Gjest Miloine Skrevet 29. november 2005 #1 Skrevet 29. november 2005 (endret) Hvordan klarer vi egentlig å oppdra barna våre? Ikke skal man si nei, men heller bruke andre ord og formuleringer. Ikke skal man si ja til for mye, for da lærer barna at de får lov til alt. Ikke skal man gi et klaps for det skader barna for evig og alltid (....). Ikke skal man la de sitte på potten for tidlig, for å presse de er galt. Ikke skal man sånn og ikke skal man det, og herregud du er en dårlig mor du, og FY gjør du sånt da? Når det er sagt er sønnen min i dag en harmonisk, snill og klok 14 år gammel gutt! Jeg syntes jeg klarte det bra jeg.... Jeg prøvde og prøver å holde en gylden middelvei og gjøre det jeg mener er rett og forsvarlig i tråd med hva som er anbefalt av dagens barneoppdragere, og hva jeg selv mener er en god barneopdragelse. Men når jeg har lest en del innlegg på bla. barn og familie så lurer jeg nesten på om man må ha høyskole utdanning og autorisasjonspapirer før man kan bli gravid. Og når man har født barnet, må man ut i praksis. Endret 29. november 2005 av Miloine
Gjest LoisLane Skrevet 29. november 2005 #2 Skrevet 29. november 2005 Ikke skal man si nei, men heller bruke andre ord og formuleringer. ← Hvor har du det fra? Dette er jeg helt uenig i. Et nei er en tydelig grense, som selv små barn skal lære seg. En annen sak er at det ikke må overforbrukes. Synes det er greiere å si nei enn å komme med masse utenomsnakk. Gjerne forklare hvorfor, det er ingen motsetning.
Gjest Miloine Skrevet 29. november 2005 #3 Skrevet 29. november 2005 Hvor har du det fra? Dette er jeg helt uenig i. Et nei er en tydelig grense, som selv små barn skal lære seg. En annen sak er at det ikke må overforbrukes. Synes det er greiere å si nei enn å komme med masse utenomsnakk. Gjerne forklare hvorfor, det er ingen motsetning. ← regner jo med at noen kanskje reagerer, men dette er satt litt på spissen dette da....
Gjest jepp Skrevet 29. november 2005 #4 Skrevet 29. november 2005 Men når jeg har lest en del innlegg på bla. barn og familie så lurer jeg nesten på om man må ha høyskole utdanning og autorisasjonspapirer før man kan bli gravid. Og når man har født barnet, må man ut i praksis. ← der fikk du sagt det
Far til 2 Skrevet 29. november 2005 #5 Skrevet 29. november 2005 ... ... ... Men når jeg har lest en del innlegg på bla. barn og familie så lurer jeg nesten på om man må ha høyskole utdanning og autorisasjonspapirer før man kan bli gravid. Og når man har født barnet, må man ut i praksis. ← Jeg synes det er fint at vi har såkalte fagfolk på dette feltet også. Det som er galt er at noen lever seg totalt inn i den verden forfatteren av boka lever i. På den måten blir forfatteren en gud som skal følges i tykt og tynt. Og deres argumentasjon blir basert på hva de har lært og ikke hva de har opplevd. Og i den grad personer med pedagogisk utdannelse blir oppfordret til "sunn fornuft", - viser det seg at slik "foruft" er ikke eksisterende i en verden fyllt av bøker med argumentasjon som elevene ikke kan motargumentere pga manglende erfaring. Og når disse elevene kommer ut i arbeidslivet som fullverdige arbeidstagere er en del av dem så hjernevasket at de ikke lenger ser skogen for bare trær. Nå gjelder heldigvis ikke dette alle "fagpersoner". Noen bryter ut og bygger sin egen kompetanse på området. Det er dette som gjør at vi blir stadig bedre. Og selv om metodene som ble brukt på barnehjemmene rundt om etter krigen var anerkjent av såkalte fagfolk vet vi at slike metoder ikke vil aksepteres i dag. Hovedårsaken mener jeg er at noen av "fagfolkene" ikke lot seg hjernevaske slik bøker og lærere ønsket. Dette vil forhåpentligvis fortsette. Men i mellomtiden må vi stole på sunn fornuft og ikke la oss detaljstyre av personer som ønsker å fremstille seg "med den eneste riktige tro". Forum som dette kan være et godt hjelpemiddel ettersom vi kan velge å følge rådene, eller la være, utifra slik vi ser situasjonen. I tillegg har vi som oftest familie og venner å støtte oss til. Til slutt finnes det også en liten kjerne med såkalte fagfolk, men ofte er det både unødvendig og uønsket med deres råd. Sett alle disse virkemidlene under ett vil som oftest resultatet bli bra. Problemet er vel at det er vanskelig å være 100% objektiv mht vår egen situasjon. Men det er ikke vi/de som gir deg råd heller da vi/de (inkludert "fagfolkene") er preget av sin egen situasjon som nødvendigvis ikke er direkte sammenliknbar.
