Vær glad og se lyst på livet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

For 15 år siden opplevde jeg ei brutal gruppevoldtekt. Så jeg vet hvordan det er å miste tryggheten og hvor tøft det var. Jeg vil nok alltid bære med meg dette. Men jeg har klart å skape meg et godt liv selv om dette skjedde. Jeg går ikke alene i mørket mere. Da tar jeg heller taxi. Men jeg lar ikke denne hendelsen ødelegge livet mitt. 
Jeg aksepterer at jeg ikke går alene i mørket, fordi jeg vet hva som kan skje. 
så ikke kom å si at jeg ikke vet noe om livet. 

Anonymkode: 7f342...4f4

Og allikevel så vet du ikke bedre, det er bare tragisk. Deg og dine livshendelser er ikke løsningen for alle. Vi er faktisk ikke skap like og har overhodet ikke samme muligheter her i livet.

Anonymkode: 1f5e6...10b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg turte ikke anmelde da jeg ikke visste hvem mennene var, og frykten for å ikke bli trodd. 
Jeg snakket ikke om det før det hadde gått 2 år. Når jeg var ferdig med studiene, flyttet tilbake i hjembyen ble jeg sengeliggende. Det tok 4 år med psykolog (privat) da jeg fikk avslag hos det offentlige. Så ja, jeg vet hvordan det er når kroppen ikke klarer mer. Takknemlig for norsk helsevesen og en helt rå psykolog som fikk meg på beina igjen. 
 

Anonymkode: 7f342...4f4

Du klarer kanskje å se at ikke alle er heldige nok til å ha tilgang til en så dyktig psykolog? Hvor hadde du vært uten denne psykologen?

Foreldrene dine, var de en støtte eller en byrde i denne prosessen?

Anonymkode: 16b73...5b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du trenger ikke ha venner som du ikke har god relasjon med 

Anonymkode: 7f342...4f4

Jeg tror brukeren prøver å si at ikke alle har familie og venner i livet sitt.

Anonymkode: 564ca...477

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis f.eks. jeg ikke skal sammenligne meg med andre, hvorfor holder du da ditt liv fram som oppskrift på et godt liv? Tror du din gode familie er noe du valgte selv? Det virker som du tar dem for gitt, og ikke forstår hvor mye det betyr å vokse opp bra eller å vokse opp dårlig.

For å sitere min egen fastlege: "Det er ikke alle skader som kan repareres og ikke allle sykdommer som kan kureres." Det er ikke å være negativ, det er å være realistisk. Og noen ganger er selve virkeligheten dønn jævlig, samme hvordan man tenker eller føler, samme hva man foretar seg.

Anonymkode: fdba0...0db

Som sagt - har man evnen til å være fornøyd med det man har, være takknemlig for det man har har man kommet langt 

Anonymkode: 7f342...4f4

[AnonymBruker]

Det er jo riktig det du sier, man skaper sitt eget liv. 

Det jeg tror folk reagerer på er at du ikke har hatt psykisk sykdom, men snakker til dem som om du har oppskriften- ganske simpel en, med noe du aldri har slitt med. Det er stor forskjell på å slite litt i ny og ne, og ha psykisk sykdom. 

For de med psykisk sykdom så er det mer kompleks. Endret hjernebaner, ubalanse i kroppen og hormoner, endret tankesett over mange år gjerne fra barndommen osv. Disse trenger ofte veldig mye profesjonell hjelp for å bli bedre eller friske. For mange så blir de aldri helt friske, men må lære seg å leve med sykdom. 

Så når folk sier "bare....." så føler mange seg mislykket, ikke forstått, skam etc. 

 

Anonymkode: a9fe4...8c8

[AnonymBruker]

Vera skrev (4 minutter siden):

Jeg tror ikke helt jeg skjønner hva du skriver..

Hva mener du med at det er mer enn bare eksamensstress - samtidig som du skriver at du ble gjengvoldtatt? 
 

Jeg er også veldig takknemlig for livet..og takknemlig for å være en person som forstår at alle ikke takler livet og utfordringene på samme måte. Vi har ulike forutsetninger for å kunne takle påført stress..ting som alder, ståsted i livet, miljø, trygghet osv påvirker hvordan vi takler ulike stressmomenter. 
 

Jeg tror noen kan bli trigget i negativ retning av hovedinnlegget i denne tråden - fordi det kan tolkes som at man velger å slite psykisk. 

Jeg valgte ikke at kroppen min klappet sammen etter voldtekten 2 år etter. Sett i ettertid burde jeg både anmeldt og søkt hjelp med en gang. 
Men jeg søkte hjelp og kom meg ut av det. Men 100% neppe. Men jeg godtar at det er der og fyller livet med positivitet. 
hadd jeg lagt meg ned pga dette hadde jeg blitt syk. 
For å stå godt i hverdagen må han rydde. Bort med dårlige relasjoner, og ta vare på seg selv 

Anonymkode: 7f342...4f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er jo riktig det du sier, man skaper sitt eget liv. 

