Utro venninne

[Gjest Anonymous]

Trenger deres synspunkter på følgende:

Min beste venninne er utro. Hun giftet seg for 3 mnd siden, var utro like etter det - og har fortsatt å være det. Det er bare jeg som vet om dette, foruten de to. Det er helt forferdelig!Synes så synd på mannen hennes!! Synes dette er vanskelig, hadde hun ikke vært så følsom og var hadde jeg sagt rett ut hva jeg mener. Men hun er ikke sterk akkurat nå - har gjennomgått mye. Kanskje en grunn til at hun er utro? Uansett, det er ingen unnskyldning. Skulle ønske jeg kunne diskutere dette med noen, derfor dette innlegget. Har lovet på tro og ære å ikke si noe til noen, ikke samoeren min engang. Føler jeg har blitt trukket inn i noe jeg ikke vil ha noe med å gjøre, har så lyst til å si fra til både den ene og den andre... Jeg synes det er ekkelt å vite om det. Blir så sint!!! og skuffet over henne, samtidig som det er synd på henne. Finnes det noen kloke mennesker der ute som kan komme med noen synspunkter på dette?

Nordlending.

[Gjest Sondra]

- Vanskelig sak.- Hvis jeg skal komme med et råd, så må det være at du ikke sier det til noen, selv om det er fristende, jeg vet det.- Da blir det bare enda mer komplisert og vanskelig;-med beskyldninger fra venninna di om at du ikke er lojal osv.-

På et eller annet tidspunkt så vil dette komme opp i dagen - "alt kommer for en dag" - og da blir dette en sak for de impliserte som sjølsagt må rydde opp i livet sitt.

Du kan jo prøve å snakke med venninna di - spørre om hun ikke får bekreftelse nok i ekteskapet sitt - for noe må det være her, som ikke stemmer. :cry:

[Gjest Anonymous]

Hei,

Først og fremst så synes jeg du skal ta en prat med vennina di.Siden du vet hva hun holder på med.Uansett hvor tøft hun har det så er det ikke utroskap løsning.Og stakkars mannen da,tror du ikke han fortjener å vite?Ja,man har ikke vondt av det man ikke vet men men,det får være grenser.Prøv å få vennina di på andre tanker,si at du ikke er enig med henne og at du er glad i deg men ikke liker det hun gjør.Be henne om å være ærlig mot mannen sin(vet at det ikke er lett).Det var rådet mitt og lykke til.

[Kristian (71)]

Giftet seg for 3 måneder siden men var utro like etter det? Verden er gal.

Du skal vel vokte deg for å være den som sladdrer på venninnen din, men jeg syns du har all mulig rett til å gi henne klar beskjed om hva du mener om dette, og at du misliker å være en som vet dette.

Så om hun snakker om utroskapen sin hadde jeg sagt at den biten har jeg vondt for å forstå og kan ikke gi støtte deg på det valget du der har gjort.

[Gjest tøbba]

Ikke legg skjul på hva du mener. Ikke fall for fristelsen til å si: jeg forstår. Det gjør ingenting osv. Går det ikke an å gjøre det uten å såre henne for mye og uten å skyve henne vekk?

Jeg er uenig med Sondra og Kristian i at du må være så forsiktig med å "sladre".

Flott om du klarer å ikke si noe til kjæresten din. Men det er et litt for mye som er lagt på dine skuldre nå syns jeg. Jeg hadde snakket med min kjæreste om det og syns at det må lov.

[Tusenfryd]

Du kan ikke sladre nei, men fortelle henne hva du synes. Men som de andre sier - dette kommer for en dag, og da må du være der. Ikke skyv henne bort. Men vær klar i at dette er forkastelig og at hun ... ehh... jeg vil si at du skal si hun skal slutte - men det gjør hun selvsagt ikke før hun må...

Æsj - hvilken knipe...

Klem til deg!

[Gjest Dobbi]

Det er sikkert ikke bare du som har det vansklig. Hun har det sikkert mye verre. Hva skal hun gjøre, skille seg, avslutte utroskapet, flytte for seg selv osv. Er hun gald i mannen sin eller er gresset grønnere på andre siden. Hvis du ukke vil bli bladet opp i det, si at du trenger en pause fra henne en stund. Hun vil alikvell ikke gjøre det du råder henne til alikevell, så fornuftige er vi bare ikke! :blunke:

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for alle svar! Dere er noen fornuftige folk Er i tvil om hva jeg skal gjøre. Det verste er selvsagt at hun er utro, men jeg synes det er så vanskelig å ikke kunne snakke med noen om det. Det har jeg heller ikke tenkt å gjøre da. Skal fortelle hva jeg mener, men prøve å "pakke det litt inn", tror jeg... kanskje.. Si at jeg ikke liker det hun gjør, men at jeg vil stille opp uansett. Det som er så forferdelig, er at mannen hun er utro med er en omgangsvenn av dem, og han er også gift og har tre barn! De fire treffes ofte. Jeg fatter ikke at hun klarer å spille det spillet... Jeg var der en gang, sammen med de fire. Hadde bare lyst til å rope sannheten ut, og få en slutt på falskheten.

