Mamma i klassen som mener barn MÅ gå på en aktivitet to ganger i uka minst "for å bli god"

[AnonymBruker]

Er litt betenkt etter et kafebesøk sist uke, med en mamma i klassen til min 9 åring.

De går på dansing sammen, og vi kjører dem dit på omgang. Denne gangen var den første gangen, så vi var begge med for å se hvor det var. Vi tok en kaffe mens vi ventet på at barna skulle bli ferdig med dansetimen. 

Under kafebesøket,  sier denne moren at hun helst ønsker barnet hennes ikke går sjeldnere enn to ganger på en og samme aktivitet i uka. Dette fordi man trenger å gå hyppig på noe for å bli god. Hun legger frem at barnet hennes egentlig ikke kan danse to ganger i uka. Videre forklarer hun at det er ffordi da må barnet gå EN gang på karate, noe barnet liker godt og har holdt på med lenge. Hun spør om vi ikke kan droppe dans, og heller begynne på karate, slik at de kan gå sammen DER. (Jeg vet dette barnet går på en aktivitet til også,  så det blir jo veldig tett timeplan for barnet). Jeg sier at vi har et barn til, vi har hund og annet. Vi ønsker bruke tid sammen også som familie. 

Endte med at hun godtok at barnet går EN dag på dans, men hun var ikke fornøyd. 

Hun la frem at hun selv trente masse og nå måtte finne en annen aktivitet pga betennelse i armen. Nå ville plutselig hun også begynne på dans! 

Jeg kjenner meg sliten. Mener dere barn MÅ gå to ganger (og gjernepå to ulike ting for å bli god???) Er ikke deltagelse viktigste som barn?

Anonymkode: 94c80...124

[AnonymBruker]

Mitt barn går bare EN gang på dans, det går fint. 

Anonymkode: 94c80...124

[AnonymBruker]

Man må ikke ha som mål å bli god for å være med på en aktivitet, men hvis det er det barnet ønsker så er det jo greit å legge til rette for det. Mitt barn går på fritidsaktivitet kun for å ha det gøy. Det er to dager i uka, og han har tid begge dagene, men det hender rett som det er at det blir droppet til fordel for noe annet. (Individuell idrett, så det går ikke ut over noen andre.) Flere av de andre på aktiviteten møter opp på alle treninger og trener masse utenom i tillegg, men det er ikke han interessert i. Begge deler må være greit tenker jeg.

Anonymkode: d3ba6...80f

[AnonymBruker]

Kan ikke foreldre stille seg det samme spørsmålet? Går du på trening for å bli superflink,eller holder det med at du synes det er gøy? De færreste blir verdensmestere...det er helt greit å være gjennomsnittlig. 

Anonymkode: 3e18d...1a9

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at man må øve på det man vil bli god på, men når ungen er 9år, burde den få holde seg til en dag i uka inntil den selv ber om mer, især når den driver med flere ting. Ungen trenger hvile og tid til lekser, uten stress hver dag. 

Anonymkode: b87f3...79e

[fru Alving]

Altså jeg støtter for så vidt det at det kan være greit å mestre ting og fokusere på det du driver med. Jeg tror og at det gjerne blir mer gøy også når barnet merker det blir bedre.

Men om barna har glede av å danse en gang i uken så la dem nå få fortsette med det.

Jeg ville alltid støttet det om barna mine ønsket å gå mer inn for noe selv om det innebar flere treninger i uken, synes det er viktig at barna finner aktiviteter de trives med og noe de kan bli litt gode i. Og da mener jeg ikke at de må hevde seg i konkurranser osv men det å ha ferdigheter er noe som også gir selvtillit.

[fru Alving]

Og bare et annet synspunkt, det er noen foreldre som foretrekker å ha to treninger på det samme rett og slett for å ha mindre å forholde seg til. 

[FrøkenMånestråle]

Tenker man trenger ikke å bli kjempegod på alt, noe kan man faktisk drive med fordi man liker det ikke fordi man har som mål å bli verdensmester. Noen foreldre overdriver jo ting litt og prøver å leve litt gjennom barna...  

Guttungen har en kamerat som er blitt tvunget til å drive med fotball siden før de begynte på skolen, han har mast om å få slutte i flere år men han MÅ. Nå bruker de det at de har brukt så mye penger på dette at han ikke kan velge noe annet nå... Helt merkelige greier...

Uansett, vi er alle forskjellige. Jeg har prioritert at mitt barn har fritid og vi har holdt oss til en fast fritidsaktivitet om gangen, det liker han best, foreløpig.

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (4 minutter siden):

Og bare et annet synspunkt, det er noen foreldre som foretrekker å ha to treninger på det samme rett og slett for å ha mindre å forholde seg til. 

Men barnet går på to og tre ting !

Anonymkode: 94c80...124

[AnonymBruker]

Man blir god i det man liker å gjøre. Denne mammaen i klassen må ta seg ei bolle! Hør heller på denne dama:

https://www.dagbladet.no/sport/bekymret-samfunnet-har-endret-seg/77123228

 

 

Anonymkode: 2f215...d7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Men barnet går på to og tre ting !

Anonymkode: 94c80...124

Det påvirker ikke deg 

Anonymkode: 554b2...950

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt spørsmålet ditt. For å bli god i en spesifikk ting vil det selvsagt være en fordel å gjøre den tingen så mange ganger i uka som mulig. Hvis du vil bli god i svømming er det bedre å svømme to ganger i uka enn å spille piano en dag og svømme en annen. Det sier seg selv. 

