Hvordan starte med samvær til et skolebarn som ikke kjenner meg? (Når mor ikke vil)

[AnonymBruker]

Barnet er bare 6 år, og vi har aldri hatt kontakt (etter mors ønske). Barnet var ikke ønsket av meg, og jeg var egentlig bare glad til for at mor ville det sånn. Nå har jeg jo heldigvis blitt mer voksen, og kjenner på et savn. Hvordan kunne man på best mulig måte for barnets skyld gått frem for litt samvær? Mor er naturligvis skeptisk for at jeg skal ta barnet fra henne, men det er ikke min intensjon. 

Jeg har fått et barn til, og innser nok først nå hva jeg har gått glipp av. Jeg har vært umoden og uansvarlig. Barnet vet om meg fra før. Barnet fikk en stefar for noen år siden, som hun ser på som pappaen sin. Jeg ønsker ikke ta bort det.

Mor sliter nok med å se motivasjonen min, tror at jeg vil ha samvær for å straffe henne eller få mindre bidrag. Så det er vanskelig å samarbeide her.  

Hva kan jeg foreslå for å ha en progresjon her? Mor mener at vanlig samvær er uaktuelt uansett, mens jeg kunne tenkt meg å jobbe opp mot det, om hun vil selvsagt. Jeg tror jeg kan tilføre noe positivt til barnets liv. Mor mener det kun er aktuelt med få samvær med tilsyn, men jeg tenker at det må jo være i starten frem til barnet blir tryggere på meg og kjent med meg. Mor sier at hun alltid vil kreve det. 

Hvordan trygge mor her også? Mor vil ikke møte meg for å snakke om dette. Bare avviser alt jeg forsøker på. Jeg tenker en opptrapping over 1-2 år for å til slutt havne på en helg samvær. Hva er anbefalt her? Mor har truet med å flytte lenger unna i motsatt retning om jeg ikke slutter med dette. Så jeg er veldig redd for å miste sjansen helt. Jeg vet at jeg har ødelagt mye allerede, men håpet at det ikke var for sent. 

(All kritikk på de første årene er absolutt berettiget, men det hjelper meg lite akkurat nå. Mye skam over dette har også holdt meg unna, men nå prøver jeg å rette opp i noe..)

Anonymkode: a32d8...647

[Vera]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har fått et barn til, og innser nok først nå hva jeg har gått glipp av. Jeg har vært umoden og uansvarlig. Barnet vet om meg fra før. Barnet fikk en stefar for noen år siden, som hun ser på som pappaen sin. Jeg ønsker ikke ta bort det.

Har du prøvd å legge det frem på denne måten til mor? 
 

[AnonymBruker]

Du virker veldig moden og reflektert nå. Det er stort av deg å innrømme at oppførselen din den gangen var dårlig. Kanskje dere kunne fått til et møte hos familievernkontoret? Og så legger du det fram på samme måten som du gjør her. Du har rett til samvær med barnet ditt!

Her meldte barnefar seg helt ut fra graviditeten. Håper han en dag blir som deg og da skal jeg ønske han velkommen i livet til datteren vår.

 

Lykke til ❤️

Anonymkode: d9fe8...b90

[AnonymBruker]

Vera skrev (7 minutter siden):

Har du prøvd å legge det frem på denne måten til mor? 
 

Ja. Mor sier i ene øyeblikket at hun er redd jeg skal dukke opp og svikte igjen, og i andre øyeblikket at hun ikke vil risikere at jeg krever mer av barnet. Det virker ikke som at hun tenker at det er en mulighet at jeg vil av "gode" grunner. 

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du virker veldig moden og reflektert nå. Det er stort av deg å innrømme at oppførselen din den gangen var dårlig. Kanskje dere kunne fått til et møte hos familievernkontoret? Og så legger du det fram på samme måten som du gjør her. Du har rett til samvær med barnet ditt!