Det jeg tror folk reagerer på er at du ikke har hatt psykisk sykdom, men snakker til dem som om du har oppskriften- ganske simpel en, med noe du aldri har slitt med. Det er stor forskjell på å slite litt i ny og ne, og ha psykisk sykdom. 

For de med psykisk sykdom så er det mer kompleks. Endret hjernebaner, ubalanse i kroppen og hormoner, endret tankesett over mange år gjerne fra barndommen osv. Disse trenger ofte veldig mye profesjonell hjelp for å bli bedre eller friske. For mange så blir de aldri helt friske, men må lære seg å leve med sykdom. 

Så når folk sier "bare....." så føler mange seg mislykket, ikke forstått, skam etc. 

 

Anonymkode: a9fe4...8c8

Snakker ikke om dype lidelser men til de som har milde til moderate vansker 

Anonymkode: 7f342...4f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er jo riktig det du sier, man skaper sitt eget liv. 

Det jeg tror folk reagerer på er at du ikke har hatt psykisk sykdom, men snakker til dem som om du har oppskriften- ganske simpel en, med noe du aldri har slitt med. Det er stor forskjell på å slite litt i ny og ne, og ha psykisk sykdom. 

For de med psykisk sykdom så er det mer kompleks. Endret hjernebaner, ubalanse i kroppen og hormoner, endret tankesett over mange år gjerne fra barndommen osv. Disse trenger ofte veldig mye profesjonell hjelp for å bli bedre eller friske. For mange så blir de aldri helt friske, men må lære seg å leve med sykdom. 

Så når folk sier "bare....." så føler mange seg mislykket, ikke forstått, skam etc. 

 

Anonymkode: a9fe4...8c8

Det er hvordan man tolker det. Noen tolker det negativt, skam. Andre ser håp 

Anonymkode: 7f342...4f4

[Vera]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg valgte ikke at kroppen min klappet sammen etter voldtekten 2 år etter. Sett i ettertid burde jeg både anmeldt og søkt hjelp med en gang. 
Men jeg søkte hjelp og kom meg ut av det. Men 100% neppe. Men jeg godtar at det er der og fyller livet med positivitet. 
hadd jeg lagt meg ned pga dette hadde jeg blitt syk. 
For å stå godt i hverdagen må han rydde. Bort med dårlige relasjoner, og ta vare på seg selv 

Anonymkode: 7f342...4f4

Men du ser at alle ikke har samme mulighet som deg? Du skriver at du fikk avslag hos det offentlige - men hadde råd til å gå privat..ser du da at mange ikke har samme mulighet for å søke hjelp - når så mange får avslag, og så mange ikke har økonomisk mulighet for å skaffe privat hjelp? Hvor hadde du vært i dag om du ikke fikk en fantastiske psykolog til å hjelpe deg gjennom traumet? Jeg syns det er helt fantastisk å lese at det ordnet seg for deg - og skulle ønske byråkratiet i Norge også forsto viktigheten av behandling - til alle. 
 

Dernest kommer alder som jeg skriver..mange traumeutsatte har opplevd ting i veldig ung alder - som gjør terapi litt mer innviklet. 
De prøvde å hjelpe meg da jeg var 14..men jeg var en av dem som lukket meg totalt og nektet å snakke - og behandleren var ikke flink nok til å grave det ut allikevel..dermed går man ubehandlet inn i ungdomstiden. 
Det er først nå i voksen alder jeg har fått skikkelig behandling (og er fortsatt i behandling). Fordi livet raknet - så mange år etterpå (gjennomsnittstiden for å snakke om opplevd overgrep kan være 20 år og lengre..). Det er en sinnsvak påkjenning for kroppen å gå ubehandlet..det håper jeg du har respekt for. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har lest litt her inne og sitter igjen med tanker om at det er svært mange destruktive og syke mennesker. 
jeg har aldri vært psykisk syk, og lever et godt liv. 
Min oppskrift på et godt liv er å ha god familie rundt seg, snille venner, en jobb med gode kollegaer, god inntekt og en fantastisk mann. 
Utenom jobb følger jeg opp barna, er sammen med venner og reiser og opplever nye steder. 
mer opptatt av interiør og har et velstelt hus jeg stortrives i. 
Le masse, søk etter det positive, vær takknemlig for det du har, opplev morsomme ting med de du er glad i. 
vær nyskjerrig på andre mennesker, lær noe nytt hver dag. 
En har et liv og lever en gang- ikke kast det bort 

Anonymkode: 7f342...4f4

Må være noe av det dummeste innlegget jeg har lest på lenge.

