Min mor og hennes samboer skal skrive kontrakt om retten til å sitte i uskiftet bo.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Hadde mine arvinger gått mot mine ønsker så ville jeg fikset det via testamente i stedet for, som dessverre ville gitt dem mye mindre enn uskifte ville gjort. 

Hjemmet vårt har vi bygd sammen. Da jeg har hatt tunge perioder, eller dårlig råd, har han dratt lasset. Og motsatt. Alle valg har vi tatt sammen, all oppussing og vedlikehold. Her har vi begge rett på å bo om den andre skulle falle fra. Og så lenge en av oss er i livet er dette vårt, og ingen andre sitt. 

Anonymkode: be5e2...52b

Word!

Anonymkode: e4894...42a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg sa nei til å signere for min far.  Kona er og 15 år yngre enn ham og vil sannsynligvis leve lenger enn ham. Det handler ikke om pengene, det har vært mye rot og vanskeligheter og det er en svært komplisert relasjon. Jeg trenger at det blir ferdig når min far dør. Hadde de villet ha en relasjon nå og vi hadde hatt kontakt ville situasjonen vært annerledes. Min far har nå ført alle sine verdier over på sin kone så min søster og jeg ikke har noe å arve. Det er helt i orden, det er hans penger og hans verdier. 

Anonymkode: 88f36...1e8

Ja, jeg skjønner godt hva du mener. Selv har jeg har et relativt godt forhold til han, men min søster har ikke det.

Han har vært direkte ufin MANGE ganger og legger ikke skjul på at han ikke liker henne. Selv om jeg personlig ikke har noe i mot han så ser jeg heller ingen grunn for at han potensielt skal sitte på morsarven i flere år når vi mest sannsynlig ikke kommer til å ha kontakt da han har sagt han vil flytte tilbake til Dk. Men statistisk sett så dør han mest sannsynlig først da han er 13 år eldre enn min mor. (64-77) Men det kan man jo aldri vite. 

Anonymkode: ce45d...897

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har aldri skjønt med på dem som mener de har rett på foreldrenes verdier, i den grad at de ønsker å overstyre foreldrenes ønsker.

Det er ingen automatikk at mor «beholder morsarven» selv om dere nekter uskifte. Hun kan bruke sine penger og andre verdier som hun ønsker, og hun kan testamentere bort alt ut over pliktdelsarven. Det hadde jeg gjort om mine barn nektet meg å sikre boligen og ettertiden til meg og min kjære. 

Anonymkode: 57184...747

Nå skriver de jo testamente nettopp for å sikre oss, jeg er bare usikker på hva jeg skal signere på, om boet skal gjøres opp etter kort tid eller om han kan forvalte pengene som han vil i flere år. Mamma sitt ønske er jo at ting skal være rettferdig og at vi 6 barna ikke skal krangle om arv. Jeg undestreker igjen at dette er ikke pga griskhet, men jeg vil gjerne vite at det blir rettferdig. Han kan jo potensielt være drittsekk og kjøpe noe slik at all arv går til sine egne barn. 

Anonymkode: ce45d...897

[AnonymBruker]

Jeg skjønner virkelig ikke poenget med uskiftet bo dersom huset/leiligheten uansett skal selges. Det er jo ofte dette som er grunnen til uskifte; at gjenlevende skal slippe å miste hjemmet sitt. 

Anonymkode: d8961...3ac

[Snublefot62]

Det som er litt artig her er at mange argumenterer med at man er grådig og at arven ikke er noe man råder over.

Men det papiret egentlig sier er «den arven jeg hadde lovmessig krav på når pappa/mamma døde lar jeg ny ektefelle/samboer få sitte med i ukjent antall år». Altså behovet for å signere er jo fordi det var ei arv der en hadde krav på.

Samtidig sier en og «og jeg gir ny samboer/ektefelle full råderett over alle midler så lenge de lever, inkludert familieklenodier og ting av sentimental verdi for meg». Og ikke minst «og jeg er klar over at når ny samboer/ektefelle dør så er det ingen garanti for at disse tingene lenger er tilgjengelig eller at det er verdier å arve selv om det var det på tidspunktet min forelder døde».

Dette er det en signerer på. Og så er en ikke skuffet over at ens egne foreldre ikke setter egne barn først? Og tar ut livsforsikring som et minimum for å sikre ny partner OG barna sine?

Er det rart arv skaper konflikter…

[Druid]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Hva skal hun sikres for da? Hvis han dør så kan de vel selge huset og så kan hun kjøpe seg leilighet igjen? 

