Litt skuffet over at jeg ikke når inn til egen sønn ang en sak, men jeg skjønner det er vanskelig.

[AnonymBruker]

Min sønn er en fin og god gutt som jeg har lært gode verdier, han har aldri vært en mobber og når han var liten så tok han alltid alle med i leken. I dag går sønnen min på ungdomskolen, han er veldig populær på skolen og en slags leder for sin guttegjeng.

En tidligere venn av han som han lekte med for en del år siden på barneskolen fikk jeg vite i går at blir sterkt mobbet, og at denne gutten går helt alene i friminuttene. Jeg sa til sønnen min at jeg håpet han kunne strekke ut en hånd til han, men min sønn sa at det ikke skjer for da er han redd selv for at hans egen status skal snu, og at han evt kan bli mobbet selv. 

Jeg synes det er trist at det er sånn, og klarer ikke legge fra meg tanken om denne gutten som går alene. Jeg forslo at han kunne snakke med guttene i gjengen sin, men sønnen min sa det ikke funket sånn. Ånei, kanskje det ikke funker sånn, jeg bare blir litt skuffet over at sønnen min som alltid tok alle inn i varmen før ikke gjør det denne gangen. Samtidig så skjønner jeg frykten av å bli mobbet selv, for ungdommer kan være harde og slemme mot hverandre.

Skal jeg bare la dette gå? Jeg skjønner at jeg ikke kan styre alt, men jeg får så vondt av denne andre gutten. 

Anonymkode: fdddd...251

[Mr.PimpLotion]

Skjønner at han kanskje ikke vil henge med han og sånn, det hadde vært fint om han gjorde det selvfølgelig men hva skal man gjøre🤷🏼‍♂️ Det viktigste og som jeg mener nesten er en plikt er at man sier ifra når eller hvis noen er ekkle med han. Hvis han er lederen så burde det være lett for han å si «la han være» eller noe sånt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min sønn er en fin og god gutt som jeg har lært gode verdier, han har aldri vært en mobber og når han var liten så tok han alltid alle med i leken. I dag går sønnen min på ungdomskolen, han er veldig populær på skolen og en slags leder for sin guttegjeng.

En tidligere venn av han som han lekte med for en del år siden på barneskolen fikk jeg vite i går at blir sterkt mobbet, og at denne gutten går helt alene i friminuttene. Jeg sa til sønnen min at jeg håpet han kunne strekke ut en hånd til han, men min sønn sa at det ikke skjer for da er han redd selv for at hans egen status skal snu, og at han evt kan bli mobbet selv. 

Jeg synes det er trist at det er sånn, og klarer ikke legge fra meg tanken om denne gutten som går alene. Jeg forslo at han kunne snakke med guttene i gjengen sin, men sønnen min sa det ikke funket sånn. Ånei, kanskje det ikke funker sånn, jeg bare blir litt skuffet over at sønnen min som alltid tok alle inn i varmen før ikke gjør det denne gangen. Samtidig så skjønner jeg frykten av å bli mobbet selv, for ungdommer kan være harde og slemme mot hverandre.

Skal jeg bare la dette gå? Jeg skjønner at jeg ikke kan styre alt, men jeg får så vondt av denne andre gutten. 

Anonymkode: fdddd...251

Høres jo ikke ut som at du har lært sønnen din så mange gode verdier, når han ikke en gang klarer å si ifra til guttene at det ikke er fett å plage andre. Hele gjengen høres jo svært uempatiske ut, for å være ærlig. Rettferdighet er heller ikke noe det høres ut som, at han har lært seg? 
 

Hva mener du er gode verdier, TS? 

Anonymkode: 0f1f8...96b

[AnonymBruker]

Mr.PimpLotion skrev (1 time siden):

Skjønner at han kanskje ikke vil henge med han og sånn, det hadde vært fint om han gjorde det selvfølgelig men hva skal man gjøre🤷🏼‍♂️ Det viktigste og som jeg mener nesten er en plikt er at man sier ifra når eller hvis noen er ekkle med han. Hvis han er lederen så burde det være lett for han å si «la han være» eller noe sånt. 

Helt enig. Når jeg gikk på ungdomsskolen var det flere som var sånn, at de sa ifra at ting ikke var greit eller kult osv. Jeg har en enorm rettferdighetssans, ser jeg noen bli mobbet stepper jeg inn med en gang. 
 

