Om gode vennskap og usunne vennskap

[AnonymBruker]

https://p3.no/kuttet-ut-vennskap-jeg-tenkte-at-jeg-bare-var-skapt-til-a-vaere-alene/

Leste denne artikkelen og satt igjen med en litt ekkel følelse.. For ene vennskapet mitt er som hentet ut av beskrivelsen på usunne vennskap, men selv om jeg har kjent en stund på at hun oppfører seg dårlig og respektløst når vi er sammen så har jeg prøvd å finne unnskyldninger for oppførselen hennes.. Har prøvd å ta det direkte opp med henne når hun oppfører seg ufint, men hun fortsetter å oppføre seg dårlig. Det skal sies at hun kan (når hun vil) oppføre seg veldig hyggelig, og da kan vi ha det veldig kjekt sammen, og det er nok derfor jeg har valgt å ignorere den til tider dårlige oppførselen i håp om at hun faktisk har endret oppførsel til det bedre.. Hadde et møte for litt siden, og det var bare frekk oppførsel fra hennes side igjen med stygge kommentarer og kroppsspråk som viste at hun ser ned meg på samt latterliggjøring av det jeg sa (og da snakket vi om helt vanlige ting). Hun har få venninner og etter eget utsagn problemer med å finne og å holde på vennskap, så tenker at hun kanskje har en trøblete oppførsel overfor andre også. Så her blir det enten å forsøke på en siste oppklarende prat i håp om at hun forstår at hun må endre oppførsel om hun vil beholde vennskapet, eller så blir det å avslutte dette vennskapet. 

Heldigvis er jeg glad for at jeg har flere venninner som passer helt inn i beskrivelsen av gode vennskap også, og jeg er takknemlig for at jeg har gode venninner i livet mitt også!

Hva tenker du etter å ha lest denne artikkelen? Er det ting du gjenkjenner, enten det er om dårlige eller gode vennskap? Hvordan ville du avsluttet et usunt vennskap?

Håper vi kan få en fin diskusjon om disse temaene uten personangrep🌷

 

Anonymkode: 69a87...d4f

[AnonymBruker]

Jeg tenkte at denne psykologspesialisten kan du få billig av meg. Hun skriver en oppskrift for vennlig avvikling av vennskap:

STEG 3
Prøv å være ryddig. Vær voksen og moden – vennen din vil mest sannsynlig kjenne seg litt avvist. Det er viktig å ikke være slem.

Altså - hæ? En psykologspesialist burde forstå at noen venner kan bli helt knust, ikke bare «kjenne seg litt avvist».

 Dama jobber med folk med angst, og dette er hennes råd til pasientene, tydeligvis. Men hva om den vennen som skal kuttes ut har like mye angst, at dynamikken mellom vennene oppleves dårligere av den ene enn den andre? Ingen kan tvinges til å være venner, og man velger fritt å opprettholde eller trekke seg fra forhold med andre mennesker. Men å late som om det er helt greit, blir veldig rart.

I andre saker leser vi om stakkars ensomme mennesker som aldri klarer å skape og holde på vennskap. Kanskje fordi de er for klønete, oppleves kjedelige eller invaderende eller for pågående eller for unnvikende - kan være mange grunner til at de ikke er så flinke som venner. De vil ikke «kjenne seg litt avvist» - for noen er dette ekstremt vondt.

 

Anonymkode: fd73c...75e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg tenkte at denne psykologspesialisten kan du få billig av meg. Hun skriver en oppskrift for vennlig avvikling av vennskap:

STEG 3
Prøv å være ryddig. Vær voksen og moden – vennen din vil mest sannsynlig kjenne seg litt avvist. Det er viktig å ikke være slem.

Altså - hæ? En psykologspesialist burde forstå at noen venner kan bli helt knust, ikke bare «kjenne seg litt avvist».

 Dama jobber med folk med angst, og dette er hennes råd til pasientene, tydeligvis. Men hva om den vennen som skal kuttes ut har like mye angst, at dynamikken mellom vennene oppleves dårligere av den ene enn den andre? Ingen kan tvinges til å være venner, og man velger fritt å opprettholde eller trekke seg fra forhold med andre mennesker. Men å late som om det er helt greit, blir veldig rart.