Anonymkode: 88d05...169

[Toyah]

Som foreldre har vi ulike mål og det er jo riktig, at skal man bli god, så må man trene. Det gjelder i grunn alt her i livet.

Men igjen, må man blir god i alt. Skal man bli skikkelig god i noe, går det gjerne ut over noe annet. 

[AnonymBruker]

Skal hun bli flink og etterhvert hevde seg i konkurranser er heller ikke to ganger nok.

For å ha det gøy og sette pris på aktiviteten er både en og to ganger nok. Alt avhenger av målet.

Anonymkode: b8db5...fe1

[Sirah]

Jeg er enig med denne moren dersom målet er å faktisk bli god. Er målet å være med for å ha det moro så er en gang i uken nok.

[AnonymBruker]

Er det moren eller ungen som har som mål at hun skal bli flink? 
Som andre sier, om barnet (etterhvert) ønsker å satse på noe så er det fint at foreldrene tilrettelegger. 

Foreldre bør aldri ha som mål at ungen skal gå på en fritidsaktivitet for å bli god. Mange barn har godt av å gå på en aktivitet utenom skolen, men da skal det være fordi de har lyst og synes det er gøy. Og et par ganger i uken er strengt tatt nok. 

To av mine tre har hoppet rundt og testet ut forskjellige ting. Den ene har egentlig aldri landet på noe den liker, men den ene fant en aktivitet og har fortsatt med den. Tredjemann har testet noen få ting for noen år siden, men trives best uten organisert aktivitet. 

Anonymkode: cb7b1...03f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Er litt betenkt etter et kafebesøk sist uke, med en mamma i klassen til min 9 åring.

De går på dansing sammen, og vi kjører dem dit på omgang. Denne gangen var den første gangen, så vi var begge med for å se hvor det var. Vi tok en kaffe mens vi ventet på at barna skulle bli ferdig med dansetimen. 

Under kafebesøket,  sier denne moren at hun helst ønsker barnet hennes ikke går sjeldnere enn to ganger på en og samme aktivitet i uka. Dette fordi man trenger å gå hyppig på noe for å bli god. Hun legger frem at barnet hennes egentlig ikke kan danse to ganger i uka. Videre forklarer hun at det er ffordi da må barnet gå EN gang på karate, noe barnet liker godt og har holdt på med lenge. Hun spør om vi ikke kan droppe dans, og heller begynne på karate, slik at de kan gå sammen DER. (Jeg vet dette barnet går på en aktivitet til også,  så det blir jo veldig tett timeplan for barnet). Jeg sier at vi har et barn til, vi har hund og annet. Vi ønsker bruke tid sammen også som familie. 

Endte med at hun godtok at barnet går EN dag på dans, men hun var ikke fornøyd. 

Hun la frem at hun selv trente masse og nå måtte finne en annen aktivitet pga betennelse i armen. Nå ville plutselig hun også begynne på dans! 

Jeg kjenner meg sliten. Mener dere barn MÅ gå to ganger (og gjernepå to ulike ting for å bli god???) Er ikke deltagelse viktigste som barn?

Anonymkode: 94c80...124

Jeg tenker at barn ikke trenger å bli bedre en de ønsker selv. Det er aktiviteten som er viktig. 

Er forøvrig e del av en stor dansegruppe. Og vil påstå  at de blir raskt flinke i dans med en time iht om de har det gøy på trening og noen gode å strekke seg etter 

Karate krever mye trening og litt hardere trening. Så der bygges det opp kjernemuskulatur som er nyttig i dans. 

Så tenker denne mora overtenker og har for mye fokus på at dattera skal bli god i alt. Nien er naturlig god i alt, andre ikke.  Feks jeg har også sett dansere som danser 4 dager i uka uten å nå det å bli av de beste danserne, men bra nok for seg. Om ungen føler press iht  prestere, så blir de ofte ikke så gode,  for de blir så stressa.

Feks mannen var fotballtrener, og en gutt var veldig god når foreldrene ikke var til stede på kamper. For da hadde han DDT gøy og bare gjorde det han var god på. Vi andre foreldre heiet uansett på alle forsøk på gode passeringer og målfrsøk. Bomma de på mål, ropte vi bra forsøk, for å hjelpe de til å ikke være redd for å prøve eller feile. Når faren til denne gutten var fot å se på, ble gutten nervøs og spilte dårlig.  Bommet på ballen og ble klønete. Faren påvirket hele laget negativt. Da han kranglet med trener om mer spilletid osv selv om regel var lik spilletid på alle.  Ropte stygge ting til sønnen  pr han ikke fikk til ting. Jo mer han ropte jo mindre klarte han.

Så ville ga sagt at så lenge hun går på karate, så hjelper det på dansingen og man blir ikke god til ting når man må trene utslitt heller.  Så en gang i uka holder nok i massevis. 

Forøvrig støtter jeg at jenter bør i større grad delta på kampsport. Viktig at de kan å forsvare seg selv. Jenta mi valgte 4 dager med dans, men ville også være med på kampsport.  Men sa at da må det bli to dager mindre på dans. Siden kampsport var to dager i uka og begge deler hadde ting i helgene også

Anonymkode: cef5b...e03

[Sola de]

Er litt delt her. Var selv et barn som begynte med min idrett, fordi det var gøy til å begynne med. Viste seg jeg var svært dyktig, så ble fort mer alvor enn lek.  Drev vel på med den i så mange år, fordi jeg var "god", ikke fordi den var så moro dessverre, og det tror jeg mange barn og unge gjør, fordi forventningene ligger der når man er god.  Tenker barn bør få delta på hva de vil delta på av både idrett og andre ting, men la barn være barn. Man trenger ikke være best i alt.