Akkurat blitt singel

[AnonymBruker]

Er i begynnelsen av 40 årene og gjorde det slutt for tre uker siden med kjæresten gjennom tre år. Har ekstremt mange tanker nå. Det var jo jeg som gikk og jeg sliter med dårlig samvittighet ovenfor han, samt at jeg får litt følelsen av at andre tenker at jeg ikke burde være så lei meg, siden det var jeg som gikk. Men jeg har stor kjærlighetssorg, sliter med søvn, tanker som kverner og er sykemeldt. Magefølelsen sier at valget mitt er riktig, men likevel savner jeg han og de gode tingene ekstremt. Klarer ikke å la være å tenke på om vi kunne fortsatt sammen hvis sånn og sånn. Tenker på hvor kjipt det er å ikke ha en kjæreste der i hverdagen, som jeg hørte fra hver eneste dag flere ganger om dagen selv om vi ikke så hverandre. Har ikke lyst til å være singel, noe som er litt rart, siden jeg var alene i ti år før jeg traff han og hadde det flott. Tenker også på at jeg ikke orker å date og lete. Orker ikke tanken på å være i den fasen hvor man blir kjent, er usikker på alt, bare det å være naken med en mann igjen. Jeg vil bare være i et forhold hvor alt er trygt og godt, hvor jeg blir sett og han liker meg sånn jeg er. Plutselig har jeg lyst til å oppsøke han jeg gikk fra bare for å se han. Blir kvalm av tanken på at han skal gå videre med noen andre. Selv om jeg egentlig ikke vil ha ham selv. Jeg blir SPRØ av tankekjøret! Tar sovemedisin for å sove. Funker sånn passe. Prøver jeg uten, drømmer jeg mye om han. Dagene er kanskje 5% bedre enn i begynnelsen, nå får jeg kun gråtesammenbrudd tre-fire ganger i løpet av dagen. 🤪

Har heldigvis tre nære venner jeg snakker mye med og som virkelig støtter meg. Har også gjort et forsøk på å få profesjonell hjelp, men det er for lang ventetid. 

Så, hvor lang tid kan dette komme til å ta? Kjenner jeg er helt på felgen utslitt. Har også andre ting som tynger i hverdagen, bl a to døtre som sliter med sine ting, som jeg prøver å støtte.

Anonymkode: 9d4b6...374

[saltyliquorice]

Tjaa, det kan ta alt fra uker til år. En ting er sikkert, du kommer over det til slutt. Det er nok mange grunner til at det ikke funket lenger. Dessuten tror jeg det er veldig typisk med ønsketenkning etter brudd, og at man husker bare husker de fine tingene en stund.

[AnonymBruker]

Det er umulig å vite hvor lang tid det vil ta for deg. Jeg ble skilt for 4 år siden og føler jeg fortsatt lever i en berg og dalbane. Jeg er helt ferdig med eksmannen men sørger over familien som ble brutt opp, hvordan vi hadde det i begynnelsen osv. Jeg har til nå ikke orket tanken på nytt forhold, det er ikke lett å treffe noen i min hverdag og nettdating er uaktuelt. 
Du må ta tiden til hjelp, begynne å jobbe igjen så vil du komme deg videre i livet. Du bør ikke gå sykemeldt for lenge fordi å sitte hjemme med tankekjøret er ikke bra for deg. Du vil finne din vei etter som tiden går. 

Anonymkode: 3721f...d00

[AnonymBruker]

gjorde det slutt? det var ingen andre måter å opparbeide forholdet på? kvinne i 40 årene på jakt igjen er som å smake på gjær istedenfor melis

huff...

Anonymkode: fb2ff...276

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

gjorde det slutt? det var ingen andre måter å opparbeide forholdet på? kvinne i 40 årene på jakt igjen er som å smake på gjær istedenfor melis

huff...

Anonymkode: fb2ff...276

Så koselig du er?  For de fleste av oss på 40+ så er melis noe klissete jævelskap, og voksne menn går etter voksne damer.

Anonymkode: e4953...bf2

[AnonymBruker]

Nå skriver du ikke hvorfor du er sykmeldt men om det er på grunn av dette, kom deg tilbake på jobb 😊

Det blir ikke bedre av å gå hjemme å kverne på dette. Du trenger folk rundt deg. Tankene over på andre ting. 

Anonymkode: 96fa6...684

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå skriver du ikke hvorfor du er sykmeldt men om det er på grunn av dette, kom deg tilbake på jobb 😊

Det blir ikke bedre av å gå hjemme å kverne på dette. Du trenger folk rundt deg. Tankene over på andre ting. 

Anonymkode: 96fa6...684

Det er pga dette pluss ekstrem søvnmangel og fordi to av barna trenger meg ekstra nå. Jeg skal begynne så smått til uken, men jeg gruer meg fordi jeg har en jobb jeg hvor jeg må forholde meg til folk absolutt hele tiden, det er ikke mulig å trekke seg tilbake når jeg først er der.

Anonymkode: 9d4b6...374

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

gjorde det slutt? det var ingen andre måter å opparbeide forholdet på? kvinne i 40 årene på jakt igjen er som å smake på gjær istedenfor melis

huff...

Anonymkode: fb2ff...276

Nei, det er ikke noe å jobbe seg gjennom. Jeg har gitt veldig mye i dette forholdet og er utslitt. Jeg føler meg også lite sett. Han har ubehandlet ad/hd og når han ikke er interessert i å medisinere seg, måtte jeg til slutt gå, det finnes faktisk en grense for hvor mange dumme og impulsive ting jeg klarer å ta i mot. En voksen mann burde ta litt ansvar, både for seg selv, men også for meg når han ser hvor mye ting går inn på meg .

 

Du kan ta det helt med ro, jeg skal ikke på jakt.

Anonymkode: 9d4b6...374