I andre saker leser vi om stakkars ensomme mennesker som aldri klarer å skape og holde på vennskap. Kanskje fordi de er for klønete, oppleves kjedelige eller invaderende eller for pågående eller for unnvikende - kan være mange grunner til at de ikke er så flinke som venner. De vil ikke «kjenne seg litt avvist» - for noen er dette ekstremt vondt.

 

Anonymkode: fd73c...75e

Du ser jo på steg 3 av flere. Det gir god mening når du leser deg gjennom alle stegene. 

Anonymkode: e76cb...773

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg tenkte at denne psykologspesialisten kan du få billig av meg. Hun skriver en oppskrift for vennlig avvikling av vennskap:

STEG 3
Prøv å være ryddig. Vær voksen og moden – vennen din vil mest sannsynlig kjenne seg litt avvist. Det er viktig å ikke være slem.

Altså - hæ? En psykologspesialist burde forstå at noen venner kan bli helt knust, ikke bare «kjenne seg litt avvist».

 Dama jobber med folk med angst, og dette er hennes råd til pasientene, tydeligvis. Men hva om den vennen som skal kuttes ut har like mye angst, at dynamikken mellom vennene oppleves dårligere av den ene enn den andre? Ingen kan tvinges til å være venner, og man velger fritt å opprettholde eller trekke seg fra forhold med andre mennesker. Men å late som om det er helt greit, blir veldig rart.

I andre saker leser vi om stakkars ensomme mennesker som aldri klarer å skape og holde på vennskap. Kanskje fordi de er for klønete, oppleves kjedelige eller invaderende eller for pågående eller for unnvikende - kan være mange grunner til at de ikke er så flinke som venner. De vil ikke «kjenne seg litt avvist» - for noen er dette ekstremt vondt.

 

Anonymkode: fd73c...75e

I mitt innlegg spurte jeg om andre kan gjenkjenne noe fra artikkelen om gode eller dårlige vennskap, og jeg spurte om hvordan andre vil avslutte et dårlig vennskap. Fokuset mitt når jeg leste artikkelen var ikke på ekspertens råd om hvordan avslutte vennskap, men mer på hvordan et usunt vennskap er siden jeg dessverre står i en slik situasjon med en venninne.

Jeg er enig i at for noen kan det virke veldig sårende når et vennskap blir avsluttet, men selv om de har underliggende problemer som kan forklare oppførselen mot andre så skal ikke det gi noen frikort til å oppføre seg stygt mot andre. Derfor mener jeg at oppfører man seg stygt mot andre, uavhengig av hvilken bakgrunn man har, så må man tåle at vennskap avsluttes. Den som velger å avslutte et vennskap bør, etter min mening, selvsagt prøve å vise respekt og ikke gå inn for å såre noen, men man er ikke ansvarlig for andres oppførsel og reaksjoner heller, kun egne. Med andre ord så kan man ikke la være å komme med en dårlig nyhet fordi det kan oppleves sårende, men det handler om måten ting fremlegges på. Det er ikke riktig å bli i et dårlig vennskap heller fordi den andre parten kan føle seg avvist og såret.

Anonymkode: 69a87...d4f

[AnonymBruker]

Av og til når man oppdager at man er i et destruktivt vennskap må en bryte ut for å ta vare på seg selv. 
Et vennskap er både positivt og negativt. Men når det negative tar over må en bryte. 
Jeg har nettopp brutt med ei venninne som har tatt nattesøvnen min helt. 
En venninne jeg trodde jeg kunne stole på. Hun har baksnakket meg til de fleste og hjertet mitt ble knust. 
hun vet ikke om at jeg har kuttet henne ut, men jeg unngår å svare på meldinger og telefoner. 
Alle har selv ansvar for å oppføre seg og være snill. Er man ikke det blir konsekvensen at en mister venner. 
 

Anonymkode: 46589...0d4

[AnonymBruker]

Jeg har silt ut mange dårlige venner. Er ikke interessert i å ha støy og energityver i min innerste krets. 
tenker folk finner hverandre. De får finne seg likesinnede.

Mine venner gir meg energi og glede

Anonymkode: 46589...0d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Du ser jo på steg 3 av flere. Det gir god mening når du leser deg gjennom alle stegene. 

