Prøve å hjelpe en venn

[AnonymBruker]

Okay slik er saken. VI er markører for medisinsk personell, hvor vi er en god gjeng. Vi har godt samhold og vi snakker om vær og vind. Hun jeg tenker på at alltid glad og blid, smiler nesten hele tiden og tar ting på strak arm. VI er også gift med men som jobber sammen.

I begynnelsen av denne uke så skulle vi være 5 markører for bedriftshelsetjenesten. Og hun kom som vanlig og sa hei men ikke så mye mer enn det. Og da den ene sykepleieren som er instruktør la armen over skuldrene hennes som vanlig og ville gi henne en klem, noe han gjør med oss alle så trakk hun seg unna, nesten litt sånn skvatt og gikk vekk, da hun kom tilbake  var det tydlig at hun hadde grått. I lunsjen var hun ikke sammen med oss men satt for seg selv på ene kontoret. Og vanligvis har hun ikke et eneste problem med at non av oss gir klem, hun er vanligvis en klemmer selv. Nå har hun i 2 dager vært mutt og stille. Hun bruker aldri sminke men denne gangen har hun det på, og da er det snakk om vanlig sminke og ikke markørsminke.

På onsdag så kom jeg overraskende inn på stedet vi skifter, vi har adskilte garderober og hun skvatt igjen fordi hun trodde hun hadde låst døra, men jeg så at kroppen hennes var full av blåmerker. Hun hadde også en real sprekk i leppa, samt merker på halsen.

Jeg prøvde å spørre henne om det gikk greit men hun ville ikke svare annet enn ja.

Jeg vurderte å snakke med de vi jobber med/for som  jo er helsepersonell som leger, sykepleiere og ambulansepersonell men jeg fant ikke ut hvordan jeg skulle gripe det  fatt. Hun er slettes ikke seg selv og dette er ikke noe ektefelle har gjort da han er ute å reiser med jobben og befinner seg sammen med min mann i Frankrike for tiden. 

Hun tyr lett til tårer og vil ikke være markør på oppgaver som handler om pasientundersøkelse osv., noe hun ikke har slitt med før.

Hva kan man gjøre?

Anonymkode: 19766...9e3

[AnonymBruker]

Si at dere merker at det er en forskjell i hennes oppførsel og lurer oppriktig på om det går bra. Ta det eventuelt lenger og si hva du har sett på kroppen hennes. Ta dette på alvor. 

Anonymkode: 927b5...21e

[Embla Othea]

Bekymringsmelding til politiet.

[AnonymBruker]

Embla Othea skrev (3 minutter siden):

Bekymringsmelding til politiet.

Glemte jo å skrive i HI at det er også politi i gruppa vi jobber for men vet ikke om de er den rette å snakke med.

Anonymkode: 19766...9e3

[Embla Othea]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Glemte jo å skrive i HI at det er også politi i gruppa vi jobber for men vet ikke om de er den rette å snakke med.

Anonymkode: 19766...9e3

Ekstern hjelp er det beste, dvs. ikke kollegaer eller bekjente men noen objektive og upartiske.

Endret 23. september 2022 av Embla Othea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Si at dere merker at det er en forskjell i hennes oppførsel og lurer oppriktig på om det går bra. Ta det eventuelt lenger og si hva du har sett på kroppen hennes. Ta dette på alvor. 

Anonymkode: 927b5...21e

Prøvde å ringe henne nå da vi skulle ha møttes i dag men siste kursdagen ble avlyst, så hun hadde ikke tid til å møtes. 

Anonymkode: 19766...9e3

[AnonymBruker]

Snakk med henne på tomannshånd. Si at du ser at noe er galt og at hun kan stole på at du vil holde det mellom dere om hun trenger noen å snakke med. Si at uansett hva som har skjedd så bare så hun vet det kan man få samtaler på krisesenter uten å være boende der, at det er mye info på dinutvei.no og at du vet om en fin hjelpeløse på tlf 116006 (skriv dette på en lapp og gi henne i samtalen) man kan ringe til anonymt når man har blitt utsatt for vold for noen å snakke med. Ikke forvent at hun forteller noe, så rund av samtalen om hun begynner å føle seg presset eller ukomfortabel. Informasjonen og omsorgen er viktigst og kan være livreddende. 

Hilsen voldsoffer

 

Anonymkode: d00cb...ed5

[AnonymBruker]

Hjelpelinje skulle det stå, ikke hjelpeløse i innlegget over 

Anonymkode: d00cb...ed5

[AnonymBruker]

Når dro mannen hennes på reise? Skal mye til for at det IKKE er ham. 

Om hun ikke har et søsken som er voldelig da.

Anonymkode: 5108a...335

[MissIndependent45]

Snakk med henne forsiktig. Den første tanken er jo at hun blir slått hjemme, men det KAN jo dreie seg om e tilfeldig angrep eller noe slikt. Hvis det er på hjemmefronten, snakk med politiet. Men det er ikke sikkert det er så mye de kan gjøre om hun ikke vil ha hjelp selv.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når dro mannen hennes på reise? Skal mye til for at det IKKE er ham. 

Om hun ikke har et søsken som er voldelig da.

