Tre barn og tiden etter barnehagealder

[AnonymBruker]

Jeg har veldig lyst på nummer tre. Våre to andre er nå 3 og 1 år. 
 

Men jeg har mine bekymringer. Jeg føler meg så heldig som har (til nå) to friske barn, og er redd nummer tre er syk på en eller annen måte. Dette skjedd med foreldrene mine (sykdommen er ikke arvelig) og jeg har hørt om andre det samme har skjedd med, alså at nummer tre er syk. Sikkert en teit ting å bekymre seg for, men jeg føler meg så heldig allerede og er redd jeg har brukt opp min flaks.  Hvis det gir mening. 
 

Men det tråden egentlig handler om er hvordan livet med tre barn er etter barnehagealder? Jeg har søkt litt men føler de fleste trådene handler om når de er yngre en 6. 

Det blir jo alltid et barn som ikke får oppmerksomhet. Jeg tenker da det å sitte på fanget, holde hånd, være med på idrett eller annen aktivitet, skoleavslutninger hvis alle er samtidig osv..

Kan noen fortelle litt om livet med tre barn? Både følelser, barnas følelser, tid og ikke minst økonomi og ferier (hotellrom har ofte to senger og en dobbelseng)

Anonymkode: c4adf...9db

[AnonymBruker]

Dette er jo veldig vanskelig å svare på da alle familie er helt ulike. 

Anonymkode: c6b7c...dfc

[AnonymBruker]

Vi har fire barn, og jeg kan ikke si noe annet enn at det er travelt, men moro. 

Vi følger opp barna våre på alt. Det er så og si alltid en av oss på kamper. Vi reiser stort sett begge på cuper. Da de var mindre dro vi hele familien på cup, både i utlandet og i Norge.  

Vi er alltid på forestillingene til den som driver med teater.  

Vi er med på leirer og konkurranser.  

Det er sjelden avslutninger er på samme dag, men da må vi eventuelt dele oss. Ingen drar på avslutninger alene.  

Vi har stilt opp som trenere, lagledere, sittet i fau og vært trinnkontakter en rekke ganger.  

At vi har vært så engasjerte og til stede har jo gått på bekostning av våre interesser, men vi ser på det som en investering i våre barn sin tid. 

Det er jo så klart dyrt med mange barn, men vi har også der prioritert barna. De har aldri manglet noe. Da har jeg heller brukt den samme vinterjakka i flere år. 

Vi har alltid vært på tre ukers ferie hver sommer. Stort sett her i Norge, men også noen i utlandet.  Vi har relativt billige ferier, med campingvogn på slep. 

Det gir så mye glede med mange barn, og jeg føler meg uendelig stolt når jeg er sammen med flokken min. 

Sliten har jeg ofte vært, frustrert også. Men det hadde jeg sikkert vært om jeg hadde hatt to barn også. 

Anonymkode: 639b3...24d

[AnonymBruker]

Vi har tre barn. Heldigvis (!!) liker ikke den ene sport 🙈 Tenåringen trener fire ganger i uka, mannen er trener. Hvis alle tre skulle brukt en forelder 6 timer i uka + en hel ettermiddag hver uke på kamp  pluss helgeturneringer hadde det ikke gått opp. Den minste er en del yngre, så forhåpentligvis er eldste flyttet ut før det blir så mye trening der. Det skjer ofte at det er krasj med bursdag/aktivitet/møter 🙈 

Liker godt å ha tre unger altså, men føler det er litt galskap, i alle fall om man skal ha egne interesser eller dyr. Hos oss går det fint fordi vi har veldig engasjerte besteforeldre.

Anonymkode: be4aa...5b7

[AnonymBruker]

Helt fornøyd med 3 barn. Om jeg ikke var 42,ville jeg gått for 4. Alle 3 er friske. Jeg bekymret meg for lignende ting da jeg hadde 2 men egentlig løste det seg så naturlig. To største var to tette barn som gåe stortsett på like aktiviteter. De er var 5 og 6 år da tredjemann ble født. Det var litt kjøring hit og dit men nå som de er 11 og 12, er de helt selvstendige. Og tiden da tredjemann var de også selvstendige i hjemmme så det var mye lettere å ha 3 barn enn to tette babyer. 