Ts sier hun har lært sønnen gode verdier, men høres ikke sånn ut 😂

Anonymkode: 0f1f8...96b

[fru Alving]

Her synes jeg faktisk at din sønn som er en slags leder blant guttegjengen skulle tørre å ta kontakt med den som går alene.

Og at hans egen status skal snu??? 

[AnonymBruker]

Det er blitt en liten misforståelse her, det er ikke gjengen til sønnen min som mobber denne gutten. Det jeg mente med at sønnen min kunne snakke med guttene i gjengen var for å kanskje ta inn denne andre gutten i gjengen dems. Men det er vanskelig når sønnen min er redd for å da bli mobbet selv. Såklart sier han ifra at ting ikke er greit hvis han ser noe for sånn har han alltid vært, men han tør ikke ta denne gutten under vingene fordi han er da redd for å bli mobbet selv som sagt. 

Ts 

Anonymkode: fdddd...251

[AnonymBruker]

En leder av gjengen, som alltid har vært populær, blir ikke mobbeoffer av å inkludere en fyr til. Dette vet sønnen din. Hvor gamle er de? Jeg mener generelt at man ikke kan kreve at barn/ungdom er venner. Men man kan kreve at de oppfører seg ordentlig mot hverandre.

Tittelen mobbeoffer er forresten ikke alltid det man tenker det betyr. Er det kun guttens foreldre som bruker denne betegnelsen? Vi har en gutt i klassen til barnet vårt hvor foreldrene ofte tar opp på foreldremøte at deres sønn er mobbeoffer i klassen. Men jeg vet at denne gutten er frekk, fysisk aggressiv, bråkete og slitsom. Barna trekker seg unna ham (noe som er helt naturlig). Ingen er slemme mot han eller starter med å utestenge ham. Men jeg merker at de trekker seg unna når han begynner å være kjip. Vi ba ham hjem en dag, og aldri mer. Han var småslem mot hunden vår, og dyttet lillesøster så hun falt. Han var altfor gammel til å oppføre seg sånn og jeg ble helt paff. Læreren er alltid helt stille når foreldrene snakker om mobbeofferet. Jeg bare nevner det før du presser sønnen din til å være sammen med noen han helst unngår litt..

Anonymkode: b2692...296

[AnonymBruker]

Min far fikk vite at en jente i klassen ble mobbet da vi gikk i 6 klasse, og ba meg om det samme som du ba din sønn om. Det vil si, han krevde, og ga seg ikke før jeg gjorde det. Jeg var også trygg sosialt, med en fast krets gode venner, og akkurat derfor mente han at jeg burde ta et sosialt ansvar. 

Nei jeg ble ikke mobbet jeg også da jeg til slutt ga etter og begynte å være litt med denne jenta. Jeg snakket dessuten med mine venninner, som også tok ansvar i situasjonen, av lojalitet til meg først og fremst. Den jenta er 30 år senere en av mine beste venninner fremdeles, og et kjernemedlem i min nærmeste omgangskrets. 

Det som skjedde var at hun ikke ble mobbet lenger, og blomstret opp. Meg og min krets var det ingen som prøvde seg på engang. De bare skjønte at hun ikke sto alene lenger, og det ble slutt på mobbingen. 

 

Anonymkode: f2106...c57

[AnonymBruker]

Dette har jeg innprentet i mine barn: https://www.bt.no/btmeninger/kommentar/i/09LbG/laerer-bjoerndals-metode

Anonymkode: e4483...88e

[BobbySocks]

Sønnen din har jo ræva verdier. Mer redd for sin egen status en å bry seg om andre. Ville ikke vært spesielt stolt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dette har jeg innprentet i mine barn: https://www.bt.no/btmeninger/kommentar/i/09LbG/laerer-bjoerndals-metode

Anonymkode: e4483...88e

Denne 👏👏👏 

Hadde bedt gutten lese denne og snakket om det etterpå.

Anonymkode: 37e88...11b

[Blåttvann]

Her må skolen på banen.

Og jeg hadde snakket mer åpent med sønnen min om hvorfor han ikke tør å ta ansvar for denne gutten. Hva er han redd for? Konkret. Be han dele sine fantasier og redsler. Uten å si noe mer om at han må gjøre alt han er redd for. Det kan dere snakke om et par dager senere. La det synke inn hos sønnen din før du ber han om noe.

Kanskje du også finner ut at denne gutten er en drittunge. Det kan faktisk være en grunn til at andre tar avstand.

Så en mer åpen kommunikasjon før du tenker ut en løsning.