Gå til innhold

Når menn er egoistiske og umodne, hvor er hans mor?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hører og leser stadig om menn som er altfor egoistiske, og derfor dårlige partnere og fedre. Jeg regner med at de fleste av disse mennene har mødre, så hvorfor tar ikke deres mødre tak når de ser at deres sønn svikter som partner og far? Er de fleste mødre for feige til det, eller for blinde?

Da vi var i den situasjonen at min mann ikke fullt ut forsto hva det å være god partner og far innebærer, og til og med klaget til sin mor angående at jeg var for krevende, da fikk han passet påskrevet av sin mor angående at hun var verken blind eller dum, og at det jeg ønsket av ham var et minstemål, dersom han faktisk tok sin rolle som partner og far seriøst. Det fikk ham til å tenke seg om, og til å vokse i begge roller. 

Selv har jeg nå to store sønner. Ingen av dem har barn ennå, men jeg har likevel snakket seriøst til dem når de har vist tendenser til egoisme i forhold. Min ene sønn gamer også en del, og jeg har allerede nå sagt klart fra om at når dagen han blir far kommer, da vil jeg hente rubbel og bit av spillutstyr dersom spilling prioriteres foran å være partner og far i en slitsom småbarnstid. Jeg kommer ikke til å sitte stille og se på at mine sønner nedprioriterer sin rolle som partner og far av egoisme. 

Når man har barn er de våre barn for alltid, selv når de er voksne, så hvorfor er det så få mødre som setter skapet på plass når de ser at sønner forsømmer rollen som partner og far? Hadde ikke jeg hatt en svigermor som ikke nølte med å gi sin sønn noen skikkelig tankevekkere da vi hadde småbarn er jeg temmelig sikker på at vi hadde vært skilt innen barna var 3-4 år. Istedenfor har vi nå vært gift i 20 år. Min mann er også svært takknemlig for at han har en mor som ga så klar beskjed at han fikk muligheten til å tenke seg bedre om, og gjøre ting bedre. 

Hvorfor er det ikke flere mødre som er så modige? Er de blinde, eller feige? Eller liksom bare ferdig med å oppdra når sønnen er ute av redet?

Anonymkode: 6ff63...016

  • Liker 5
  • Hjerte 2
  • Nyttig 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg var gift med en sånn mann, og det var jo spesielt da barn nummer 2 kom, at det ble alt for mye for mannen. Og han ikke skulle bidra med noe annet enn å gå på jobb. Men her så var han mammas gullebarn, en som aldri kunne gjøre noe galt, og moren gjorde alt for han. Vi ble og sammen som unge, så han flyttet jo rett fra mamma og hjem til meg, mens jeg hadde bodd for meg selv i flere år. Så måtte jo lære han opp i en del og. 

Vi ble skilt etter barn nummer 2, for jeg orket ikke å leve med en voksen baby i hus.

Anonymkode: 80ea5...8b9

  • Liker 4
  • Hjerte 2
  • Nyttig 2
Skrevet

Hvor er faren hans mener du vel... Dette er typisk menn som er mammadalter uten en farsfigur

 

Anonymkode: 132e1...4f9

  • Liker 9
  • Nyttig 3
Skrevet

Min svigermor er livredd for at barna hennes skal bli lei seg eller sure. Hun går på tå for både mann og barn. Svigerfar må aldri gjøre husarbeid, han får alle måltid servert (og da mener jeg alle), jeg har en svigersøster på 27 som fortsatt bor hjemme og får alt tilrettelagt slik at livet aldri skal være vanskelig eller kjipt. Min mann et på flere områder helt udugelig, foreldrene ser det men herregud, han kan jo bli lei seg hvis man sier noe. Jeg fikk i sommer kjeft av svigermor fordi hun mente jeg forventet for mye, etter jeg ba mannen om å dusje junior før leggetid. 
 

Jeg har ett mål med min barneoppdragelse og det er at min sønn ikke skal vokse opp og bli lik faren på disse områdene. Jeg skal ikke bli som min svigermor som er livredd for at verden skal gå imot barna sine. 