Her meldte barnefar seg helt ut fra graviditeten. Håper han en dag blir som deg og da skal jeg ønske han velkommen i livet til datteren vår.

 

Lykke til ❤️

Anonymkode: d9fe8...b90

Det var dette som ble sagt mellom oss for mange år siden også. At kanskje en dag, og da ville hun legge til rette for det. Men nå er det ikke slik. 

Har foreslått FVK, men hun vil ikke det. 

Anonymkode: a32d8...647

[AnonymBruker]

Det er barnet som har rett til samvær med deg. Har du fortsatt foreldreansvar så kall inn til møte på FVK og start med det.

Anonymkode: 0b594...068

[Vera]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja. Mor sier i ene øyeblikket at hun er redd jeg skal dukke opp og svikte igjen, og i andre øyeblikket at hun ikke vil risikere at jeg krever mer av barnet. Det virker ikke som at hun tenker at det er en mulighet at jeg vil av "gode" grunner. 

 

Det var dette som ble sagt mellom oss for mange år siden også. At kanskje en dag, og da ville hun legge til rette for det. Men nå er det ikke slik. 

Har foreslått FVK, men hun vil ikke det. 

Anonymkode: a32d8...647

Jeg tror det er ekstremt viktig å se dette fra mors side - hennes erfaring tilsier at du vil svikte barnet igjen. Fordi du har gjort det før. Hun prøver å beskytte barnet sitt, og hodet hennes har erfaringer som tilsier at barnet ikke blir beskyttet om du kommer inn i bildet igjen. 
Dette må du jobbe hardt for! Du må være ydmyk i tilnærmingen din - og vise 100% forståelse for mors skepsis. Hun prøver bare å beskytte barnet. 
Og - ikke bland inn bidrag i denne konflikten..da har du tapt - fordi det da vil virke som det er intensjonen din for å ta opp samvær igjen. 

Jeg ville nok ha krevd et møte med mor - gjerne sammen med fvk. Barnet har rett på samvær med sine biologiske foreldre. 

[Hippogriff]

Like mye som det rent formelle, er det vel et spørsmål om hva som er taktisk lurt. Det er åpenbart at mor sin frykt for at du vil dukke opp i en periode og deretter svikte på nytt, er rasjonell. Du har jo ikke vært der. Med andre ord har du en jobb å gjøre med å bygge tillit.

Jeg ville derfor startet med å ta imot tilbudet om samvær under tilsyn. Jobbet med relasjonen til både mor og barn. Og forslått opptrapping av samvær, samt samvær uten tilsyn, når de har fått se at dette takler du fint. 

[Lacy]

Under forutsetning av at mor uten relevante årsaker tyr til denne adferden:

- Dokumenter dine kontaktforsøk. Barnet kan føle behov for å vite hva som skjedde når det blir eldre.

- Kall inn til samtale på FVK. Vær ÆRLIG om hva som har vært din rolle og holdning til mor forut for det som skjer nå. 
 

- Dokumenter at mor evt ønsker å flytte/ rive barnet opp fra sin stabile hverdag på grunn av hennes følelser ovenfor deg.

Ellers vil jeg mene at den planen du ser for deg for opptrapping ser veldig fin ut, men samvær under tilsyn er ikke noe du bør finne deg i eller foreslå selv, med mindre du har en historie som inneholder fysisk eller verbal vold mot mor eller i andre relasjoner.

Samvær hjemme hos barnet eller sammen med besteforeldre er et fint kompromiss. Ellers vil jeg råde deg til å ikke overøse barnet med gaver eller opplevelser når dette ikke er naturlig. Det er deg du vil at barnet skal bygge relasjon til, ikke hva su kan tilføre av materielle goder.