Far til 2 Skrevet 29. november 2005 #6 Skrevet 29. november 2005 regner jo med at noen kanskje reagerer, men dette er satt litt på spissen dette da.... ← Om du skal få noen debatt som gir reaksjoner må du nødvendigvis sette det litt på spissen. Det vet jeg alt om
Gjest LoisLane Skrevet 29. november 2005 #7 Skrevet 29. november 2005 regner jo med at noen kanskje reagerer, men dette er satt litt på spissen dette da.... ← Jeg skjønner det, jeg lurer bare på om det er noen eksperter som påstår dette. Synes det er bra med diskusjon om barneoppdragelse. Det gjør oss alle litt mer oppmerksomme på hva vi gjør og hvilke verdier som ligger bak. Vi er forskjellige, og det må være lov. Samtidig - noen gjør ting med/ mot barna sine som ikke er greit. Men de fleste får jo flotte, fine unger! Husk at ALLE foreldre gjør feil.
Gjest Embla s Skrevet 29. november 2005 #8 Skrevet 29. november 2005 Hvordan klarer vi egentlig å oppdra barna våre? Ikke skal man si nei, men heller bruke andre ord og formuleringer. Sier som Louis Lane; hvor har du dette fra? og om det hadde vært slik at andre ord enn nei var bedre - hva så? Ikke skal man si ja til for mye, for da lærer barna at de får lov til alt. Ja? Er du uenig i det? Du vet vel også at det ikke er så sunt for barn å alltid få det som de vil?! Ikke skal man gi et klaps for det skader barna for evig og alltid (....). Det finnes mange lykkelige mennesker som har et godt liv på tross av at de fikk "et lite klaps" i barndommen, men jeg stusser litt på at du syns det er problematisk å oppdra barn uten å kunne gi de klaps?! Bruker du å klapse til venner og kjæreste/kolleger hvis de ikke gjør som du vil også, eller er det bare barn det er greit å klapse?? Ikke skal man la de sitte på potten for tidlig, for å presse de er galt. Ikke skal man sånn og ikke skal man det, og herregud du er en dårlig mor du, og FY gjør du sånt da? Når det er sagt er sønnen min i dag en harmonisk, snill og klok 14 år gammel gutt! Jeg syntes jeg klarte det bra jeg.... Tviler jeg ikke på! Jeg prøvde og prøver å holde en gylden middelvei og gjøre det jeg mener er rett og forsvarlig i tråd med hva som er anbefalt av dagens barneoppdragere, og hva jeg selv mener er en god barneopdragelse. Men når jeg har lest en del innlegg på bla. barn og familie så lurer jeg nesten på om man må ha høyskole utdanning og autorisasjonspapirer før man kan bli gravid. De fleste kommer langt med normalt vett og sunn fornuft.. Og når man har født barnet, må man ut i praksis. ←
Gjest Emblas da!!!!? Skrevet 29. november 2005 #9 Skrevet 29. november 2005 (SITERER EMBLA´S - FIKK DET IKKE HELT TIL PÅ VANLIGE MÅTEN) Ikke skal man si ja til for mye, for da lærer barna at de får lov til alt. Ja? Er du uenig i det? Du vet vel også at det ikke er så sunt for barn å alltid få det som de vil?! Ikke skal man gi et klaps for det skader barna for evig og alltid (....). Det finnes mange lykkelige mennesker som har et godt liv på tross av at de fikk "et lite klaps" i barndommen, men jeg stusser litt på at du syns det er problematisk å oppdra barn uten å kunne gi de klaps?! Bruker du å klapse til venner og kjæreste/kolleger hvis de ikke gjør som du vil også, eller er det bare barn det er greit å klapse?? SITAT SLUTT! ------------------------------------------------------------------------------------ Utrolig at du ikke forstår at dette inlegget er allment ment! Far til 4 viser tydeligvis faktisk å ha skjønt poenget i begge sine innlegg. Dette er jo neppe trådstarter sin PERSONLIGE mening, men almenheten generelt sier JO dette! ..vi må følge boka, bla, bla, bla,..........hva, gjør du sånn...FY!!! Trådstarter sier jo også dette: Jeg syntes jeg klarte det bra jeg.... Jeg prøvde og prøver å holde en gylden middelvei og gjøre det jeg mener er rett og forsvarlig i tråd med hva som er anbefalt av dagens barneoppdragere, og hva jeg selv mener er en god barneopdragelse. SKJØNNER DU???
