Flere med mødre som dømmer og er ekle?

[AnonymBruker]

Ekstremt glad i min mor, men jeg er ofte i dårlig humør etter en dag med henne. Er det fordi jeg har blitt eldre? Er det fordi hun har blitt eldre? Eller har hun alltid vært sånn? Det er spørsmål jeg funderer på. Så til hvordan hun er.

Jeg kan komme på besøk fordi jeg tenker det er viktig og hyggelig med jevnlig kontakt. Istedenfor å interessere seg i mitt liv og raushet og omsorg, dreier alt seg om henne. Om jeg ringer henne, er det det samme, det er henne, på inn og utpust i 40 min til en time.

Det er ikke det som får meg mest nedstemt, men at hun fremstår som et ganske usselt og lite reflektert menneske ( der sa jeg det). Hun har så mange gode egenskaper, men rakker ned på andre. Hun har gått fra å være en kvinne jeg ser opp til, til å være en kvinne jeg ikke vil være. Jeg lurer på om hun har vært sånn bestandig og at jeg dessverre blir som henne om det er slik oppveksten min var, full av nedlatende drittprat.

Hun later som hun oppriktig bryr seg om min svigerinnes mann, mennesker hun knapt kjenner, men har hengt seg opp i.  " har du hørt noe fra han? Har de det bra da?". Dette uten å ha spurt hvordan jeg har det. Sier jeg, " ja, han liker rollen som hjemmeværende". De har tatt et valg der hun en periode skal jobbe og han passe barn. Hun tjener godt. Dette valget ble tatt for ett år siden. Min mor prøver å komme inn på temaet hver gang vi snakker for å dømme de nord og ned. " Åja, så de har det bra? Ja, nei, jeg synes nok hun burde ha tenkt seg om og ikke værr så, ja, hva skal jeg si....Er hun kanskje litt dominerende? ( anklager henne)  Hadde jeg vært i hennes situasjon, hadde jeg passet barna mer. Jeg troe nok hun skal få angre seg. Og mannen da, tror du han føler seg tilfreds? Og hva skal de med så stort hus? Er det han som skal vaske?

Jeg må be henne slutte. Hun fortsetter og jeg legger fra meg telefonen, for alt som kommer ut er drittsnakk. 

Ofte avsluttes samtalen med en selvforherligelse, særlig om jeg snakker opp en person jeg har stor respekt for som gjør andre ting enn henne, rent tilfeldig. Det kan være en kjent forfatter eller en tilfeldig nabo for den saks skyld. Dette tåler hun nesten ikke. " Jeg må nok si meg svært fornøyd med å ha så mye solid livserfaring og med de kloke valgene jeg har tatt....osv Jeg er ikke perfekt altså". 

Er dette alder? Er dette at jeg er eldre eller hva feiler det henne?

 

Anonymkode: 22459...6d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ekstremt glad i min mor, men jeg er ofte i dårlig humør etter en dag med henne. Er det fordi jeg har blitt eldre? Er det fordi hun har blitt eldre? Eller har hun alltid vært sånn? Det er spørsmål jeg funderer på. Så til hvordan hun er.

Jeg kan komme på besøk fordi jeg tenker det er viktig og hyggelig med jevnlig kontakt. Istedenfor å interessere seg i mitt liv og raushet og omsorg, dreier alt seg om henne. Om jeg ringer henne, er det det samme, det er henne, på inn og utpust i 40 min til en time.

Det er ikke det som får meg mest nedstemt, men at hun fremstår som et ganske usselt og lite reflektert menneske ( der sa jeg det). Hun har så mange gode egenskaper, men rakker ned på andre. Hun har gått fra å være en kvinne jeg ser opp til, til å være en kvinne jeg ikke vil være. Jeg lurer på om hun har vært sånn bestandig og at jeg dessverre blir som henne om det er slik oppveksten min var, full av nedlatende drittprat.

Hun later som hun oppriktig bryr seg om min svigerinnes mann, mennesker hun knapt kjenner, men har hengt seg opp i.  " har du hørt noe fra han? Har de det bra da?". Dette uten å ha spurt hvordan jeg har det. Sier jeg, " ja, han liker rollen som hjemmeværende". De har tatt et valg der hun en periode skal jobbe og han passe barn. Hun tjener godt. Dette valget ble tatt for ett år siden. Min mor prøver å komme inn på temaet hver gang vi snakker for å dømme de nord og ned. " Åja, så de har det bra? Ja, nei, jeg synes nok hun burde ha tenkt seg om og ikke værr så, ja, hva skal jeg si....Er hun kanskje litt dominerende? ( anklager henne)  Hadde jeg vært i hennes situasjon, hadde jeg passet barna mer. Jeg troe nok hun skal få angre seg. Og mannen da, tror du han føler seg tilfreds? Og hva skal de med så stort hus? Er det han som skal vaske?

Jeg må be henne slutte. Hun fortsetter og jeg legger fra meg telefonen, for alt som kommer ut er drittsnakk. 

Ofte avsluttes samtalen med en selvforherligelse, særlig om jeg snakker opp en person jeg har stor respekt for som gjør andre ting enn henne, rent tilfeldig. Det kan være en kjent forfatter eller en tilfeldig nabo for den saks skyld. Dette tåler hun nesten ikke. " Jeg må nok si meg svært fornøyd med å ha så mye solid livserfaring og med de kloke valgene jeg har tatt....osv Jeg er ikke perfekt altså". 

Er dette alder? Er dette at jeg er eldre eller hva feiler det henne?

 

Anonymkode: 22459...6d2

Hun høres litt sånn standard ut.

Anonymkode: 4b2c3...1d4