[AnonymBruker]

Vera skrev (4 minutter siden):

Jeg tror det er ekstremt viktig å se dette fra mors side - hennes erfaring tilsier at du vil svikte barnet igjen. Fordi du har gjort det før. Hun prøver å beskytte barnet sitt, og hodet hennes har erfaringer som tilsier at barnet ikke blir beskyttet om du kommer inn i bildet igjen. 
Dette må du jobbe hardt for! Du må være ydmyk i tilnærmingen din - og vise 100% forståelse for mors skepsis. Hun prøver bare å beskytte barnet. 
Og - ikke bland inn bidrag i denne konflikten..da har du tapt - fordi det da vil virke som det er intensjonen din for å ta opp samvær igjen. 

Jeg ville nok ha krevd et møte med mor - gjerne sammen med fvk. Barnet har rett på samvær med sine biologiske foreldre. 

Ja, det forstår jeg. Og derfor har jeg tilbudt å ta dette rolig. At vi kan snakke mye sammen før noe skjer. Ha en plan. Avtaler. (Og jeg har ikke nevnt bidrag, mor gjorde det.)

 

Hippogriff skrev (1 minutt siden):

Like mye som det rent formelle, er det vel et spørsmål om hva som er taktisk lurt. Det er åpenbart at mor sin frykt for at du vil dukke opp i en periode og deretter svikte på nytt, er rasjonell. Du har jo ikke vært der. Med andre ord har du en jobb å gjøre med å bygge tillit.

Jeg ville derfor startet med å ta imot tilbudet om samvær under tilsyn. Jobbet med relasjonen til både mor og barn. Og forslått opptrapping av samvær, samt samvær uten tilsyn, når de har fått se at dette takler du fint. 

Tilbudet er 1-2 ganger i året noen få timer med tilsyn. Det er altså ikke slik at det er mulig å starte med det mor tilbyr hvis målet er samvær for å bli kjent. 

Anonymkode: a32d8...647

[AnonymBruker]

Lacy skrev (2 minutter siden):

Under forutsetning av at mor uten relevante årsaker tyr til denne adferden:

- Dokumenter dine kontaktforsøk. Barnet kan føle behov for å vite hva som skjedde når det blir eldre.

- Kall inn til samtale på FVK. Vær ÆRLIG om hva som har vært din rolle og holdning til mor forut for det som skjer nå. 
 

- Dokumenter at mor evt ønsker å flytte/ rive barnet opp fra sin stabile hverdag på grunn av hennes følelser ovenfor deg.

Ellers vil jeg mene at den planen du ser for deg for opptrapping ser veldig fin ut, men samvær under tilsyn er ikke noe du bør finne deg i eller foreslå selv, med mindre du har en historie som inneholder fysisk eller verbal vold mot mor eller i andre relasjoner.

Samvær hjemme hos barnet eller sammen med besteforeldre er et fint kompromiss. Ellers vil jeg råde deg til å ikke overøse barnet med gaver eller opplevelser når dette ikke er naturlig. Det er deg du vil at barnet skal bygge relasjon til, ikke hva su kan tilføre av materielle goder.

Det med gaver er irrelevant nå, jeg spør ikke hvordan jeg skal ha samværet, jeg er normalt oppegående og skjønner selvsagt at jeg ikke skal komme med et lass gaver. 

Men hvorfor bør jeg ikke finne meg i samvær under tilsyn? Er det dumt på noe vis om jeg godtar det i starten? Det er jo da mor som er med som "tilsyn" for at barnet skal få ha det trygt. 

Anonymkode: a32d8...647

[Toyah]

Du velter nok opp i et lass av følelser her. Så mitt tips, gi det litt tid. Du har ventet 6 år, fordi det passet deg sånn. Du kan ikke forvente at mor hopper i taket av glede for at du nå har ombestemt deg. Hun sliter nok å tro på deg, samtidig som du er en trussel for det hun har skapt. Barnet har en annen far i det daglige. Du er en fremmed. 

Hvis ikke mor vil møte deg til en kaffe, så er neste steg å kalle inn via familievernkontoret. En samtale må dere uansett ha og akkurat DET kan du være tydelig på at du ikke vil gi deg på.

