Lav selvtillit og sosial kleinhet

[AnonymBruker]

Vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, men må bare få det ut, kanskje noen kjenner seg igjen og vil slenge seg med i praten.

Jeg er ei kvinne på 33år. Har ekstremt lav selvtillit som følge av heftig daglig trakassering fra ei "venninne" gjennom barne- og ungdomsskolen - det var psykisk terror, mobbing på sitt mest utspekulerte av "venninnen" min (skjønner i voksen alder at hun kanskje sleit selv i barndommen, men det hjelper ikke for de skadene hun påførte meg uansett..). I voksen alder viser denne lave selvtilliten min seg som bl.a. sterk usikkerhet i sosiale settinger (blir fort usikker på det jeg skal si, samt blir ekstremt utilpass om alles øyne er rettet mot meg, blir fort rød og skjelven, osv). Sånn utenom det sosiale viser den dårlige selvtilliten seg som lite tiltro til egne meninger, følelser, tanker, etc. Paradoksalt har jeg i tillegg til lav selvtillit, et enormt behov for å skravle og prate om løst og fast, både humor og seriøse temaer, med andre mennesker. Problemet mitt er bare at jeg er ei som prater uten å tenke meg om, og ofte så sier jeg ting som kanskje ikke var helt sosialt passende; kleine ting rett og slett, og ting som gjør at jeg dummer meg ut og fordummer andre sitt inntrykk av meg. Jeg blir fort tolket som ung, naiv og blond vil jeg tro. Problemet mitt er at jeg innerst inne føler meg meget sosialt intelligent, kanskje mer intelligent enn folk flest. Jeg føler jeg leser og tolker andre menneskers kroppsspråk svært godt. Det gjør at jeg jo selvfølgelig skjønner når jeg driter meg ut sosialt, jeg skjønner jo at det jeg plumpet ut av meg var kleint å si, men det er jo usikkerheten min som tar meg og får meg til å kumle til poengene mine. Skulle ønske jeg bare kunne eie det jeg sa og ha selvtillit når jeg snakker, slik at jeg ikke blir sittende igjen som en klovn - en fremstilling av meg som overhodet ikke stemmer med hvordan jeg føler meg på innsiden.. Noen som kjenner seg igjen? Det skal sies at jeg er utdannet revisor, har mastergrad i revisjon, og at utdannelsen kanskje skulle tale for seg selv mtp hvem jeg er, men det bildet klarer jeg altså å forkakle til så snart jeg åpner kjeften. Nerd er jeg heller ikke. Jeg er ei helt vanlig jordnær jente med mann og to barn.. 

Anonymkode: 210e0...c65

[AnonymBruker]

Det er ingen som blir sitt beste sosialt når man er nervøs. Får du større trygghet på deg selv vil du nok få bedre frem hvem du virkelig er også, og ikke begå så mange tabber. Så jobb med selvtilliten din. Det virker som du har en på bunnen. Bare litt skjult. ❤️

Anonymkode: eb044...6cd

[AnonymBruker]

Hei!

Kanskje dette kan være til hjelp.

Jeg har nå kommet til et punkt hvor jeg kan se forbi alt det teite og rare jeg sier. Det er ikke så farlig å si noe rart. For å være ærlig, jeg sier noe rart hver eneste dag 😂 såklart kan det i noen tilfeller være litt pinlig, men cluet er å være litt greiere med seg selv. Og tenke "Hva så?"

Jeg har utfordret meg selv i ekstremt mange år nå. Har av og til fått noen rare blikk eller skapt klein stillhet av at jeg har sagt noe rart, men jeg har blitt flinkere til å gi mer faen i hva folk tenker om meg. Og dessuten gir jeg ikke det rare jeg sier så mye oppmerksomhet. Dagen må gå videre.

Vi er også flinke til å ha disse katastrofetankene om alt det rare vi sier og gjør. Dette kan skape mer nervøsitet i neste sosiale situasjon. Så poenget jeg vil få frem er å ikke ta seg selv så høytidelig.

Hvordan reagerer du når noen sier noe rart? Om du tenker deg om nå, kommer du i det hele tatt på noe rart som andre har sagt? Det gjorde ikke jeg når jeg tenkte meg om nå.

For deg er det kanskje dagens/ukens begivenhet at du har sagt noe rart. For de du har snakket med er det en veldig liten del av hverdagen, og de går mest sannsynlig ikke rundt og tenker på hva som ble sagt i en samtale. Dagen fortsetter uten at noen skade har skjedd.

Så vær litt greiere med deg selv. Synes du at du har sagt noe rart, skal du være flinkere å tenke "jaja! Det går fint" og gå videre med dagen din. Øv litt på dette, og du skal se at det etterhvert ikke er en katastrofe at du sier noe rart. Du kan jo også prøve å se litt komisk på dette, istedenfor å fortsette i samme tankebaner som bare gjør vondt verre.

Vi sier alle noe teit i blant. Men vet du, det er helt normalt og folk glemmer det omtrent i sekundet det ble sagt. Klem til deg, vet hvordan det oppleves for deg fordi jeg har vært der selv.

Anonymkode: ec1b3...5e3

[AnonymBruker]

TS her.

Åh! Så fine dere er! Og så gode tanker og tips! Skal jeg virkelig ta med meg ❤️ Rart hvor selvsentrert man blir, glemmer jo å tenke at andre faktisk også gransker og vurderer seg selv.. 

 

Anonymkode: 210e0...c65

[AnonymBruker]

jeg liker faktisk når noen er sånn for jeg er sånn selv, da føler jeg meg normal. Synes det er kjedelig at mange folk er så veldig nøye på å ikke drite seg ut, synes det er veldig kjedelig... som en tørr kjeks eller noe.

Anonymkode: 8abe1...622