Du lever i din rosa bobble. Virkeligheten er en helt annen for mange.

Søke etter det positive er ikke nøkkelen, man må leve i virkeligheten. Der er ikke alt positivt.

Anonymkode: e6e75...515

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Min oppskrift på et godt liv er å ha god familie rundt seg, snille venner, en jobb med gode kollegaer, god inntekt og en fantastisk mann. 
 

Anonymkode: 7f342...4f4

Tuller du eller er du virkelig så lite reflektert som du fremstår som? Det er ikke alle som har en god familie eller en god oppvekst med gode venner. Mange vokser opp uten trygge voksne, eller blir mobbet. Det er heller ikke slik at alle finner en fantastisk mann, og får en fin jobb. Du har vært utrolig heldig, og jeg skjønner godt at du er takknemlig. Men det er da på ingen måte alle som er like heldig. 

Anonymkode: cee41...3b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er hvordan man tolker det. Noen tolker det negativt, skam. Andre ser håp 

Anonymkode: 7f342...4f4

Hadde du slitt med psykisk sykdom og klart å bli frisk/bedre, så ja. Men du som har hatt det rimlige lett her i livet burde kanskje vært litt mer ydmyk. 

Anonymkode: a9fe4...8c8

[AnonymBruker]

Vera skrev (2 minutter siden):

Men du ser at alle ikke har samme mulighet som deg? Du skriver at du fikk avslag hos det offentlige - men hadde råd til å gå privat..ser du da at mange ikke har samme mulighet for å søke hjelp - når så mange får avslag, og så mange ikke har økonomisk mulighet for å skaffe privat hjelp? Hvor hadde du vært i dag om du ikke fikk en fantastiske psykolog til å hjelpe deg gjennom traumet? Jeg syns det er helt fantastisk å lese at det ordnet seg for deg - og skulle ønske byråkratiet i Norge også forsto viktigheten av behandling - til alle. 
 

Dernest kommer alder som jeg skriver..mange traumeutsatte har opplevd ting i veldig ung alder - som gjør terapi litt mer innviklet. 
De prøvde å hjelpe meg da jeg var 14..men jeg var en av dem som lukket meg totalt og nektet å snakke - og behandleren var ikke flink nok til å grave det ut allikevel..dermed går man ubehandlet inn i ungdomstiden. 
Det er først nå i voksen alder jeg har fått skikkelig behandling (og er fortsatt i behandling). Fordi livet raknet - så mange år etterpå (gjennomsnittstiden for å snakke om opplevd overgrep kan være 20 år og lengre..). Det er en sinnsvak påkjenning for kroppen å gå ubehandlet..det håper jeg du har respekt for. 

14 år, lukket og flau. Ikke vant til å snakke om følelser og heller ikke livserfaring eller evne til å sette ord på. Kombinert med dårlig psykolog. Psykologer som skal behandle ungdom må klare å kommunisere med ungdom. 
Ikke din feil at du ble utsatt for dette. Når folk velger å skade andre mennesker er de syke i hodet. Du var bare ei lita jente. 
I alle fylker finnes smiso / nok som er gratis tilbud. De er helt fantastiske! Jeg gikk dit før jeg fikk psykolog. 
 

Anonymkode: 7f342...4f4

[AnonymBruker]

Hvis du blir trigget av noen så kan en fin dag bli ett helvete, man kan sitte på en solstol med kald drikke lykkelig som aldri før og ETT ord kan ødelegge alt sammen. Da knekker du helt ned og hele dagen blir den tristeste noen sinne. 
 

Dette kan ikke vi som har psykisk skade kontrollere, vi er bare ekstremt  takknemlig for vært minutt og sekund vi føler oss lykkelige, for rett rundt hjørnet kan det snu på sekundet. 
 

Vi kan aldri planlegge at en dag skal bli bra, vi vet aldri når noe kommer til å trigge oss.

Det vi må jobbe med, det er å tørre å ta sjansen, tørre å gå ut og gjøre alle ting, selvom vi vet at det risikerer at vi kan bli trigget. Det er tøft, men vi vil ikke ha det bra av å isolere oss for alltid heller.  Men det er veldig lett for oss å gjøre det, hvis vi er sliten så vil vi ikke ta noen sjanser for å bli trigger itillegg til at vi er sliten.

Anonymkode: 810ef...d3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hadde du slitt med psykisk sykdom og klart å bli frisk/bedre, så ja. Men du som har hatt det rimlige lett her i livet burde kanskje vært litt mer ydmyk. 

