Innvandrernes arbeidsmuligheter

[Bønna]

For at verdiskapningen skal bli størst mulig må vi ha de beste i arbeid.

←

Det hjelper ikke de middelmådige om produktiviteten øker som en følge at de må konkurrere med de flinke. Heller tvert i mot. Det legger et mye høyere press på de middelmådige i arbeidssituasjonen, og mange av dem må regne med å miste jobben som følge at de blir utkonkurrert av de flinke.

Så hva hjelper det da, at produktiviteten øker, når de utkonkurrerte middelmådige står tilbake med en trygd som er mye lavere enn lønna de opprinnelige hadde? Da har de middelmådige tapt på økt konkurranse på arbeidsmarkedet. Både absolutt sett og relativt sett.

Det er altså i de middelmådiges egeninteresse at de er med å finansierer trygder som holder deler av befolkningen utenfor arbeidsmarkedet. Samt at flinkere og mer produktive utlendinger også holdes utenfor arbeidsmarkedet gjennom forbud mot arbeidsinnvandring.

Nei til innvandring! Ja til universelle trygder!

[Gjest Betty Boop]

Jeg må tilstå at jeg er skyldig i å kaste endel søknader med rare navn rett i søpla. Det har å gjøre med at vi trenger folk som snakker og leser godt norsk, og som ingen har problemer med å forstå, selv om det går kjapt unna. Jeg ansatte en for to år siden, en kjempegutt, men pga norsken hans fungerer det ikke. Vi har betalt norskkurs to ganger, men merker lite forskjell.

←

Jeg forstår at god språkforståelse og uttale er viktig i en hel del jobber. Jeg har jobbet med mennesker som jeg har hatt store problemer med å kommunisere med på grunn av språket. Men jeg tror ikke at de er i flertall lenger? De aller fleste jeg har jobbet med som har "rare navn" snakker nesten bedre norsk en meg. Jeg har også hørt om mennesker som har skiftet navn til noe riktig heilnorsk for å få seg jobb. Synes det er litt trist at det skal oppleves som nødvendig. Forøvrig har jeg personlig bare positive erfaringer med å jobbe i lag med våre "nye landsmenn".

Og en liten kommentar til bønna. Er det virkelig noen som synes det er greit å være middelmådig da? Personlig føler jeg at dersom jeg ikke strekker meg for å gjøre mitt beste, da er det på tide at jeg finner en ny jobb. Det er ikke nok å gå på jobb bare for å hente lønna. Det gir i seg selv ingen tilfredsstillelse. Vi er arbeidere i ganske mange år av livet vårt. Ganske nødvendig synes jeg da å forsøke å gi den tiden mening. Og i det legger jeg at jeg forsøker å gjøre mitt beste, ikke nødvendigvis for arbeidsgiveren, men for min egen tilfredsstillelse. For å gi meg selv en bekreftelse på hva jeg duger til. Ta fra meg det, si at jeg bare er en bie i kuben (noe jeg selvfølgelig til tider har hatt en mistanke om) da tar du fra meg gnisten. Og da blir det tungt å gå på arbeidet. En dyktig leder motiverer sine medarbeidere, men det er ofte viktigere å være i stand til å motivere seg selv.

[Bønna]

Og en liten kommentar til bønna. Er det virkelig noen som synes det er greit å være middelmådig da?

←

Det vet jeg ingenting om. Jeg vet bare at det er et faktum at de fleste av oss er middelmådige.