Anonymkode: 5108a...335

Hennes mann, og min man dro for 4 uker siden og er ikke hjemme før om 3 uker.  Så det er ikke han, og de har ingen familie her, da de er  tilflyttet pga jobben hans.

Anonymkode: 19766...9e3

[AnonymBruker]

MissIndependent45 skrev (2 minutter siden):

Snakk med henne forsiktig. Den første tanken er jo at hun blir slått hjemme, men det KAN jo dreie seg om e tilfeldig angrep eller noe slikt. Hvis det er på hjemmefronten, snakk med politiet. Men det er ikke sikkert det er så mye de kan gjøre om hun ikke vil ha hjelp selv.

Det er ikke mulig at det er skjedd på hjemmefronten.

Anonymkode: 19766...9e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Snakk med henne på tomannshånd. Si at du ser at noe er galt og at hun kan stole på at du vil holde det mellom dere om hun trenger noen å snakke med. Si at uansett hva som har skjedd så bare så hun vet det kan man få samtaler på krisesenter uten å være boende der, at det er mye info på dinutvei.no og at du vet om en fin hjelpeløse på tlf 116006 (skriv dette på en lapp og gi henne i samtalen) man kan ringe til anonymt når man har blitt utsatt for vold for noen å snakke med. Ikke forvent at hun forteller noe, så rund av samtalen om hun begynner å føle seg presset eller ukomfortabel. Informasjonen og omsorgen er viktigst og kan være livreddende. 

Hilsen voldsoffer

 

Anonymkode: d00cb...ed5

Det er ingen grunn for krisesenter da dette er ikke skjedd i hjemmet, da mannen hennes har vært lengre borte.

Og hun hadde ikke de merkene før helgen, vi var på samling på fredagen forrige uke, før vi møttes nå  i begynnelsen av uka på arbeid som markører. Så det må ha skjedd i helgen.

Anonymkode: 19766...9e3

[MissIndependent45]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er ikke mulig at det er skjedd på hjemmefronten.

Anonymkode: 19766...9e3

Hvis det er snakk om overgrep av fremmede f.eks. så spør litt forsiktig hva som har skjedd. Men ikke press om hun ikke vil snakke.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hennes mann, og min man dro for 4 uker siden og er ikke hjemme før om 3 uker.  Så det er ikke han, og de har ingen familie her, da de er  tilflyttet pga jobben hans.

Anonymkode: 19766...9e3

Så spesielt da.. hmmm. Hvem liksom?

Noen skjuler jo at de har søsken i rusmiljø og lignende, hun kan jo ha fått besøk..

Men hva sa hun da du så blåmerkene?

Jeg ville turt å spørre. Kan du ta med deg en mannlig kollega som kan sitte i bilen mens du drar på hjemmebesøk? (I tilfelle det er noen der).

Du burde også ta en telefon til krisesenteret, ikke si navet hennes, men spør om råd. Når du snakker med henne forteller du at du har snakket med dem uten å si hvem hun er, og at hun kan få hjelp. 

 

Anonymkode: 5108a...335

[Krist1an]

Hva med å kontakte mannen hennes, slik at hun har noen til å støtte seg på?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så spesielt da.. hmmm. Hvem liksom?

Noen skjuler jo at de har søsken i rusmiljø og lignende, hun kan jo ha fått besøk..

Men hva sa hun da du så blåmerkene?

Jeg ville turt å spørre. Kan du ta med deg en mannlig kollega som kan sitte i bilen mens du drar på hjemmebesøk? (I tilfelle det er noen der).

Du burde også ta en telefon til krisesenteret, ikke si navet hennes, men spør om råd. Når du snakker med henne forteller du at du har snakket med dem uten å si hvem hun er, og at hun kan få hjelp. 

 

Anonymkode: 5108a...335

Hun er enebarn, vi kjenner foreldre godt, eller moren hennes da, som er enke. Jeg prøvde å spørre men fikk svaret" ikke bry deg"

Jeg er redd at jeg vrir tankene mine feil vei her, at jeg kan sette feil mening men at hun har vært utsatt for et overgrep. Aner ikke men jeg skulle så gjerne ha hjulpet henne. De vi jobber sammen med har også lagt merke til oppførselsendringer og at hun hadde merke på leppa men de hadde ikke kommet til å kunne spørre,

Jeg har ringt sjefen i gruppa som er anestesilege  og venter på at han skal ringe meg tilbake.  Denne sykepleieren som hun trakk seg vekk fra ringte meg også for å spørre om jeg visste noe

Anonymkode: 19766...9e3

[AnonymBruker]

Krist1an skrev (1 time siden):

Hva med å kontakte mannen hennes, slik at hun har noen til å støtte seg på?

Ja jeg må nok det. Han kommer garantert hjem 

Anonymkode: 19766...9e3

[AnonymBruker]

Jeg får snakke med mannen min. Han vet kanskje råd, han kan ta den samtalen med mannen hennes.

De har jo begge vært borti overgrepssaker før i forbindelse med jobb( begge er leger) så selv om jeg valgte å spørre dere her inne for jeg måtte vel bare be om råd i håp om at jeg ikke trengte å involvere de  enda.

Takk for tilbakemeldinger

Anonymkode: 19766...9e3