Har en far som bare liker å bli lyttet til men liker ikke å høre på meg..

[AnonymBruker]

Faren min har adhd og veldig lite tålmodighet..

tingen er at når han snakker da MÅ man lytte etter! Ellers blir han sur og skal begynne å korrigere deg..

men når jeg prøver å snakke med han er det som han er i en annen værden eller at det jeg snakker til han ikke er interresant nok som han sier selv.. og blir sur når jeg prøver å forklare han at han må i det minste prøve å lytte til andre eller vil jeg selv ikke lytte til han sine «miljø» «statminister og mye sånn ting og tang» som ikke interesserer meg i det heile tatt heller men jeg er høflig og hører men begynner å bli lei..

andre som har vært borti noen som er slik? Han liker bare å snakke om seg selv osv

Anonymkode: 31dee...337

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Faren min har adhd og veldig lite tålmodighet..

tingen er at når han snakker da MÅ man lytte etter! Ellers blir han sur og skal begynne å korrigere deg..

men når jeg prøver å snakke med han er det som han er i en annen værden eller at det jeg snakker til han ikke er interresant nok som han sier selv.. og blir sur når jeg prøver å forklare han at han må i det minste prøve å lytte til andre eller vil jeg selv ikke lytte til han sine «miljø» «statminister og mye sånn ting og tang» som ikke interesserer meg i det heile tatt heller men jeg er høflig og hører men begynner å bli lei..

andre som har vært borti noen som er slik? Han liker bare å snakke om seg selv osv

Anonymkode: 31dee...337

Høres ut som faren min, som i tillegg avbryter meg når jeg svarer på noe han har spurt om. 😄

Jeg var ganske gammel før jeg turde si "Du, jeg blir veldig lei meg når du avbryter meg eller ikke hører på det jeg sier. Det oppleves som så sårende at jeg har mistet lysten på å dele ting med deg". 

Han svarte ikke noe på dette. Ble bare stille. Men etter dette har det blitt MYE bedre. 

Anonymkode: 7fb48...c18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Faren min har adhd og veldig lite tålmodighet..

tingen er at når han snakker da MÅ man lytte etter! Ellers blir han sur og skal begynne å korrigere deg..

men når jeg prøver å snakke med han er det som han er i en annen værden eller at det jeg snakker til han ikke er interresant nok som han sier selv.. og blir sur når jeg prøver å forklare han at han må i det minste prøve å lytte til andre eller vil jeg selv ikke lytte til han sine «miljø» «statminister og mye sånn ting og tang» som ikke interesserer meg i det heile tatt heller men jeg er høflig og hører men begynner å bli lei..

andre som har vært borti noen som er slik? Han liker bare å snakke om seg selv osv

Anonymkode: 31dee...337

Du MÅ ikke høre på han, nei. Bare si «nå hører jeg at du velger å bli irritabel igjen. Da legger jeg på/går jeg hjem. Vi kan snakkes når du har roet deg ned.» Er du eller flere påmer langvarig besøk? Foreslå at han tar en tur på gangen eller på toalettet.

Hisser han seg enda mer opp av å bli korrigert? Svar rolig at han er til bry for selskapet når han velger å oppføre seg slik. Da vil du ta grep og heller velge å la være å besøke. 

Avbryter han når du snakker? Si «nå snakker jeg. Ikke avbryt.» Bruk samme vennlige men bestemte tone som når man korrigerer barn. Kan vi korrigere en 3-åring for å gjøre noe? Da kan vi korrigere absolutt alle voksne for samme adferd.

Anonymkode: 3ae98...bf0