”stemor”

[AnonymBruker]

Jeg er kjæreste og samboer med en som har barn fra før av, barnet fyller 13 neste år. 
 

Jeg finner meg ikke helt til rette i rollen som stemor.. Jeg vil ikke si/gjøre noe som får ungen til å ikke like meg. H*n er veldig bortskjemt. Jeg klaffer vanligvis veldig bra med barn/ungdom, men det har vært litt vanskelig her. 
Jeg er endel yngre enn samboer og har ikke barn selv, skal jeg bare sitte tilbakelent og se de holde på eller har jeg noe jeg skulle sagt? 
Hvordan bygge tillit? 
 

 

 

Anonymkode: caa7c...976

[AnonymBruker]

Jo eldre barna er når du kommer inn i rollen, desto vanskeligere er det for begge parter. Små barn har en åpenhet og hengivenhet som de mister med tiden. Tenåringer (eller pre-teens) er egentlig det verste. Så standarden må kanskje legges deretter.

Du vil ikke si noe om kjønn, men jenter er jo verre som stemor. Både fordi de føler seg voksne raskere og blir mer krevende, men også fordi de kan være vant til å være "kvinnen i huset" etter skilsmissen og kjenne på en sjalusi.

Omstendighetene rundt er også litt relevant. Er du og mannen gift? Planlegger dere felles barn? Bor dere i felles eid bolig eller i hans bolig/barnets hjem? Skal dere bli en husholdning der du også har medbestemmelse, eller blir du bare kjæresten til pappa for alltid?

 

Anonymkode: 8c9a2...fcc

[AnonymBruker]

Vi er bare kjærester og samboere, men vi kommer til å gifte oss etterhvert  Bor i hans hus. 

Anonymkode: caa7c...976

[Toyah]

Mitt råd, er å holde deg litt på avstand. Vis at du er interessert, men la ungdommen styre relasjonen deres.

Du kommer inn på verst tenkelig tid

Jeg var 12-13 når jeg fikk stemor og jeg var ett troll!

Jo mer hun prøvde, jo verre ble jeg!