Anonymkode: e76cb...773

Neida, jeg har sett på alle stegene, har faktisk lest hele artikkelen to ganger, men jeg valgte å kommentere det jeg mener er verdt å kommentere.

Anonymkode: fd73c...75e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

I mitt innlegg spurte jeg om andre kan gjenkjenne noe fra artikkelen om gode eller dårlige vennskap, og jeg spurte om hvordan andre vil avslutte et dårlig vennskap. Fokuset mitt når jeg leste artikkelen var ikke på ekspertens råd om hvordan avslutte vennskap, men mer på hvordan et usunt vennskap er siden jeg dessverre står i en slik situasjon med en venninne.

Jeg er enig i at for noen kan det virke veldig sårende når et vennskap blir avsluttet, men selv om de har underliggende problemer som kan forklare oppførselen mot andre så skal ikke det gi noen frikort til å oppføre seg stygt mot andre. Derfor mener jeg at oppfører man seg stygt mot andre, uavhengig av hvilken bakgrunn man har, så må man tåle at vennskap avsluttes. Den som velger å avslutte et vennskap bør, etter min mening, selvsagt prøve å vise respekt og ikke gå inn for å såre noen, men man er ikke ansvarlig for andres oppførsel og reaksjoner heller, kun egne. Med andre ord så kan man ikke la være å komme med en dårlig nyhet fordi det kan oppleves sårende, men det handler om måten ting fremlegges på. Det er ikke riktig å bli i et dårlig vennskap heller fordi den andre parten kan føle seg avvist og såret.

Anonymkode: 69a87...d4f

Poenget med innlegget mitt var at en sak ofte har to sider. Det betyr ikke at du tar feil selv om vennen din mener situasjonen er helt annerledes, det betyr at dere opplever situasjonen ulikt.

Joda, det finnes ondskap og slemme mennesker. Men også lav relasjonskompetanse.

Anonymkode: fd73c...75e

[AnonymBruker]

I dag så er det vel generelt lurt å holde seg unna relasjoner og bekjentskaper for nå er det jo slik at man blir krenket av alt. Ikke skal man gjøre tjenester for venner og man skal heller ikke motta tjenester. Man skal ikke prate for mye og ikke for lite. Man skal til enhver tid prioritere å svare på meldinger helst før de er mottatt. Å prioritere familie før venner og jobb er heller ikke greit. 

Anonymkode: 6305c...971

[Gjest AprilRyan]

Jeg har hatt noen dårlige vennskap og lenge siden jeg har hatt et godt vennskap. Tror ikke jeg klarer å opprettholde et vennskap nå siden jeg ikke klarer å møtes så ofte som mange vil og ikke er jeg noe god på kommunikasjon.

Etter siste vennskap mistet jeg litt troen på det også. Det blir veldig komplisert med drama og jeg ble tappet for energi. Det er sikkert mulig å finne noen som passer bedre med meg, men jeg tror det blir vanskelig å finne med alle de problemene jeg har.

Den oppskriften som psykologen der satte opp for å avbryte et vennskap er ikke sånn det har gått her i hvert fall. Stort sett har vi bare mistet kontakten, men nå sist ble jeg bare blokkert og slettet fra sosiale medier. Da har jeg prøvd å ta opp ting og forklare hvordan ting er osv, men det ble ikke respektert. Det passet perfekt inn i beskrivelsen på usunne vennskap. Nå har hun prøvd å ta kontakt igjen og plutselig er jeg ikke blokkert, men enkelte vennskap er ikke verdt å kjempe for.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Poenget med innlegget mitt var at en sak ofte har to sider. Det betyr ikke at du tar feil selv om vennen din mener situasjonen er helt annerledes, det betyr at dere opplever situasjonen ulikt.

Joda, det finnes ondskap og slemme mennesker. Men også lav relasjonskompetanse.

Anonymkode: fd73c...75e

Jeg ser hva du mener om at en sak gjerne har 2 sider, så også i vennskap, men jeg mener at selv om noen har personlige problemer eller "lav relasjonskompetanse" så er det ingen unnskyldning for å oppføre seg dårlig mot andre. Dermed må de også tåle at andre går lei av den dårlige oppførselen deres og at vennskap ender pga dette. Det er ikke snakk om hvem som har rett eller feil; det handler om å kunne (eller iallefall prøve) å oppføre seg ordentlig mot andre uavhengig av hva slags bakgrunn/problemer man selv har.