Anonymkode: 6b798...013

[AnonymBruker]

Ukedagene og til dels helgene er travle ja! To dager i uka er eldste med på aktiviteter som starter 17.15, da rekker vi så vidt hjemom for en matbit (Ikke middag!) og rett på aktivitet. Hjemme igjen 18.30 ca og da er det lekser og kvelds før natta. Og konsentrasjonen merker jeg er dårlig hos barnet så sent på kvelden etter lange dager. Og nå er ikke andremann i gang med aktiviteter enda så ser jo for meg hvordan det vil bli😆

Anonymkode: 86be1...9ff

[AnonymBruker]

Ikke bare sykdom som kan gjøre det vanskelig, men også veldig krevende personlighet(er) og søskenkrangling. Det kan være ekstremt slitsomt. Vet om store familier der alle barna er lette å styre. De kunne bare fortsatt å produsere uten å bli særlig slitne. Men, putt et barn med dårlig selvregulering inni der og lasset tipper. 

Anonymkode: 983d1...503

[Arkana]

Vi synes det er helt perfekt med tre barn. Det mest travle synes vi var da de var små, i barnehagealder. Nå som alle går på skolen er livet helt annerledes. De frakter seg selv til/fra skolen, venner og en del fritidsaktiviteter. De gjør mer hjemme (både husarbeid og matlaging) og er mer selvstendige i forhold til lekser og andre gjøremål. Det er rett og slett mindre slitsomt. Samtidig synes jeg alt det fine er enda finere. De liker å tilbringe tid med oss og endelig er de så store at vi kan se filmer vi voksne også synes er gøy eller spille spill (vi spiller mye) voksne også liker og vi har lange og fine samtaler på et helt annet nivå enn man har med en treåring. Jeg synes det å ha barn blir bare bedre og bedre jo eldre de blir.

Det er selvfølgelig dyrere med tre barn enn med to, men husk at både klær og utstyr kan arves og det er ikke nødvendig at hvert barn har tre fritidsaktiviteter hver. Etter mange år med flere barn har det ennå ikke skjedd at ikke begge foreldre har kunnet være med på avslutninger og slikt. Det har aldri skjedd at ting krasjer (skoler arrangerer ikke avslutninger for flere trinn samtidig og barnehagen sjekket alltid når det var skoleavslutninger før de satte dato for sine arrangementer). Jeg kjenner meg heller ikke igjen i det du sier om at det alltid er et barn som ikke får oppmerksomhet. Det er mer enn nok tid og muligheter til å gi alle oppmerksomhet, både sammen og hver for seg. 

Ferier er virkelig null problem. Vi leier nesten alltid feriehus/-leilighet og reiser aldri på charterturer så standarden med en familie på 4 har vi aldri opplevd som et problem. Mange hoteller har familierom med plass til flere enn fire også eller man kan ha to rom med dør mellom, men uansett har vi aldri opplevd det som et problem å være fem når vi er på ferie. Alt kan tilpasses. 

Det er ikke større risiko for at nr 3 blir syk enn at de to andre skulle bli det så jeg ville ikke la det være et argument for å la være. De aller fleste barn er friske og normale. Hvis dere har lyst på flere og synes dere har tid og økonomi til det, go for it.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Ikke bare sykdom som kan gjøre det vanskelig, men også veldig krevende personlighet(er) og søskenkrangling. Det kan være ekstremt slitsomt. Vet om store familier der alle barna er lette å styre. De kunne bare fortsatt å produsere uten å bli særlig slitne. Men, putt et barn med dårlig selvregulering inni der og lasset tipper. 

Anonymkode: 983d1...503

Dette!