Anonymkode: a9fe4...8c8

Ja jeg har hatt det rimelig lett. Å bli gjengvoldtatt av fremmede menn i en ukjent by er lett. Når kroppen klappet sammen etterpå- kjempelett! 
les tråden før du uttaler deg om meg 

Anonymkode: 7f342...4f4

[AnonymBruker]

Det virker som det er noe du ikke kjenner til, nemlig at vi gjenskaper de relasjonene vi kjenner fra barndommen.  Så hvis man er vokst opp med uheldige relasjonelle erfaringer så er sjansen stor for at man som voksen vil oppleve vanskelige relasjoner med venner, partner, jobb og andre relasjoner. I tillegg har man også valget mellom å kutte ut familie eller fortsette å vedlikeholde de problematiske relasjonene. For mange blir valget da å stå alene i ensomhet fordi man har så mange dårlige erfaringer med seg. Når barn opplever omsorgssvikt tenker de ikke: dette var noen skikkelig dårlige omsorgspersoner jeg har fått. De tenker: jeg må være skikkelig dårlig person som behandles sånn. Dette selvbildet utvikler barnet som sin identitet. Det er mulig men vanskelig å endre. Nye, gode erfaringer kan reparere. Men den voksne vil ha mye større risiko når hen innleder forhold som voksen, fordi hen ikke ser giftige mennesker likegodt som en som er vokst opp med støttende foreldre.

Anonymkode: fa42f...052

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis du blir trigget av noen så kan en fin dag bli ett helvete, man kan sitte på en solstol med kald drikke lykkelig som aldri før og ETT ord kan ødelegge alt sammen. Da knekker du helt ned og hele dagen blir den tristeste noen sinne. 
 

Dette kan ikke vi som har psykisk skade kontrollere, vi er bare ekstremt  takknemlig for vært minutt og sekund vi føler oss lykkelige, for rett rundt hjørnet kan det snu på sekundet. 
 

Vi kan aldri planlegge at en dag skal bli bra, vi vet aldri når noe kommer til å trigge oss.

Det vi må jobbe med, det er å tørre å ta sjansen, tørre å gå ut og gjøre alle ting, selvom vi vet at det risikerer at vi kan bli trigget. Det er tøft, men vi vil ikke ha det bra av å isolere oss for alltid heller.  Men det er veldig lett for oss å gjøre det, hvis vi er sliten så vil vi ikke ta noen sjanser for å bli trigger itillegg til at vi er sliten.

Anonymkode: 810ef...d3c

Ingen som sier det er lett. Men det finnes håp ❤️ Skap deg så godt liv som du kan ha. Vær stolt av dine framskritt og hva du har klart. 
vil tro du har klart ekstremt mye som du ikke ser selv på din indre reise. 

Anonymkode: 7f342...4f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det virker som det er noe du ikke kjenner til, nemlig at vi gjenskaper de relasjonene vi kjenner fra barndommen.  Så hvis man er vokst opp med uheldige relasjonelle erfaringer så er sjansen stor for at man som voksen vil oppleve vanskelige relasjoner med venner, partner, jobb og andre relasjoner. I tillegg har man også valget mellom å kutte ut familie eller fortsette å vedlikeholde de problematiske relasjonene. For mange blir valget da å stå alene i ensomhet fordi man har så mange dårlige erfaringer med seg. Når barn opplever omsorgssvikt tenker de ikke: dette var noen skikkelig dårlige omsorgspersoner jeg har fått. De tenker: jeg må være skikkelig dårlig person som behandles sånn. Dette selvbildet utvikler barnet som sin identitet. Det er mulig men vanskelig å endre. Nye, gode erfaringer kan reparere. Men den voksne vil ha mye større risiko når hen innleder forhold som voksen, fordi hen ikke ser giftige mennesker likegodt som en som er vokst opp med støttende foreldre.

Anonymkode: fa42f...052

Det ser jeg. Men er man bevisst har man et valg. En trenger ikke dårlige venner. Du fortjener bedre 

Anonymkode: 7f342...4f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja jeg har hatt det rimelig lett. Å bli gjengvoldtatt av fremmede menn i en ukjent by er lett. Når kroppen klappet sammen etterpå- kjempelett! 
les tråden før du uttaler deg om meg 

Anonymkode: 7f342...4f4

Jeg tror ikke du helt klarer å ta til deg det folk forsøker å fortelle deg. 

Anonymkode: 16b73...5b4

[AnonymBruker]

For 2 år siden ble hunden min besøksrunde på sykehjemmet. Der er jeg frivillig etter jobb 1 gang i uka. Der får eldre klappe og kose med henne. Dette gir de glede. Det gir meg glede å glede de. Hunden er lykkelig for all kosen. 
 

Anonymkode: 7f342...4f4