Forelskelsen som aldri går over?!

[Wsky]

Trodde jeg skulle slutte å tenke på ham, men det har gått over 20 år nå. Har aldri vært sammen med vedkommende, men må jo ha vært grenseløst forelsket. Det er fine tanker, og er jo glad for opplevelsen av å like noen så godt. Har aldri følt noe som dette verken før eller etterpå, men vet at dette her var helt spesielt.

At jeg var så sjenert den gangen, og Ikke gjorde mer for å finne ut av dette og isteden rømte fra alt sammen det plager meg selvsagt. Har så utrolig lyst til å ta kontakt å fortelle det, men så er jo det helt koko å gjøre også 🤣

Artig å høre om noen har opplevd lignende og hvordan det føles 😋😅

[AnonymBruker]

Jeg har bare hatt det sånn i 2 år å håper det snart går over 🙈🙈

Kommer aldri til å prøve meg på han uansett så skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan legge disse følelsene til side. 

Anonymkode: daa22...ddd

[Wsky]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg har bare hatt det sånn i 2 år å håper det snart går over 🙈🙈

Kommer aldri til å prøve meg på han uansett så skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan legge disse følelsene til side. 

Anonymkode: daa22...ddd

Føler med deg, masse lykke til!!

[Adrenalina1]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har bare hatt det sånn i 2 år å håper det snart går over 🙈🙈

Kommer aldri til å prøve meg på han uansett så skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan legge disse følelsene til side. 

Anonymkode: daa22...ddd

Man kan ikke bare legge følelser til side. Mennesker har ikke en følelsemessig av og på knapp.

[AnonymBruker]

Jeg opplever noe av det samme.

Ah, jeg skjønte det ikke den gang da. Jeg hadde et slags forhold til noen jeg trivdes veldig godt med, men vi var ikke sammen. Jeg følte meg ikke forelsket i det hele tatt og hadde greie på gang med flere samtidig. Men i ettertid skjønner jeg at jeg følte noe mer for akkurat han. Hva han egentlig ville da vet jeg ikke, men vi hadde det fint og gøy sammen. 

Tiden har gått.. Vi har ikke møttes igjen på over 15 år. Han er ikke en fyr jeg ville giftet meg med, så jeg aner ikke hvorfor, men jeg klarer ikke gi slipp. Tenker på han ofte, dvs mange ganger i uka. Nesten flaut å skrive det. Jeg tror kanskje det er fordi jeg aldri åpnet meg og fikk vite hvordan det hadde gått mellom oss? Hadde jeg møtt han igjen, sett om det er noe der? Kanskje jeg mangler en slags avslutning? Jeg tenker jo bare fine tanker om han, tenker på de fine øyeblikkene. opplevde at han forsto meg. Men jeg har jo aldri f.eks kranglet med han eller opplevd hverdagslige utfordringer. 
 

Jeg har vært gift med en annen mann omtrent i alle år siden, så for meg er det uaktuelt å gjøre noe med det. Jeg vet jeg hadde fått respons om jeg tok kontakt med han andre. Hva det ville ført til aner jeg ikke, men jeg vet han tenker på meg også. Vi har mange felles kjente så jeg får noen hilsninger av og til, vet han spør om meg til andre, osv. 
 

Du har ingenting å tape på og sende en melding? Sjekke hva som skjer videre. Livet er alt for kort til å ikke ta noen sjanser! Jeg har tenkt så mye på «min fyr» i så mange år at hvis jeg noen gang blir singel, så hopper jeg i det og tar kontakt. Ikke med noen forhåpninger, men for å se om det er noe der. Nå er jeg i et fint ekteskap med barn involvert, så jeg ødelegger ikke det for å sjekke om gresset er grønnere på andre siden. 

Men du kan jo hoppe i det? Ikke tøm ut alle følelser på en gang i en melding, men ta opp kontakten og ta det som det kommer? Det verste som skjer er en avvisning og da kan du kanskje klare å legge fra deg følelsene? 
 

