Er det noen her som har vært i barnefordelingssak og er psykisk syk?

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det?

Jeg har bipolar lidelse og er redd for at jeg mister samværet med dem grunnet denne sykdommen. Selv om jeg er medisinert og symptomfri. 
Har hatt en periode på ca 9 mnd hvor jeg har hatt symptomer på sykdommen i varierende grad, hovedsakelig depresjon. 
Er i jobb og ting fungerer. 

Noen her som har vært i lignende situasjon? 
 

Anonymkode: 30b25...daf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvordan gikk det?

Jeg har bipolar lidelse og er redd for at jeg mister samværet med dem grunnet denne sykdommen. Selv om jeg er medisinert og symptomfri. 
Har hatt en periode på ca 9 mnd hvor jeg har hatt symptomer på sykdommen i varierende grad, hovedsakelig depresjon. 
Er i jobb og ting fungerer. 

Noen her som har vært i lignende situasjon? 
 

Anonymkode: 30b25...daf

Har ingen diagnose, har gått pga store bekymringer og gamle traumer. Ingen v de har fått utskrift fra min psykolog, det var ikke spørsmål om det en gang. Ingen spørsmål om akkurat hva jeg gikk dit for. Men at jeg gikk fast til psykolog var nok til at far stilte bedre i saken. 

Jeg er i jobb, fungerer godt, ingen tegn på det heller. Har i ny og ne et indre stress pga bekymringer. Det er alt. Før hadde jeg ptsd, men ble frisk etter hardt arbeid. 

Anonymkode: a92e7...f21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har ingen diagnose, har gått pga store bekymringer og gamle traumer. Ingen v de har fått utskrift fra min psykolog, det var ikke spørsmål om det en gang. Ingen spørsmål om akkurat hva jeg gikk dit for. Men at jeg gikk fast til psykolog var nok til at far stilte bedre i saken. 

Jeg er i jobb, fungerer godt, ingen tegn på det heller. Har i ny og ne et indre stress pga bekymringer. Det er alt. Før hadde jeg ptsd, men ble frisk etter hardt arbeid. 

Anonymkode: a92e7...f21

Så du tapte? 
 

Anonymkode: 30b25...daf

[AnonymBruker]

Ingen? 
 

 

Anonymkode: 30b25...daf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvordan gikk det?

Jeg har bipolar lidelse og er redd for at jeg mister samværet med dem grunnet denne sykdommen. Selv om jeg er medisinert og symptomfri. 
Har hatt en periode på ca 9 mnd hvor jeg har hatt symptomer på sykdommen i varierende grad, hovedsakelig depresjon. 
Er i jobb og ting fungerer. 

Noen her som har vært i lignende situasjon? 
 

Anonymkode: 30b25...daf

Hva tenker du selv om dette, da? Tenker du barna dine vil få en fremragende barndom med deg som omsorgsperson? Eller at de kan få en bedre barndom med noen andre som omsorgsperson? For det er jo selvsagt deres, ikke ditt, beste dette handler om? Det er i alle fall barnas beste det handler om for de offentlige aktørene i en barnefordelingssak. 

Anonymkode: 25464...c64

[AnonymBruker]

Du er medisinert og symptomfri, bare ikke de siste 9 måneden? 

Det var det ingen logikk i.

Min personlige mening, de som har mentale sykdommer bør heller ikke være den forelderen som får hovedomsorgen for barnet. Årsak: Innlysende. Selvforklarende. 

Er de ikke i stand til å ta vare på seg selv, så klarer de selvfølgelig ikke å ta vare på et barn heller. Og nei, det er ikke slik at staten da skal steppe inn og automatisk gi de personlige assistenter og lignende så lenge det er en forelder til i bildet. 

Anonymkode: 7f363...642

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Du er medisinert og symptomfri, bare ikke de siste 9 måneden? 

Det var det ingen logikk i.

Min personlige mening, de som har mentale sykdommer bør heller ikke være den forelderen som får hovedomsorgen for barnet. Årsak: Innlysende. Selvforklarende. 

Er de ikke i stand til å ta vare på seg selv, så klarer de selvfølgelig ikke å ta vare på et barn heller. Og nei, det er ikke slik at staten da skal steppe inn og automatisk gi de personlige assistenter og lignende så lenge det er en forelder til i bildet. 

Anonymkode: 7f363...642

Nei, tidligere. Ikke de siste 9 mnd. Jeg har vært fullstendig symptomfri i 2 år. Før dette har jeg ikke vært syk. 
Det er ikke snakk om å ta ifra hovedomsorg. Vi har delt omsorg. Jeg er bare redd jeg skal miste omsorg fordi jeg har en psykisk lidelse. 

Anonymkode: 30b25...daf

[AnonymBruker]

Men ja.. jeg innser jo at jeg antagelig vil tape fordi jeg har en psykisk sykdom. 

Anonymkode: 30b25...daf

[AnonymBruker]

Det er ingen automatikk i det. Jeg har hovedomsorg på tross av nokså tung traumediagnose. Sykdomsinnsikt, nettverk og mesttingsstrategier har alt å si. Ikke nødvendigvis diagnose.

Anonymkode: 9c983...33c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så du tapte? 
 

