Såret over samboers valg i julen

[AnonymBruker]

Skal prøve å gjøre det kort.

Vi skaffet oss hund i fjor, dette på min samboers initiativ, med løfte om at det skulle være hans hovedansvar. Dette skjedde rett før jul i fjor. Siden moren hans er allergisk og ikke liker hunder, endte han opp med å feire julen der uten hunden, mens jeg tok med hunden til min familie. Det ble en fryktelig stressende jul for min del, da jeg ikke hadde rukket å bli kjent med hunden enda, det var katter som allerede bodde i huset som lagde mye stress for hunden, i tillegg til at jeg ikke liker å være hjemme hos mine foreldre (ligger lettere omsorgssvikt bak dette). Dette siste er min samboer veldig klar over, og jeg gråt omtrent hele julen i fjor fordi jeg var så sliten av hele situasjonen. 

I år håpte jeg det skulle bli annerledes, og jeg var veldig tydelig med samboeren min på at jeg ikke ønsket en reprise av forrige gang. Planene våre om at begge skulle reise hjem til han hjemby, med hunden, for å feire jul der, ble imidlertid forstyrret av at jeg fikk meg nye jobb nå nylig. I denne jobben får jeg bare fri noen få dager i julen, og rekker dermed ikke å kjøre ned sammen med samboeren min for å feire jul med hans familie. Det er en ganske lang kjøretur fra Trøndelag til Bergen. 

Mitt forslag var at han og hunden kunne kjøre i forveien, også kunne jeg fly ned noen dager etterpå for å feire sammen med dem. Samboeren min konkluderte derimot raskt med at det er en kjøretur han ikke orker å ta sammen med hunden dersom jeg ikke skal være med. Siden jeg heller ikke orker tanken på enda en jul med min egen familie og hunden, blir det nå til at jeg og hunden blir sittende alene i julen, mens han flyr hjem for å feire med sin familie alene.

Jeg vet han har veldig lyst til å feire hjemme med familien sin, jeg vet at moren hans blir veldig såret om han ikke kommer, og derfor sier jeg til han at dette kommer til å gå fint. Men innerst inne kjenner jeg at jeg er såret over at han såpass lettvint velger bort julen med den lille "familien" han har her. Hadde det vært omvendt tror jeg at jeg hadde ofret ganske mye for å feire jul med samboeren min, spesielt dersom det var "min" hund som var hovedårsaken til at logistikken ikke gikk opp. Hadde det ikke vært for hunden kunne jeg for eksempel flydd hjem til en annen del av min familie og feiret der, eller jeg kunne enkelt flydd sammen med samboeren min for å feire med hans familie. 

Jeg innser at dette også er min egen feil som til dels jatter med, men jeg har heller ikke lyst til å trumfe gjennom at han skal sitte og feire jul med meg og hunden i en trang byleilighet når dette åpenbart er noe han ikke har lyst til i det hele tatt. Så da later jeg litt som om alt er greit da, men jo mer jeg tenker på det jo mer lei meg blir jeg. Julen blir sikkert helt ok, jeg klarer helt sikkert å gjøre det hyggelig for meg og hunden alene, men det er ikke det som er poenget egentlig..

Hvordan hadde du løst dette?

Anonymkode: d5cf3...2bc

[Gjest Albbas]

Jeg hadde vært ærlig (og sint!). Hvorfor jatter du med?? Det er hans hund, han MÅ ta ansvar selv. 

Ærlig talt, fyren din er skikkelig egoistisk her og du bare jatter med?? 

Den opprinnelige planen din var jo den beste. Han og hund drar i forveien, du kommer etter. 

[AnonymBruker]

Det er (selvfølgelig) den som har anskaffet hunden, og som har lovet å ta hovedansvar for hunden som også må se til at hunden blir ivaretatt under ferier og høytider.

Er ikke vanskeligere enn det. 

Du trenger ikke ha noen meninger utover det, hvis det er slik at du ønsker å feire jula med din familie uten hunden så reiser du til din familie uten hunden.