Hvis noen andre i denne tråden har et annet godt råd om hvordan man kan glemme noen tar jeg gladelig i mot! 

Anonymkode: 48321...20f

[AnonymBruker]

Wsky skrev (3 timer siden):

Trodde jeg skulle slutte å tenke på ham, men det har gått over 20 år nå. Har aldri vært sammen med vedkommende, men må jo ha vært grenseløst forelsket. Det er fine tanker, og er jo glad for opplevelsen av å like noen så godt. Har aldri følt noe som dette verken før eller etterpå, men vet at dette her var helt spesielt.

At jeg var så sjenert den gangen, og Ikke gjorde mer for å finne ut av dette og isteden rømte fra alt sammen det plager meg selvsagt. Har så utrolig lyst til å ta kontakt å fortelle det, men så er jo det helt koko å gjøre også 🤣

Artig å høre om noen har opplevd lignende og hvordan det føles 😋😅

Limerence, søk opp det ordet så finner du kanskje ut at det du tror et en forelskelse, er egentlig flukt fra deg selv og et problem med eget liv. Lykke til.

Anonymkode: 3ec2c...740

[Wsky]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Limerence, søk opp det ordet så finner du kanskje ut at det du tror et en forelskelse, er egentlig flukt fra deg selv og et problem med eget liv. Lykke til.

Anonymkode: 3ec2c...740

Leste faktisk om dette før jeg skrev innlegget, men tror heller at det handler om at det var så digg å være skikkelig forelsket i noen. Hadde ikke visst dette var mulig ellers. Takk for svar, absolutt relevant å kunne tro at Limerence er svaret 🙂

[AnonymBruker]

Wsky skrev (3 minutter siden):

Leste faktisk om dette før jeg skrev innlegget, men tror heller at det handler om at det var så digg å være skikkelig forelsket i noen. Hadde ikke visst dette var mulig ellers. Takk for svar, absolutt relevant å kunne tro at Limerence er svaret 🙂

Hm, hva om du finner ham på sosiale medier og bare Hey, takk for sist osv? Uansett hva grunnen er så sitter du jo fast i noe som for 20år siden ikke var noe da en gang, jeg tenker det må jo være vondt og du vil egentlig gå videre? Så kanskje eneste måten er å finne ut nærmere hvem han er? Om han også er singel vel å merke haha

Anonymkode: 3ec2c...740

[Wsky]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg opplever noe av det samme.

Ah, jeg skjønte det ikke den gang da. Jeg hadde et slags forhold til noen jeg trivdes veldig godt med, men vi var ikke sammen. Jeg følte meg ikke forelsket i det hele tatt og hadde greie på gang med flere samtidig. Men i ettertid skjønner jeg at jeg følte noe mer for akkurat han. Hva han egentlig ville da vet jeg ikke, men vi hadde det fint og gøy sammen. 

Tiden har gått.. Vi har ikke møttes igjen på over 15 år. Han er ikke en fyr jeg ville giftet meg med, så jeg aner ikke hvorfor, men jeg klarer ikke gi slipp. Tenker på han ofte, dvs mange ganger i uka. Nesten flaut å skrive det. Jeg tror kanskje det er fordi jeg aldri åpnet meg og fikk vite hvordan det hadde gått mellom oss? Hadde jeg møtt han igjen, sett om det er noe der? Kanskje jeg mangler en slags avslutning? Jeg tenker jo bare fine tanker om han, tenker på de fine øyeblikkene. opplevde at han forsto meg. Men jeg har jo aldri f.eks kranglet med han eller opplevd hverdagslige utfordringer. 
 

