Typen er hjemme hele tiden. Jeg blir gal.

[AnonymBruker]

Typen har mye hjemmekontor, dvs at han drar på jobben et par dager annenhver uke, og sitter ellers hjemme. Han gjør ingenting på ettermiddagene. I helgene gjør han heller aldri noe, og da tenker jeg mest på ting som er av rekreasjonell karakter. Han er bare hjemme. Fikser på ting. Ser på tv. Venter på at jeg skal være sammen med han. Når vi skal være i lag er det ALLTID jeg som må ta initiativ. Feriene vi har vært på, folk vi møter, og ting vi gjør uten for huset er planlegging og gjennomføring som jeg står i bresjen av. Han møter sjeldent kompiser. Hvis jeg skal ha alenetid er det stort sett jeg som må forlate leiligheten og da være med venninner. Hver helg forlater jeg leiligheten for å gjøre ting, men det er veldig slitsom å alltid måtte forlate hjemmet for å få være litt i fred. 

I går kom jeg hjem etter en lang dag, og hadde egentlig et stort behov for å få være alene. Typen satt da som et tent lys i sofaen, klar til at vi skulle kose oss sammen hjemme (som vi alltid gjør hvis han kan velge!!!) og ble sur da jeg ikke var veldig i humør til å gi av meg selv. Hele denne helgen har han ingen planer, og han sa klart og tydelig ifra i går om at han av natur er en fyr som trenger svært lite sosial stimuli, og som ikke har den største trangen etter å gjøre ting utenfor hjemmet. Jeg grøsser. Fyren er 29 år gammel, dette kan da ikke være normalt? 

Vi har heller ikke så mye sex lengre. Han duller alt for mye med meg. Til tider føles det ut som at jeg har en privat hjemmepleier som jeg bor sammen med. 

Er dette kanskje dødfødt?... 

Anonymkode: 36f6b...ddf

[AnonymBruker]

Mulig dødfødt ja. Ta det opp med han? Jeg hadde blitt gal selv siden jeg setter pris på alenetid. Sunt å ha interesser på hver sin kant også 

Anonymkode: 2fbb8...854

[AnonymBruker]

Høres ut som dere passer best som særboere.

Anonymkode: 46f1a...26b

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke orket. 

Dette sitter i personligheten, og vil ikke endre seg, uansett hvor mye du tar det opp. Slikt forsterkes også gjerne bare med årene. Om du er lei allerede nå er det like greit å bare kutte ut. 

Anonymkode: 1e25b...644

[AnonymBruker]

Har du pratet med han om at du har behov for alenetid, og hvordan det ser ut? At du trenger å være alene hjemme f.eks en gang i uka?

Anonymkode: 10c49...be1

[AnonymBruker]

Høres ut som min samboer 😅 samme regla her 

Anonymkode: 41779...f9f

[AnonymBruker]

Fortsetter litt...

At han alltid er hjemme, og at du ikke får alenetid, kan dere jo fikse med dialog. Og mulig større bolig på et senere tidspunkt. 

Men.... en som lot alt initiativ være opp til meg, aldri kom med forslag til å finne på noe, eller ferieforslag, eller tok initiativ til besøk. En som ble sur og gretten om jeg kom sliten hjem og trengte meg-tid. Som brukte meg som sin eneste sosiale stimuli. Det hadde vært dealbreakeren. 

Anonymkode: 1e25b...644

[SPOCA]

Jo, det kan være helt normalt. Jeg er sånn selv. Det vil si; jeg har mange interesser, men det beste er å dele dem med samboer. Jeg treffer sjeldent venninner, selv om jeg har mange av dem. De er ganske lik meg.

Men, noe av det beste som finnes er å gjøre hver våre ting hver for seg. I går gamet vi f.eks hver for oss, men sammen.

Skal sies at samboer treffer sine venner oftere enn meg, og jeg blir da ikke sur. Jeg synes det er viktig at han har det fint med venner. Det skal dog sies at det stikker litt i hjertet, men det holder jeg for meg selv. 

Jeg kan forstå det er slitsomt for deg som antagelig er mer ekstrovert, men det betyr ikke at han er unormal. Kanskje dere rett og slett ikke passer sammen?

 

Endret 24. september 2022 av SPOCA

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Typen har mye hjemmekontor, dvs at han drar på jobben et par dager annenhver uke, og sitter ellers hjemme. Han gjør ingenting på ettermiddagene. I helgene gjør han heller aldri noe, og da tenker jeg mest på ting som er av rekreasjonell karakter. Han er bare hjemme. Fikser på ting. Ser på tv. Venter på at jeg skal være sammen med han. Når vi skal være i lag er det ALLTID jeg som må ta initiativ. Feriene vi har vært på, folk vi møter, og ting vi gjør uten for huset er planlegging og gjennomføring som jeg står i bresjen av. Han møter sjeldent kompiser. Hvis jeg skal ha alenetid er det stort sett jeg som må forlate leiligheten og da være med venninner. Hver helg forlater jeg leiligheten for å gjøre ting, men det er veldig slitsom å alltid måtte forlate hjemmet for å få være litt i fred. 