Forøvrig så må jeg si at ikke forstår meg på de som feirer jul på hver sin kant. Det mest normale vil være å feire annet hvert år hos hverandres famlie til man selv skaper sine egne juletradisjoner. 

Anonymkode: bbd86...0f6

[Gjest Albbas]

Just now, AnonymBruker said:

Det er (selvfølgelig) den som har anskaffet hunden, og som har lovet å ta hovedansvar for hunden som også må se til at hunden blir ivaretatt under ferier og høytider.

Er ikke vanskeligere enn det. 

Du trenger ikke ha noen meninger utover det, hvis det er slik at du ønsker å feire jula med din familie uten hunden så reiser du til din familie uten hunden.

Forøvrig så må jeg si at ikke forstår meg på de som feirer jul på hver sin kant. Det mest normale vil være å feire annet hvert år hos hverandres famlie til man selv skaper sine egne juletradisjoner. 

Anonymkode: bbd86...0f6

Ts ønsker ikke å feire med sin familie, det er jo en viktig del av problemstillingen her. 

[bettsa]

Du har jo valgt dette selv ved å jatte med. Hva med å stå opp for deg selv og si fra?

[AnonymBruker]

Tenker du kan ta litt initiativ for ei hyggelig jul for deg i den korte ferien, er det noe du liker å gjøre? Kan du treffe venner? Være frivillig for andre? 

Og så synes jeg alt med denne hunden virker lite gjennomtenkt fra hans side. Skaffe hund i trang leilighet, skaffe hund når nær familie som en vil besøke jevnlig hverken liker eller tåler hund etc. Altså, hvordan har han tenkt at det skal løses på sikt? 

Anonymkode: 588cf...001

[AnonymBruker]

Du hadde hunden i fjor, hans tur å ha hunden i år. Og om det er så slitsomt for han å ta hunden med på reisen så burde han virkelig ikke skaffet hund.

 

Anonymkode: 836c6...87e

[AnonymBruker]

Just now, bettsa said:

Du har jo valgt dette selv ved å jatte med. Hva med å stå opp for deg selv og si fra?

Poenget er vel at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal løse det. 

Jeg kan selvsagt si ifra, men som jeg skrev så har jeg ikke lyst til å være den som tvinger han til å feire jul med meg om han ikke har lyst. Hele situasjonen gjorde meg rett og slett rimelig paff, jeg trodde ikke han kom til å gå ut ifra at jeg skulle ta ansvaret for hunden dette året også.

Anonymkode: d5cf3...2bc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Tenker du kan ta litt initiativ for ei hyggelig jul for deg i den korte ferien, er det noe du liker å gjøre? Kan du treffe venner? Være frivillig for andre? 

Og så synes jeg alt med denne hunden virker lite gjennomtenkt fra hans side. Skaffe hund i trang leilighet, skaffe hund når nær familie som en vil besøke jevnlig hverken liker eller tåler hund etc. Altså, hvordan har han tenkt at det skal løses på sikt? 

Anonymkode: 588cf...001

Ja, jeg tror julen alene kan bli hyggelig nok, jeg trives i eget selskap, men det er ikke problemstillingen her. Jeg føler med ekstremt nedprioritert og tatt for gitt. 

Vurderer om jeg bare skal si det som det er: Jeg flyr ned til annen familie, hunden er ditt ansvar. Det var faktisk en veldig befriende tanke. 

Anonymkode: d5cf3...2bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Poenget er vel at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal løse det. 

Jeg kan selvsagt si ifra, men som jeg skrev så har jeg ikke lyst til å være den som tvinger han til å feire jul med meg...

Anonymkode: d5cf3...2bc

Det skjønner jeg, men du kan vinkle det til at du ikke ønsker å ta hovedansvaret for hans hund i den korte ferien du har. Og la ham komme med forslagene til hvordan dere da kan løse ting. 