…

Anonymkode: 4695a...887

Typisk vil det ikke være nok penger i det. Husk at man ofte faller ut av muligheten for å få boliglån som eldre.

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (21 timer siden):

Folk blander følelser og lover. Og da blir det problemer.

Å signere et sånt papir er ikke noe annet enn idiotisk.

Gir man sin forelder rett til å sitte i uskiftet bo så utsetter man skifte frem i tid og overlater jobben med å nøste opp i kaoset med verdier til de etterlatte. Og husk at fra sin forelder dør frem til skifte så har man ingen rett til innsikt i den gjenlevendes økonomi. Kjempeplan!

I tillegg så risikerer man at den som sitter igjen også bruker opp pengene (noe de har rett til) og ikke minst gir/selger gjenstander med affeksjonsverdi for deg. Kjipt om ringen, lampen eller bildet fra bestemor blir solgt for 500 kr på loppemarkedet når det var bestemors ønske at dette skulle forbli i familien. Hvor er de følelsene?

Og når en gir fra seg arv på denne måten så hindrer en jo egne barn verdiene arven kunne gitt de. De følelsene er og helt glemt.

Nei. Dette er et idiotisk papir å signere på og de aller fleste med kompetanse på området fraråder arvingene å signere på det. Spesielt fordi man signerer og kan ikke angre seg. Man er bundet av avtalen. Og da er det ekstra kjipt om en mister kontakten med den gjenlevende eller familien på den siden, eller at forholdet blir dårlig og samarbeid fraværende.

Og tenk den følelsen da av å ringe de opp etter 15 år og si «kondolerer med pappen din men nå må vi gjøre opp boet etter mamma først før dere kan gjøre opp boet til pappaen deres - og forresten gikk mamma inn med mer penger».

Nei fader heller. Sliter en med verdier og en vil sikre hverandre så kjøper man livsforsikring og begunstiger hverandre. Eller sørger for å ha midler nok skulle det kjipe skje.

Eller sørger for å ha nok midler...  

Så enkelt det høres ut. Hvorfor har noen lån  om det er bare er å sørge for nok midler? Å ha halve husets verdi liggende I safen er nok ikke noe de fleste av oss bare "kan sørge for". 

Anonymkode: ef8b4...036

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Eller sørger for å ha nok midler...  

Så enkelt det høres ut. Hvorfor har noen lån  om det er bare er å sørge for nok midler? Å ha halve husets verdi liggende I safen er nok ikke noe de fleste av oss bare "kan sørge for". 

Anonymkode: ef8b4...036

Leste du forsikring og eller hoppet du over det?

[Daria]

Snublefot62 skrev (1 time siden):

Samtidig sier en og «og jeg gir ny samboer/ektefelle full råderett over alle midler så lenge de lever, inkludert familieklenodier og ting av sentimental verdi for meg». Og ikke minst «og jeg er klar over at når ny samboer/ektefelle dør så er det ingen garanti for at disse tingene lenger er tilgjengelig eller at det er verdier å arve selv om det var det på tidspunktet min forelder døde».

Jeg synes dette er et viktig poeng. Arv handler ikke bare om kroner og øre og verdier, men om videreføring av minner og affeksjonsverdi og tradisjoner og familiehistorie. Jeg unner min fars kone å få beholde leiligheten de bor i og ha en god alderdom og jeg er ikke opptatt av min fars penger - men jeg ville synes det vat sårt om hun etter min fars død skulle bli sittende med alle tingene som "hører" til familien. Møbler og malerier og løsøre som ikke nødvendigvis er verdt stort, men som jeg har et sentimentalt forhold til og som stammer fra min barndom og/eller mine besteforeldre. 

[MaestroR]

Mange har sånne avtaler, det som må sikres er at ingen kan ta opp lån med pant i hus / leilighet

Endret 26. september 2022 av MaestroR

[AnonymBruker]

Dere med livsforsikring, varer den livet ut uansett dødsårsak og levealder? 

Om nei, hva er planen for å sikre hjemmet i alderdommen? 

Anonymkode: 1afd7...5bb

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Dere med livsforsikring, varer den livet ut uansett dødsårsak og levealder? 

Om nei, hva er planen for å sikre hjemmet i alderdommen? 

Anonymkode: 1afd7...5bb

Det avhenger av vilkårene, men min gjelder frem til og med det året jeg fyller 80, og uansett dødsårsak.