Anonymkode: 69a87...d4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ser hva du mener om at en sak gjerne har 2 sider, så også i vennskap, men jeg mener at selv om noen har personlige problemer eller "lav relasjonskompetanse" så er det ingen unnskyldning for å oppføre seg dårlig mot andre. Dermed må de også tåle at andre går lei av den dårlige oppførselen deres og at vennskap ender pga dette. Det er ikke snakk om hvem som har rett eller feil; det handler om å kunne (eller iallefall prøve) å oppføre seg ordentlig mot andre uavhengig av hva slags bakgrunn/problemer man selv har.

Anonymkode: 69a87...d4f

Enig! Ikke alle passer sammen.. jeg passer ikke sammen med folk som baksnakker andre, er energityver, meg meg meg, og utnytter andre til egen vinning. Slike folk har jeg ikke kapasitet til eller interesse for å ha med å gjøre. Slike folk kutter jeg ut. 

Anonymkode: 46589...0d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg ser hva du mener om at en sak gjerne har 2 sider, så også i vennskap, men jeg mener at selv om noen har personlige problemer eller "lav relasjonskompetanse" så er det ingen unnskyldning for å oppføre seg dårlig mot andre. Dermed må de også tåle at andre går lei av den dårlige oppførselen deres og at vennskap ender pga dette. Det er ikke snakk om hvem som har rett eller feil; det handler om å kunne (eller iallefall prøve) å oppføre seg ordentlig mot andre uavhengig av hva slags bakgrunn/problemer man selv har.

Anonymkode: 69a87...d4f

Tja, men du misser poenget litt igjen. Du snakker om at den ene (A) oppfører seg dårlig mot den andre (B). Jeg påpeker at B sannsynligvis ikke er ond (i de fleste tilfeller), og altså ikke oppfører seg dårlig med vilje. B vil i mange tilfeller ikke selv tenke at «nå oppfører jeg meg dårlig mot A». Sett fra Bs side vil det se helt annerledes ut. 

Hvorfor er det slik? Det er her jeg mener at noen bare er mindre flinke i sosiale relasjoner enn andre. De er ikke onde mennesker, men de er klønete, klumser rundt i vennskap som elefant i porselensbutikk.  Eller de kan være som de er pga tidligere hendelser, dårlig læring sosialt, traumer, livssituasjon, hvem vet.

Det er ikke sånn at den som ønsker å kutte vennskapet alltid er «den gode», mens den som blir kuttet ut er «den slitsomme». I alle fall ser det ikke slik ut fra begge sider. Og det å påstå at den som blir kuttet ut kan føle seg «litt avvist» er en merkelig form for skjønnmaling fra en psykolog.

Den som da kanskje mister venner flere ganger, eller sin eneste venn, pga at han/hun ikke evner/klarer å «få til» vennskap, kan få dyp sorg av å bli avvist. Det betyr ikke at noen skal tvinges til vennskap. Men man bør se virkeligheten. 

Og kanskje slutte å snakke om hvor viktig det er å være inkluderende og si «godt vi ale er foskjellige» - nettopp fordi det er så UTROLIG vanskelig å leve opp til.

Anonymkode: fd73c...75e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg ser hva du mener om at en sak gjerne har 2 sider, så også i vennskap, men jeg mener at selv om noen har personlige problemer eller "lav relasjonskompetanse" så er det ingen unnskyldning for å oppføre seg dårlig mot andre. Dermed må de også tåle at andre går lei av den dårlige oppførselen deres og at vennskap ender pga dette. Det er ikke snakk om hvem som har rett eller feil; det handler om å kunne (eller iallefall prøve) å oppføre seg ordentlig mot andre uavhengig av hva slags bakgrunn/problemer man selv har.

Anonymkode: 69a87...d4f

Tja, men du misser poenget litt igjen. Du snakker om at den ene (A) oppfører seg dårlig mot den andre (B). Jeg påpeker at B sannsynligvis ikke er ond (i de fleste tilfeller), og altså ikke oppfører seg dårlig med vilje. B vil i mange tilfeller ikke selv tenke at «nå oppfører jeg meg dårlig mot A». Sett fra Bs side vil det se helt annerledes ut. 

