Forholde seg til barnas far/psykisk mishandling

[AnonymBruker]

Etter mange år med psykisk vold fra barnas far brøt jeg ut. Han flyttet et godt stykke unna og barna ser han med jevne mellomrom. 
Jeg gikk i noen samtaler med krisesenter for å bearbeide. Det var mye sinne fra han da jeg brøt til tross for at han allerede hadde funnet en ny. Han var veldig sint på meg. Jeg var lettet og siden har mitt liv gått oppover. Han deltar ikke på noe av det hverdagslige i barnas liv. Det hender at vi MÅ møtes for barna, og det er så forferdelig vanskelig for meg. Det er veldig fint for barna og ha sin pappa der da, og de har ikke sett hvor mye angst jeg får. 
Det ene barnet skal delta på en stor konkurranse snart og jeg fikk beskjed om at far skal komme. Nå går pulsen, og jeg får angst. 
Det er mange år siden bruddet nå, men når han lager «støy» ved uenighet så går jeg rett i kjelleren og blir den «lille redde». 
Hans nye samboer (siden bruddet) virker veldig hyggelig, men jeg er bekymret for hva han gjør med henne. Han har sagt til henne at jeg er veldig sjalu og sint på henne, noe jeg med hånden på hjertet kan si at jeg ikke er. (Dette har jeg hørt av andre). 
Det er veldig ubehagelig, jeg har ikke et vondt ord å si om henne. 
Mannen min er på jobbreise når konkurransen er og jeg synes det er forferdelig ubehagelig at jeg må være der «alene». 
Er det andre som har erfaringer med dette og har råd til hvordan jeg skal håndtere situasjoner hvor vi må møtes? Den angsten er så grusom. Jeg står på venteliste for behandling for hva jeg opplevde. Jeg la et lokk på alt, men skjønner at den teknikken ikke var så bra. Fordi frykten veller opp hver gang han vil krangle eller hver gang jeg må treffe han. 

Anonymkode: 78660...a5c

[AnonymBruker]

Jeg kjenner godt igjen det følelsen av å være liten igjen. Og får angst av å treffe eksen.Vet ikke helt om jeg kan gi noe råd egentlig for jeg strever med det samme. Høres ut som du er kommet godt videre i livet ditt og har ny mann. Det hjelper vel noe. Når vi må møtes på sånne arrangement prøve jeg bare være normalt høflig og minne meg selv på at jeg er sterk og hvor godt det er at jeg kom meg vekk. Og gi deg selv ro og hvile etterpå, anerkjenn at det er tøft og at du også må ta vare på deg selv.❤️

Anonymkode: 903b4...3fb

[AnonymBruker]

Og en ting til, prøv å «rydde» i problemene. Hva er dine problemer, hva er ikke ditt? Ofte blir vi overveldet av alt det vanskelige, og tar alt innover oss. For eksempel når du bekymrer deg for hun nye kjæresten hans. Er det ditt problem? Nei da må du ikke ta det til deg, du har nok med ditt og ingen gir deg premie for bekymring. 

Anonymkode: 903b4...3fb

[AnonymBruker]

Jeg har alltid med meg mitt eget følge når jeg vet at faren til barna skal være tilstede, har en venninne som er min faste. Dersom ikke hun kan, så prøver jeg å få med noen annen. Det har også hendt at jeg ikke har kommet. Det er uaktuelt å stille helt alene. Så det er mitt råd til konkurransen: få med deg noen du er fortrolig med og som kjenner forholdene. Så lite small talk som mulig, og kanskje ikke sitte i nærheten heller. 

Ellers har jeg tillatt meg selv å ikke forholde meg til ham og hans nye samboer i det hele tatt. Dvs at jeg har høflig takket nei til å møte henne, eller snakke med henne, og jeg har minst mulig kontakt med ham.

Jeg er klar over at det kan fremstå som at jeg er sjalu eller bitter, men akkurat det plager meg ikke. Jeg må passe mest på meg selv. Barna er store og har en slags forståelse, i det minste respekterer de valget mitt. 

For meg er dette en måte å beskytte meg selv på. Jeg vet hvordan han er, og dersom jeg blir kjent med henne vil jeg føle både ansvar, empati og sorg over dette mennesket som han nå har i sin hule hånd. Jeg får høre fra barna at det er mye høylytt krangling og at han er lik som med meg (psykisk vold og manipulering). 

Det er trist, men jeg kan ikke ha det i livet mitt i det hele tatt, til det har jeg for mange sår som ikke er grodd. Jeg sliter med ptsd og angst selvom det er ganske lenge siden bruddet. Psykologen jeg går til støtter avgjørelsen og har hjulpet meg å akseptere at jeg har litt andre grenser enn det som kanskje er vanlig. 

Anonymkode: 4d858...bbc

[AnonymBruker]

Klem til dere❤️❤️❤️

Anonymkode: e471c...c6e