Alle rundt meg har depresjon og angst

[AnonymBruker]

Og jeg er så sliten og lei av å alltid være den som må trøste. Min mann gjennom 25 år har hatt angst og tidvis depresjoner. Jeg stiller selvsagt opp. Mine to nærmeste venninner sliter med sykdom og nedstemhet. Jeg stiller opp som samtalepartner. Mitt barn har angst og veien til diagnose og behandling har vært lang. Alt der er heldigvis mye bedre idag men det har vært tøffe år.

Nå har mitt søsken med depresjoner og tidligere selvmordsforsøk bak seg blitt deprimert igjen. Jeg orker ikke stille opp akkurat nå. Jeg unngår vedkommende fordi jeg vet at da går hele resten av helgen til å passe på og stille opp. Jeg har flere små barn og en krevende jobb som jeg egentlig elsker men som tar mye tid og krefter. På jobb er det også flere som er langtidssykmeldte med ulike diagnoser som trenger støtte. På grunn av alle sine vansker og det kvelende kravet om å droppe alt for å stille opp har ført til at jeg selv ble lettere deprimert for en stund siden. Det er jeg ikke nå heldigvis for det var grusomt. 

Jeg orker bare ikke mer. Jeg trenger helgen til å slappe av uten dårlig samvittighet. Uten å måtte stille opp for å høre på problemer og vanskeligheter. Jeg har så lyst til å føle ordentlig glede igjen. Jeg kan heller ikke fortelle andre hvordan jeg har det fordi de har det mye verre.

Har noen andre nærpersoner til personer med psykiske vansker noen råd? 

Anonymkode: 8ab9a...b48

[AnonymBruker]

Har dessverre ikke andre råd enn at du må ta vare på deg selv først.

Du må ta på din egen oksygenmaske før du evt kan hjelpe andre. Akkurat nå er hull i oksygen-slangen din og du må få tid og ro til å finne hullet og reparere det, og det skal du ikke ha dårlig samvittighet for. ❤️ 

Anonymkode: 37a14...350

[Embla Othea]

Prioriter din egen helse først. Det er lov å koble av, det er ikke meningen at du skal være en hobbypsykolog❤️