Hvem skal barn kjenne som pappa

[Stemor]

Jeg har 1 stedatter som gjennom hele livet får høre pappa om to forskjellige menn.

De gangene vi er heldig og får ha henne sier jo jeg pappa til henne om mannen min når hun er hjemme til mora og stefaren sier de pappa om stefaren.

Jeg og mannen min mener det er han jenta skal kalle pappa.

Mora sier vi bare må venne oss til at mannen min blir kalt far av datra men det er ikke vi enige i.

[Yashica]

Det gjør vel ingenting om hun kaller to stykker for pappa. Min menig er i allefall at de fleste kan bli far, men ikke alle kan være pappa. Synes det bare er flott at jenta har mange rundt seg som er glade i henne og som hun kan føle seg trygg hos. Tittler kommer senere på listen.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner en jente som også har to som hun kaller pappa. Stefaren kaller hun pappa pluss navnet hans, eks pappajan. Mens den biologiske faren er pappa.

Skjønner at det kan være sårt for din mann, men når barnet er vant til å kalle stefaren pappa så blir det dumt om hun nå skal kalle han noe annet.

Flott med to pappaer vel, ikke alle som er så heldig

[Montezuma]

Min mann har vært pappa for vår eldste datter siden hun var ett år. Da hun ikke hadde kontakt med sin biologiske far på flere år, begynte jeg å omtale han ved navn så det skulle være lettere å skille mellom hvem pappa vi snakket om . men ettersom hun ble større, valgte hun selv å kalle også den biologiske for pappa - selv om han altså fortsatt ikke vil se henne.

Min mann blåser i hvem hun kaller hva. han vet at det er han som er her for henne hver eneste dag; hjelper med lekser, tar på plaster og løser små og store problemer. Og får alle de gode klemmene! Da spiller det liten rolle om det finnes en annen som også heter pappa.

[Gjest Embla s]

Skjønner at dette kan være sårt for den biologiske pappan, men siden vi er voksne og barna er små, må man faktisk klare å sette til side egne følelser og tenke på ungen. Og jeg tviler på at hun lider overlast fordi om det er to stykker som gjerne vil bli kalt pappa..

[Gjest Piper]

Det gjør vel ingenting om hun kaller to stykker for pappa. Min menig er i allefall at de fleste kan bli far, men ikke alle kan være pappa. Synes det bare er flott at jenta har mange rundt seg som er glade i henne og som hun kan føle seg trygg hos. Tittler kommer senere på listen.

←

Kan ikke de være glad i henne uten at hun må de for pappa? Beklager, men mange barn blir forvirret når de voksne skla ha de til å kalle den ene og den andre for pappa. For det er ikke barnet som bestemmer det selv, men de voksne.

Har barnet en far som er der for barnet, er det den personen som skal være pappa.

Til trådstartert

Du kan jo spørre moren om det er greit at barnet kaller deg for mamma, for det må jo være samme sak. Jeg tror ikke hun vil like det, og tenker seg kanskje mer enn en gang om.

[c",)]

Biologisk pappa til min datter har aldri hatt kontakt med sitt barn, men min x samboer er for henne pappa. Hun er hos han annenhver helg og helligdager feirer hun annenhver gang hos x og meg. Hun var så liten når vi ble sammen, og han falt naturlig inn i farsrollen for henne, så når vårt forhold var over synes jeg det ville være synd for barnet å bryte deres kontakt. Dette samarbeidet fungerer kjempebra, og min datter har også blitt innkludert i min x nye familie.

[Far til 2]

Det er opplagt at det er biologisk pappa som er pappa. I det minste i de tilfeller der biologisk pappa ønsker å stille opp så mye som mulig. Å lære barnet noe annet er rett og slett en psykisk staffemetode som enkelte mødre benytter ovenfor pappan.

For barnet har det sikkert mindre å si når det er mindre, ettersom begge "pappane" er snill og glad i barnet. Men de fleste mødre ville sikkert reagert om det er pappa som har den daglige omsorgen og barnet hadde kallt hans nye samboer for mamma.