Gjest LoisLane Skrevet 29. november 2005 #10 Skrevet 29. november 2005 Jeg synes Embla drøfter med utgangspunkt i trådstarters betraktinger. Ingen grunn til å dunke henne i hodet med kjeftbruk, store bokstaver, ironi, understrekinger og fancy farger. Håper du har overført mer folkeskikk til ungene enn det ser ut som du selv har.
Gjest Embla s Skrevet 29. november 2005 #11 Skrevet 29. november 2005 (endret) (SITERER EMBLA´S - FIKK DET IKKE HELT TIL PÅ VANLIGE MÅTEN) Ikke skal man si ja til for mye, for da lærer barna at de får lov til alt. Ja? Er du uenig i det? Du vet vel også at det ikke er så sunt for barn å alltid få det som de vil?! Ikke skal man gi et klaps for det skader barna for evig og alltid (....). Det finnes mange lykkelige mennesker som har et godt liv på tross av at de fikk "et lite klaps" i barndommen, men jeg stusser litt på at du syns det er problematisk å oppdra barn uten å kunne gi de klaps?! Bruker du å klapse til venner og kjæreste/kolleger hvis de ikke gjør som du vil også, eller er det bare barn det er greit å klapse?? SITAT SLUTT! ------------------------------------------------------------------------------------ Utrolig at du ikke forstår at dette inlegget er allment ment! Far til 4 viser tydeligvis faktisk å ha skjønt poenget i begge sine innlegg. Dette er jo neppe trådstarter sin PERSONLIGE mening, men almenheten generelt sier JO dette! ..vi må følge boka, bla, bla, bla,..........hva, gjør du sånn...FY!!! Trådstarter sier jo også dette: Jeg syntes jeg klarte det bra jeg.... Jeg prøvde og prøver å holde en gylden middelvei og gjøre det jeg mener er rett og forsvarlig i tråd med hva som er anbefalt av dagens barneoppdragere, og hva jeg selv mener er en god barneopdragelse. SKJØNNER DU??? ← Eh, neivel? Det er godt mulig at almenheten generelt sier dette, men jeg ser ikke hva som er så kontroversielt i eksemplene dine rett og slett. Syns eksemplene du nevner er ganske fornuftige rett og slett! Når det er sagt, tror jeg de aller fleste sunne og oppegående foreldre tenker som deg; man hører på "ekspertene" også tilpasser man det til det man selv står for og til det som er gjennomførbart i sin egen familie. Alle foreldre, også de s.k. ekspertene kommer til kort en gang i blant - når det gjelder egne barn tror jeg alle er følsomme og sårbare, og den mest fantastiske barnepsykolog gjør dumheter og blundere i fht til egne barn. Men det er greit! Det er ingen som forventer at foreldre skal være "foreldremaskiner" eller "foreldreroboter", men det forhindrer ikke at mennesker som har forsket og studert fenomener innen pedagogikk og psykologi ikke skal kunne fortelle hva de tror er bra og riktig?! Det betyr ikke at man er et dårlig menneske eller misslykket som mor fordi om man ikke vil eller klarer å følge boken til punkt og prikke! Comprende? Endret 29. november 2005 av Embla s
Gjest Miloine Skrevet 29. november 2005 #12 Skrevet 29. november 2005 Jeg vil heller ikke ha noe munnhuggeri (men sånn blir det desverre ofte) Dette innleget jeg la inn er jo så klart åpent for debatt, og da mener jeg man kan stille spørsmål og si det man mener om saken.Enig med LoisLane Jeg har selv aldri dasket til barnet mitt for å få han til å høre, er tilhenger av at "vold avler vold" selv om jeg mener et dask ikke er ensbetydende med vold. Jeg har ikke gjort det, men hakker nødvendigvis ikke ned på de som gjør det heller!