I går kom jeg hjem etter en lang dag, og hadde egentlig et stort behov for å få være alene. Typen satt da som et tent lys i sofaen, klar til at vi skulle kose oss sammen hjemme (som vi alltid gjør hvis han kan velge!!!) og ble sur da jeg ikke var veldig i humør til å gi av meg selv. Hele denne helgen har han ingen planer, og han sa klart og tydelig ifra i går om at han av natur er en fyr som trenger svært lite sosial stimuli, og som ikke har den største trangen etter å gjøre ting utenfor hjemmet. Jeg grøsser. Fyren er 29 år gammel, dette kan da ikke være normalt? 

Vi har heller ikke så mye sex lengre. Han duller alt for mye med meg. Til tider føles det ut som at jeg har en privat hjemmepleier som jeg bor sammen med. 

Er dette kanskje dødfødt?... 

Anonymkode: 36f6b...ddf

Dere passer bare ikke sammen, ikke noe feil med han eller med deg dere er bare ikke kompatible. Så ja dødfødt for dere to! Er nok mange som kam tenke seg en mann som han 

[AnonymBruker]

Han vet det nok ikke selv enda, men får det nok bedre uten deg...- med noen som godtar at han er som han er!  Samtidig får du sjans finne en som er klar finne på noe hele tiden....eller være for deg selv og nyte frihet!;)    

- virker som dere krasjer sammen... Syns det bare blir feil og kalle en annen unormal fordi han ikke er akkurat som deg...;)

Anonymkode: a9a86...0fa

[Karmaisabitch]

Virker som dere er på hver deres planet når det gjelder mye. 
Men hva liker du med han da? Elsker du han? Hva falt du for?  Etter at nyforelskelsen er borte merker mange at man kanskje er for forskjellige. Hvis dette føles kun av den ene blir det veldig vanskelig for denne å være lykkelig i forholdet. 
 

Ønsker deg lykke til, uansett hva utfallet blir. Husk å sette din egen lykke først. Livet er for kort til noe annet 😊 

[Gjest Mysticgirl]

Been there, done that. Er en grunn for at jeg ikke vil bo sammen med noen mann igjen  

[AnonymBruker]

Løp 

Anonymkode: e1888...f28

[Nailpolish4life]

så be han om og gå en kveldstur jeez

[AnonymBruker]

Folk må få lov til å være så mye/lite de vil i sitt eget hjem. Man burde klare å ha egentid selvom begge er hjemme. Bruk øretelefoner eller sitt på et annet rom. 

Anonymkode: ede69...54a

[AnonymBruker]

Når han er så mye hjemme så syns jeg han kan komme seg ut et par dager i uken. Det trenger ikke å være for å besøke kompiser, men f.eks gå en tur. Så får du deg et par timer alene. 

Her er mannen for øyeblikket arbeidsledig. Nå er vi begge sosial, finner på mye sammen og kan fint være sammen store deler av dagen. Men jeg kjenner mer på et økt behov nå for å være litt alene. Han er jo alene mens jeg er på jobb. Det er av og til bare deilig å kunne høre høy musikk JEG vil høre på, valg av serie uten diskusjon, eller å bare ha det helt stille rundt meg. 

Det kan virke som dere har ulikt behov nå som han jobber hjemmefra? Han har gjerne mer energi enn deg? Kan stå opp senere, kanskje ta ekstra pauser, slipper turen til og fra jobb, mas fra kolleger osv. Kanskje han ikke forstår at du er mer sliten og ikke alltid har overskudd til f.eks sex? Kanskje du kan foreslå at han to dager kommer seg litt ut også kan dere se om dynamikken i forholdet endrer seg etter noen uker. Det er jo begges jobb å bidra til dette. 

Anonymkode: e3f54...eb3

[Nailpolish4life]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Folk må få lov til å være så mye/lite de vil i sitt eget hjem. Man burde klare å ha egentid selvom begge er hjemme. Bruk øretelefoner eller sitt på et annet rom. 

Anonymkode: ede69...54a

enig some people liksom

[Spiren]

Jeg kaller slike folk for ferdigprogrammerte. Det finnes ikke mer programvareoppdateringer og de blir fort utdaterte. Lite stimulerende for en partner som vil ha interessante samtaler og nye impulser. Du vet hvor du har han. Så alt for godt. Jeg liker selv komfort og trygghet men det skal være en gnist der. Impulser ig samtaler som minner meg på at jeg ikke vet alt om partneren og som gjør meg nysgjerrig.

Det som i bunn og grunn ofte skjer i ditt tilfelle er en av to ting: Enten vil du slutte å ta initiativ og finne på ting som stimulerer uten han, vokse fra han og så ender det i brudd, eller (værre) du tilpasser deg. Og blir bitter og senere klandrer han for at livet ditt ble så lite innholdsrikt.

Tid for seg selv er deilig, men du hadde nok ikke kjent så mye på det behovet dersom han tilførte deg mer spenning og ikke var enda en rutinefaktor du må forholde deg til.

[AnonymBruker]

Spiren skrev (22 minutter siden):

Jeg kaller slike folk for ferdigprogrammerte. Det finnes ikke mer programvareoppdateringer og de blir fort utdaterte 

Du jobber med IKT? 

Anonymkode: 46f1a...26b

[Spiren]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du jobber med IKT? 

Anonymkode: 46f1a...26b

Faktisk ikke 😋 men var litt gamer i 20 årene. Og har stort sett flest kompiser så det sitter litt i 🤣