Og det er nå stadig flere pappaer som får daglig omsorg for barna. MANGE fler. Det som er trist er at mødre ikke reagerer før de selv opplever en slik form for psykisk krigføring fra ex'en.

PAPPA er pappa og dette vil det aldri kunne settes spørsmålstegn ved sålenge pappa stiller opp mest mulig. Han andre vil aldri bli "pappa" tiltross for at han er snill og grei mot barnet. Og etterhvert som barnet blir eldre vil det utvilsomt avsløre morens psykologiske krigføring mot pappa og kansje ta parti i denne krigen. Det kan falle veldig dårlig ut for mor.

[La Guapa]

Jeg synes barnet må få velge dette selv.

Da min stedatter spurte om hun kunne kalle meg mamma svarte jeg henne at hun har EN mamma men at jeg alltid vil være en god venn for henne.Jeg la til at hun fikk velge selv hva hun ville kalle meg, men at mamma`n hennes var den eneste "orntlige mamma`n".

Etter å ha tenkt litt valgte hun å bruke fornavnet mitt.

Vi synes begge to at dette er greit.

Hadde hun insistert på å kalle meg mamma ville jeg ha snakket litt med mammaen hennes og forsikret meg om at hun ikke ble lei seg.

La Guapa

[Gjest Gjest]

Skjønner at dette kan være sårt for den biologiske pappan, men siden vi er voksne og barna er små, må man faktisk klare å sette til side egne følelser og tenke  på ungen. Og jeg tviler på at hun lider overlast fordi om det er to stykker som gjerne vil bli kalt pappa..

←

Men hvorfor må vi voksne lære barnet til å også kalle stefar for pappa da, om det er slik at man som voksen må sette til side sin føleser og tenke på ungen? Da er det vel også mest naturlig at biologisk pappa er pappa, mens stefar ikke kalles pappa. Han kan jo kalles ved sitt navn siden tittel ikke betyr noe. Blir liksom for dumt at biologisk pappa må akseptere at flere kalles pappa og ikke være opptatt av tittler, mens stefar automatisk skal kalles pappa når man sier at tittel ikke betyr noe.

[Gjest Gjest]

Kan ikke de være glad i henne uten at hun må de for pappa? Beklager, men mange barn blir forvirret når de voksne skla ha de til å kalle den ene og den andre for pappa. For det er ikke barnet som bestemmer det selv, men de voksne.

Har barnet en far som er der for barnet, er det den personen som skal være pappa.

Til trådstartert

Du kan jo spørre moren om det er greit at barnet kaller deg for mamma, for det må jo være samme sak. Jeg tror ikke hun vil like det, og tenker seg kanskje mer enn en gang om.

←

Biologisk pappa til min datter har aldri hatt kontakt med sitt barn, men min x samboer er for henne pappa. Hun er hos han annenhver helg og helligdager feirer hun annenhver gang hos x og meg. Hun var så liten når vi ble sammen, og han falt naturlig inn i farsrollen for henne, så når vårt forhold var over synes jeg det ville være synd for barnet å bryte deres kontakt. Dette samarbeidet fungerer kjempebra, og min datter har også blitt innkludert i min x nye familie.

←

Kjempeflott ordning!

[Gjest Piper]

Jeg synes barnet må få velge dette selv.

Da min stedatter spurte om hun kunne kalle meg mamma svarte jeg henne at hun har EN mamma men at jeg alltid vil være en god venn for henne.Jeg la til at hun fikk velge selv hva hun ville kalle meg, men at mamma`n hennes var den eneste "orntlige mamma`n".

Etter å ha tenkt litt valgte hun å bruke fornavnet mitt.

Vi synes begge to at dette er greit.

Hadde hun insistert på å kalle meg mamma ville jeg ha snakket litt med mammaen hennes og forsikret meg om at hun ikke ble lei seg.

La Guapa

←

Jeg kan si det sånn, at jeg ALDRI hadde akseptert at mine barn kalte noen andre for mamma. Det er noe som skal være spesielt mellom de og meg, og skulle de begynt å kalle stemor for mamma ville det rablet for meg. Så nei, barna skal ikke alltid bestemme det selv.