(mishandling er noe annet) Jeg er heller ikke tilenger av at "man ikke skal si NEI", men leser til stadighet at man må prøve å omformulere ordet NEI til noe annet. -stakkars barna har ikke godt av å bli hakket på hele tiden Når gutten min ble stor nok(veldig individuelt da, når man er stor nok)men, stor nok til å ha egne meninger, var det for meg viktig å ikke "blåse" disse bort! Jeg lot han få rett der jeg først sa nei, dersom han kan begrunne sitt synspunkt på saken. Ved å gjøre dette tenkte jeg at det styrket selvtilliten , da han skjønte at jeg kan føye meg, dersom han har en god begrunnelse for at du skal svare ja, (der du først sa nei) Jeg er ingen tilhenger av at NEI nødvendigvis er NEI. - jo, når barnet er veldig lite(grensesetting), men ikke så lenge barnet er stor nok til å ha egne meninger som kan være fornuftige meninger Veldig bra måte å få han til å tørre å tro på at hans meninger faktisk er rette - dette vil han ha bruk for resten av livet, tørre å gå i mot andres meninger! Dette gav min sønn SELVTILLIT, som er grunnlag for veldig, veldig mye! Jeg kjeftet minst mulig, men pratet og forklarte! (og veldig ofte telte jeg til 10 inni meg)jeg gjør det enda også altså...han er tennåring så da.... Tenkte dengangen og nå ,at han får mer respekt for meg den dagen jeg virkelig har grunn til å kjefte. - og der tier han bom still! Da vil han høre etter, men ikke dersom han stadig blir kjeftet eller hakket på! Da hører man jo bare masse kjeft og skrik og tar det ikke til seg! Jeg prøver å ikke avbryte han når han prater, da vil han føle at hans meninger eller opplevelser ikke er noe å ta alvorlig! Grunnen til at jeg forteller eller kommer med denne tråden, er vel det at jeg stadigfår høre at " du er såååå tolmodig" hadde det vært meg hadde det smelt! opp og ned i mente! Du står oppreist der andre ville ha lagt seg ned for å grine.... videre...du må si han i mot...osv Jeg gjør jo det, men kun når jeg har grunnlag for det1 Det har sin pris dette med å være tolmodig, men jeg vet eller jeg merker at jeg har fått og får enda belønning for min tolmodighet! Sønnen min er ikke frekk! Han er meget høflig, og har lært at det er rom for andres meninger enn hans! Han har egne meninger som jeg lar han få komme med og er selvfølgelig enig dersom han argumenterer bra! Jeg vil ikke følge boka, og gjøre som andre mener er rett - jeg bruker sunn fornuft - rett og slett! Det er som far til fire så treffende sa det i et av sine fine innlegg: Jeg synes det er fint at vi har såkalte fagfolk på dette feltet også. Det som er galt er at noen lever seg totalt inn i den verden forfatteren av boka lever i. På den måten blir forfatteren en gud som skal følges i tykt og tynt. Og deres argumentasjon blir basert på hva de har lært og ikke hva de har opplevd. Og i den grad personer med pedagogisk utdannelse blir oppfordret til "sunn fornuft", - viser det seg at slik "foruft" er ikke eksisterende i en verden fyllt av bøker med argumentasjon som elevene ikke kan motargumentere pga manglende erfaring. Og når disse elevene kommer ut i arbeidslivet som fullverdige arbeidstagere er en del av dem så hjernevasket at de ikke lenger ser skogen for bare trær. ←
Gjest Gjest Skrevet 29. november 2005 #13 Skrevet 29. november 2005 legger meg i støvet hvis du klarer denne tålmodigheten?!? utrolig
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå