Jeg synes alle andres gress ser så grønnere ut enn mitt eget. Forlate denne mannen?

[AnonymBruker]

Jeg er vel det mange vil kalle bortskjemt med partneren min. Han er utrolig snill, lojal, kan alltid regne med han om det er noe. Han fester skjeldent, han er åpen med telefonen, han elsker meg for den jeg er, han står stødig ved min side i perioder med dyp depresjon. Jeg kan være ganske stygg med han i disse periodene, men han står like støtt. Han er dyktig på å få meg til å føle meg vel. Lager gjerne god middag til meg, selv om han har vært på jobb i 12 timer.
Samtidig har han en fysisk krevende jobb, og er utrolig arbeidssom. I tillegg er han flott å se på. Han ser for seg resten av livet med meg, og ønsker det beste for oss alltid.

Vi har vært sammen i 4 år, og bodd sammen mesteparten av den tiden. Vi har hatt våre stormer, uten at jeg skal gå noe mere inn på det. Men følelsene mine har fått seg en "knekk" med tiden. 
Jeg vet ikke om det er fordi jeg bare er utakknemlig. Det har iallefall ført til at jeg har begynt å bare fokusere på det negative ved han. 
Han er ikke sosialt "morsom" nok, han er for dårlig til å ha dialog med nye mennesker, han er for rotete hjemme, han er ikke intelligent nok, han vil ikke diskutere samfunnsproblemer nok med meg, han er for lat her hjemme, han er alltid så treg med å få ting gjort.. og lista går vidre.

Nå har jeg også begynt å sammenligne han med andre, og synes så mange andre menn virker så spennende, så artige og så ordentlige. Jeg absolutt hater at jeg tenker sånn😔 jeg er redd jeg går fra noe som jeg senere vil se at var gull verdt. Han er 24, jeg er noen år eldre. Er det noen som har noen words of wisdom å komme med, før jeg evt gjør noe steike dumt. 

Anonymkode: 644aa...b90

[AnonymBruker]

Ser du for deg en fremtid med denne mannen? 

Det kan godt hende han er en god mann i massevis, det betyr ikke at han er den rette. 

Anonymkode: c7e9a...80b

[AnonymBruker]

Du er deprimert, så du fokuserer såklart på det negative. 

Anonymkode: 59fb3...716

[AnonymBruker]

Det er grønnest der du vanner det  

Anonymkode: aeb3f...cbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er grønnest der du vanner det  

Anonymkode: aeb3f...cbd

Jeg er enig det. Men de er i tyveårene og hun har hele livet foran seg. Om hun merker at noe mangler og at hun ønsker noe annet så er tiden for å slå opp nå og ikke om åtte år og sine beste år bortkastet i et forhold hun egentlig ikke vil være i for resten av livet

Anonymkode: aa711...874

[Mr.PimpLotion]

Kom deg ut og la ha finne noe som faktisk elsker han. Stakkars fyr

[AnonymBruker]

Du var ung da dere ble sammen, 20 år.. Blir du kvelt av tanken på at du skal dele resten av livet sammen med han?

Anonymkode: 829b3...706

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er vel det mange vil kalle bortskjemt med partneren min. Han er utrolig snill, lojal, kan alltid regne med han om det er noe. Han fester skjeldent, han er åpen med telefonen, han elsker meg for den jeg er, han står stødig ved min side i perioder med dyp depresjon. Jeg kan være ganske stygg med han i disse periodene, men han står like støtt. Han er dyktig på å få meg til å føle meg vel. Lager gjerne god middag til meg, selv om han har vært på jobb i 12 timer.
Samtidig har han en fysisk krevende jobb, og er utrolig arbeidssom. I tillegg er han flott å se på. Han ser for seg resten av livet med meg, og ønsker det beste for oss alltid.