Hvorfor er det slik? Det er her jeg mener at noen bare er mindre flinke i sosiale relasjoner enn andre. De er ikke onde mennesker, men de er klønete, klumser rundt i vennskap som elefant i porselensbutikk.  Eller de kan være som de er pga tidligere hendelser, dårlig læring sosialt, traumer, livssituasjon, hvem vet.

Det er ikke sånn at den som ønsker å kutte vennskapet alltid er «den gode», mens den som blir kuttet ut er «den slitsomme». I alle fall ser det ikke slik ut fra begge sider. Og det å påstå at den som blir kuttet ut kan føle seg «litt avvist» er en merkelig form for skjønnmaling fra en psykolog.

Den som da kanskje mister venner flere ganger, eller sin eneste venn, pga at han/hun ikke evner/klarer å «få til» vennskap, kan få dyp sorg av å bli avvist. Det betyr ikke at noen skal tvinges til vennskap. Men man bør se virkeligheten. 

Og kanskje slutte å snakke om hvor viktig det er å være inkluderende og si «godt vi ale er foskjellige» - nettopp fordi det er så UTROLIG vanskelig å leve opp til.

Anonymkode: fd73c...75e

[Maestro]

Jeg fikk flere venner innad i psykiatrien pga organisasjonen jeg er/var i. Var selv syk da jeg meldte meg inn og godtok mye, hadde ikke meninger og kjente ikke hva som var greit eller ikke. 

Nå snart 3 år senere er jeg på en helt annen plass. Ei av de nærmeste, måtte jeg blokkere en periode. Hun spiste meg opp, jeg har vært psykolog, assistent, og alt mulig for jeg har ikke satt grenser. Så satte jeg grenser og ble nok litt hard, av mine egne erfaringer at ting er vondt og vanskelig men man skal ikke legge seg ned. Noen ganger må man brette opp armene for og ha det bra. Nei, da er jeg plutselig kald og avvisende, er bestemt dame jeg og da blir hun trigga og blir dårligere, men skal samtidig være venner 🤦 så ble det masse diskusjon og piss, jeg måtte ta helt avstand. Brukt 5 ÅR og komme til normale meg så er det galt og liksom. Og hun har borderline, og styrer på som det passer henne. Når jeg sier ifra til henne, for så lokallag leder så glir det ikke inn at slik hun holder på og psyker folk ned for at de ikke skal være venner med meg lenger, slik at jeg skal løpe tilbake til henne. 

Guri jeg er faktisk et ganske omgjengelig og tålmodig vesen, om jeg skal få lov og si det selv 😂

Har hatt så mye dritt venner ila livet og kjærester. Så brøt en-til-en vennskap med henne, kan være flere der hun er med men er ikke med henne alene. Snakker ikke mye sammen heller for jeg sa nå er det nok. Brøt og med eksen min. Jeg bretta opp armene og tok ansvar for eget vel og være og mitt liv. Blir 30 år og gidder ikke og bruke min tid på fjas og dritt som påvirker meg negativt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Neida, jeg har sett på alle stegene, har faktisk lest hele artikkelen to ganger, men jeg valgte å kommentere det jeg mener er verdt å kommentere.

Anonymkode: fd73c...75e

Da sliter du litt med leseforståelsen tror jeg. 

Anonymkode: e76cb...773

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Tja, men du misser poenget litt igjen. Du snakker om at den ene (A) oppfører seg dårlig mot den andre (B). Jeg påpeker at B sannsynligvis ikke er ond (i de fleste tilfeller), og altså ikke oppfører seg dårlig med vilje. B vil i mange tilfeller ikke selv tenke at «nå oppfører jeg meg dårlig mot A». Sett fra Bs side vil det se helt annerledes ut. 

Hvorfor er det slik? Det er her jeg mener at noen bare er mindre flinke i sosiale relasjoner enn andre. De er ikke onde mennesker, men de er klønete, klumser rundt i vennskap som elefant i porselensbutikk.  Eller de kan være som de er pga tidligere hendelser, dårlig læring sosialt, traumer, livssituasjon, hvem vet.