  • Liker 3
  • Hjerte 4
  • Nyttig 2
Skrevet

Fint å snakke med våre sønner om dette. 

Men du skal hente spillkonsoller etc? 🤨 Du er moren hans, men ikke mamma! Tror både han og kona vil føle seg umyndiggjort hvis du durer frem slik 

Anonymkode: 41688...8fb

  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg var gift med en sånn mann, og det var jo spesielt da barn nummer 2 kom, at det ble alt for mye for mannen. Og han ikke skulle bidra med noe annet enn å gå på jobb. Men her så var han mammas gullebarn, en som aldri kunne gjøre noe galt, og moren gjorde alt for han. Vi ble og sammen som unge, så han flyttet jo rett fra mamma og hjem til meg, mens jeg hadde bodd for meg selv i flere år. Så måtte jo lære han opp i en del og. 

Vi ble skilt etter barn nummer 2, for jeg orket ikke å leve med en voksen baby i hus.

Anonymkode: 80ea5...8b9

Veldig trist! Mine barn er også mine gull, men jeg forstår likevel ikke mødre som ikke klarer å se feil hos sine barn, og oppdra dem. Ja selv om de er voksne. Det er da virkelig å gjøre sine barn er bjørnetjeneste å bare lukke øynene for hvordan de oppfører seg. 

Anonymkode: 6ff63...016

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor er faren hans mener du vel... Dette er typisk menn som er mammadalter uten en farsfigur

 

Anonymkode: 132e1...4f9

Det også, men menn fra forrige generasjon ser kanskje dårligere at slik skjevhet er veldig feil, fordi de selv oppførte seg slik. Det er ikke dem som har kjent på kroppen hvordan en kvinne slites ut av egoisme hos mannen. 

Anonymkode: 6ff63...016

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Skrevet

Hvorfor må du skylde på damer for MENNS oppførsel? Det er han ene og alene som skal skyldes for det.

Anonymkode: 21560...cce

  • Liker 4
  • Nyttig 7
Skrevet

Det er da verken mors feil eller ansvar at sønnen er en dust. Nok en mulighet for å gi kvinner skylda for menns utilstrekkelighet. 

Anonymkode: 60a27...ef1

  • Liker 4
  • Nyttig 4
Skrevet

Er det bare mødrene som har ansvar for å oppdra sønnene sine?

Umodne menn har behov for en tydelig farsfigur, ikke en mamma som fortsatt vil behandle dem som smågutter lenge etter at de har flyttet ut. 

  • Liker 4
  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Veldig trist! Mine barn er også mine gull, men jeg forstår likevel ikke mødre som ikke klarer å se feil hos sine barn, og oppdra dem. Ja selv om de er voksne. Det er da virkelig å gjøre sine barn er bjørnetjeneste å bare lukke øynene for hvordan de oppfører seg. 

Anonymkode: 6ff63...016

Ja, samme her, barna mine er gull. Men jeg oppdrar de, og begge har måtte hjelpe til hjemme, med både husarbeid, og matlaging. Og det er jo fordi de skal klare seg fint, den dagen de bor for seg selv. Min eldste flyttet for seg selv i sommer. Og klarer seg veldig bra.

Anonymkode: 80ea5...8b9

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fint å snakke med våre sønner om dette. 

Men du skal hente spillkonsoller etc? 🤨 Du er moren hans, men ikke mamma! Tror både han og kona vil føle seg umyndiggjort hvis du durer frem slik 

Anonymkode: 41688...8fb

Jeg håper selvfølgelig at det ikke kommer til dette, men om min sønn sitter og spiller til langt på natt (som nå) når han er blitt far, ja da får han bare reagere med å føle seg umyndiggjort ved at jeg gjør noe slikt. Da er han jo heller ikke moden for rollen som partner og far, og fortjener å bli umyndiggjort. Respekt for modenhet og gode avgjørelser må man fortjene. Det handler ikke om alder. Om han oppfører seg som et umodent barn er det ikke urimelig å behandle ham som et umodent barn. 

Jeg er hans mor, ikke hans kamerat. 

