Ikkje økning i strømprisene siste 70 årene !

[AnonymBruker]

https://www.nordnorskdebatt.no/straumprisen-har-faktisk-ikkje-auka-dei-siste-70-ara/o/5-124-105140

https://www.duo.uio.no/handle/10852/43029

Hva kostet strømmen i 1970 ?

Mellom 1970 og 1990 betalte norske  husstander og jordbruk  igjennomsnittleg  62,5 øre per kilowattim

 

Når ble nettleien innført i Norge?

Avgiften ble innført i 1951, og består av en fast sum per kilowattime strøm du forbruker. Noen kommuner i Norge, i tiltakssonen, er fritatt fra å betale elavgiften. Nettleien  brukt som eit argument til å dekke utbyggingskostander av kraftnettet  i fastlandsnorge , og der  mange bygder i distriktnorge  med kraftkrevende industri har fortsatt stort underskudd på strøm. At politikerne har prioritert utanlandskabler til fordel for å bygge ut eit landsdekkene kraftnett i Norge er høyst kritikkverdig, og noen har utvilsamt  sovet i timen.

 

Når ble momsen innført i Norge

Merverdiavgiften ble innført 1. januar 1970. Avgiftsplikten omfattet i prinsippet alle slags varer(inkl. strøm) mens tjenester falt inn under avgiftsplikten i den utstrekning de var eksplisitt nevnt i loven. Avgiftssatsen ble satt til 20 % (mot 13,64 % i omsetningsavgiften).

 

 Strømregninger viser at strømmen slett ikkje er så dyr, men nettleien, moms, enovaavgifter, og div påslag bidrar til økte strømutgifter. Ein stor del av kraftnettet i  distriktnorge blei reist på  dugnad på 50 / 60 talet. At Norge er eit utfordrende land å bygge kraftnett, og veier er ingen tvil om.til samanligning med  Danmark, Tyskland  hvor  kraftkabler, gass-rørgater er  lagd i bakken. Kunne  vert intrs. å sett tall som syner hvor mye av el.avgiftene /nettleien   som går med til nettutbygging, administrasjonskostnader. 

 

 

 

 

  

 

 

 

 

 

 

 

 

  

Anonymkode: aa6f6...b94

[GigaBrain]

Hmm? Interessante datoer på kildene dine. 🙂  Sett i forhold til når ekstremprisene satt inn. 🙂 

 

 

 

[AnonymBruker]

Interessant vinkling på overskriften, men jeg regner med at du ser at når månedslønnen var 2000 kr, og prisen pr kWh var 60 øre, er det ikke høye strømforbruket man hadde råd til å betale.

60 øre da tilsvarer ca 5 kr i dag.

 

Anonymkode: 2b890...8b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Interessant vinkling på overskriften, men jeg regner med at du ser at når månedslønnen var 2000 kr, og prisen pr kWh var 60 øre, er det ikke høye strømforbruket man hadde råd til å betale.

60 øre da tilsvarer ca 5 kr i dag.

 

Anonymkode: 2b890...8b5

1,27 kroner i 1970

I 1970 kostet bensinen 1,27 kroner pr. liter mens gjennomsnittlig årslønn var 30.800  (Idag 11,25)

Det kostet omlag kr. 80,- å fylle tanken m/ bensin 1970,, og igjennomsnittleg timelønn var omlag  kr. 12, - (brutto). 

Til tross for at   strømprisene, og bensinprisene var langt høyere sett  forhold til lønnsnivået tidligere  var det ingen som klaget så mye som i år 2022.   Også rentenivået var langt høyere tidligere, og ikkje samanlignbart med rentenivået idag, og dessuten  må det  legges til grunn fråtrekk  av renteutgifter på skatteseddelen.

  

https://www.ssb.no/a/histstat/aarbok/ht-0901-lonn.html

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: aa6f6...b94

[AnonymBruker]

Jeg Er Intelligent skrev (2 timer siden):

Hmm? Interessante datoer på kildene dine. 🙂  Sett i forhold til når ekstremprisene satt inn. 🙂 

 

 

 

Poenget er at hverken strømprisene eller bensinprisene har endret seg stort  når ein legger kroneverdien til grunn, og igjennomsnittleg inntekter var langt lavere før. Styringsrenten burde aldri vert satt til 0% under pandemien, og  noe som førte til at  gjeldveksten økte, og  mange la mindre vekt på nedbetale gjeld. 