Anonymkode: 588cf...001

[AnonymBruker]

https://www.pawshake.no/hundepass/trondheim

https://bynesethundepensjonat.com/

 

Anonymkode: ffb28...dc5

[AnonymBruker]

Hadde bare sagt at ok, da reiser jeg på hotell disse juledagene. Hunden er din og ditt problem. 
 

Anonymkode: c79e9...e40

[Gjest Albbas]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Poenget er vel at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal løse det. 

Jeg kan selvsagt si ifra, men som jeg skrev så har jeg ikke lyst til å være den som tvinger han til å feire jul med meg om han ikke har lyst. Hele situasjonen gjorde meg rett og slett rimelig paff, jeg trodde ikke han kom til å gå ut ifra at jeg skulle ta ansvaret for hunden dette året også.

Anonymkode: d5cf3...2bc

Enten må du snakke med han, eller så må du akseptere situasjonen og ikke gi samboeren din sjans til å forstå hvor dårlig oppførselen hans er. 

Dette lar seg jo ikke løse uten kommunikasjon. 

[AnonymBruker]

Når du er så tafatt og ikke gidder å si fra, så fortjener du nesten den alenejulen. Hvorfor sier du ikke i klartekst at "jeg har ikke tenkt å være alene i julen fordi du har skaffet deg hund. Enten tar du med hunden eller setter den på kennel, eller så er det best at du omplasserer når du ikke kan ta ansvar for den".

Anonymkode: 2a116...280

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Når du er så tafatt og ikke gidder å si fra, så fortjener du nesten den alenejulen. Hvorfor sier du ikke i klartekst at "jeg har ikke tenkt å være alene i julen fordi du har skaffet deg hund. Enten tar du med hunden eller setter den på kennel, eller så er det best at du omplasserer når du ikke kan ta ansvar for den".

Anonymkode: 2a116...280

Ja, det var jo hyggelig av deg å si det. Takk for et veldig konstruktivt innlegg.

Anonymkode: d5cf3...2bc

[Atsjo]

For en tankeløs og egoistisk mann! La samboeren sin sitte alene i julen fordi "Han ikke orker kjøre alene med hunden"??? Hva søren for en unnskyldning er det??? 

 

 

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Ja, det var jo hyggelig av deg å si det. Takk for et veldig konstruktivt innlegg.

Anonymkode: d5cf3...2bc

Hyggelig var det kanskje ikke, men konstruktivt er det definitivt 

Anonymkode: dc113...723

[AnonymBruker]

Denne tråden gjorde meg egentlig godt. Det jeg virkelig trengte her er en bekreftelse på at det ikke er jeg som er sutrete eller krevende som syns situasjonen er kjip. Jeg har aldri lært at jeg fortjener omtanke eller at jeg kan kreve at andre også tilpasser seg mine behov, og dermed er det også utrolig vanskelig for meg å vite hvor grensene burde trekkes.

Just now, AnonymBruker said:

Hyggelig var det kanskje ikke, men konstruktivt er det definitivt 

Anonymkode: dc113...723

Det avhenger nok av mottakeren. For meg med min bakgrunn er det ingen nytte i å høre at jeg fortjener å sitte alene i julen bare fordi jeg synes det er vanskelig å sette grenser for meg selv. Men det er greit nok, folk kommuniserer på ulike måter. Du får ha en fortsatt fin dag.

Anonymkode: d5cf3...2bc

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Skal prøve å gjøre det kort.

Vi skaffet oss hund i fjor, dette på min samboers initiativ, med løfte om at det skulle være hans hovedansvar. Dette skjedde rett før jul i fjor. Siden moren hans er allergisk og ikke liker hunder, endte han opp med å feire julen der uten hunden, mens jeg tok med hunden til min familie. Det ble en fryktelig stressende jul for min del, da jeg ikke hadde rukket å bli kjent med hunden enda, det var katter som allerede bodde i huset som lagde mye stress for hunden, i tillegg til at jeg ikke liker å være hjemme hos mine foreldre (ligger lettere omsorgssvikt bak dette). Dette siste er min samboer veldig klar over, og jeg gråt omtrent hele julen i fjor fordi jeg var så sliten av hele situasjonen. 

