tungt på slutten å skulle aktivisere henne en hel dag og følte ikke at jeg stakk til. 

Anonymkode: f51bf...bb9

Det var bok helt tilfeldig at språket løsnet akkurat da. Det er jo ingen logikk i at å omgås mennesker som generelt snakker svært dårlig norsk (småbarn) skal gi bedre språkutvikling enn å være sammen med en mor som snakker, synger, leser, sier regler og rim etc.

Anonymkode: 597e5...c82

[AnonymBruker]

At "ho mor" bestemmer og far ikke har noe han skal ha sagt, tror jeg nok er særdeles uvanlig - heldigvis. 

Slike avgjørelser er det en selvfølge at skal tas av oss begge, i lag. 

 

Anonymkode: 37e44...563