Anonymkode: aa6f6...b94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Til tross for at   strømprisene, og bensinprisene var langt høyere sett  forhold til lønnsnivået tidligere  var det ingen som klaget så mye som i år 2022.   Også rentenivået var langt høyere tidligere, og ikkje samanlignbart med rentenivået idag, og dessuten  må det  legges til grunn fråtrekk  av renteutgifter på skatteseddelen.

  

https://www.ssb.no/a/histstat/aarbok/ht-0901-lonn.html

 

Anonymkode: aa6f6...b94

Som jeg har sagt i tidligere tråder, man kan ikke bedømme fortiden ut i fra dagens standard uten å se på helheten.

Ja, det var veldig dyrt med strøm og bensin tidligere, sett i forhold til lønnsnivå.  Men man baserte seg også i mye lavere grad på strøm og bensin.

Det man brukte av strøm i 1970 var til lys, radio, kjøleskap, fryser, komfyr, og varmtvannsbereder.  Tv en time på kvelden for noen. Gjennomsnittlig strømforbruk for en enebolig lå på 6000-8000 kWh.  Brukte man over dette måtte man betale for overforbruk.  (Strømforbruket for husholdninger ble for øvrig mer enn doblet i løpet av de neste 15 årene)
Oppvarming i 1970 var basert på olje og ved.
I nyere tid har vi blitt oppfordret til å basere oss på strøm fremfor andre energikilder, og vi er langt mer avhengige av elektrisitet nå enn før.

Og når det kommer til bensin, vi kjørte også mye mindre i 1970 enn i dag.
Litt fordi bensinen var så dyr, men også fordi de aller færreste hadde bil.
Det ikke var nødvendig, fordi alt lå i nærheten.
Alle grender hadde sin skole, alle grender hadde sin nærbutikk, alle grender hadde sitt postkontor, og mange hadde sine jobber i gangavstand fra bolig.
For de som ikke hadde jobb i gangavstand fra bolig gikk det arbeidsruter med bussen.
I nyere tid er mye av dette borte.  De små grendeskolene er erstattet av større, og mer kostnadseffektive skoler, postkontorene er lagt ned og erstattet med "post i butikk", som det for øvring heller ikke lenger finnes en av i hver grend.
Vi var mye mindre avhengig av transport tidligere enn vi er nå.

Levekostnadene (strøm, mat, drivstoff, klær, elektronikk, renter) var langt dyrere før enn de er nå sett i forhold til lønnskostnadene, men samfunnet var også annerledes.

Å sammenligne før og nå blir som å sammenligne epler og spiker.
Og dette gjelder også andre veien, når noen sier at det var så mye billigere med bolig før, og at man kunne klare seg med en inntekt.

Anonymkode: 2b890...8b5

[AnonymBruker]

Ein kan sjølvsagt ikkje trekke samanligninger med  levestandarden FØR og NO på mange områder.  Mange av de previlegier som  har listet opp er noe mange ikkje kan identifisere seg  med.

Dei fleste barna syklet m.a.  til/ fra skolen hver dag, og busser eller foreldre som kjørte dem  til /fra skolen var heilt ukjent.

Folk som bodde ute i distriktene hadde oftest lang vei til legekontoret, sykehuset, optikere,tannlegen m.m.

På 70 talet var det mange familier som eide bil, og hele familien   reiste på teltferie om sommerene.

Strømforbruk , og sparing var noe de fleste  hadde i tankene hver dag,

Tidligere bygde de boliger m/ tanke på strømsparing, og alternativ oppvarmingskilde utenom strøm.

Tegn tyder på at vi "Rykker tilbake til Start" på mange områder.  Det har såvist ikkje manglet på advarsler fra de gamle  som opplevde krigsårene om at ein ikkje måtte ta "freden som ein selvfølge" men de har snakket til døve ører. Det har ikkje  manglet  på advarsler om en ny pandemie kunne råke oss, men de har snakket til døve ører. 

 

Poenget :  Vi bør  ta lærdomer av fortiden, og  vere forbredt på at historien kan igjennta seg. 

                  Idag bygges det gang / sykkelveger, men like fult er det  kjøres barna til /fra skolen i busser, og av foreldrene

                  Tidligere tok barna iniativet til lek, og morro sjølve, men idag skal det legges tilrette av voksne. 

                 Nå tømmes vedlagrene hurtigere en de greier å hogge veden, og vedfyring må til for å spare på strømmen.

                 Stadig flere familier må gji avkall på ferier på grunn av at de ikkje har råd å henge med.

                 Når den norske velferdskassen er tømt vil dei aller fleste måtte belage seg på ein "kraftig omstilling" 

                 

             

 

 

 

 

Anonymkode: aa6f6...b94