Samvær under tilsyn av mor i starten, syns jeg er på sin plass. Du er en fremmed for dem begge og det tar litt tid å skape en relasjon. 

Igjen "is i magen", det er ingen enkel vei til mål her og når barnet kommer på banen, må det få lov til å være med på å bestemme tempoet. 

 

[AnonymBruker]

Dere må jo ha en ny samværsavtale. Bestill time hos familievernkontoret. 

Jeg ville også bedt om veiledning om hvordan du skal trygge barnet og be om unnskyldning. 

Anonymkode: 99e58...f76

[Lacy]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det med gaver er irrelevant nå, jeg spør ikke hvordan jeg skal ha samværet, jeg er normalt oppegående og skjønner selvsagt at jeg ikke skal komme med et lass gaver. 

Men hvorfor bør jeg ikke finne meg i samvær under tilsyn? Er det dumt på noe vis om jeg godtar det i starten? Det er jo da mor som er med som "tilsyn" for at barnet skal få ha det trygt. 

Anonymkode: a32d8...647

Du må jo godta det dersom det er et premiss, men tilsyn om sådan er en alvorlig og inngripende ordning som ikke nødvendigvis er aktuelt hos dere. Samvær, sammen med andre tillitspersoner er noe annet.

[AnonymBruker]

Du trenger jo ikke legge en plan på hva som skal skje om flere år. Du må åpenbart bli kjent med barnet under tilsyn i starten uansett. Ingen barn skippes bort til fremmede uten en trygg person til stede i starten. Så kan du jo krangle og diskutere med mor om opptrapping når su er blitt kjent med barnet. 

Anonymkode: 64d7c...c29

[Perleblomst]

Jeg forstår mor er skeptisk. Samtidig, det er jo ALLTID mor som bestemmer om barnet skal beholdes eller ikke. Uhell skjer selv om man prøver å unngå det (f.eks hull på kondom). Uansett om der gjaldt dere eller ei, så syns jeg det er bra at du nå innser hva du har gått glipp av og vil bidra. Har aldri forstått meg på mødre som ønsker å straffe og frarøve far barnet. Det går også utover barnet. Hva skjer når barnet forstår mer? Kanskje savner far? Går med en usikkerhet om hvem som er far, hvordan han er, hvorfor han ikke er tilstede. Og dessverre kan mor ødelegge mye her. For hun kan ta all regi på hvordan du som far blir omtalt, noe som kan påvirke barnet om hun f.eks bare prater negativt om deg. Nok om det. 

Aner ikke hvordan du skal ta det opp med mor. Mekling? Jeg mener jo at mor bør gi litt av seg selv også. En fin start hadde jo vært om mor kan bli med på de første møtene. Da har barnet en trygg person med seg.

I starten et det gjerne best å møtes en kort stund. Kanskje finne på aktiviteter? Kino, museum, bowling, badeland, lekeland, lekeplass osv. På sikt kortere besøk hjemme hos deg. Film, lek, spill ol. Og kanskje hun kan introduseres for halvsøsken. Kanskje de leker bra sammen?

[AnonymBruker]

Er det din samboer/kone som presser på at du skal ta ansvar for det barnet du allerede har? 
Hun har jo vel gjort opp sine tanker om å få barn med som allerede har sviktet en gang. 
Her forsvant far og kom tilbake etter 17 år for å ta opp igjen kontakten med sine barn. 
Det hadde ikke skjedd uten at hans nye konf presset han til det. 
Det ble ingen lett match for far det å komme krypende og be om godt vær 

Anonymkode: e0663...aa4

[AnonymBruker]