Frem til det er det opparbeiding av formue slik at det er nok midler i boet til at samboer på det tidspunktet kan arve nok til å kunne kjøpe ut særkullsbarn, evnt i kombinasjon med egne sparepenger. Og motsatt.

[AnonymBruker]

TS, hvis huset uansett skal selges hvis en av dem dør, forsvinner mye av poenget meg uskifte, for det er som regel å sikre at den gjenlevende skal kunne fortsette å bo i parets bolig. Ikke skriv under. 

Anonymkode: 0fef1...153

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nå skriver de jo testamente nettopp for å sikre oss, jeg er bare usikker på hva jeg skal signere på, om boet skal gjøres opp etter kort tid eller om han kan forvalte pengene som han vil i flere år. Mamma sitt ønske er jo at ting skal være rettferdig og at vi 6 barna ikke skal krangle om arv. Jeg undestreker igjen at dette er ikke pga griskhet, men jeg vil gjerne vite at det blir rettferdig. Han kan jo potensielt være drittsekk og kjøpe noe slik at all arv går til sine egne barn. 

Anonymkode: ce45d...897

Å la ham sitte med en haug med penger i kanskje 30 år, som fort sauses sammen med hans midler, det er oppskriften på katastrofe. Her er det ingen grunn til å skrive under på uskifte. Huset skal selges, og han har mye midler fra før. 

Anonymkode: 0fef1...153

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ja, jeg skjønner godt hva du mener. Selv har jeg har et relativt godt forhold til han, men min søster har ikke det.

Han har vært direkte ufin MANGE ganger og legger ikke skjul på at han ikke liker henne. Selv om jeg personlig ikke har noe i mot han så ser jeg heller ingen grunn for at han potensielt skal sitte på morsarven i flere år når vi mest sannsynlig ikke kommer til å ha kontakt da han har sagt han vil flytte tilbake til Dk. Men statistisk sett så dør han mest sannsynlig først da han er 13 år eldre enn min mor. (64-77) Men det kan man jo aldri vite. 

Anonymkode: ce45d...897

 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Nå skriver de jo testamente nettopp for å sikre oss, jeg er bare usikker på hva jeg skal signere på, om boet skal gjøres opp etter kort tid eller om han kan forvalte pengene som han vil i flere år. Mamma sitt ønske er jo at ting skal være rettferdig og at vi 6 barna ikke skal krangle om arv. Jeg undestreker igjen at dette er ikke pga griskhet, men jeg vil gjerne vite at det blir rettferdig. Han kan jo potensielt være drittsekk og kjøpe noe slik at all arv går til sine egne barn. 

Anonymkode: ce45d...897

 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg skjønner virkelig ikke poenget med uskiftet bo dersom huset/leiligheten uansett skal selges. Det er jo ofte dette som er grunnen til uskifte; at gjenlevende skal slippe å miste hjemmet sitt. 

Anonymkode: d8961...3ac

Jeg er søsteren til TS, og jeg har dessverre ikke noe godt forhold til samboeren til moren vår, noe som også gjør det vanskelig for meg å vite hva jeg egentlig burde gjøre i denne situasjonen her. Jeg understreker også at dette overhodet ikke handler om griskhet, men at jeg rett og slett er redd for hva som vil skje dersom mamma skulle dø før han. Jeg ser nemlig for meg at hvis det er slik at han skal råde over pengene (det som ville vært hennes del) etter et evnt. hussalg, så er jeg ganske sikker på at han ville gjort akkurat det som passet han og ikke tenkt ett sekund på oss etterkommere etter henne. Jeg har ved flere anledninger sett at blod er mye tjukkere enn vann, når det kommer til han. 

Jeg vet også at dersom han skulle dø før mamma, så vil mamma fortsette å ha kontakt med hans barn og barnebarn i DK. Dersom mamma dør først, så kommer det ikke til å være noe kontakt med samboeren hennes, og hvorfor skulle han da bry seg med hva han bruker morsarven vår til?

Som det er skrevet høyere opp her av TS, så sitter han veldig greit i det økonomisk fra før av, da han også eier et hus i særeie i DK. Jeg er derfor ikke bekymret for hvorvidt han vil kunne klare seg uten å få sitte i uskiftet bo. 