Jeg har vært gift med en annen mann omtrent i alle år siden, så for meg er det uaktuelt å gjøre noe med det. Jeg vet jeg hadde fått respons om jeg tok kontakt med han andre. Hva det ville ført til aner jeg ikke, men jeg vet han tenker på meg også. Vi har mange felles kjente så jeg får noen hilsninger av og til, vet han spør om meg til andre, osv. 
 

Du har ingenting å tape på og sende en melding? Sjekke hva som skjer videre. Livet er alt for kort til å ikke ta noen sjanser! Jeg har tenkt så mye på «min fyr» i så mange år at hvis jeg noen gang blir singel, så hopper jeg i det og tar kontakt. Ikke med noen forhåpninger, men for å se om det er noe der. Nå er jeg i et fint ekteskap med barn involvert, så jeg ødelegger ikke det for å sjekke om gresset er grønnere på andre siden. 

Men du kan jo hoppe i det? Ikke tøm ut alle følelser på en gang i en melding, men ta opp kontakten og ta det som det kommer? Det verste som skjer er en avvisning og da kan du kanskje klare å legge fra deg følelsene? 
 

Hvis noen andre i denne tråden har et annet godt råd om hvordan man kan glemme noen tar jeg gladelig i mot! 

Anonymkode: 48321...20f

Du har seriøst noe lignende på gang ja. Tusen takk for at du delte dette, og veldig bra tips. Har snoket litt på FB og funnet ut at han har kone og barn så har Ikke samvittighet til å ta kontakt. Hadde han vært singel ville det vært litt mindre risikabelt selv om det også hadde vært flaut. Selv om jeg syntes det hadde vært artig så kan det jo være at tilværelsen hans hadde snudd til noe ugreit og det vil jeg Ikke. Vil Ikke glemme selv om det hadde vært best 😋🙂

[Wsky]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hm, hva om du finner ham på sosiale medier og bare Hey, takk for sist osv? Uansett hva grunnen er så sitter du jo fast i noe som for 20år siden ikke var noe da en gang, jeg tenker det må jo være vondt og du vil egentlig gå videre? Så kanskje eneste måten er å finne ut nærmere hvem han er? Om han også er singel vel å merke haha

Anonymkode: 3ec2c...740

Hehe ja sant, hyggelig med råd og tips iallefal 🙂

[AnonymBruker]

Hadde det sånn i 15 år. Vi hadde kontakt med ujevne mellomrom, men bodde i ulike land så vi møttes ikke.

Så var han endelig på besøk hjemme i norge igjen, og nært byen jeg nå bor i. Vi møttes, fikk en fantastisk natt sammen, og thats it. Det møtet fikk oss til å innse at forelskelsen heller var mer en følelse av "hva hvis" og den holdt seg igjennom så mange år fordi vi begge lurte på hva somnhadde skjedd om vi hadde turt ta sjansen den gangen for 15 år siden.

Vi har fortsatt litt kontakt, men nå er det kun vennskaplig. Den ene natten var det vi begge trengte for å gå videre.

Anonymkode: 41711...eb8

[AnonymBruker]

Mann her, og jeg kjenner meg igjen.  Jeg lurer på om slike ting først og fremst rammer oss introverte dagdrømmere? De som er bedre på handling, og å komme seg videre i livet, blir ikke hengende i ulykkelig kjærlighet, og avstandsforelskelser. 

Anonymkode: 36a23...65f

[Wsky]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Hadde det sånn i 15 år. Vi hadde kontakt med ujevne mellomrom, men bodde i ulike land så vi møttes ikke.

Så var han endelig på besøk hjemme i norge igjen, og nært byen jeg nå bor i. Vi møttes, fikk en fantastisk natt sammen, og thats it. Det møtet fikk oss til å innse at forelskelsen heller var mer en følelse av "hva hvis" og den holdt seg igjennom så mange år fordi vi begge lurte på hva somnhadde skjedd om vi hadde turt ta sjansen den gangen for 15 år siden.

Vi har fortsatt litt kontakt, men nå er det kun vennskaplig. Den ene natten var det vi begge trengte for å gå videre.