Vi har vært sammen i 4 år, og bodd sammen mesteparten av den tiden. Vi har hatt våre stormer, uten at jeg skal gå noe mere inn på det. Men følelsene mine har fått seg en "knekk" med tiden. 
Jeg vet ikke om det er fordi jeg bare er utakknemlig. Det har iallefall ført til at jeg har begynt å bare fokusere på det negative ved han. 
Han er ikke sosialt "morsom" nok, han er for dårlig til å ha dialog med nye mennesker, han er for rotete hjemme, han er ikke intelligent nok, han vil ikke diskutere samfunnsproblemer nok med meg, han er for lat her hjemme, han er alltid så treg med å få ting gjort.. og lista går vidre.

Nå har jeg også begynt å sammenligne han med andre, og synes så mange andre menn virker så spennende, så artige og så ordentlige. Jeg absolutt hater at jeg tenker sånn😔 jeg er redd jeg går fra noe som jeg senere vil se at var gull verdt. Han er 24, jeg er noen år eldre. Er det noen som har noen words of wisdom å komme med, før jeg evt gjør noe steike dumt. 

Anonymkode: 644aa...b90

Men du forstår ikke… kvinner vil jo bare ha en snill mann?

😆

[AnonymBruker]

ClausSaus skrev (6 minutter siden):

Men du forstår ikke… kvinner vil jo bare ha en snill mann?

😆

Ikke bare snill, selvfølgelig. 

Jeg tror ikke du var seriøs altså.

Helt ærlig TS så er det ikke nødvendigvis sånn at du får så mye bedre enn det du har. Men gnister mangler. Da må du veie ting opp mot hverandre, blir du singel så kan det være du mister en fantastisk mann, blir du værende så kan du alltid tenke "hva om" du fant deg bedre.

Jeg synes ikke det virker som du er så snill med han, kan det stemme? Isåfall er det bare å slå opp, for han fortjener bedre.

Anonymkode: 00660...fd4

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er vel det mange vil kalle bortskjemt med partneren min. Han er utrolig snill, lojal, kan alltid regne med han om det er noe. Han fester skjeldent, han er åpen med telefonen, han elsker meg for den jeg er, han står stødig ved min side i perioder med dyp depresjon. Jeg kan være ganske stygg med han i disse periodene, men han står like støtt. Han er dyktig på å få meg til å føle meg vel. Lager gjerne god middag til meg, selv om han har vært på jobb i 12 timer.
Samtidig har han en fysisk krevende jobb, og er utrolig arbeidssom. I tillegg er han flott å se på. Han ser for seg resten av livet med meg, og ønsker det beste for oss alltid.

Vi har vært sammen i 4 år, og bodd sammen mesteparten av den tiden. Vi har hatt våre stormer, uten at jeg skal gå noe mere inn på det. Men følelsene mine har fått seg en "knekk" med tiden. 
Jeg vet ikke om det er fordi jeg bare er utakknemlig. Det har iallefall ført til at jeg har begynt å bare fokusere på det negative ved han. 
Han er ikke sosialt "morsom" nok, han er for dårlig til å ha dialog med nye mennesker, han er for rotete hjemme, han er ikke intelligent nok, han vil ikke diskutere samfunnsproblemer nok med meg, han er for lat her hjemme, han er alltid så treg med å få ting gjort.. og lista går vidre.

Nå har jeg også begynt å sammenligne han med andre, og synes så mange andre menn virker så spennende, så artige og så ordentlige. Jeg absolutt hater at jeg tenker sånn😔 jeg er redd jeg går fra noe som jeg senere vil se at var gull verdt. Han er 24, jeg er noen år eldre. Er det noen som har noen words of wisdom å komme med, før jeg evt gjør noe steike dumt. 

Anonymkode: 644aa...b90

Ja. Gresset er ALLTID grønnere på den andre siden av gjerdet

Anonymkode: 77ff2...be8

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke bare snill, selvfølgelig. 

Jeg tror ikke du var seriøs altså.

Helt ærlig TS så er det ikke nødvendigvis sånn at du får så mye bedre enn det du har. Men gnister mangler. Da må du veie ting opp mot hverandre, blir du singel så kan det være du mister en fantastisk mann, blir du værende så kan du alltid tenke "hva om" du fant deg bedre.

Jeg synes ikke det virker som du er så snill med han, kan det stemme? Isåfall er det bare å slå opp, for han fortjener bedre.

Anonymkode: 00660...fd4

Har prøvd å forklare dette med primære og sekundære attraktorer til det kjedsommelige – at "snill" gjerne er en ønskelig egenskap, men bare som sekundær attraktor og altså ikke noe som skaper tiltrekning i utgangspunktet (eller bevarer den).

Men kakleburet på KG går liksom i fistel hver gang…

[Thanos]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er vel det mange vil kalle bortskjemt med partneren min. Han er utrolig snill, lojal, kan alltid regne med han om det er noe. Han fester skjeldent, han er åpen med telefonen, han elsker meg for den jeg er, han står stødig ved min side i perioder med dyp depresjon. Jeg kan være ganske stygg med han i disse periodene, men han står like støtt. Han er dyktig på å få meg til å føle meg vel. Lager gjerne god middag til meg, selv om han har vært på jobb i 12 timer.
Samtidig har han en fysisk krevende jobb, og er utrolig arbeidssom. I tillegg er han flott å se på. Han ser for seg resten av livet med meg, og ønsker det beste for oss alltid.

Vi har vært sammen i 4 år, og bodd sammen mesteparten av den tiden. Vi har hatt våre stormer, uten at jeg skal gå noe mere inn på det. Men følelsene mine har fått seg en "knekk" med tiden. 
Jeg vet ikke om det er fordi jeg bare er utakknemlig. Det har iallefall ført til at jeg har begynt å bare fokusere på det negative ved han. 
Han er ikke sosialt "morsom" nok, han er for dårlig til å ha dialog med nye mennesker, han er for rotete hjemme, han er ikke intelligent nok, han vil ikke diskutere samfunnsproblemer nok med meg, han er for lat her hjemme, han er alltid så treg med å få ting gjort.. og lista går vidre.

Nå har jeg også begynt å sammenligne han med andre, og synes så mange andre menn virker så spennende, så artige og så ordentlige. Jeg absolutt hater at jeg tenker sånn😔 jeg er redd jeg går fra noe som jeg senere vil se at var gull verdt. Han er 24, jeg er noen år eldre. Er det noen som har noen words of wisdom å komme med, før jeg evt gjør noe steike dumt. 

Anonymkode: 644aa...b90

Du har allerede driti deg ut. Du har fått en fantastisk mann, har tatt han for gitt og neglisjert ham basert på idiotiske krav og fått hodet ditt til å tro at gresset er så mye grønnere på andre siden. Noe det definitivt ikke er!

I mitt hode fortjener ikke slike personer kjærester, familie og barn. For bare livet blir litt kjedelig og for trygt, speider de etter en ny badboy som de tror vil skape romantikk og spenning og action i livet. Da bryter man mer enn gjerne opp et hjem med barn og partner, for å finne gull.

[AnonymBruker]

ClausSaus skrev (14 minutter siden):

Men du forstår ikke… kvinner vil jo bare ha en snill mann?

😆

Kvinner og menn vil ha en partner de matcher med og kan vokse med. De aller fleste mennesker er snille, det betyr ikke at man er en god match bare pga det. Vanskelig å forstå?

Anonymkode: aa711...874

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kvinner og menn vil ha en partner de matcher med og kan vokse med. De aller fleste mennesker er snille, det betyr ikke at man er en god match bare pga det. Vanskelig å forstå?

Anonymkode: aa711...874

Du får rette dette spørsmålet til hylekoret som går amok hver gang jeg prøver å forklare det samme…

… og du? Gjett om det består av kvinner, da?

[Krist1an]

Du skriver «han står stødig ved min side i perioder med dyp depresjon.» Sliter du med depresjon, har du jobb eller andre ting å fokusere på, eller sitter du kanskje litt for mye å fokusere på det negative?

[AnonymBruker]

ClausSaus skrev (6 minutter siden):

Har prøvd å forklare dette med primære og sekundære attraktorer til det kjedsommelige – at "snill" gjerne er en ønskelig egenskap, men bare som sekundær attraktor og altså ikke noe som skaper tiltrekning i utgangspunktet (eller bevarer den).

Men kakleburet på KG går liksom i fistel hver gang…

 Selvfølgelig blir man ikke tiltrukket av at folk bare er snille, det må være en pakke der. Og den mangler for TS. Men én av mannens viktigste egenskaper er å være snill, derfor snakkes det så mye om.