Til deg som jeg siterer nederst: Jeg forstår heller ikke hva poenget er med uskiftet bo dersom huset uansett skal selges. Det er også det som gnager meg litt - for jeg tenker det er helt uaktuelt at boet ikke skal gjøres opp dersom huset skal selges. Som søsteren min også poengterer, så handler det ikke om å sette noen av dem på gata. De har begge sagt at det er uaktuelt for den gjenlevende å bli boende i boligen, så jeg tenker som søsteren min at den gjenlevende selvsagt skal gå tid til å få områ seg, og få tid til å selge og finne seg noe nytt. Det kan fint gå både ett og to år før arven betales ut. 

Moren vår spyttet også inn 500 000 kr mer i huset enn han. Noen skrev at det burde man ta med mtp at 500K kanskje ikke er så mye om feks 15-20 år dersom det skulle være tilfellet. Er det noe som også burde tas med i en eventuell kontrakt? 

Jeg er som sagt veldig usikker på hva som er riktig her. Jeg tenker hvertfall å ta kontakt med en egen advokat.  Eller kan man stole godt nok på at deres advokat snakker "alles" sak?

 

 

Anonymkode: 4f41d...0e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

 

 

Jeg er søsteren til TS, og jeg har dessverre ikke noe godt forhold til samboeren til moren vår, noe som også gjør det vanskelig for meg å vite hva jeg egentlig burde gjøre i denne situasjonen her. Jeg understreker også at dette overhodet ikke handler om griskhet, men at jeg rett og slett er redd for hva som vil skje dersom mamma skulle dø før han. Jeg ser nemlig for meg at hvis det er slik at han skal råde over pengene (det som ville vært hennes del) etter et evnt. hussalg, så er jeg ganske sikker på at han ville gjort akkurat det som passet han og ikke tenkt ett sekund på oss etterkommere etter henne. Jeg har ved flere anledninger sett at blod er mye tjukkere enn vann, når det kommer til han. 

Jeg vet også at dersom han skulle dø før mamma, så vil mamma fortsette å ha kontakt med hans barn og barnebarn i DK. Dersom mamma dør først, så kommer det ikke til å være noe kontakt med samboeren hennes, og hvorfor skulle han da bry seg med hva han bruker morsarven vår til?

Som det er skrevet høyere opp her av TS, så sitter han veldig greit i det økonomisk fra før av, da han også eier et hus i særeie i DK. Jeg er derfor ikke bekymret for hvorvidt han vil kunne klare seg uten å få sitte i uskiftet bo. 

Til deg som jeg siterer nederst: Jeg forstår heller ikke hva poenget er med uskiftet bo dersom huset uansett skal selges. Det er også det som gnager meg litt - for jeg tenker det er helt uaktuelt at boet ikke skal gjøres opp dersom huset skal selges. Som søsteren min også poengterer, så handler det ikke om å sette noen av dem på gata. De har begge sagt at det er uaktuelt for den gjenlevende å bli boende i boligen, så jeg tenker som søsteren min at den gjenlevende selvsagt skal gå tid til å få områ seg, og få tid til å selge og finne seg noe nytt. Det kan fint gå både ett og to år før arven betales ut. 

Moren vår spyttet også inn 500 000 kr mer i huset enn han. Noen skrev at det burde man ta med mtp at 500K kanskje ikke er så mye om feks 15-20 år dersom det skulle være tilfellet. Er det noe som også burde tas med i en eventuell kontrakt? 

Jeg er som sagt veldig usikker på hva som er riktig her. Jeg tenker hvertfall å ta kontakt med en egen advokat.  Eller kan man stole godt nok på at deres advokat snakker "alles" sak?

 

 

Anonymkode: 4f41d...0e2

Det riktige er å si nei. Du skal ha ett veldig stabilt og godt forhold til den nye ektefellen for å si ja. Du skal føle deg trygg på at han alltid vil være der for dere som bonusfar, at hjemmet han overtar alene også forblir deres barndomshjem slik det ville vert om han var deres far.

Anonymkode: 60cbe...af7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg har aldri skjønt med på dem som mener de har rett på foreldrenes verdier, i den grad at de ønsker å overstyre foreldrenes ønsker.

Det er ingen automatikk at mor «beholder morsarven» selv om dere nekter uskifte. Hun kan bruke sine penger og andre verdier som hun ønsker, og hun kan testamentere bort alt ut over pliktdelsarven. Det hadde jeg gjort om mine barn nektet meg å sikre boligen og ettertiden til meg og min kjære. 

Anonymkode: 57184...747

Jeg mener mitt barn har mer rett på mine verdier når jeg dør, enn en potensiell ny ektemann. Deler av verdiene jeg etterlater meg er arvet etter min far og besteforeldre.