Anonymkode: 30b25...daf

Ja

Anonymkode: a92e7...f21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ingen automatikk i det. Jeg har hovedomsorg på tross av nokså tung traumediagnose. Sykdomsinnsikt, nettverk og mesttingsstrategier har alt å si. Ikke nødvendigvis diagnose.

Anonymkode: 9c983...33c

Dette var betryggende å lese. Jeg har jo også en tung diagnose. Jeg håper bare at jeg kan vurderes ut i fra personen jeg er, ikke bare sykdommen min. Jeg er jo ikke sykdommen min når jeg ikke er syk. 
 

Anonymkode: 30b25...daf

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Så du tapte? 
 

Anonymkode: 30b25...daf

Det handler vel ikke om å vinne eller tape, men å sørge for at barna er hos den foreldre som kan ivarta de på best mulig måte. Noen ganger betyr det 50% fordeling av omsorg andre ganger at kun den ene får omsorgen. Det betyr jo ikke at den andre foreldre ikke får se barna, men at den forelder som selv har utfordringer ikke får enda flere utfordringer ved også og evt skulle ha 100% omsorg.

Synes en slik vinn/tap mentalitet viser at det dessverre ikke alltid er barnets beste interesse som ligger bak disse barnefordelingssaker.

Anonymkode: 97fed...b42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja

Anonymkode: a92e7...f21

Hva endte du med?

Var det andre faktorer en kun at du gikk til psykolog som ble avgjørende?

Anonymkode: 30b25...daf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det handler vel ikke om å vinne eller tape, men å sørge for at barna er hos den foreldre som kan ivarta de på best mulig måte. Noen ganger betyr det 50% fordeling av omsorg andre ganger at kun den ene får omsorgen. Det betyr jo ikke at den andre foreldre ikke får se barna, men at den forelder som selv har utfordringer ikke får enda flere utfordringer ved også og evt skulle ha 100% omsorg.

Synes en slik vinn/tap mentalitet viser at det dessverre ikke alltid er barnets beste interesse som ligger bak disse barnefordelingssaker.

Anonymkode: 97fed...b42

Sant det. Jeg er en fungerende mor. Jeg synes barna har det fint med 50%. 
Jeg er bare veldig redd for å miste samvær grunnet psykisk diagnose. Vet nok at det veier tungt i disfavør. 

Anonymkode: 30b25...daf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei, tidligere. Ikke de siste 9 mnd. Jeg har vært fullstendig symptomfri i 2 år. Før dette har jeg ikke vært syk. 
Det er ikke snakk om å ta ifra hovedomsorg. Vi har delt omsorg. Jeg er bare redd jeg skal miste omsorg fordi jeg har en psykisk lidelse. 

Anonymkode: 30b25...daf

Er du symptomfri, og har vært det i en lengre periode så er du på trygg grunn. 2 år er en lang nok periode. 

Dette går nok bra skal du se. 

Hilsen mann uten bart

Anonymkode: 7f363...642

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Du er medisinert og symptomfri, bare ikke de siste 9 måneden? 

Det var det ingen logikk i.

Min personlige mening, de som har mentale sykdommer bør heller ikke være den forelderen som får hovedomsorgen for barnet. Årsak: Innlysende. Selvforklarende. 

Er de ikke i stand til å ta vare på seg selv, så klarer de selvfølgelig ikke å ta vare på et barn heller. Og nei, det er ikke slik at staten da skal steppe inn og automatisk gi de personlige assistenter og lignende så lenge det er en forelder til i bildet. 

Anonymkode: 7f363...642

Sjukt å si at -alle- med mentale sykdommer skal fratas omsorgen sin, all den tid "mentale sykdommer" favner alt fra kronisk depresjon, milde personlighetsforstyrrelser, traumer og helt til schizofreni og tyngre ting. Det er et hav av forskjell, og svært stort spenn både i medisinering, behandling og sykdomsbilde i det daglige. Det er ikke slik at alle som sliter, verken kan ta vare på seg selv eller barn, håper for guds skyld du ikke har ansvar for å bestemme disse tingene.

Det er ingenting i TS sitt innlegget som tilsier at hun ikke kan ta vare på seg selv eller ungene sine, hun skriver selv at hun både er medisinert og symptomfri. Det bør og er heldigvis høy terskel for å frata foreldre samvær/omsorgsrett basert på lavmålsinnsigelser fra KG. Håper du aldri opplever en situasjon der du sitter igjen med noen form for mentale utfordringer i ettertid, sånn at du må si fra deg ungene dine j.f. eget utsagn. Takk og farvel!

Anonymkode: aeec1...a74

[AnonymBruker]

Men...for å forstå deg rett. Dere har en fast fordeling nå, men du er urolig. Eller har den andre parten søkt endring i samvær?

Hvis det de 2 siste åra har vært stabilt, da har ser jeg ikke noe problem, altså at du skal uroe deg.

Det er klart at fvk og retten ønsker at mor/far= den som har "sitt å strebe med", skal få samvær med ungene sine, men, dette dreier seg om barna, deres rett på stabilitet og forutsigbarhet. Så da må dem stabile og trygge voksne ha hovedomsorg?,

Jeg er selv fosterbarn, med en mor som hadde nok med seg selv. Skulle jeg vokst opp med ho så hadde jeg blitt veldig utrygg 

Anonymkode: d46e8...9a3