Jeg fikk beskjed fra andre med tre barn at de IKKE anbefalte det, men det var så mange solskinnshistorier på nett at jeg tenkte at de overdrev. Det gjorde de ikke…

Her har det blitt store utfordringer med eldste etterhvert, og jeg merker i tillegg at yngste virker å følge litt i samme spor så jeg er veldig bekymret. Hadde jeg fått tre av midterste hadde alt vært en lek, men man vet aldri hva man får, eller hvordan de utvikler seg.

Anbefaler max 2 barn så lenge de er såpass små. Går du får en attpåklatt når de eldste er større vet du mer hvordan hverdagen er og hva du har å tilby.

Anonymkode: 33ecb...88d

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn og er veldig fornøyd med det. Her fikk vi tre friske barn, men så ble nr to alvorlig skadet da h*n var 7 år, så nå har vi et barn med spesielle behov som har 100% assistent på skolen, kan ikke være alene hjemme, har masse oppfølging div steder. Så man vet aldri hva man får. Og så kan man sikkert tenke at vi burde hatt to barn siden det ene nå krever så mye. Men det har faktisk aldri føltes mer riktig å ha tre.  De gir hverandre enorm glede, den med spesielle behov har to lekekamerater hjemme og de to andre som er helt funksjonsfriske har hverandre. Det gir en veldig god følelse av normalitet for familien, tror jeg også, at ikke nesten alt kan handle om den syke, men det er mye annet som tar fokus. Det tror jeg er sunt. 

Anonymkode: 90d71...215

[AnonymBruker]

Vanskeligste med barn i forskjellige aldre er egentlig forskjellige behov, og å klare å være innstilt på 3 behov samtidig, iht å forstå hva som foregår.  

Har 2, 5 barn, da ene har bodd 50% og tror det er lettere med 3 100% barn enn noen til og fra, fordi det er en familie til det skal klaffe sammen med. Vi har ikke fått til godt samarbeid heller med den andre familien, som ender i mye kluss, brannslukking og kriser iht å få kabalen til å gå opp. Og ikke greit å se det gå utover bonus stadig vekk, pga 0 kommunikasjon,  som var iktig på hen sine vegne. Feks vi bodde i nabokommune. Og hadde ca 30 min å kjøre til ting. Å da ikke få beskjed om en bursdag før 30min det startet,du står midt i middag, baby som skal ha mat , mannen kommer ikke hjem før om en time osv , så strakk jeg ikke helt til hele tiden. Hadde jeg hatt ungen 100٪ så hadde jeg klart å tilpasse og finne løsninger i god tid.  

Hvis du ikke er god på å se hele uken og det bare er en som følger de opp, ville jeg nok ha tenkt meg om ang å få 3stk.men er man to voksne som setter familie og barna først, så kan det gå helt fint. 

Det var jo litt aldersforskjell, så når bonus var tenåring og gjerne ville på spontan besøk til venner osv, ble det jo litt vanskelig,  siden far jobbet ofte sent,  eller sovnet tidlig, da de på bsrneskolealder hadde lagt seg. Og jeg ikke kunne forlate huset. Så ville ikke hatt stor aldersforskjell på barna.  En liten kjøretur om en 10 åring sover, kontra en 6/7åring er det stor forskjell på

Anonymkode: 69953...48d

[pinkcloud]

Nå har jeg "bare" to barn, men jeg vil nå si at barnehagetiden er jo den enkleste. Kunne gjerne hatt 4 barn i barnehagen jeg 😅 Henter i barnehagen, og så er det kos og rolige ettermiddager og kvelder.

Kjente at livet ble veldig mye mer travelt nå som begge er på skolen. Det er noe helt annet å følge opp barn i skolealder, spesielt de første årene. Det er fritidsaktiviter, treninger, turneringer i helgene,venner på besøk, overnattinger,foreldremøter, og forventninger om at man skal stille som fau kontakt/klassekontakt/trener.

Og ikke minst oppfølging av lekser etter travle dager når både små og store er slitne etter en lang dag.. og må rekke fotballtrening og spise middag sent 😅 Jeg kjenner jeg har ikke mental kapasitet til å klare å følge opp flere enn to barn og skulle ha en fulltidsjobb. Men all ære til de som får det til 🥰❤