Angst og arbeidsliv

[AnonymBruker]

20 år i arbeidslivet har vært en berg-og-dal-bane, av sykemeldinger-bedring-forverring- repeat. 
 

Nå er jeg på AAP og usikker på fremtiden. Det er liksom vanskelig å drømme tilbake til det helvete det er å prøve å spille en rolle men ikke mestre, gå på smell etter smell. Det går hardt utover selvfølelsen. Når jeg er på jobb får jeg mye skryt og mestrer jobben bra. Men så får jeg angst og blir deprimert og ødelegger alt. Men det er ikke min drøm å bli utenfor arbeidslivet heller. Før har jeg gjenvunnet energi i det minste og kommet tilbake igjen og prøvd på nytt. Men nå vet jeg ikke, jeg kommer liksom ikke opp igjen. Kommunen har ikke mye hjelp å tilby, men skal kanskje på sånn RPH. Raskere tilbake eller noe. Men jeg leser at det er for mer sånne enkle tilfeller av nyoppstartet problemer. Jeg har hatt disse problemene hele livet så jeg vet ikke hva disse kursene skal gjøre for meg. 

Anonymkode: ab4d6...9cb

[AnonymBruker]

Har du forsøkt psykolog, samtaleterapi, trening, melde deg inn i grupper med likesinnede, mentor, coach etc?

For du har jo ikke noe å tape på å forsøke absolutt alt. Det meste av sykdom - også psykisk sykdom - er mulig å mestre på et vis som tillater en ok livskvalitet. Kanskje ikke utmerket eller fremragende, men helt ok.

Jeg anbefaler at du søker opp veiledning eller terapi for angst i ditt område. Les deg gjennom omtaler etc. Søk hjelp hos folk som har angst og nå mestrer den. Hvem eller hva hjelp dem? Vurder en online terapeut. Skaff deg noen med god omtale. Og ta et krafttak.

Om du først må ta en pause og samle krefter? Helt ok. Livet er en lang rekke episoder der vi drar oss selv etter nakken ut av gjørma. Og alle episodene skjer når vi mangler krefter til oppgaven. Når vi er syke, nedfor, når noen dør eller vi ikke mestrer hverdagen. Da starter jobben med å dra oss selv opp igjen. Å gå på en smell, ts, er ikke et nederlag. Det er selve livet. Det er slik, kommer alltid til å være slik. Absolutt alle går på en smell flere ganger i livet. Vi bare ser ikke andres smeller fordi vi er opptatt med våre egne.

Anonymkode: a39aa...2c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du forsøkt psykolog, samtaleterapi, trening, melde deg inn i grupper med likesinnede, mentor, coach etc?

For du har jo ikke noe å tape på å forsøke absolutt alt. Det meste av sykdom - også psykisk sykdom - er mulig å mestre på et vis som tillater en ok livskvalitet. Kanskje ikke utmerket eller fremragende, men helt ok.

Jeg anbefaler at du søker opp veiledning eller terapi for angst i ditt område. Les deg gjennom omtaler etc. Søk hjelp hos folk som har angst og nå mestrer den. Hvem eller hva hjelp dem? Vurder en online terapeut. Skaff deg noen med god omtale. Og ta et krafttak.

Om du først må ta en pause og samle krefter? Helt ok. Livet er en lang rekke episoder der vi drar oss selv etter nakken ut av gjørma. Og alle episodene skjer når vi mangler krefter til oppgaven. Når vi er syke, nedfor, når noen dør eller vi ikke mestrer hverdagen. Da starter jobben med å dra oss selv opp igjen. Å gå på en smell, ts, er ikke et nederlag. Det er selve livet. Det er slik, kommer alltid til å være slik. Absolutt alle går på en smell flere ganger i livet. Vi bare ser ikke andres smeller fordi vi er opptatt med våre egne.

Anonymkode: a39aa...2c1

Takk for innspill. Du har jo rett i at man ikke må gi opp. Livet ikke lett. Man må verdsette hvert eneste lyspunkt. Jeg prøver å få gått meg en god tur i skogen hver dag. Kjenner at det er godt for kropp og sinn. Så merkbart at det burde være førstevalg for behandling av angst og depresjon. 

Anonymkode: ab4d6...9cb