TS, jeg tror du har en veldig flott mann. Prøv å dyrke de gode tankene og ikke de negative.

Anonymkode: 00660...fd4

[AnonymBruker]

ClausSaus skrev (31 minutter siden):

Men du forstår ikke… kvinner vil jo bare ha en snill mann?

😆

Som vi har et godt liv med. Negative ting kan spise opp et forhold selv om mannen er en snill person. Ikke alle passer sammen, og da blir man gjerne ulykkelig. Da har man det ikke godt. 

Anonymkode: cc146...fd0

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

 Selvfølgelig blir man ikke tiltrukket av at folk bare er snille, det må være en pakke der. Og den mangler for TS. Men én av mannens viktigste egenskaper er å være snill, derfor snakkes det så mye om.

TS, jeg tror du har en veldig flott mann. Prøv å dyrke de gode tankene og ikke de negative.

Anonymkode: 00660...fd4

"Snill" betyr ingenting dersom tiltrekning ikke er der i utgangspunktet.

"Snill" kan forsterke tiltrekning, men kan hverken skape eller opprettholde den.

Følgelig er det heller ikke en av mannens viktigste egenskaper.

[AnonymBruker]

ClausSaus skrev (10 minutter siden):

Har prøvd å forklare dette med primære og sekundære 

Men kakleburet på KG går liksom i fistel hver gang…

Fremfor å runke hardt til Jordan P-Boy fra Canada, så kan man si det enkelt som det er. Kvinner er "dyr", og det er sånn man må se på de. På samme måte som man ser på en tiger. Man kan ikke behandle en tiger som en lite pusekatt, selv om man skulle ønsket å gjøre det.

Så er spørsmålet: Skal man gidde, som mann, å legge seg etter kvinnene sitt primitive vesen. Vi snakker 21 århundre nå, året er 2022 (snart 2023). Man hadde håpet på at sivilisasjonen hadde kommet litt lenger enn dyre-instinkter, men tydeligvis ikke. 

Jeg vet alltid, at når jeg sover med ei, så er det fordi hun finner meg attraktiv grunnet utseende og mine penger. Problemet er også at jeg vet at hun hadde IKKE vært i senga om, om jeg ikke hadde hatt utseende OG penger på min side, samtidig som jeg driter hardt i om hun har penger eller ikke. Jeg bryr meg ikke om sånt. 

Så jeg vet at lojaliteten til det kvinnelige dyret er fullstendig fraværende om det skulle dukke opp en situasjon der jeg ikke lenger er på det "nivået" som hun liker at jeg er på. 

Jeg forstår ikke hvordan folk gidder å engang forsøke å være lojal mot sin såkalte "partner" nå for tiden, for det er ikke noe vits. 

De folkene som jeg har vist lojalitet mot og fått hjelp av, er ironisk nok, folk jeg verken har hatt noen seksuelt eller romantisk med. De folkene glemmer jeg aldri, for det er på grunn av dem jeg sitter godt i det nå. 

Ellers, et svar til personen over som sier at de fleste mennesker er snille. Nei, de er ikke det. Bare å åpne en historiebok eller 10 😂  De fleste mennesker er midt imellom, altså har like mye av passe ondskap som de har av snillhet. Så har du motstykket, de som er helt klin kokos, og de som er fullstendig snille og gode mennesker. Jeg fant fort ut at det ikke er noe vits å være veldig snill og god, så det fungerer mye bedre for meg å være til enhver tid, minst 50% A-hole, spesielt siden de kvinnelige dyrene belønner meg alltid for å være minst 50% A-hole.

 

 

Anonymkode: 8ef23...79d

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Som vi har et godt liv med. Negative ting kan spise opp et forhold selv om mannen er en snill person. Ikke alle passer sammen, og da blir man gjerne ulykkelig. Da har man det ikke godt. 

Anonymkode: cc146...fd0

"Et godt liv" er følgelig ikke en konsekvens av at mannen en snill.

Og da er det heller ikke dette kvinner primært vil ha.