Vel, livet går videre... Takk til dere som bryr dere

nordlandsjenta

[Kosejente]

Du bør absolutt ikke si noe til hverken andre eller mannen. Dette er din venninnes sak, men d er jo feil å involvere deg...! Du settes i en vanskelig posisjon!

Diskuterte faktisk dette med ei venninne for en stund siden. Hva vi ville gjort hvis en venninne kom og fortalte at hun var utro.....begge var vi enige om at vi ikke ville sagt noe til noen, men at vi ville gitt råd og støttet...samtidig ville vi gitt beskjed om at vi ikke ville involveres videre

i dette....!!

Har ei venninne som var med og "hjalp" en annen venninne i å være utro i over 2 år...!!!! Venninnen som hjalp og "skjulte" var helt psykisk utkjørt til slutt fordi hun hadde viklet seg inne i dette. Slikt skal man ikke forvente av venninner!!!

MEN d er altså ikke din sak å få dette "fram i lyset". Hvis du vil beholde venninnen så røper du ikke det du vet. Og vil hun beholde deg, så invoverer hun ikke deg mer..... Dette bør du kreve!!

Fortell din venninne i klare ord hva du mener om dette.......ikke "pakk d inn"......gode venninner bør kunne fortelle hverandre hva de mener....!

De fleste mener at utroskap er forkastelig....men det er nok heller ikke lett å være på "den andre siden" (altså utro....).....

[aline]

Det kommer jo helt an på også, er du mye sammen med dem begge? Altså både din venninde og hennes mann?

Har han gjort noe galt som er grunnen til at hun har det så tøft?

Er du "kamerat" med mannen hennes også?

Jeg har prøvd å sette meg i dine sko, og håper innderlig jeg aldri kommer dit!! Dersom min bestevenninde hadde innvolvert meg i sin utroskap mot sin mann, med en barndomsvenn som av og til var med på fester....

Jeg hadde sagt klart ifra hva jeg syntes om hennes oppførsel! (uansett hovr var eller sårbar hun hadde vært). Jeg hadde i tillegg sagt ifra at jeg ville vært der for henne når hun trenger meg, men at jeg ikke vil vite av denne utroskapen hennes.

Fester hun ber meg på, er ofte fester hvor hennes mann er med, med sine venner også. Og det måttet stått helt klart for henne, at så lenge hun involverte meg i sin utroskap, så ville jeg aldri klart å blitt med på festeligheter med hennes mann! Fordi jeg rett og slett aldri ville klart å sett ham i øynene og oppført meg vanlig ovenfor ham med den vitenden jeg da hadde hatt.

Jeg vil støtte min venninde i nesten alt, men jeg kan på ingen måte støtte opp rundt utroskap! Jeg hadde ikke kunnet akseptert det, og fortsatt som før sammen med dem begge.

Hva du skal gjøre? Tja. Kommer veldig an på hele situasjonen det. Hva har han gjort for å fortjene dette? Er det forsvarlig at hun driver på som hun gjør? Dersom det ikke har noe med ham å gjøre, så må du finne ut hva det er som gjør det slik det er. Hjelpe henne til å løse det på en ordentlig måte, istedenfor å svike alt og alle slik hun driver med nå!

støtt henne til å gjøre det rette, uansett hva det innebærer. Det er det eneste rådet jeg kan komme på.

Forferdelig situasjon hun har satt deg i!!! (det er lov å si fra at du verken liker det hun gjør, eller at hun involverer deg i det!)

[Plutti]

Snakk om å leve et dobbeltliv da!

Hadde jeg vært hennes venninne så hadde jeg nok sagt meninga mi ja (er man virkelig gode venner, så tåler man det), og det uten å 'pakke' det inn på noen måte!

Dette din venninne holder på med er jo utroskap av verste sort spør du meg! Ta deg en alvorsprat med henne du! Eller skriv ut denne tråden og vis henne, så kanskje hun ser litt klarere.

Føler med deg!

*utroskap er forkastelig*

Plutti