Hvorfor skulle en person som aldri har hatt noe forhold til disse, ha noe mer rett til å råde over disse midlene frem til sin død, enn mitt barn som er deres etterkommer? Det ville ikke falt meg inn å be mitt barn om å signere en uskifteattest.

Anonymkode: 5c01c...df3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det riktige er å si nei. Du skal ha ett veldig stabilt og godt forhold til den nye ektefellen for å si ja. Du skal føle deg trygg på at han alltid vil være der for dere som bonusfar, at hjemmet han overtar alene også forblir deres barndomshjem slik det ville vert om han var deres far.

Anonymkode: 60cbe...af7

Det er ingen barndomshjem altså, de har vært sammen i 11 år og kjøpte huset for ca 4-5 år siden. 

Som min søster skriver er jeg også spent på om advokaten vi skal møte for å signere forteller sannheten eller om det er lurt å få egen advokat. Kjenner jeg gruer meg til å ta opp dette med mamma og stille meg kritisk til dette. Ts. 

Anonymkode: ce45d...897

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg mener mitt barn har mer rett på mine verdier når jeg dør, enn en potensiell ny ektemann. Deler av verdiene jeg etterlater meg er arvet etter min far og besteforeldre.

Hvorfor skulle en person som aldri har hatt noe forhold til disse, ha noe mer rett til å råde over disse midlene frem til sin død, enn mitt barn som er deres etterkommer? Det ville ikke falt meg inn å be mitt barn om å signere en uskifteattest.

Anonymkode: 5c01c...df3

Nei, enig, spesielt ikke når det er bestemt at huset likevel skal selges, han skal flytte til DK om mor dør først, og mor vil selge huset og flytte i leilighet dersom han dør først. Hvorfor vente med å betale ut morsarven. Lurer oppriktig på hva vi skal signere på. De skal selvsagt få tid til å selge osv. ts

Anonymkode: ce45d...897

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

 

Jeg er søsteren til TS, og jeg har dessverre ikke noe godt forhold til samboeren til moren vår, noe som også gjør det vanskelig for meg å vite hva jeg egentlig burde gjøre i denne situasjonen her. Jeg understreker også at dette overhodet ikke handler om griskhet, men at jeg rett og slett er redd for hva som vil skje dersom mamma skulle dø før han. Jeg ser nemlig for meg at hvis det er slik at han skal råde over pengene (det som ville vært hennes del) etter et evnt. hussalg, så er jeg ganske sikker på at han ville gjort akkurat det som passet han og ikke tenkt ett sekund på oss etterkommere etter henne. Jeg har ved flere anledninger sett at blod er mye tjukkere enn vann, når det kommer til han. 

Jeg vet også at dersom han skulle dø før mamma, så vil mamma fortsette å ha kontakt med hans barn og barnebarn i DK. Dersom mamma dør først, så kommer det ikke til å være noe kontakt med samboeren hennes, og hvorfor skulle han da bry seg med hva han bruker morsarven vår til?

Som det er skrevet høyere opp her av TS, så sitter han veldig greit i det økonomisk fra før av, da han også eier et hus i særeie i DK. Jeg er derfor ikke bekymret for hvorvidt han vil kunne klare seg uten å få sitte i uskiftet bo. 

Til deg som jeg siterer nederst: Jeg forstår heller ikke hva poenget er med uskiftet bo dersom huset uansett skal selges. Det er også det som gnager meg litt - for jeg tenker det er helt uaktuelt at boet ikke skal gjøres opp dersom huset skal selges. Som søsteren min også poengterer, så handler det ikke om å sette noen av dem på gata. De har begge sagt at det er uaktuelt for den gjenlevende å bli boende i boligen, så jeg tenker som søsteren min at den gjenlevende selvsagt skal gå tid til å få områ seg, og få tid til å selge og finne seg noe nytt. Det kan fint gå både ett og to år før arven betales ut. 

Moren vår spyttet også inn 500 000 kr mer i huset enn han. Noen skrev at det burde man ta med mtp at 500K kanskje ikke er så mye om feks 15-20 år dersom det skulle være tilfellet. Er det noe som også burde tas med i en eventuell kontrakt? 

Jeg er som sagt veldig usikker på hva som er riktig her. Jeg tenker hvertfall å ta kontakt med en egen advokat.  Eller kan man stole godt nok på at deres advokat snakker "alles" sak?

 

 

Anonymkode: 4f41d...0e2

Egen advokat! Og jeg ville ikke skrevet under på dette. 

Anonymkode: 0fef1...153