Anonymkode: 41711...eb8

Utrolig bra at dere endelig fant ut av følelsene dere hadde for hverandre, og at dere er gode venner i dag 🙂❤️ Skikkelig bra og søt historie!!!

[Wsky]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mann her, og jeg kjenner meg igjen.  Jeg lurer på om slike ting først og fremst rammer oss introverte dagdrømmere? De som er bedre på handling, og å komme seg videre i livet, blir ikke hengende i ulykkelig kjærlighet, og avstandsforelskelser. 

Anonymkode: 36a23...65f

Awwww Der sa du noe veldig interessant 🙂 Det er jo faktisk akkurat sånn det er!!!

[AnonymBruker]

ja enig i at forelskelse kan vare livet ut.

da synes jeg man må gjøre noe med det. HVIS og bare HVIS man har muligheten til det.

20 år er for lang tid til å bygge noe på nytt. han har sikkert gått videre og det har sikkert du også

Anonymkode: 9f37c...fb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

20 år er for lang tid til å bygge noe på nytt. han har sikkert gått videre og det har sikkert du også

Ts har jo tydeligvis ikke det. Problemet er at man ikke har hatt noe å bygge på, annet enn en fantasi og lengsel om noe. 

Anonymkode: 36a23...65f

[AnonymBruker]

Jeg tror ts at du henger igjen i forelskelsen slik du husker han for 20 år siden. Tro meg mye er forandret siden da. Men tror også du kunne fått en fin avslutning hvis du hadde truffet han nå og sett forandringen han også har gjennomgått. Han og har sikkert endret seg mye. Men man blir som noen sier hengende fast i fantasien og de gode følelsene det gir å tenke på de. 

Jeg har en jeg og som jeg må bare si jeg fortsatt forelsket i. Det har vært i 3,5 år.  Det er en jeg aldri kan få men vi har litt kontakt hatt hele tiden. Det går litt begge veier. Går det får lang tid tar ofte han kontakt igjen og. Men jeg tror sånn egentlig ikke at vi passer sammen hvis jeg hadde fått sjansen og da hadde jeg nok kanskje fått en avslutning også og kommet meg videre. Men så lenge man har kontakt og jeg kjenner blodet bruser bare jeg ser firma bilen hans. Eller får ett glimt av han her eller der så er hele dagen min reddet. Det er så slitsomt å ha det slik. Skulle godt ha vært det foruten.  Savnet som kommer etter 2 uker når jeg ikke hører noe er fast mønster. Har blitt vant til å ha det sånn og sunt er det ikke det vet jeg.  Men så vanskelig å komme ut av. 

Anonymkode: f32a5...6a8

[Wsky]

Ja du skriver nye bra, og tusen takk for at du deler erfaringer og råd. Tror vi som har det sånn har godt av å høre om lignende situasjoner, er jo akkurat det som var min hensikt.

Jeg er igrunnen litt sånn på jakt etter å kjenne meg forelsket igjen, og vert i flere ok forhold men aldri i nærheten av å føle det samme for noen. Det er mest godt å ha noe fint å tenke på, men litt frustrerende selvfølgelig hehe Håper han tar kontakt med meg en dag 😎

[Wsky]

Ts jeg er skikkelig glad for at jeg skrev dette innlegget nå. Var litt redd for å bli litt mobbet, og Ikke få noe svar. Men blir helt overveldet over hvor mye fine og nyttige historier og kommentarer som har kommet. Tusen takk til dere som har engasjert dere og virkelig hjulpet meg og forhåpentlig andre i lignende situasjon 🙂 

Håper flere vil bli med å skrive om det å ha følt en skikkelig forelskelse som Ikke gir seg. Selv er jeg glad for å ha opplevet at det finnes, skulle bare så inderlig ønske at det skjer igjen en dag og at man da ikke stikker av men tør å satse 🙂❤️