Anonymkode: 6ff63...016

  • Liker 6
  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Hører og leser stadig om menn som er altfor egoistiske, og derfor dårlige partnere og fedre. Jeg regner med at de fleste av disse mennene har mødre, så hvorfor tar ikke deres mødre tak når de ser at deres sønn svikter som partner og far? Er de fleste mødre for feige til det, eller for blinde?

Da vi var i den situasjonen at min mann ikke fullt ut forsto hva det å være god partner og far innebærer, og til og med klaget til sin mor angående at jeg var for krevende, da fikk han passet påskrevet av sin mor angående at hun var verken blind eller dum, og at det jeg ønsket av ham var et minstemål, dersom han faktisk tok sin rolle som partner og far seriøst. Det fikk ham til å tenke seg om, og til å vokse i begge roller. 

Selv har jeg nå to store sønner. Ingen av dem har barn ennå, men jeg har likevel snakket seriøst til dem når de har vist tendenser til egoisme i forhold. Min ene sønn gamer også en del, og jeg har allerede nå sagt klart fra om at når dagen han blir far kommer, da vil jeg hente rubbel og bit av spillutstyr dersom spilling prioriteres foran å være partner og far i en slitsom småbarnstid. Jeg kommer ikke til å sitte stille og se på at mine sønner nedprioriterer sin rolle som partner og far av egoisme. 

Når man har barn er de våre barn for alltid, selv når de er voksne, så hvorfor er det så få mødre som setter skapet på plass når de ser at sønner forsømmer rollen som partner og far? Hadde ikke jeg hatt en svigermor som ikke nølte med å gi sin sønn noen skikkelig tankevekkere da vi hadde småbarn er jeg temmelig sikker på at vi hadde vært skilt innen barna var 3-4 år. Istedenfor har vi nå vært gift i 20 år. Min mann er også svært takknemlig for at han har en mor som ga så klar beskjed at han fikk muligheten til å tenke seg bedre om, og gjøre ting bedre. 

Hvorfor er det ikke flere mødre som er så modige? Er de blinde, eller feige? Eller liksom bare ferdig med å oppdra når sønnen er ute av redet?

Anonymkode: 6ff63...016

 

Fordi det er FAREN som gjerne er barnas forbilde, foran alle. De tar etter hva faren gjør, og hvordan han oppfører seg som ektemann og far. 

Min mann er vokst opp med en far som var ferdig på jobben først, hentet, og lagde middag. En far som brydde seg mye om kone og barn, og aldri "dumpet" husarbeid på kona om han kunne ta unna. 

Så slik oppfører han seg også mot meg/oss. 

Anonymkode: 273fa...710

  • Liker 4
  • Hjerte 1
  • Nyttig 4
Skrevet
Just now, AnonymBruker said:

Jeg håper selvfølgelig at det ikke kommer til dette, men om min sønn sitter og spiller til langt på natt (som nå) når han er blitt far, ja da får han bare reagere med å føle seg umyndiggjort ved at jeg gjør noe slikt. Da er han jo heller ikke moden for rollen som partner og far, og fortjener å bli umyndiggjort. Respekt for modenhet og gode avgjørelser må man fortjene. Det handler ikke om alder. Om han oppfører seg som et umodent barn er det ikke urimelig å behandle ham som et umodent barn. 

Jeg er hans mor, ikke hans kamerat. 

Anonymkode: 6ff63...016

Det er litt komisk, og veldig ironisk, at du aegum for at menn skal oppføre seg modent. Men samtidig ville du behandlet voksne barn på den måten... Det er jo det motsatte av å være moden hvis mamma på 50 må ordne opp for deg.. 

 

Anonymkode: 41688...8fb

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Du har jo, ts, gitt svaret selv.

Hvor er hans mor?

Hun valgte vel en far som ikke dugde til oppgaven, siden spørsmålet ikke er «hvor er hans foreldre?»