Barnet kjenner deg ikke, hvorfor tror du barnet egentlig har noen som helst interesse av å ha en relasjon til deg? Barnet har to foreldre, du er like ukjent som enhver annen voksen (både for barnet og mor egentlig). Ingen forelder med omsorgsevne intakt overlater barnet sitt til en som er helt ukjent for barnet og si "værsågod, her har du samvær". Selvfølgelig skal du ha samvær under tilsyn, det handler om BARNETS vel og vel, ikke hva du syns. Det er mor som må håndtere alt rundt barnet ifm med at du plutselig fikk behov for leke far, det er mor som må ta samtalen med barnet, trygge etter besøk/samvær, motivere til neste gang og takle barnets frykt for at hun aldeles mot vin vilje må starte med "vanlig" samvær som de fleste barn kjenner til i dag.  Og når du er lei av å leke pappa, så er det jo mor som blir sittende igjen og ivareta datteren. Du har vært en umoden fjott og må ta ansvaret for det. I denne settingen vil det bety å gå meeeeget langsomt frem, ikke ha for store forventinger og ikke tror at du noensinne kan bli en vanlig farsfigur for barnet. 

Anonymkode: 98c1a...0bb

[AnonymBruker]

Du har hatt 6 år på å venne deg til tanken på at du har barn. Hvor lang tid skal hun få til å venne seg til tanken på at du vil ha plass i livet deres?

Anonymkode: bbbc0...cd0

[AnonymBruker]

Du vil antageligvis ikke få annet en tilsyn med samvær i 1 år dersom du går til retten. Be om å få samvær med tilsyn med trygghetsperson i 1 år. F eks foreslå at mor kan være med eller andre trygghetspersoner. 
Dersom etablering av kontakt går bra så kan du be om mer samvær på sikt. 6 år er veldig lenge uten å forsøke å be om kontakt. 

Anonymkode: df10d...cf3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Barnet kjenner deg ikke, hvorfor tror du barnet egentlig har noen som helst interesse av å ha en relasjon til deg? Barnet har to foreldre, du er like ukjent som enhver annen voksen (både for barnet og mor egentlig). Ingen forelder med omsorgsevne intakt overlater barnet sitt til en som er helt ukjent for barnet og si "værsågod, her har du samvær". Selvfølgelig skal du ha samvær under tilsyn, det handler om BARNETS vel og vel, ikke hva du syns. Det er mor som må håndtere alt rundt barnet ifm med at du plutselig fikk behov for leke far, det er mor som må ta samtalen med barnet, trygge etter besøk/samvær, motivere til neste gang og takle barnets frykt for at hun aldeles mot vin vilje må starte med "vanlig" samvær som de fleste barn kjenner til i dag.  Og når du er lei av å leke pappa, så er det jo mor som blir sittende igjen og ivareta datteren. Du har vært en umoden fjott og må ta ansvaret for det. I denne settingen vil det bety å gå meeeeget langsomt frem, ikke ha for store forventinger og ikke tror at du noensinne kan bli en vanlig farsfigur for barnet. 

Anonymkode: 98c1a...0bb

Det beste for barnet vil være å ha et godt og stabilt forhold til begge de biologiske foreldrene, pluss han som er pappaen (stefar). Det finnes ikke et øverste tak for antall foreldre som kan vise omsorg eller kjærlighet, og så lenge ts blir en stødig, stabil og forutsigbar far, så vil det beste for barnet være å ha et godt forhold også til ham. Videre gjennom oppveksten så formes barnets identitet enda sterkere, og det vil bli mer opptatt av hvor det kommer fra, hvem er foreldrene mine osv. Å ikke ha noen løse tråder da, vil være et stort pluss for barnet. 

Så er jeg enig i at å gjøre dette rolig, på barnets (og dermed mors) premisser vil være et lurt trekk. Du har driti deg ut, ts, men det er ikke umulig å snu til noe godt. Hva er en vanlig farsfigur? Det er absolutt mulig for ts å bli en "vanlig farsfigur". Det er en vei å gå, men det er ikke umulig. 

Anonymkode: e240e...f0c