I år håpte jeg det skulle bli annerledes, og jeg var veldig tydelig med samboeren min på at jeg ikke ønsket en reprise av forrige gang. Planene våre om at begge skulle reise hjem til han hjemby, med hunden, for å feire jul der, ble imidlertid forstyrret av at jeg fikk meg nye jobb nå nylig. I denne jobben får jeg bare fri noen få dager i julen, og rekker dermed ikke å kjøre ned sammen med samboeren min for å feire jul med hans familie. Det er en ganske lang kjøretur fra Trøndelag til Bergen. 

Mitt forslag var at han og hunden kunne kjøre i forveien, også kunne jeg fly ned noen dager etterpå for å feire sammen med dem. Samboeren min konkluderte derimot raskt med at det er en kjøretur han ikke orker å ta sammen med hunden dersom jeg ikke skal være med. Siden jeg heller ikke orker tanken på enda en jul med min egen familie og hunden, blir det nå til at jeg og hunden blir sittende alene i julen, mens han flyr hjem for å feire med sin familie alene.

Jeg vet han har veldig lyst til å feire hjemme med familien sin, jeg vet at moren hans blir veldig såret om han ikke kommer, og derfor sier jeg til han at dette kommer til å gå fint. Men innerst inne kjenner jeg at jeg er såret over at han såpass lettvint velger bort julen med den lille "familien" han har her. Hadde det vært omvendt tror jeg at jeg hadde ofret ganske mye for å feire jul med samboeren min, spesielt dersom det var "min" hund som var hovedårsaken til at logistikken ikke gikk opp. Hadde det ikke vært for hunden kunne jeg for eksempel flydd hjem til en annen del av min familie og feiret der, eller jeg kunne enkelt flydd sammen med samboeren min for å feire med hans familie. 

Jeg innser at dette også er min egen feil som til dels jatter med, men jeg har heller ikke lyst til å trumfe gjennom at han skal sitte og feire jul med meg og hunden i en trang byleilighet når dette åpenbart er noe han ikke har lyst til i det hele tatt. Så da later jeg litt som om alt er greit da, men jo mer jeg tenker på det jo mer lei meg blir jeg. Julen blir sikkert helt ok, jeg klarer helt sikkert å gjøre det hyggelig for meg og hunden alene, men det er ikke det som er poenget egentlig..

Hvordan hadde du løst dette?

Anonymkode: d5cf3...2bc

Bytt fyr og vær gla det er snakk om en hund(du ikke eier) og at du har unngått å få barn med fyren her. Regner med dere er veldig unge? Om du skal ha ha han bli rasende grin og si akkurat hva du føler ang å bli forlatt på julaften to år på rad

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Denne tråden gjorde meg egentlig godt. Det jeg virkelig trengte her er en bekreftelse på at det ikke er jeg som er sutrete eller krevende som syns situasjonen er kjip. Jeg har aldri lært at jeg fortjener omtanke eller at jeg kan kreve at andre også tilpasser seg mine behov, og dermed er det også utrolig vanskelig for meg å vite hvor grensene burde trekkes.

Det avhenger nok av mottakeren. For meg med min bakgrunn er det ingen nytte i å høre at jeg fortjener å sitte alene i julen bare fordi jeg synes det er vanskelig å sette grenser for meg selv. Men det er greit nok, folk kommuniserer på ulike måter. Du får ha en fortsatt fin dag.

Anonymkode: d5cf3...2bc

Du ser at jeg ikke var den som kom med kommentaren sant?  Det er ikke meg du skal være sur på. Det vedkomne sa var jo at du måtte ta deg sammen og gjøre noe med situasjonen, i stedet blir du furt? (Iallfall s er det slik jeg leser svaret ditt. )

Anonymkode: dc113...723