Og vi vet alle at oppdragelse ikke er ord, men handling. Sier du som mor at «man er likeverdige i et forhold» samtidig som du er din manns slave? Da lærer du bort «kvinnen er underordnet». Sier du som mor at «menn er gode omsorgspersoner» samtidig som du helt tydelig har valgt en barnefar som ikke er en omsorgsperson 8 det hele? Da lærer du bort «kvinner finner seg elendige menn. Det er fordi kvinner er lite verdt» eller «barn fortjener ikke gode fedre» eller muligens «menn er ikke gode omsorgspersoner».

Svaret, ts, er at mor viste vei. Hun valgte en dårlig mann. En dårlig far. En dårlig person. En dårlig oppdrager. Hun viste ikke sine barn at oppdragelse krever to fullverdige, likeverdige voksne. Eller flere - for all del.

For hvor var far? 

Anonymkode: 3217a...71b

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvor er faren hans mener du vel... Dette er typisk menn som er mammadalter uten en farsfigur

 

Anonymkode: 132e1...4f9

AKKURAT! 

Anonymkode: 6b9fa...21f

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor må du skylde på damer for MENNS oppførsel? Det er han ene og alene som skal skyldes for det.

Anonymkode: 21560...cce

Ja, men bør en mor slutte med å være mor? Når mine sønner oppførte seg ille da de var 5 år var det i min rolle å irettesette, samme da de var 15 år, og jeg mener at som mor har jeg fremdeles et ansvar for å irettesette og lære mine sønner frem til de faktisk kan oppføre seg ordentlig. Først når de selv viser seg voksne, ansvarlige og modne er mitt ansvar for det over. 

Jeg vil ikke sitte stille og se på at mine sønner oppfører seg ufint, uansett alder. De er mine sønner, uansett alder. 

Anonymkode: 6ff63...016

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er litt komisk, og veldig ironisk, at du aegum for at menn skal oppføre seg modent. Men samtidig ville du behandlet voksne barn på den måten... Det er jo det motsatte av å være moden hvis mamma på 50 må ordne opp for deg.. 

 

Anonymkode: 41688...8fb

Nei det er svært umodent dersom mamma må ordne opp for deg når du er 50 år. Jeg kommer heller ikke til å ordne opp for mine sønner når de er 50 år, eller 25 år, men jeg kommer ikke til å dille med dem om jeg ser at de ikke oppfører seg. Da vil de få klare beskjeder. Ordne opp må de selv, men jeg kommer til å si hva jeg mener. 

Å kreve at sønner oppfører seg modent og ansvarlig er ikke det samme som å ordne opp for dem. 

Anonymkode: 6ff63...016

  • Liker 4
Skrevet (endret)

Mennesker blir bare mer og mer egoistisk. Hvorfor er ikke godt å si. 

Det er ikke så mye mødre eller (fedre) kan gjøre når folk er blitt voksen. Ja de kan snakke sammen, gi råd, men kan de endre en voksen sin oppførsel? Den som er egoistisk må ta seg i sammen selv og må ville det. Hverken mor eller andre kan jo tvinge noen til å bli mindre egoistisk og mindre umoden. Uansett hvor alvorlig de snakker eller hvor mye de snakker sammen. 

At noen er umoden må ikke være negativt og det er bare sånn noen er. Folk er så forskjellig. 

Man kan heller ikke forvente at mødrene skal ordne opp for en voksen mann eller blande seg i sønnens forhold.

Endret av Warrior
Skrevet
AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg var gift med en sånn mann, og det var jo spesielt da barn nummer 2 kom, at det ble alt for mye for mannen. Og han ikke skulle bidra med noe annet enn å gå på jobb. Men her så var han mammas gullebarn, en som aldri kunne gjøre noe galt, og moren gjorde alt for han. Vi ble og sammen som unge, så han flyttet jo rett fra mamma og hjem til meg, mens jeg hadde bodd for meg selv i flere år. Så måtte jo lære han opp i en del og. 

Vi ble skilt etter barn nummer 2, for jeg orket ikke å leve med en voksen baby i hus.

Anonymkode: 80ea5...8b9

Hvordan er du som mor da? Har du bragt denne oppførselen videre til dine barn, eller har du lært guttene å behandle sine partnere bra?

Anonymkode: 0124c...9bf

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...