Er det både en mor og en far tilstedet for barnet, er det de som skal bli kalt for mamma og pappa. Alle andre blir noe annet.

[Gjest Gjest]

Det gjør vel ingenting om hun kaller to stykker for pappa. Min menig er i allefall at de fleste kan bli far, men ikke alle kan være pappa. Synes det bare er flott at jenta har mange rundt seg som er glade i henne og som hun kan føle seg trygg hos. Tittler kommer senere på listen.

[Gjest Sesselja]

Som ei som har vokst opp som datter/stedatter vil jeg bare si at et barn er i stand til å kalle to mennesker for pappa, og likevel klare å skille mellom hvem som er biologisk pappa og hvem som er stepappa. Selv om betegnelsen er den samme, er ikke innholdet i ordet nødvendigvis det samme. På godt og vondt.

[Gjest Gjest]

Jeg reagerer litt på dette innlegget.

For meg er det en selvfølge at barnet/barna kaller sin biologiske far for "pappa" og sin ste-far ved navn.

Dette under forutsetning av at barna har et normalt godt forhold til sin biologiske far.

Under andre omstendigheter den barna ikke kjenner eller liker sin biologiske far stiller det seg naturligvis annerledes.

-kvinne, 35

[Gjest Gjest]

Jeg kan si det sånn, at jeg ALDRI hadde akseptert at mine barn kalte noen andre for mamma. Det er noe som skal være spesielt mellom de og meg, og skulle de begynt å kalle stemor for mamma ville det rablet for meg. Så nei, barna skal ikke alltid bestemme det selv.

Er det både en mor og en far tilstedet for barnet, er det de som skal bli kalt for mamma og pappa. Alle andre blir noe annet.

←

Helt enig med deg!

-Kvinne, 35

[Gjest Gjest]

Jeg har 1 stedatter som gjennom hele livet får høre pappa om to forskjellige menn.

De gangene vi er heldig og får ha henne sier jo jeg pappa til henne om mannen min når hun er hjemme til mora og stefaren sier de pappa om stefaren.

Jeg og mannen min mener det er han jenta skal kalle pappa.

Mora sier vi bare må venne oss til at mannen min blir kalt far av datra men det er ikke vi enige i.

←

uNGER FINNER SOM REGEL LØSNING PÅ DETTE SELV.

[mockinbird]

Mulig det er meg som er dum, men jeg klarer ikke helt å se problemet.... Det må da være kjempeflott, og litt av en ressurs at barnet har, ikke bare en, men TO h*n føler for å kalle pappa? Nå vet ikke jeg hvor gammelt barnet er, men vet at det kan være mye snakk om pappa og mamma, hvem som skal hente, hvem som gjør ditt og datt, både i barnehage og på skola. Tenker det da er positivt for barnet å kunne referere til pappan sin uansett om det er biologisk eller ikke. Selv er jeg alene med en 2-åring, som aldri ser pappan sin... Og gruer meg veldig til den dagen da h*n skjønner bedre når barna i barnehagen spør etter hvorfor aldri pappan h*nnes henter h*n. Hadde jeg hatt valget ville jeg heller hatt både to mammaer og to pappaer til mitt lille barn, så jeg kaller dette et luksusproblem.

[Gjest Gjesta]

Luksusproblem eller ikke, sånn jeg ser det har et barn bare èn pappa, den biologiske faren. Mors evt. samboer kan barnet kalle hva det vil, men noen pappa blir det aldri. Jeg synes det blir helt feil å forvirre barnet ved å kalle en som ikke er far for pappa. Hva når mors samboer/nye mann og mor flytter fra hverandre og mor finner seg en ny? Enda en pappa?

Barnet kan være like glad i Leif eller Gunnar som pappa, men det har bare en pappa.

Så sånn ser jeg det.

Endret 30. november 2005 av Violetta

[Gjest Gjest]

Enig med den som sa at barnet selv finner ut av dette.

Det er ikke noe poeng for voksne å diskutere hva barn skal føle...de sier det som passer dem i forhold til dette.