Når noen unnlater å fortelle om dødsfall

[AnonymBruker]

Jeg fant ut i dag at en venn mistet en forelder for et par måneder siden. Dette fant jeg ut ved en tilfeldighet, og synes det er rart at personen ikke har fortalt meg om dødsfallet. Vet at man har ulike måter å sørge på. Kanskje det var/ er for vanskelig å fortelle? Skal jeg unngå å ta opp dødsfallet i samtale? Hva gjør jeg når vi møter på hverandre i det hele tatt? Jeg synes det blir for merkelig å «late som» at jeg ikke vet om dette, samtidig ønsker jeg ikke å rippe opp i noe som personen kanskje helst ikke ønsker å snakke om… Jeg ble veldig sjokkert når jeg fikk vite dette i dag. Føler meg på en måte dum fordi jeg har delt gleder osv fra eget liv, uten å vite om dødsfallet. Vi har jo snakket sammen ofte, også rett etter dødsfallet uten at noe har blitt nevnt.. vet ikke hva jeg skal gjøre, eller hva jeg ikke skal gjøre. 

Anonymkode: 79ee7...b37

[AnonymBruker]

Hvor nær venn er det og hvor nært forhold har vedkommende til sin avdøde forelder? 

Om det er nær venn av deg og du vet det var nært forhold til hens forelder så kan du nevne det. Si at du hadde fått med deg at forelderen var dø, kondolerer og spør hvordan det går og om hen vil snakke om det. Respekter hvis ikke. 

Hvis det ikke er nær venn av deg så ikke si noe, og hvis du ikke vet om hen hadde nært forhold med sin forelder så ikke dra det opp. Kan vært vanskelig forhold mellom de. 

Da min nærmesre døde klarte jeg ikke snakke om det på flere år selv ikke med nærmeste. Jeg fortrengte sorgen og fikk sorgreaksjonen først lenge etter. Når noen spurte bare dyssa jeg det bort som om det ikke betydde noe og syns det var utrolig ubehagelig at folk forventet at jeg skulle sørge og vise mye følelser 

Anonymkode: 58d7e...380

[AnonymBruker]

Om dere har snakket mye sammen, og det ikke har blitt nevnt, så vil jeg anta at hen faktisk ikke vil snakke om det.

Anonymkode: 575f3...23d

[AnonymBruker]

Jeg har selv holdt dødsfall i nær familie blant de aller nærmeste. Ønsker ingen ekstra oppmerksomhet rundt det. Du kan oppføre deg helt som normalt. Jeg er fullt klar over at folk er forskjellige, noen lager jo store statuser på facebook om saken og holder på år etter år med "nå er det 1, 2, 3, 4, 5 år siden x døde". Det er også helt greit, alle må få sørge på hver sin måte. Selv om jeg blir litt bekymret for folk når de har bilder av gravsteinen jevnlig i flere år etterpå av sine gamle foreldre. 

Anonymkode: 68b4d...b96

[AnonymBruker]

Du kan si at du har hørt om det som har kjedd, ar det er veldig trist og at du er der for han/ henne hvis han/ hun ønsker å snakke om det.

Anonymkode: d6c7f...b0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har selv holdt dødsfall i nær familie blant de aller nærmeste. Ønsker ingen ekstra oppmerksomhet rundt det. Du kan oppføre deg helt som normalt. Jeg er fullt klar over at folk er forskjellige, noen lager jo store statuser på facebook om saken og holder på år etter år med "nå er det 1, 2, 3, 4, 5 år siden x døde". Det er også helt greit, alle må få sørge på hver sin måte. Selv om jeg blir litt bekymret for folk når de har bilder av gravsteinen jevnlig i flere år etterpå av sine gamle foreldre. 

Anonymkode: 68b4d...b96

Ang din siste setning :hvorfor blir du bekymret for det når du før i innlegget sier at alee må få sørge på hver sin måte? 

Anonymkode: 799d2...845

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ang din siste setning :hvorfor blir du bekymret for det når du før i innlegget sier at alee må få sørge på hver sin måte? 

Anonymkode: 799d2...845

Jeg blir bekymret for om de ikke klarer å takle det. Men de må selvsagt fortsatt få legge det ut om det hjelper dem. 

Anonymkode: 68b4d...b96

[AnonymBruker]

Da mamma døde informerte jeg utelukkende de som måtte vite, fordi vi hadde avtaler. De aller nærmeste som uansett ville være i begravelsen. Samt de jeg måtte kansellere avtaler med på jobb. Ellers satset jeg på at jungeltelegrafen tok seg av det.

Noe den ikke alltid hadde gjort, så det tok vel over et halvt år før den siste venninna var "informert", fordi vi bare hadde hatt kontakt via snap og messenger i perioden. Mange mer perifere venninner vet det nok fortsatt ikke, for jeg ser ikke vitsen med å ta det opp selv om vi snakkes jevnlig. 

Du sender melding "hørte om xxx, kondolerer så mye, jeg er her om du trenger noe". Når jeg traff mennesker som hadde hørt det via andre så sa de alltid omtrent det samme, og lot så meg styre resten av samtalen. Du merker raskt om personen blir emosjonell og helst vil snakke om noe annet, eller om de gjerne deler. 

 

Anonymkode: eae5f...6f6