Det er ikke sånn at den som ønsker å kutte vennskapet alltid er «den gode», mens den som blir kuttet ut er «den slitsomme». I alle fall ser det ikke slik ut fra begge sider. Og det å påstå at den som blir kuttet ut kan føle seg «litt avvist» er en merkelig form for skjønnmaling fra en psykolog.

Den som da kanskje mister venner flere ganger, eller sin eneste venn, pga at han/hun ikke evner/klarer å «få til» vennskap, kan få dyp sorg av å bli avvist. Det betyr ikke at noen skal tvinges til vennskap. Men man bør se virkeligheten. 

Og kanskje slutte å snakke om hvor viktig det er å være inkluderende og si «godt vi ale er foskjellige» - nettopp fordi det er så UTROLIG vanskelig å leve opp til.

Anonymkode: fd73c...75e

Hvorfor bruker du hersketeknikker ved å si at jeg misser poenget? Hva vet du om dette? Jeg forstår godt hva du mener, men jeg mener at dårlig oppførsel ikke kan unnskyldes med at vedkommendes ikke forstår hvordan oppførselen virker på andre. Det er nok de aller færreste som av ulike grunner (diagnoser, vanskeligheter i livet etc) er såpass ute å kjøre at de ikke skjønner hvordan deres fremtreden påvirker andre. De aller fleste voksne må til en viss grad fungere i dagliglivet, og veldig mange må også forholde seg til andre mennesker (både fysisk, telefonisk, via internett osv), og da har de aller fleste en form for sosial kompetanse hvor de forstår sin rolle oppi det hele. Man skal være temmelig dårlig for ikke å forstå hva som er akseptabel oppførsel og ikke.. Hvor mye mener du at et mener kan unnskyldes med fordi de har hatt en vanskelig oppvekst, traumer, er klønete sosialt etc? Har vi ikke alle et ansvar for å tilpasse oss samfunnet vi lever i og mennesker rundt oss? 

Du siterer meg på ting jeg ikke en gang har skrevet.. Hvor har jeg nevnt noe som helst om at den som ønsker å avslutte et vennlig alltid er "den gode" og den som blir kuttet ut alltid er "den slitsomme"? Jeg har ikke nevnt det noen steder, så vennligst slutt å tillegg meg meninger jeg ikke har.. Du fokuserer også i dette innlegget på det du kaller skjønnmaling fra en psykolog.. Har jeg skrevet noe som helst om det den psykologen sa om hvordan man skal kutte ut vennskap? Nei, det har jeg ikke...Som du nevner i et innlegg lenger oppe så velger du det du mener er verdt å kommentere.. Det gjorde jeg også i hovedinnlegget da jeg fokuserte på et dårlig vennskap jeg har. Så igjen prøver du å tillegge meg meninger jeg ikke har.. Jeg har heller ikke nevnt noe som helst om å være inkluderende og at vi alle er forskjellige, selv om vi faktisk er forskjellige, og ellers bør man være respektfull i forhold til alle man møter. 

Du snakker om å se virkeligheten. Hvem er det som bestemmer hvordan virkeligheten er? Du ser ting utifra ditt perspektiv, men hvordan vet du at det er en allmenn virkelighet? Er det noen her som har gått imot det du skriver om at folk har ulik bakgrunn og ulike oppfatninger av ting? Nei, men du vinkler det dithen at mange tydeligvis har såpass mange problemer at de ikke er ansvarlig for/forstår hvordan deres oppførsel påvirker andre, og det er mildt sagt å gjøre andre dummere enn de er. De aller fleste voksne som på noen måte forholder seg til andre mennesker har oppigjennom livet fått så mange inputs fra både familie, skole, venner, samfunn ++ om normer og regler for hva som er akseptabel/ønsket oppførsel og ikke at de aller fleste som fungerer i samfunnet vet godt hvordan det de sier påvirker andre. At man noen ganger plumper ut med ting uten å tenke seg om er en sak, men at mange sier ting bevisst for å såre kommer man ikke unna. Er bare å lese litt gjennom diverse tråder her på Vennskap og sosiale relasjoner for å se at det er mange som oppfører seg dårlig mot andre.

Anonymkode: 69a87...d4f